SVs EU-politikk er basert på to hovedprinsipper: Motstand mot markedsliberalismen satt i system og kampen for et demokrati med størst mulig innflytelse for hver enkelt og mest mulig åpenhet. EU-medlemskap vil være en alvorlig trussel mot rettferdig fordeling og politisk styring. Det vil også svekke demokratiet og frata mennesker innflytelse over viktige avgjørelser.

Del 2 i dette dokumentet går gjennom SVs syn på norsk EU-medlemskap i dag, slik dette kommer til uttrykk i vår politikk vedtatt på sist landsmøte.
Del 1 i dette dokumentet skisserer bakgrunnen for en ny EU-debatt i SV og hvilke organisatoriske tiltak vi vil sette i verk i forbindelse med dette.

Del 1: Den nye EU-debatten

SV mener Norge valgte riktig da vi sa nei til EU-medlemskap i 1994. Utviklingen etter dette har vist at norsk økonomi har gått godt og at vi har bevart vår rolle som et internasjonalt orientert land med innflytelse. Den handlefriheten Norge har utenfor EU brukes imidlertid ikke godt nok av det politiske flertallet. I økonomisk politikk, miljøpolitikk, utenrikspolitikk og asylpolitikk har stortingsflertallet ved en rekke anledninger valgt en politikk som ligger tett opp til EUs, i stedet for en mer solidarisk og miljøvennlig politikk. Dette skyldes i noen sammenhenger EØS-avtalen. Mest av alt skyldes det imidlertid manglende politisk vilje hos flertallet. Vi har ikke brukt vetoretten i EØS-avtalen, og vi har ikke brukt våre uavhengige utenrikspolitiske rolle godt nok. For SV er en viktig politisk målsetning at norske myndigheter skal bruke handlefriheten vi har utenfor EU i større grad.

"

For SV er en viktig politisk målsetning at norske myndigheter skal bruke handlefriheten vi har utenfor EU i større grad.

"

Etter SVs mening bør Norge ikke søke om medlemskap i EU. Det er imidlertid grunnlag for å diskutere gjennom Norges forhold til EU og Europa på nytt. Politisk har både Europa og EU endret seg sterkt siden 1994. Sentralstyret vil derfor ta initiativ til en Europa-debatt i partiet.

Hvilken Europa-debatt?
Det har skjedd betydelige endringer i EU siden folkeavstemningen i 1994. Den økonomiske og monetære unionen har gradvis trådt i kraft, og fra 1.januar 2002 ble den siste fasen satt i gang i 11 av EUs medlemsland. ØMU innebærer en felles valuta, men det innebærer også en felles sentralbank som er uavhengig av politisk styring. Det betyr i praksis at EU-landene ikke kan ha en selvstendig pengepolitikk, og at det legges sterkere føringer på finanspolitikken. I juni 1997 godkjente Stortinget at Norge blir del av den såkalte Schengen-avtalen, en avtale mellom Norge og ti EU-land. Schengen-avtalen fjernet personkontrollen mellom Norge og disse EU-landene og forutsetter at Norge påtar seg sin del av den kontrollen som skjer ved yttergrensene av Schengen-området. Siden 1994 har EU gjennomført to omfattende traktatendringer, Amsterdam-traktaten vedtatt i juni 1997 og Nice-traktaten vedtatt i desember 2000. Amsterdam-traktaten gjorde viktige deler av politi- og justissamarbeidet, blant annet Schengen-samarbeidet, overnasjonalt slik at mindretall kan stemmes ned. Nice-traktaten begrenser vetoretten ytterligere og endret beslutningsreglene i EU. Store land fikk flere stemmer i Ministerrådet og flere plasser i EU-parlamentet på bekostning av mindre land.

I desember i fjor ble EU enige med 10 søkerland om vilkårene for medlemskap i EU. Det innebærer etter alt å dømme at EU vil bli utvidet til 25 land i 2004. Konsekvensene av utvidelsen er vanskelig å forutsi i dag, men det er klart at det er den største endringen i EUs folketall og geografiske innretning noensinne. Det er på bakgrunn av disse utviklingstrekkene vi må se behovet for en ny EU-debatt.

"

En god Europa-debatt må ta utgangspunkt i de virkelig store utfordringene for Europa står overfor, og hvilken rolle Norge kan spille.

