Den 16. mars 1988 ble en hel by angrepet med kjemiske våpen for første gang i historien, av sitt eget lands militære styrker. Irakiske fly bombarderte byen Halabja med kjemiske gasser og gasset i hjel 5000 mennesker, tusenvis ble også såret og skadet, og mange av dem døde senere på grunn av påvirkningen av kjemiske stoffer. På 1970-1980-tallet ble også flere kurdiske byer og landsbyer angrepet med fly og napalmbomber. Angrep på sivile mål var en del krigsføringen mot kurdere som ble utført av Saddam Husseins regime, som også stod bak aksjonene med kodenavnet Anfal. Det antas at 182 000 personer forsvant under aksjonene bare i årene 1987- 1988.

Anfal- angrepene var basert på en langsiktig strategi for å få en «endelig løsning» på det kurdiske problemet. Human Rights Watch gjennomførte i 1993 en omfattende gransking og konkluderte med at angrepene må karakteriseres som folkemord etter FNs definisjon fra 1951 – handlinger begått med den «hensikt å ødelegge helt eller delvis en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe».
Kurdistan strekker seg over grensene til fire land; Tyrkia, Iran, Irak og Syria. Dette har gjort det vanskelig å få gjennomslag for en selvstendig kurdisk stat. Selv om retten til selvbestemmelse for verdens folk er et prinsipp som gradvis fikk gjennomslag i løpet av 1900 tallet er kurdernes kamp for selvbestemmelse blitt slått hardt ned av forskjellige regimer i de respektive land.
Siden mai 2002 har kurdere satt i gang en kampanje for å få anerkjent angrepene som et folkemord mot det kurdiske folket. ”The Senter of Halabja against Anfalization and Genocide of Kurds” startet den internasjonale kampanjen januar 2002. Organisasjonen har nå navnet ”Kurdocide Watch _ CHAK” og er aktiv i hele Europa, Canada, Australia og USA i tillegg til Kurdistan. CHAK er medlem av flere internasjonale organisasjoner som Genocide Watch, Fred og samarbeid. SV og SU har sammen med stortingsrepresentanter fra SV støttet kampanjen.
Mange organisasjoner, miljøer og enkeltpersoner har vist engasjement for saken gjennom flere år. Klassekampen har i mange år dokumentert hendelsen og konsekvensene av dette folkemordet. SVs stortingsrepresentant Ågot Valle har betydd spesielt mye for kurdere bosatt i Norge og for denne saken. Hun var blant de første som ga sin moralske og politiske støtte til kampanjen, og tok initiativ til et lærerikt og oppløftende seminar 13. mars 2008 i regi av SVs stortingsgruppe.
Hovedformålet med kampanjen i Norge har vært å få internasjonal anerkjennelse av disse hendelsene som folkemord. Etter å ha samlet støtte i Norge håper kampanjen om å bringe dette videre til FN. Det arbeides samtidig med å ta saken i Europa-parlamentet med hjelp fra de grønne partiene i Europa.
SV vil i samarbeid med kurdere sette denne saken på den politiske dagsorden i neste stortingsperiode.
SV vil arbeide for at regjeringen i Norge gir sin offisielle anerkjennelse til dette folkemordet.
SVs stortingsgruppe skal følge opp Ågot Valles arbeid i denne og andre saker som handler om kurdere.