jeg syns at det med denne saken er egentlig ganske bra. det med bedre sfo er bra. utvidete skoledager er også bra

Den største bremseklossen for Norske skoler er liketsprinsippet. Ingen får bli bedre en den dårligste. Jeg har nå "ristet hart" i skolens ledelse for å få til en motiverene skoledag for mitt barn som går i 4de klasse men i flere fag ligger over 7de klasse gjennomsnitt. (verifisert v.h.a prøver) Under samtalene med skolen ble det klart at det var to grunner for dette;

1. Engasjert og motivert elev
2. Oppfølging hjemme.

Jeg høres vel ut som en som maler høyresidens kake når jeg stiller spørsmålet; Med hvilken rett ødelegger dere mitt barns skoledag og utdannelse?

Er det riktig at mitt barn skal miste motivasjonen bare fordi det er andre elever i klassen som ikke er motiverte eller får oppfølging hjemme? Jeg mener NEI! det er ikke riktig. I andre land har de differensiert etter evne og dette kan da ikke skade mer en alternativet. Hva gjør mest skade;

1. Gå i en klasse der det er flere som er mye, mye flinker og får deg til å se ut som en taper uansett om du forsøker eller ei.
2. Være i en gruppere med elever på samme nivå og la de få følesen av å omgås likeverdige elever der man kan delta på like vilkår. Samtidig vet du at det finnes egen klasse med "englebarn" og "strebere". Engasjerer du deg skikkelig kan du kanskje komme dit en dag.

Den store forandringen jeg ser fra den gang jeg gikk på skole til i dag er at hver enkelt elev får en ukeplan hvor de disponerer uken selv og at det jobbes mye mer i grupper. Skal det jobbes i grupper må medlemmene i gruppene være på nogelunne samme nivå for at man skal ungå at en eller flere trekker seg tilbake og lar de andre gjøre jobben. Hvis man derimot har rimelig gjevnt nivå vil alle kunne delta på likt nivå og man får mer engasjemang, læring og gruppen samlet blir som det sterkeste leddet, ikke holdt tilbake av på den svakestes nivå. Skolene og lærerene virket ikke oppdatert på hvilke utfordringer som ligger i å være facilitator for en gruppe som skal jobbe sammen og dermed får man ikke den ønskede effekten.

Videregående skole.
Alle har i dag rett på videregående skole. Dette er nå nesten blitt en "plikt" hvor alle må gjennom et løp til fagbrev eller lignende. Selv tok jeg et håndtversk fagbrev for over 30 år siden og da var teorien på lærlingeskolen tilpasset faget, litt norsk og matematikk på lærlingeskolen (med en haug vakkre frisørlærlinger i klassen ble det så som så med disse fagene:-))men ellers var det fag-teori som var direkte fag-rettet og absolutt praktiske / logiske. I dag må alle gjennom ett felels teoretisk pensum, hva fan... skal en snekker med atomlære eller matematikk der det benyttes symboler som ikke engang finnes i det greske alfabetet?
Det finnes enkelte elever som stryker i alle fag. Hvorfor må disse kaste bort 4 år på skole når de heller kunne komme inn i praktisk arbeid og lære denne veien. Mange av disse personene som det her er snakk om vil gjøre det uadminnelig godt i praktiske fag.Noen få har faktisk ikke evner til mer en å kjøre søppelbil, når de så har fått denne jobben og mestrer den, ja så opplever de en tilfredstillese av å mestre en jobb i stedet for nedturen med å ikke mestre skolen. Hadde vi fått disse "tilfellene" inn i jobber og ut av skolen hadde de blitt tilfreds, mindre uro i klasserommet og bedre muligheter til de som er tilbake i klasserommet.

Jeg jobber i en typisk tekonlogi bransje. Den absolutt dyktigste i bransjen jeg kjenner til er så plaget med dysleksi at han ikke kan skrive navnet ordentelig, det er som et førskolebarn skriver. Da vi begge begynte å jobbe for flere tiår siden var det ikke formelle krav til utdanning og dermed kom han seg innenfor. I dag hadde han ikke hatt muligheter, det ville ikke vært mulig for vedkommende å gjennomføre en videregående utdannelse med annet en stryk karakterer. Vedkommende hadde ikke kommet i betraktning. Faktisk hadde han ikke klart å levere jobbsøknaden. På denne måten skaper dagens system tapere og hindrer de flinke å bli flinkere.

Er det dette vi ønsker?

den norske skole trengs å forbedres men jeg tror ikke lengere dager er en god løsning.