"

Sikkerhet
Utviklingen mot en felles europeisk sikkerhetspolitikk er en av de største utfordringene vi står overfor. USAs dominans i verdenssamfunnet er på mange områder svært negativ. Samtidig vil det være vanskelig for SV å stille seg positiv til en ny europeisk supermakt med svært lik politikk og med samme bruk av militære og politiske virkemidler som USA. Russland tilhører det europeiske kontinentet, og har opp gjennom historien i lange perioder spilt en svært dominerende rolle i verdensdelen. Vil Russland bevege seg mot USA eller Europa, og hva er Norge tjent med her? Hva bør kjennetegne en europeisk sikkerhetspolitikk?

I Europa har det tradisjonelt vært en svært sterk opinion mot bruk av kjernefysiske våpen. I en situasjon hvor USA i mindre grad er synlige på det europeiske kontinentet kan frykten for kjernefysiske angrep øke. Hvilken utvikling vil best sikre en utvikling med fortsatt kjernefysisk nedrustning?

Migrasjon
Europeisk flyktningepolitikk er i dag svært streng sammenlignet med for noen tiår siden.
Samtidig ser vi at debatten om integrasjon preger politikken i mange land. Hvordan kan Europa kombinere en human innvandringspolitikk med god integrering? Hvordan bekjemper vi best det ytterliggående høyre?

Demokrati
Valgoppslutningen i alle de gamle demokratiene i Vest-Europa går ned. Færre er med i partier og organisasjoner. Under halvparten av EUs befolkning stemte ved siste EU-valg. Parallelt seg vi en utvikling der makt overføres til markedet og til organer som ikke er direkte folkevalgt. Men flere er likevel politisk engasjert enn før. De utenomparlamentariske bevegelse samler brei støtte. Hva skyldes den manglende oppslutningen om demokratiske valg i Vest-Europa? Hva slags demokrati trenger Europa?

Økonomi
EUs økonomiske og monetære union innebærer krav fra EU til medlemslandene om mer samordning, og at medlemslandene skal innordne seg de traktatfestede retningslinjene for medlemslandenes økonomi. Både i Norge og Europa for øvrig har utviklingen gått i retning av mindre folkevalgt styring over økonomien. Hvilken styring over økonomien er nødvendig for at politiske mål for samfunnsutviklingen skal kunne nås? Hva bør prege Europas økonomiske utvikling?

Innflytelse
Samtidig som Norge bruker i dag bruker vår handlefrihet utenfor i EU i alt for liten grad, ville vi blitt representert i EUs styrende organer som medlemmer. Samtidig er det i de fleste sammenhenger uprøvd hvor langt Norges handlefrihet strekker seg. Usedvanlig store deler av EUs politikk er fastlagt i traktater som bare kan endres hvis alle medlemsregjeringer er enige om det. Beslutningsstrukturen slik at det kreves nærmere ¾ flertall i Ministerrådet også om ”normale” politiske vedtak. Sikres Norges innflytelse best ved å bli medlem i EU og derved også få stemmerett i EUs organer? Eller bør Norge isteden videreutvikle og satse mer på å bruke vår handlefrihet utenfor EU?

Sosiale forskjeller
De sosiale forskjellene i Europa er store. Særlig mellom vest og øst, men de er også økende i mange vest-europeisk land. Også i Norge øker fattigdommen. Manglende vilje til politisk handling er hovedårsaken. Hvilken utvikling kan best bidra til å redusere de sosiale forskjellene i Europa? Hvilke virkemidler må kunne tas i bruk?

Regional- og distriktspolitikk, ressursforvaltning
Norge har særskilte utfordringer når det gjelder distriktspolitikken. Er den norske målsetningen om et spredt bosetningsmønster mulig å oppnå uten å ta i bruk sentrale virkemidler som vi har i dag, eller kan EUs regionalpolitikk erstatte norsk distriktspolitikk? Norge forvalter et havområde tilsvarende 1/3 av Europa. Et av verdens viktigste matfat befinner seg utenfor kysten vår. Blir fiskerirressursene best forvaltet gjennom norsk råderett, eller kan et felles EU-regime klare det like bra?

Globalisering og EU
I de aller fleste internasjonale dragkamper har både EU og Norge vært en pådriver for den globaliseringen som skjer innen rammen av WTO, IMF og Verdensbanken. Men for oss her i Norge er det langt enklere å endre norsk politikk enn det ville vært å endre politikken til EU om vi var medlem der. I mange internasjonale sammenhenger er Norge eneste nordiske land med en slik tale- og forslagsrett – fordi vi ikke er medlem av EU. Samtidig er EU en tung organisasjon med internasjonalt gjennomslag. Kan EU være et middel til politisk styring av globaliseringen?

