Norge er en av Europas desidert viktigste fiskerinasjoner. En lang kyst med vide havgrunner og mange fjorder gir Norge gode forutsetninger for å høste rikelig fra havet. Det gir et stort potensial, både med tanke på eksportinntekter og økt sysselsetting i kystsamfunnene. Den viktigste utfordringen er å forvalte fiskebestandene bærekraftig og til det beste for kystsamfunnene.
SV ønsker nedbygging av den kapital- og drivstoffkrevende flåten til fordel for mindre ressurskrevende og mer miljøvennlige fartøyer. SV ønsker å utvikle foredlingsindustrien for å sikre ilandføring og god råvarepris på fisken. Målet er at kystbefolkninga skal kunne leve av fiske og at kystsamfunnene skal leve av ressursene i sine nærområder.

Fiske

Utviklingen i det kystnære fisket viser at antall små fartøy, spesielt under 15 m, går ned. Havgående fartøyer over 28 m blir større og mer kostnadskrevende, og presser på for å øke sine kvoteandeler. Det bygges fryserier om bord, og tilgangen til råstoff for fiskeindustrien reduseres. I deler av fiskerinæringa har det utviklet seg en oligopolstruktur hvor både fiskerettigheter og landanlegg kontrolleres av de samme selskap og miljøer. Summen av dette er reduserte muligheter for verdiskapning ved bearbeiding og utnytting av fiskeressursene på en mangfoldig måte. Denne utviklingen vil SV endre.
SV vil:

• Omfordele kvoter fra den kapitalintensive havfiskeflåten og store kystflåten til den arbeidsintensive kystflåten
• Arbeide for å opprette virkemiddelordning for modernisering av sjarkflåten.
• Avvikle overføringene av hvitfiskkvoter til tredjeland. Kvantumet må tildeles kystflåten
• Tilbakeføre kvotene fra trålere med ”leveringsplikt” til samfunnene de tilhører
• Styrke kystbefolkninga rett til å leve av fiske etter modell av ”Kystfiskeutvalgets innstilling”
• Øke kvotene i åpen gruppe i torskefisket
• Innføre ressursavgift innen pelagisk fiske
• Opprettholde råfiskloven og styrke deltakerloven
• Gjennomføre en grønn skatteomlegging innenfor dagens skattenivå for å redusere utslippene av CO2 fra fiskerisektorene.

Industri og foredling

En stor del av fiskeindustrien bærer preg av rutinemessig råvareorientert samlebåndsproduksjon hvor volum er mer avgjørende for det økonomiske resultatet enn kvalitet. Potensialet for større verdiskapning og produktutvikling er betydelig. Det trengs en variert industristruktur for best mulig å utnytte alle fangstbare fiskeslag samt å være leveringsdyktig til markedet hele året.
SV vil:

• Styrke samarbeidet mellom fiskeindustri og forskningsinstitusjonene for å øke verdiskapningen av fiskeressursene.
• Stimulere til satsing på ferske produkter
• Stimulere til satsing på både innenlandsmarkedet og økt eksport av foredlede produkter

Havbruk

Verdiskapingen i havbruket kan økes, blant annet ved å øke foredlingsgraden i Norge. Oppdrettsnæringa skaper imidlertid flere miljøproblemer, som for eksempel forekomsten av lakselus og rømming – forhold som virker negativt inn på villaksen og dermed inn på de lokale økosystemene. SV vil sikre en bærekraftig utvikling av oppdretts- og havbruksnæringen ved å stille strengere miljøkrav.
SV vil:

• Gi kommunene mulighet å sette en egenbestemt arealavgift
• Styrke den offentlige forskningsinnsatsen mot havbruksnæringen særlig innenfor miljøkonsekvenser og utvikling av miljøvennlig teknologi som lukkede anlegg
• Øke foredlingsgraden og verdiskapingen i havbruksnæringen
• Legge til rette for rømningssikre anlegg
• Tidsfeste krav om lukkede anlegg
• At regjeringen skal ta initiativ til en internasjonal avtale mellom de største lakseoppdrettsnasjonene for å regulere minstestandarder innen næring, styrke samarbeid og sikre ivaretakelse av arbeidstaker, urfolks og lokalbefolkningens rettigheter.

