Etter flere tiår med mark

edsliberalisme og økende sosiale forskjeller har flere latinamerikanske land valgt politiske ledere som prioriterer fattigdomsbekjempelse, sosial utjevning og selvråderett fremfor lydighet ovenfor IMF, Verdensbanken og USA.
I Venezuela, Brasil, Argentina, Uruguay, Chile, Bolivia, Ecuador, Nicaragua og Paraguay har partier med sterke bånd til sosiale bevegelser kommet til makten og dreid politikken mot venstre. Sist i rekken er El Salvador hvor venstresidens kandidat, Mauricio Funes fra FMLN, vant presidentvalget 15. mars til tross for en massiv svertekampanje fra høyresiden.
I den internasjonale finanskrisen og klimakrisen vi nå befinner oss i er utviklingen i Latin-Amerika et eksempel til etterfølgelse. De politiske endringsprosessene i Latin-Amerika har ført til store demokratiske fremskritt i flere land. Undertrykte og marginaliserte grupper av befolkningen, som kvinner og urfolk, har oppnådd utvidede politiske, sosiale og økonomiske rettigheter. Flere land har grunnlovsfestet nasjonal og demokratisk kontroll over viktige naturresurser som vann, jord, olje og gass, som tidligere ble kontrollert av elitene og multinasjonale selskaper.
Gjennom ulike former for regionalt samarbeid basert på solidaritet og likeverdighet har de latinamerikanske lederne satt i gang en prosess for å skape alternativer til markedsliberalismen. Brasil har hatt en særlig viktig rolle i det økende økonomiske samarbeidet i regionen. President Lulas nei til den all-amerikanske frihandelsavtalen FTAA var avgjørende for å legge prosjektet dødt og dermed svekke USAs dominans i regionen. I stedet har Brasil revitalisert handelssamarbeidet de søramerikanske landene gjennom MERCOSUR. Argentina, som var i en dyp økonomisk krise for 9 år siden, har stabilisert økonomien gjennom å føre en selvstendig økonomisk politikk, blant annet gjennom å nekte å betale utenlandsgjelden til IMF og øke samhandling med nabolandene.
Bolivia og Ecuador har gjennom en inkluderende prosess og folkeavstemninger fått nye grunnlover som anerkjenner urfolksgruppene rett til autonomi og naturens egenverdi. Disse grunnlovene likestiller urfolkenes tradisjonelle levemåter med den liberale, europeiske tradisjonen, noe som åpner for nye alternative og økologisk bærekraftige måter å organisere samfunnet.
Flere latinamerikanske har hatt en positiv utvikling når det gjelder fattigdomsbekjempelse. Venezuela kan vise til de mest imponerende resultatene. Siden 2002 har Venezuela redusert fattigdommen fra 51 til 28 prosent og den ekstreme fattigdommen fra 25 til 8,5 prosent. Arbeidsledigheten har sunket fra 11 til 7,4 prosent. Gjennom en målrettet og omfattende statlig satsning på helse, utdanning og sosiale reformer har Venezuela under president Hugo Chavez vist at det er mulig å forbedre levekårene for store deler av befolkningen. Venezuela er i dag det landet i Latin-Amerika med minst forskjeller mellom den rikeste og fattigste delen av befolkningen.
Som følge av økende uavhengighet fra USA har flere latinamerikanske land oppgradert sitt samarbeid med Cuba. Dette er svært positivt, da den mangeårige handelsblokade utgjør et stort hinder for økonomisk og politisk utvikling på Cuba. Til tross for at FN har gått mot, opprettholder USA blokaden. Selv om SV er kritisk til mangelen på ytringsfrihet og frie valg på Cuba, mener vi Norge må jobbe for at blokaden oppheves. Endringer på Cuba må gjennomføres av kubanerne selv, og ikke av andre land med egne økonomiske interesser.
Konflikten i Colombia er den siste væpna konflikten på den vestlige halvkule. Konflikten har ført til en humanitær krise hvor over 3,5 millioner lever som internflyktninger og grove brudd på menneskerettighetene er en del av hverdagen. Colombia topper statistikken over forfulgte og drepte fagforeningsaktivister. Den kolombianske staten og regjeringen til president Alvaro Uribe Vélez er involvert i paramilitære grupper og ansvarlig for alvorlige m enneskerettighetsbrudd. Norgeer iferd med å ratifisere en frihandelsavtale gjennom EFTA-samarbeidet. Norge må klart ta avstand fra den statlige volden mot opposisjonen og ikke bidra til å gi den kolombianske regjeringen legitimitet ved å inngå en denne frihandelsavtalen.
SV støtter opp om de positive endringene i Latin-Amerika som har ført til mer demokrati, sosial utvikling og inkludering av grupper som tidligere ikke har blitt hørt. SV støtter også de latinamerikanske landenes rett til å bestemme over sin egen fremtid og bygge politiske alternativer uavhengig av USA. SV mener Norge må aktivt bidra til at den positive utviklingen fortsetter gjennom økt samarbeid med de landene i regionen.