Gode offentlige tjenester er et tverrpolitisk mål. Forvaltningspolitikk handler om hvordan vi velger å styre og organisere de offentlige tjenestene for å nå dette målet.
De siste årene har forvaltningspolitikken i økende grad vært preget av:
• enkle, kvantitativ resultatmål, og et tydelig belønnings- og straffesystem knyttet til dette,
• sterkere ledelse, og mindre selvstendighet for den enkelte ansatte
• økt bruk av kontraktsrelasjoner
• økt oppsplitting, og tilrettelegging for konkurranse og privatisering

Denne styringsmodellen omtales gjerne som ”New Public Management” (NPM).

Hensikten med NPM var å få til en mer effektiv offentlig sektor; innen sykehusene, omsorg, barnevern, skole, samferdsel og høyere utdanning. Men snarere er det slik at at New Public Management har gitt folk dårligere og dyrere tjenester, gjennom lavere produktivitet, mindre langsiktighet og økt byråkrati:

- Et godt eksempel er sykehusene. Med innføring av stykkprisfinansiering og budsjettstyring etter regnskapsloven skulle produktiviteten og pasientbehandlingen øke. På ti år er sykehusbudsjettene doblet, og antall pasienter som behandles har derfor økt. Men sykehuskøene vokser, samtidig som ikke alvorlig syke pasienter behandles stadig mer. Det er tegn til at grådigheten øker, og høye lederlønninger og fallskjermer har blitt en naturlig del av sykehusvirksomheten. samtidig ser vi at sykehusforetakene har blitt mer opptatte av å operere de mest lønnsomme pasientene framfor å tenke langsiktig og helhetlig, og følge de prioriteringene som politikerne setter. Enkelte private nisjeklinikker har tjent store penger ved å ta unna store volumer pasienter med lette diagnoser til høye satser. Alt dette peker i motsatt retning av økt lønnsomhet for samfunnet.

- Et annet eksempel er forskning og høyere utdanning. Økt konkurranse mellom institusjonene har ført til at markedsføringsbudsjettene har blitt økt betydelig. I 2006 brukte institusjonene til sammen en halv milliard kroner på reklame, fremfor å bruke disse pengene på kvalitet gjennom økt forskning og undervisning. En halv milliard kroner tilsvarer mer enn 600 forskerårsverk som på denne måten går tapt.

- Stadig flere lærere sier at de bruker mer tid på rapportering enn de gjorde før. I en undersøkelse fra 2008 mener godt over 80 prosent av lærerne sier at de bruker mer tid og krefter på ”dokumentasjonsarbeid”. Beregninger tilsier at det forsvinner rundt 1 600 årsverk årlig i økt administrasjon i norske skoler.

En omlegging må til. En ny modell for styring av offentlig sektor må bryte med NPM, samtidig som den aldri mister målet om kontinuerlig forbedring av kvaliteten i de offentlige tjenestene. Til grunnlag for en slik modell bør følgende prinsipper legges:

- Det skal styres med folk, og være et styringssystem basert på tillit, som et tydelig alternativ til ineffektive mistillitssystemer og overdrevet bruk av kontroll.
- Det skal være et styringssystem som forholder seg til virkeligheten, i motsetning til ideer om organisering basert på virkelighetsfjerne forutsetninger
- Det skal være et system hvor kvalitet er et mål i seg selv (fremfor at det målbare er et mål i seg selv eller at konkurranse er et mål i seg selv).

Med utgangspunkt i disse kriteriene skal ”Samhandlingsmodellen” etableres som nytt styringsverktøy for offentlig sektor. Den baserer seg på fire, gjensidig sammenhengende perspektiver for offentlig styring som et klart alternativ til NPM:

Samordning og helhet: Fremfor å være splittet i isolerte, små miljøer med hver sine mål, må offentlige tjenesteytere samordne seg og samarbeide på tvers av ulike områder og sektorer for å nå et felles mål. Dette kan bety større samarbeid mellom det som i dag er selvstendige enheter, noen ganger sammenslåing av enheter.

Kompetanse: Kunnskap, faglige vurderinger og gjensidig læring skal tillegges avgjørende vekt, fremfor å vektlegge konkurranse som et mål i seg selv.

Brukere og ansatte: Prinsippet om å styre med folk (ansatte, brukere) og ikke over folk som prinsipp er et fruktbart alternativ til hierarkiske strukturer og økende grad av ”cockpit-styring” (med blikket mot instrumentpanelet, med ryggen vendt mot resten av de ansatte, og en låst dør i mellom).

Innovasjon i offentlig sektor: Innovasjon i offentlig sektor dreier seg om å legge til grunn et styringsperspektiv om at offentlig sektor skal ligge i forkant på kvalitet. Offentlig sektor skal være en pådriver og et lokomotiv mht å innføre ny og bedre teknologi, og bedre måter å gjøre ting på, og derigjennom bli mer effektiv og brukervennlig.Landstyret innstilling: Behandles av landsmøtet og 02.14 innarbeides av redaksjonskomiteen (Nei til barn som handelsvare!)