Jeg er så enig med SV som jeg tror jeg kan være med et politisk parti. Selv om jeg er skeptisk til dette forslaget, har dere min stemme i år også.

For min del skyldes dette særlig SV's solide miljøpolitikk, derunder et klart nei til oljeutvinning i Vesterålen samt videre satsing på kollektivtrafikken. SV's stilling til EU-medlemskap trekker også kraftig opp, og fremtidig styrking av Innovasjon Norge og norsk reiseliv kombinert med svært god distriktspolitikk, gjør at jeg med glede gir min stemme.

Likevel: er akkurat dette forslaget udelt positivt? Kort fortalt ser jeg definitivt nytten av en slik ordning særlig i våre større byer, hvor det for mange barn og unge kanskje vil være et svært godt alternativ å tilbringe ettermiddagene på skolen.

Hva så med de mange andre barn og unge, for eksempel i distriktene? I tillegg til lang skolevei og begrensede kollektivtilbud som gjør det til en utfordring å dra hjem senere enn ved skoledagens nåværende slutt, tror jeg ikke det vil være en forbedring å legge opp til at de skal tilbringe lange dager på skolen når de i utgangspunktet kanskje vil bruke tiden annerledes, og da slett ikke på mindre viktige sysler.

Hvilken stilling tar dere til ungdom som er engasjert i idrett, musikk eller organisasjonsliv generelt på ettermiddagene? Når skal de gjøre dette? Og hva med familielivet? Barnehageordningen er et fantastisk tiltak etter min mening, og godt er det at stadig flere førskolelærere og pedagoger tar del i barnas hverdag, men som tidligere barnehageassistent har jeg sett hvor lite tid barn bruker med sine foreldre allerede fra ettårsalder av. Jeg må si jeg er skeptisk til nordmenns oppvekstvilkår dersom barn i alderen ett til femten(?) kun bruker tid med kjernefamilien i helger og ferier.

Barn som har et vanskelig familieliv vil nok dra nytte av ordningen, men jeg er, som sagt, skeptisk til at dette skal gjelde alle barn og unge. Skjønn og fornuftig tilpasning er vel det jeg føler mangler her.


