Helse er en ressurs som er svært skjevt fordelt, derfor er det forebyggende arbeidet og arbeidet med å skape rettferdig fordeling grunnlaget for god helse til alle. God helse skapes gjennom å ha en jobb å gå til eller annen meningsfylt aktivitet, det skapes gjennom trygghet i hverdagen og gjennom gode, felles velferdsordninger. Det er det vi gjør utenfor helsevesenet som er aller viktigst for folkehelsen.

Nasjonal helse- og omsorgsplan, ny Folkehelselov og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er varslet fremlagt for Stortinget denne våren. SVs landsstyre mener dette er en god anledning til nær dialog med folk og organisasjoner om hvilke spørsmål som er de viktigste, hvordan fremtidens helsevesen skal skapes.

Følgende prinsipper skal ligge til grunn for arbeidet med fremtidens helsevesen:

1. Fordelingspolitikken må styrkes

Helse er skjevt fordelt. En av de viktigste forutsetningene for å utjevne sosiale helseforskjeller er å utjevne de økonomiske forskjellene i befolkningen. Helseforskjeller er et klassespørsmål. God fordelingspolitikk er god helsepolitikk, derfor blir den kommende oppfølgingen av fordelingsutvalget en av de viktigste helsepolitiske sakene kommende år.

2. Forebyggingen må styrkes

Det forebyggende arbeidet er, sammen med fordelingspolitikken, det viktigste grepet for bedre fordeling av god helse. For å få dette til må kommunenes rolle styrkes, arbeidslivet må tilrettelegge for fysisk aktivitet og god helse, skoler og barnehager må jobbe med kosthold og aktivitet og helsetilbud med lav terskel, som skolehelsetjeneste og helsestasjoner, må styrkes. SV mener at regjeringen må lage en handlingsplan for forebygging av helseproblemer som må følges av en økonomisk opptrappingsplan.

3. Et likeverdig helsetilbud

Det overordnede målet for helsepolitikken skal være å sikre et likeverdig helsetilbud for alle uavhengig hvor en bor i landet. Det betyr at lokal frihet til tilpasninger og utvikling av gode løsninger må følges av klare nasjonale standarder og føringer, det skal ikke være mulig å prioritere bort helsen til egne innbyggere.
Grunnleggende velferd må derfor ha klare nasjonale rammer. På samme måte som en innbygger har rett til uføretrygd eller skoleplass må helse- og omsorgs- og sosialtjenestene ha klare nasjonale minstekrav.

4. Politisk styring av helsesektoren

Helseforetaksmodellen fjerner beslutninger fra folk og folkevalgte organer. Den fører med seg avmakt og fare for manglende styring av en sentral sektor for vår sikkerhet og velferd. I spørsmål om helse ligger det mye politikk. SVs landsstyre mener helsen vår er for viktig til å overlates til byråkrati alene. Helseforetaksmodellen må erstattes med en modell der demokratisk kontroll og styring er grunnleggende.
Nasjonal helse- og omsorgsplan skal legge føringene for helsepolitikken de kommende år. Det er med denne som grunnlag at plassering og funksjoner i sykehus skal bestemmes. Det kan ikke være opp til helseforetakene å bestemme hvor sentrale deler av vår felles infrastruktur skal legges.
SV vil derfor at Stortinget skal behandle en nasjonal sykehusplan som del av Nasjonal helse- og omsorgsplan.

5. Trygghet for tjenester

Det viser seg at mange, særlig mennesker med funksjonsnedsettelser, ikke får innfridd sine lovfestede rettigheter til tjenester og omsorg. Når noen er avhengige av gode offentlige tjenester for å kunne delta i samfunnet, i arbeidslivet og for å ha et godt privatliv, har fellesskapet et særlig ansvar. Regjeringen må bruke de muligheter som finnes for å sikre at kommunene følger opp det ansvaret de er tillagt og at vi alle får innfridd våre lovfestede rettigheter.
SVs landsstyre understreker at lovverket knyttet til sosiale tjenester ikke må svekkes når kommunehelseloven og sosialtjenesteloven slås sammen. Videre er det uakseptabelt om klageadgang og mulighetene klageorganet har for å omgjøre kommunenes vedtak svekkes. Folk skal være trygge på at kommunene innfrir lovfestede krav til tjenester, for å sikre den enkelte må klageordningene være tilgjengelige, forståelige og de må kunne overprøve vedtak som ikke følger lovverket.
Det er viktig at den enkeltes mulighet til å påvirke tjenestenes innhold styrkes. Når kommunen har lagt rammen for tjenesten må hver enkelt av oss ha rett til å forme tjenesten sammen med de som utfører den. For mange handler dette om den grunnleggende retten til å velge hvilken hjelp man trenger. SVs landsstyre ønsker sterke offentlige tjenester kombinert med at hver enkelt av oss har sterk innflytelse på hvordan tjenesten utføres.

6. Tid til omsorg

En god helsetjeneste krever kompetente ansatte som har tid til å gjøre en skikkelig jobb. Det må særlig gjøres et omfattende arbeid for å få ned bruk av deltid og midlertidige ansettelser i helsesektoren. Helseforetakene må få klare pålegg og konkrete mål om forbedring.

7. Sosialtjenesten må sikres

Den nye kommunale helse- og omsorgsloven slår sammen kommunehelseloven og sosialtjenesteloven. SVs landsstyre understreker at dette ikke må føre til svekkelse av sosialtjenesten.
For å sikre likeverdige sosialtjenester må det ligge klare nasjonale føringer i bunn. Det er ikke akseptabelt med noen svekkelse av den enkeltes tilgang til tjenester eller rettsikkerhet. Der kommunalt selvstyre og retten til likeverdige tjenester kommer i konflikt må den enkelte innbyggers helse og velferd ha forrang.

8. Kommunene må styrkes

Stortinget må følge opp de vedtatte målsettingene i Samhandlingsreformen. Det betyr at kommunehelsetjenesten og kommunenes forebyggende arbeid må prioriteres i årene som kommer. Økt satsing på forebyggende helsearbeid, tidlig innsats ved sykdom og rehabilitering må gjennomføres. Alle nye tiltak i kommunehelsetjenesten må fullfinansieres.

9. Finansiering av samhandlingsreformen

Et av de viktigste målene med samhandlingsreformen er å bringe helsetjenestene nærmere folk. Det innebærer en sterkere rolle for kommunene. Mer ansvar må følges av øremerkede bevilgninger som dekker kommunenes økte kostnader.
Bruk av medfinansiering for å stimulere kommunene til økt helsesatsing bør ikke knyttes til spesielle aldersgrupper. SV ønsker å utrede modeller med diagnosebaserte medfinansieringsmodeller videre. Det er imidlertid viktig at eventuell medfinansiering ikke bidrar til økt byråkratisering på bekostning av bedre helse i befolkningen.

10. En folkehelsesatsing

SV ønsker en folkehelsesatsing fra regjeringen slik at kommunene kan legge til rette for bedre helse for hele befolkningen for å unngå livsstilssykdommer. I tillegg er frivillighetssektoren, blant annet i form av friluftsliv, mosjon og idrett, viktig for å fremme folkehelse i Norge.
Et godt offentlig helsevesen er grunnlaget for rettferdig fordeling av helse. Med god fordelingspolitikk, sterke forebyggende tiltak, gode vilkår for ansatte, klare rettigheter og styrking av rettssikkerheten for sosialtjenester vil SVs landsstyre bygge fremtidens helsetjeneste.