EU-debatten i SV – hvordan sikre at alle synspunkter kommer fram?
SV må gjennomføre en bred EU-debatt før landsmøtet i 2005, der vi åpner for at alle medlemmer og sympatisører kan delta. Denne debatten skal dreie seg om de store utfordringene Europa står overfor, men må selvsagt også inneholde en diskusjon om vi bør bli medlemmer – eller stå utenfor. Alle venstreorienterte synspunkter på norsk EU-medlemskap skal og bør være representert i denne debatten. Den bør også ta opp i seg spørsmålet om EØS-avtalens status og de endringene som skjer i EU. SV skal også legge vekt på å produsere materiell som informerer egne medlemmer om EU og som legger opp til debatt om de viktigste sidene ved EU.

"

SV må debattere EU på bakgrunn av en kultur som sier at alle standpunkter er legitime og viktige å få fram.

"

Det gjelder enten det er tvilende eller skråsikre oppfatninger på den ene eller andre siden. SV blir det mest spennende partiet å diskutere EU i dersom både tvilere og overbeviste på begge sider behandles som likeverdige deltakere i diskusjonen. Norges handlefrihet utenfor EU har hatt alt for liten betydning i årene som har gått etter 1994. Skal Norges handlefrihet realiseres gjennom konkrete politiske vedtak i større grad enn i dag, betinger dette et stort og slagkraftig SV. Vi må ikke minst derfor sørge for å gjøre organisatoriske grep som sikrer en inkluderende EU-debatt i SV, med mange standpunkter framme.

SVs EU-diskusjon bør også dreie seg om hvilken rolle partiet skal spille i en ny norsk EU-debatt. Hvilke argumenter og politiske temaer er det viktigst å få frem. Hvordan ser vi for oss et solidarisk og miljøvennlig Europa? SVs forhold til de øvrige aktørene i en ny EU-debatt – både partier og organisasjoner – hører med her. SVs EU-debatt skal være internasjonalt orientert og legge vekt på synspunkter fra våre søsterpartier i andre europeiske land.

Organisatorisk innretning
EU-arbeidet i SV fram mot landsmøtet i 2005 skal ledes og organiseres av en EU-gruppe valgt av landsstyret straks etter landsmøtet i 2003. Gruppen skal ha medlemmer som representerer bredden av EU-standpunkter i SV. Lederen av gruppen skal være medlem av sentralstyret. Den vil få satt av nødvendige ressurser i sekretariatet til å gjøre jobben.

Gruppen skal organisere arbeidet i tre faser. Den første fasen varer fram til oktober 2003 og er en innspillsfase. Gruppen skal gå bredt ut i og utenfor partiet og invitere ulike miljøer til å komme med innspill. Vi vil utfordre partiet til spille inn synspunkter på hva som skal diskuteres og synspunkter til selve debatten. I denne fasen skal gruppen starte utarbeiding av materiell og organisering av studie- og debattopplegg. Samtidig skal SV forsøke å dra i gang og være en bidragsyter til en offentlig debatt om EU-spørsmålet i denne perioden.

I fase 2 skal det organiseres et omfattende debattopplegg i partiorganisasjonen. Det skal produseres et debattopplegg for partiorganisasjonen samt et hefte/bok der aktører på venstresiden får presentere sine synspunkter på EU. Det skal lages et opplegg der SV’ere med ulike syn møtes til debatt på møter i hele landet. Det skal også lages et opplegg der SV inviterer personer utenfra partiet til å delta i offentlige debatter og utveksling av standpunkter.

Alle lokallag, fylkeslag, enkelpersoner, utvalg og arbeidsgrupper i SV inviteres til å komme med skriftlige innspill. Disse skal samles på en egen internettside og være tilgjengelige for alle. De skal også gjennomgås av EU-gruppen. I løpet av 2004 skal SV arrangere en større konferanse med EU og Europa som tema.

I fase 3, som går fra sommeren 2004, skal gruppen arbeide med et forslag til Europa-uttalelse til landsmøtet 2005. Uttalelsen skal være en grundig gjennomgang av SVs europapolitikk og danne utgangspunkt for SVs syn på EU. Arbeidet skal baseres på de innspillene som kommer fra partiorganisasjonen. Forslaget til uttalelse skal legges fram for sentralstyret og landsstyret i tide til å bli behandlet på landsmøtet 2005.