Mvh litt skeptisk SV-stemmende student i Oslo

Jeg er nok en av de som leser om SV's forslag til organisering av særlig småskolen med heller blandede tanker og følelser. Ingen tvil om at SV har gode intensjoner. Jeg er bare ikke uten videre enig i midlene. Forslaget om lengre skoledag, heldagsskolen: Allerede nå har de yngste elevene en temmelig lang skoledag. Det merkes i overgangen mellom skoletid og SFO- tid. Elevene har lopper i blodet og en del av dem må "holdes ganske hardt i øra" for at de skal makte å ta en beskjed. De er slitne etter en lang skoledag fra 8:30 til 14:00, med mye teoretisk undervisning i klasserom. I tillegg skal altså heldagsskolen i større grad organisere SFO- tiden for dem også, med mer og flere aktiviteter. Kan ikke SV forestille seg at barn har ganske stort behov for egeninitiert lek, behov for selv å kunne styre leken i fellesskap med de andre barna i SFO? Den leken barna driver med på egenhånd i skolegården eller innendørs i SFO- tiden er aldeles ikke meningsløs tidtrøyte. Her øver de sosiale ferdigheter, motorikk i ballspill og klatring, de øver fantasi og kreativitet når de sitter og tegner eller maler, de øver selvstendig initiativ og lederskap i samkvem med andre barn. Og viktig er det faktisk at de voksne ikke blander seg for mye i det som foregår, men holder seg på diskre avstand eller kanskje deltar som en av dem og observerer hva som skjer. Holder noe på å skjære seg i leken eller uhell oppstår, kommer de voksnes tur. Da skal de være der som de trygghetspersoner de er der for å være, gi hjelp og støtte.
Ikke dermed sagt at man ikke skal ha aktiviteter i SFO, det skal man da absolutt, men det behøver ikke overdrives. Barna har allerede ganske mange voksenstyrte aktivitetstilbud. Jeg jobber selv i SFO, og jobber daglig med barn som har tilbud om spilletimer i regi av korps og kulturskole, allidrett fra bydelen, sjakkurs fra sjakklubben av 1911's Ungdom (anbefales), håndtverk og arbeid i tre på sløydsalen, keramikkurs, dansekurs, aktiviteter i gymsalen, turdag osv, osv, for ikke å snakke om de som er aktive i ulike idrettslag i SFO- tiden. Vi står i fare for at barna langsomt blir fratatt muligheten til selv å være kreative og ta selvstendige initiativ i sin skolefritid. Kreativitet og selvstendighet er egenskaper som krever øvelse og gjevnlig bruk for ikke å svinne hen. Når da SV vil gjøre skoledagen lengre og ha mer aktivitetstilbud i en allerede ganske organisert SFO- hverdag, krymper den tiden barna har anledning til egen aktivitet ytterligere, og dette er ikke sunt for dem over tid. Det er et faktum SV overser i sin iver etter å skape like muligheter for alle og integrering for innvandrere.
Det SV også later til å overse, er at mange av de som jobber i SFO også er ressurspersoner som kan tilby ulike aktiviteter. Du finner også de som er helt uten erfaring med barn. Bedre etter min mening å tilby kursing og skolering betalt av kommunen, slik at de som jobber i SFO selv kan være ansvarlige for aktiviteter med barna, isteden for at det meste skal bli styrt fra skoleledelsen, kommunen eller for den del staten. Uten at jeg dermed har sagt noe negativt om de aktivitetstilbudene vi allerede har fra andre instanser enn SFO. Flere av dem holder høy kvalitet.
Jeg er enig i at manglende læringsresultater i norsk skole ikke er bra, men jeg er ikke uten videre enig i at stadig flere skoletimer i norsk og matematikk (eller gymnastikk for den del) er løsningen. Man kan like gjerne komme til å produsere flere skoletrøtte elever. Viktigere tror jeg det er å se på hva skoledagen inneholder både for elever og lærere. Hva er det de bruker tiden på, og hvordan jobber de. Her kommer pedagogikken inn i bildet, det er ikke likegyldig for læringsresultatet hvordan læreren underviser. Det er heller ikke likegyldig om læreren kan bruke tiden på elevene og undervisning, bearbeide og utvikle pedagogikken individuelt og i samarbeid med andre lærere, eller om de er nødt til å skrive lassevis av rapporter fra undervisningen, delta på møter i hyt og pine og ellers er underlagt noe som kan minne om et "kontrollregime" iscenesatt av stat og kommune, som skal kontrollere hva som foregår.
Etter min mening burde skoledagen fra 1. - 4. klasse kanskje til og med være kortere enn den er i dag noen steder. Færre skoletimer, men innholdet i timene er viktigere. Og hvordan innholdet formidles. En dyktig pedagog med god formidlingsevne og gode metoder, kan lære bort mye på kort tid. En lærer med middelmådige metoder vil slite mer for å formidle samme budskap, og bruker mer tid.
Dermed er vi inne på noe som er like viktig: Lærerutdanningen. Mange mener at den per i dag ikke holder mål. Det er det kan hende noe i. Kanskje burde den utvides til 5 år slik mange mener, slik at studentene kan få større anledning til faglig fordypning i et eller flere fag. Opptakskrav og prøver for å komme inn på lærerutdanningen kunne kan hende også være noe. Læreryrket er ikke for hvem som helst det heller. Man skal ha engasjement og interesse for barn/ ungdom og helst egnethet som formidler og pedagog i et slikt yrke. Pedagogikk og undervisning er en kunst det også. Lærere med solid kompetanse og gode formidlingsevner har som regel mer å gi elevene, både faglig og sosialt. Og blir dermed oftest også mer respektert. Snakker vi om lærere, snakker vi om de personer som i stor grad skal være med å forme barn og ungdom og forberede dem på livet som voksen. De skal helst også kunne se hver enkelt elev og dennes individuelle egenskaper og talenter, og kunne gi disse gode vilkår for utvikling. Krevende jobb som innebærer mye ansvar.
Så, kjære SV, hvorfor ikke gi lærerne mer selvstendighet i jobben, mer tid og ressurser til selve elevarbeidet og arbeidet med utvikling av pedagogiske metoder, både individuelt og i samarbeid med andre lærere, lokalt ved den enkelte skole, i steden for å lesse dem ned med krav om rapporter, møtedeltagelse, skjemaer og byråkrati, alt for at politikerne skal kunne sitte å klekke ut hva lærerne skal drive med. Et betalt sabbatsår med noen års mellomrom, til personlig faglig utvikling, oppdatering og etterutdanning ville heller ikke være noen ulempe. Snarere tvert om. Overordnede læreplaner kan være en god ramme, detaljregulering av lærernes arbeidstid og oppgaver - de færreste ville finne seg i at noen drev med slik utidig innblanding i ens arbeid, det er ikke bedre at stat og kommune gjør det.
Når det gjelder SFO, så er jeg enig i at SFO og barnehage er viktige arenaer for sosial utvikling og integrering i tillegg til skolen, særlig for barn av foreldre med såkalt "fremmedkulturell bakgrunn". Derfor er jeg enig i at SFO burde ha makspris og kommunal støtte som monner. SFO skulle være et gratis tilbud for familier med små ressurser. Men å gjøre SFO obligatorisk blir å gå for langt, og faller vel helst på sin egen urimelighet. Hvordan foreldre og barn vil organisere fritiden sin, må få lov til å være et privat anliggende. Noen har jo også aktiviteter i SFO- tiden, som overhodet ikke har noe med SFO å gjøre, helt andre steder enn der SFO holder til, og har således ikke anledning til å være i SFO i det tidsrommet. Vi kan heller ikke tvinge noen til å integrere seg i samfunnet, men vi kan legge til rette slik at de ønsker det selv og får muligheten til å gjøre det, og dermed kan bli delaktige. Og det bør vi definitivt også gjøre. Innvandrerfamilier der begge foreldre er i jobb, vil nok selv velge å ha sine barn i SFO av samme årsaker som norske foreldre. Jeg ser daglig eksempler på dette. Skal vi få til slikt, blir retorikk som "snikislamisering" og "radikal islam" en total avsporing. Likeledes "Hijab- debatten". De fleste "fremmedkulturelle" kommer hit fordi de ønsker seg et liv i frihet og velstand slik vi har det. Føler mange av dem seg uvelkomne i dag, er det ikke særlig rart.