Rekruttering av arbeidskraft

Fiskerinæringens tiltrekningskraft er en kombinasjon av lønns- og arbeidsbetingelser, mulighet for videreutvikling og stabile rammebetingelser i næringa og samfunnet omkring. Det er i de tradisjonelle produksjonsformene og de typiske fiskerisamfunnene behovet for arbeidskraft viser seg størst.
Næringsmiddelindustrien er i utgangspunktet preget av lav lønn og ofte fysisk tungt arbeid. Det registreres at stadig flere av både arbeidere i industrien, oppdrett og i fiskeflåten er utenlandsk arbeidskraft som opptrer som ”vikarer” og pendlere. SV vil at faste stillinger skal være hovedregel i arbeidslivet, og vil motarbeide all sosial dumping i bransjen.
SV vil:

• Arbeide for å få allmenngjort tariffen i fiskeindustrien
• Under utvikling av samarbeid mellom industri og forskning, koble grunnskolen og videregående skole på for tidlig å involvere unge i næringen
• Stimulere til flere lærlingeplasser
• Sørge for at videregående skoler får kvoter i en størrelse som gjør det mulig å drive en effektiv opplæring i fiske, samt at det etableres opplæringskvoter rettet mot lærlingeordninger for deltagelse i kystflåten
• Samarbeide med partene i fiskeriindustrien for å bekjempe sosial dumping, blant annet gjennom allmenngjøring av tariffavtalen”.

Fiskeri og reiseliv

SV er positiv til fisketurisme og vil legge forholdene til rette for at næringen kan videreutvikles.
Antall turistfiskeanlegg har økt sterkt i både størrelse og antall de siste årene. Det er også et økende innslag av utenlandske turistfiskeselskaper, uten verken skattemessig eller lokal tilknytning. Dette er mulig da rekreasjonsfiske er underlagt få reguleringer. Til kontrast er utøvelse av yrkesfiske regulert av et meget omfattende regelverk.

Forskjellene mellom områdene hvor turistfisket bedrives er store. Størrelse på fiskebestandene og forskjellen i bruk av sjøen til yrkesfiske og annet fritidsfiske varierer voldsomt. Derfor vil en lokal forvaltning innenfor et nasjonalt regelverk være nødvendig for å utnytte potensialet og minske konfliktnivået mellom turisfisket og tradisjonelle brukerne av kystsonen. Målet med reguleringene er å holde de lokale fiskebestandene på et bærekraftig nivå samt å stimulere til lokal aktivitet og verdiskapning.
SV vil:

• Innføre registreringsordning for alle fartøy det fiskes fra
• Utforme regelverk som beskytter lokale ressursene og fiskerier
• Etablere fiskekortavgift til finansiering av lokal forvaltning og oppsyn
• At det etableres en lokal forvaltning som avgjør hvilke regler og begrensinger i utøvelsen av fisket som skal gjelde (evt. bag-limit, fredningstider og –områder mv.)

Kystsoneforvaltning

Kystsonene har tradisjonelt blitt dominert av fiske og sjøtransport. I dag legger nye sektorer som turisme, energi og friluftsliv beslag på stadig større areal. Det betyr at kampen om plassen i kystsonen blir hardere, og at kystsoneforvaltningen blir viktigere for fiskerinæringen.

SV vil:

• Styrke det interkommunale samarbeidet om kystsoneplanlegging etter modell av ”Kysten er klar”(Sør- Trøndelag)
• Bidra til at oppdrettsnæringa utvikles på en bærekraftig måte
• Bidra til at fisketurismen bygges ut slik at den ikke kommer i konflikt med yrkesfisket og med fritidsfisket
• Bidra til at energiprosjekter i kystsonen bygges ut etter nasjonale/fylkesvise planer og ikke ”bit for bit”
• Gi kommunene rett til å kreve arealavgift for næringsmessig aktivitet i kommunenes sjøområder (ut til grunnlinja +1 nautisk mil)