Del 2: SVs EU-syn i dag

SVs radikale Nei til norsk EU-medlemskap er først og fremst et nei til markedsliberalisme og mindre demokrati, og et ja til jevnere fordeling, politisk styring, demokratiske rettigheter og en selvstendig utenrikspolitikk.

En selvstendig økonomisk politikk
Full sysselsetting, sosial trygghet og økonomisk utjamning kan bare sikres hvis norske politikere viser vilje til å bruke vår handlefrihet utenfor EU til å ta kontroll over samfunnsutviklingen. Dette må skje ved en kombinasjon av politisk styring av økonomien og en sterk offentlig sektor. Det må bli en viktig del av den norske europapolitikken å vise at det er mulig å holde arbeidsløsheten nede i et lite land med en svært omfattende utenrikshandel.

Den mest synlige effekten av Den økonomiske og monetære union (ØMU) er EUs felles valuta, Euroen. En felles valuta har i økonomisk forstand to åpenbare fordeler: Den vil redusere spekulasjon mot de nasjonale valutaene, og den vil gjøre at det ikke lenger er nødvendig å veksle til andre valutaer innad i ØMU.

En felles valuta vil imidlertid ikke dempe den globale spekulasjonsøkonomien eller stoppe spekulasjon mot euroen. ØMU vil få store konsekvenser for et lands mulighet til å styre sin egen økonomiske politikk. En valutaunion forutsetter at finanspolitikken i medlemslandene er relativt lik. De såkalte konvergenskriteriene har allerede bundet medlemsstatene når det gjelder offentlig gjeld, underskudd på statsbudsjettet og inflasjon. En felles valuta, kombinert med frie kapitalbevegelser, vil i tillegg kreve at statenes inntekter og utgifter blir likere. Det mest sannsynlige utfallet er at de landene som har høye skatter og høye offentlige utgifter gradvis må redusere disse eller bli tappet for kapital. En valutaunion forutsetter også en uavhengig sentralbank som kan styre rentenivået.

ØMU innebærer altså at makt over den økonomiske politikken blir flyttet vekk fra demokratiske organer. Mangelen på folkevalgt styring på et så viktig område som EUs økonomiske politikk er urovekkende, og en svakhet ved EUs utvikling.

En felles valuta vil trolig være svært viktig for at EUs unionsprosjekt skal kunne lykkes. Det er liten grunn til å tvile på at EUs felles valuta også må innføres her til lands dersom Norge blir medlem i EU, siden ØMU og innføringen av en felles valuta er en del av EUs traktatgrunnlag. Land som Danmark og Storbritannia har i dag ikke innført Euroen fordi de reserverte seg mot dette før EU endret sitt traktatgrunnlag på dette området.

For Norge vil en felles valuta innebære at norsk økonomi blir underlagt det samme økonomiske regelverket som EUs medlemsland. Norge skiller seg imidlertid fra de fleste EU-landene, ikke minst på grunn av vår oljeavhengighet, høye sysselsettingsnivå og forholdsvis lave arbeidsledighet. For et land som Norge vil en felles valuta med EU-landene derfor åpenbart være svært uheldig. En felles valuta med EU-landene gjør at vi mister viktige økonomiske virkemidler, som sikrer oss muligheten til å føre en politikk som bekjemper høy arbeidsledighet.

Demokrati
EUs demokratiske underskudd har blant annet ført til urovekkende lav valgdeltakelse ved EU-valgene. Markedsliberalismen EU står for flytter makta bort fra velgere og politikere. Samfunnsutviklingen styres i stadig større grad av økonomiske interesser og forbrukernes adferd. Samfunnsøkonomiske behov og forhold tillegges mindre vekt.

Ved et norsk EU-medlemskap vil norske velgere få langt mindre innflytelse på politiske prosesser. EUs demokratiproblem skyldes både markedsliberalismen og i unionens størrelse. Dessuten ligger EU-systemet langt etter Norge når det gjelder for eksempel åpenhet rundt beslutningsprosesser.