Georg Ianke

Hadde dere visst hvor lei mange av barna er av skole når de kommer hjem...
barna vil bare synes skolen er verre viss skoledagen blir lenger!

SVs nye skoledag er generelt sett positiv.

Men!
Det er en gruppe som SV og alle andre for den saks skyld glemmer.
Barn med diagnoser, og/eller spesielle behov.
Disse barna detter mellom to stoler hvis de har foreldre som ikke er kapable til å kjempe i den ofentlige skolen.
Og hvis man er av de foreldrene som faktisk har energi og ork til å kjempe med nebb og klør for barnet, så sitter man igjen med viten om at man har snytt andre barn for deres lovmessige rettigheter fordi man har krevd sitt eget barn sine.

Dette er et resultat av en lite sosial fordeling av middler i den offentlige skolen.

En skole får x antall kroner pr.elev på skolen til spesial tilltak, uavhengig av hvor menge barn det er som trenger dette.
Dvs. at hvis skolen har 150 elever og 10 av disse har behov for tiltak, så får disse elevene mer enn de som går på en skole med tilsvarende antall elever, men hvor det er 20 elever som har behov for tiltak.

Jeg skulle ønske for mitt eget barns del, og for alle andre barn med tilltaksbehov at det kunne bli slik som det er i den private skolen, hvor midlene følger barnet.
Der er det hvert enkelt barn som får tildelt midler, og skolen kan ikke bruke disse pengene på noe annet en tilltak til det barnet midlene er tildelt.

Jeg kjenner mange foreldre til "diagnose barn" som velger å ha barna sine i privat skole på grunn av dette.
Man hva med de barna som har foreldre med begrensede middler, skal de lide fordi fordelingen er så skakk?

Tenkte at en kommentar fra en elevs synspungt ville vært bra. For det første vil jeg bare si at jeg ikke er en sånn som er i mot lengre skole fordi det er teit, og kjedelig og at skolen suuuuger... Nei, jeg er ikke en sånn person, jeg bryr meg om skole og utdannelse. Så vær så snill å ta meg seriøst.

Jeg har ikke tro på en lengre skoledag fordi:

1. Allerede etter de timene vi har nå merker jeg at jeg er sliten. Hode og sjel trenger å hvile. Joda, skole er bra, men du kan ikke gjøre det heele tiden. Det er som trening; de fleste liker å trene, men det blir bare noe negativt hvis du må bruke all din tid på det.
2. Barna vil ikke få et mer positivt syn på skolen, tvert imot, de vil bli opprørske over at skolen våger å stjele så mye av fritiden deres, og så vil de gi helt blaffen i skolen i den tro at de er kjeeempe kule.
4. Må skvise inn en liten tanke til lærerne også; moren min er lærer, og hun jobber halve dagen + helgene med å rette prøver, forberede timer o.l. Hvis du da plusser på et par timer til på arbeidsdagen, blir det ikke mye fritid igjen. Stressede lærere = sure / dårlige lærere = elever som ikke gidder å gjøre noen ting.

Det var alt jeg hadde å si
- Hilde