Årets oppgjør hadde likelønn som hovedfokus. Som nesten eneste land i Europa har oppgjørene i offentlig sektor hatt en større ramme enn privat sektor. Dette er veldig spesielt i en internasjonal sammenheng, men også veldig gledelig i en likelønnssammenheng.

Likelønnskommisjonen konkluderte med at det var behov for større rammer i offentlig sektor enn i privat sektor for å rette på likelønnsgapet mellom kvinner og menn, og i årets oppgjør fikk man dette til. Også i privat sektor er det kommet likelønnspenger, og i statsoppgjøret en god likelønnspott. SV ser dette oppgjøret som starten på en større likelønnssatsing som må fortsette i årene fremover, både i tariffoppgjør og på den politiske arenaen.

Det har vært høye forventninger om likelønnsatsing nå og det har vært helt nødvendig. Uten det hadde ikke dette lønnsoppgjøret hatt den profilen det har, og uten fortsatt press og forventninger kommer vi heller ikke videre. Lønnsoppgjøret i 2010 ble imidlertid ikke det historiske likelønnsoppgjøret som regjeringen åpnet for i Soria Moria II. Både likelønnskommisjonen og regjeringsplattformen sier tydelig at skal en oppnå likelønn, må partene bli enige om hvordan likelønnsløftet skal gjennomføres og hvordan innretningen på løftet skal være. I tillegg sier kommisjonen at det er viktig å sikre at en forpliktelse på at økninger kvinnene får ett år ikke nulles i lønnsoppgjør påfølgende år. Regjeringen har derfor vært helt klar på at det må være en enighet om innretning på oppgjøret og ikke minst en enighet om å invitere regjeringen med i oppgjøret. For både oppgjøret innen helseforetakene (Spekter) og kommunesektoren (KS) var aldri denne enigheten på plass, dessverre.

Erfaringene fra årets oppgjør må følges opp med politisk arbeid rettet mot de to sektorene og arbeidsgiverorganisasjonene som i årets lønnsoppgjør stakk kjepper i hjulene for en dialog med regjeringen om lønnsløft for kvinner. Likelønn er avhengig av mange faktorer og flere av disse vil bli berørt i den kommende stortingsmeldingen om likelønn. Tilsvarende er likelønn lokalt avhengig av at en rekke tiltak er på plass i hver enkelt kommune.

Det første som må gjøres er å endre KS sin arbeidsgiverpolitikk. KS er et politisk organ med representanter fra kommunestyrer og fylkesting. Det er nødvendig med et mye større fokus og trykk på representasjon og vedtakene som gjøres i KS sine organer og i de ulike kommuner og fylkesting når det gjelder arbeidsgiverpolitikk. Skal en løse likelønnsutfordringen er man nødt til å få KS på banen, og da må rød-grønne politikere og andre som deler disse standpunktene i kommunene mye tydeligere gå foran og føre kampen innad i KS. SVs folkevalgte i kommune og fylkesting må gjøre denne jobben, og i det kommende kommune- og fylkestingsvalget må dette prege SVs profil. SV vil derfor lage en kommunalpolitisk tiltakspakke for likelønn for det kommende valget.

Dernest er det nødvendig å begynne et arbeid med å se på organiseringen rundt arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. For en rekke offentlige foretak er Spekter motpart i lønnsoppgjørene. Spekter opptrer som arbeidsgiverorganisasjon for bedrifter, og ikke for offentlige foretak som i mange tilfeller har regjeringen som øverste organ. Årets oppgjør viser at Spekter i både uttalelse og handling har gått på tvers av intensjonene til regjeringen. Så lenge Spekter er arbeidsgiverorganisasjonen for offentlige foretak bør organisasjonen i mye større grad stilles til ansvar for politiske krav fra den enhver tids rådende regjering. SV ønsker derfor at regjeringen igangsetter en gjennomgang for å se på kravene til arbeidsgiverorganisasjonene for offentlige foretak.

Vedtatt av SVs landsstyre 11.9.2010