EU har nedsatt et eget konvent som skal foreslå EUs fremtidige oppbygning. Lite tyder imidlertid på at EU vil klare å løse de grunnleggende demokratiske problemene unionen har. En velger i EU er eksempelvis utelukket fra å påvirke politikken til og sammensetningen av EUs utøvende myndighet, Kommisjonen. EU er en organisasjon av stater, og er ikke et parlamentarisk demokrati. Dersom EU går i retning av en føderasjon - slik sterke krefter ønsker - vil imidlertid et annet demokratiproblem bli enda mer alvorlig. EU har ingen felles offentlighet for politisk debatt. Med noen unntak i et lite toppsjikt i de enkelte land er språk, medier og kultur en hindring for demokratisk debatt i EU. En europeisk føderasjon innebærer i tillegg langt mindre makt og innflytelse for de små landene i Europa, mens de store landene vil bestemme enda mer enn de allerede gjør i dagens situasjon. Den vedtatte, men foreløpig ikke gjennomførte Nice-traktaten gjør at EU allerede er på vei mot denne situasjonen.

Det utenrikspolitiske samarbeidet
SV er ofte uenig norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, men fra tid til annen inntar Norge likevel posisjoner som er mer fornuftige enn EUs og USAs. Da er det viktig at Norges stemme blir hørt. Ved å utnytte vår handlefrihet utenfor EU kan Norge spille en mer aktiv rolle i internasjonal sammenheng enn dersom vi hadde vært medlem.

"

Hadde vi vært medlem i EU ville vi i stadig større grad bli bundet opp av EUs utvikling mot en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.

"

Små uavhengige land kan spille en megler- og brobyggerrolle, slik Norge gjorde på FN-toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002. Som et rikt land med store ressurser har Norge en unik mulighet til å være et foregangsland i enda større grad enn vi er i dag, men det forutsetter også troverdighet i miljø-, bistands- og solidaritetsspørsmål.

Mange håper at EU etter hvert kan framstå som et alternativ til USA, og at vi derfor må bli medlem. Skal det skapes et alternativ til USA er SVs syn at de enkelte land må spille en langt mer kritisk rolle til USA. Problemet er ikke at Norge ikke er medlem av EU, men at det politiske flertallet ikke ønsker en politikk som i større grad opponerer mot USA. Dette er først og fremst en politisk kamp som må vinnes i hvert enkelt land – uavhengig av medlemskap. Hvert enkelt land vil også enklere kunne opponere mot USA enn et samlet EU.

Et viktig eksempel på vår utenrikspolitiske frihet ser vi når det gjelder den rollen Norge spiller i fredsprosessen i Midtøsten. Som et lite land i skjæringspunktet mellom USA og EU har Norge klart å bygge opp kjennskap til og tillit hos partene. EUs felles utenrikspolitikk ville være en hemsko for Norge i forhold til fredsarbeidet i Midtøsten. Det samme er situasjonen for den fredsskapende rolle Norge spiller i andre deler av verden, særlig i Latin-Amerika. Også i kampanjer som den mot Antipersonellminer og kampanjen mot håndvåpen er Norge en pådriver, noe som ville vært vanskeligere dersom vi var bundet av EUs felles utenrikspolitikk.

Festning Europa
EUs utvikling de senere årene har vært preget av en intensivert innsats for å redusere antallet illegale så vel som legale innvandrere til EU-landene. Schengen-avtalen innebærer en nedbygging av den indre grensekontrollen i EUs medlemsland, samtidig som EUs ytre grenser styrkes og voktes strengere.

EUs planer for en felles EU-hær har utviklet seg i et mye langsommere tempo. Det er likevel liten tvil om at ambisjonene og planene om å i stadig større grad samordne EU-landenes militære innsats er reelle. Det er synes også klart at EUs intensjon er at en felles europeisk hærstyrke skal være i stand til å operere utenfor EUs eget område, altså såkalte ”Out of area”-operasjoner.

Det ligger ulike motiver bak ønsket om en mer felles og enhetlig europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Frykten for at USA ikke lenger ønsker å bidra like mye til europeisk sikkerhet som i dag er noe av det som ligger bak. SV er imidlertid opptatt av at en utvikling der det bygges en mur rundt verdens aller rikeste land, samtidig som det bygges opp en egen hærstyrke for å forsvare velstanden og rikdommen som befinner seg i disse landene er grunnleggende usolidarisk. En slik utvikling vil i tillegg kunne skape en sikkerhetspolitisk situasjon som vil gi grobunn for stadige konflikter og krigssituasjoner i Europas nærområder.

Østutvidelsen
Den planlagte utvidelsen av EU østover har medført strenge krav fra EU til søkerlandene, eksempelvis knyttet til strukturendringer av landbruket. Vi ser også at er blitt stilt krav til omfattende privatisering i søkerlandene fra EUs side. Følgene for søkerlandene kan bli høyere arbeidsledighet, økte sosiale forskjeller og andre innstramminger som særlig vil ramme kvinner og småbarnsfamilier. SV ser det som sannsynlig at et EU-medlemskap for de fleste søkerlandene vil innebære en økning i disse landenes bruttonasjonalprodukt. Det er imidlertid langt fra åpenbart at et EU-medlemskap bidrar til jevnere fordeling blant folk flest i søkerlandene

I søkerlandene er det skapt store forventninger til hva et EU-medlemskap vil kunne medføre. Hvis disse forventningene brister, kan dette utløse reaksjoner som kan true den politiske stabiliteten i landene det gjelder. SV mener derfor at Norge bør ta et særskilt ansvar for å utvikle samarbeidsordninger med land som enten ikke tilbys medlemskap - eller som velger å avslå medlemskapet. SV vil uansett respektere utfallet av folkeavstemningene i medlemslandene.

EØS-avtalen
EØS-avtalen begrenser vår handlefrihet på viktige samfunnsområder. Utenfor EØS kunne vi for eksempel videreført ordningen med gradert arbeidsgiveravgift, sluppet EØS-reglene for offentlige innkjøp og byggeoppdrag, opprettholdt konsesjonslovene våre, og på fritt grunnlag opprettholdt vår egen alkoholpolitikk. Utenfor EØS kunne vi også ha utformet regler for kjønnskvotering og likestilling som ingen EU-regler kunne sette til side. Det alvorligste er likevel at det norske samfunnet gjennom EØS-avtalen knyttes til en markedsorientert vekstøkonomi som øker miljøproblemene.

EØS-avtalen er likevel å foretrekke framfor et medlemskap i EU. Vi står friere til å føre en utenrikspolitikk som ikke underordnes mektige EU-lands interesser. Vi kan utvikle en solidarisk handelspolitikk overfor u-land uten å være bundet av EU-landenes tollunion. Det er enklere å sikre full sysselsetting, sosial trygghet og små forskjeller i levekår i et lite, oversiktlig samfunn som det norske enn i det store, sammensatte EU-området. Utenfor EU bindes vi ikke til en pengepolitikk og en finanspolitisk samordning som kan ramme Norge hardt fordi Norge har en nærings- og eksportstruktur “i utakt” med de fleste EU-land.

"

EØS-avtalen er likevel å foretrekke framfor et medlemskap i EU.

"

SV ser likevel ikke EØS-avtalen som et godt alternativ til EU-medlemskap. Avtalen skaper problemer for vår handlefrihet og er et alvorlig hinder for økonomisk utjamning og forsvar av velferdsstaten i Norge. SV mener derfor at EØS-avtalen må erstattes av en avtale med EU som gir Norge styring over samfunnsutviklingen, og som samtidig ivaretar Norges handelsinteresser. Av avgjørende betydning er det at en avtale sikrer Norge en reell mulighet til å gå på tvers av EUs regelverk i viktige spørsmål.

Vetoretten som del av europeisk miljøpolitikk
EØS-avtalen gir Norge en vetorett som EU-medlemmer ikke har. Vetoretten skal etter SVs syn brukes. Dette er særlig aktuelt på områdene helse, miljø og sikkerhet. De fleste direktiv som vekker uro eller strid i Norge dreier seg om dette: Matsminkedirektivene, barnematdirektivene, direktivet om merking av genmat og direktivet om patent på liv. Et norsk veto mot slike direktiv vil derfor rette søkelyset mot det mest utfordrende trekket ved EUs regler for det indre marked: At miljø og helse er underordnet friest mulig vareflyt.

Gjennom vetoretten har Norge muligheten til å spille rollen som foregangsland når det gjelder krav til miljø, helse og sikkerhet. Et aktivt norsk arbeid for å bygge allianser med meningsfeller i EU vil gjøre det enklere å ta i bruk vetoretten når det er viktig. Et norsk veto vil også være et bidrag til å kjempe fram en større miljøpolitisk handlefrihet for EU-land. For SV er det viktig å fremheve at vetoretten er en reell mulighet til å aktivt motarbeide miljøfiendtlige og helseskadelige forslag fra EU, og at vetoretten derfor må brukes i slike tilfeller.

Vedtatt av SVs sentralstyre februar 2003.