Etter flere tiår med markedsliberalisme og økende sosiale forskjeller, har flere latinamerikanske land valgt politiske ledere som prioriterer fattigdomsbekjempelse, sosial utjevning og selvråderett fremfor lydighet ovenfor det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken og USA.

I Venezuela, Brasil, Argentina, Uruguay, Chile, Bolivia, Ecuador, Nicaragua og Paraguay har partier med sterke bånd til sosiale bevegelser kommet til makten og dreid politikken mot venstre. Sist i rekken er El Salvador hvor venstresidens kandidat, Mauricio Funes fra FMLN, vant presidentvalget 15. mars til tross for en massiv svertekampanje fra høyresiden.

Utviklingen i Latin-Amerika er et eksempel til etterfølgelse. De politiske endringsprosessene har ført til store demokratiske fremskritt i flere land. Undertrykte og marginaliserte grupper som barn, kvinner og urfolk, har oppnådd utvidede politiske, sosiale og økonomiske rettigheter. Flere land har grunnlovsfestet nasjonal og demokratisk kontroll over viktige naturresurser som vann, jord, olje og gass, som tidligere ble kontrollert av elitene og multinasjonale selskaper.

Gjennom ulike former for regionalt samarbeid basert på solidaritet og likeverdighet har de latinamerikanske landene satt i gang en prosess for å skape alternativer til markedsliberalismen. Brasil spiller en viktig rolle i det økende økonomiske samarbeidet i regionen. Gjennom å avvise den all-amerikanske frihandelsavtalen FTAA, har Brasil vært avgjørende for å legge prosjektet dødt og dermed svekke USAs dominans i regionen. I stedet har Brasil revitalisert handelssamarbeidet mellom de søramerikanske landene gjennom MERCOSUR. Argentina, som var i en dyp økonomisk krise for 9 år siden, har stabilisert økonomien gjennom å føre en selvstendig økonomisk politikk, blant annet gjennom å nekte å betale utenlandsgjelden til IMF og øke samhandlingen med nabolandene.

Bolivia og Ecuador har gjennom en inkluderende prosess og folkeavstemninger fått nye grunnlover som anerkjenner urfolksgruppenes autonomi og råderett over naturressurser. Disse grunnlovene likestiller urfolkenes tradisjonelle levemåter med den europeiske tradisjonen, noe som åpner for nye alternative og økologisk bærekraftige måter å organisere samfunnet på.

Flere latinamerikanske land har hatt en positiv utvikling når det gjelder fattigdomsbekjempelse. Venezuela kan vise til de mest imponerende resultatene. Siden 2002 har Venezuela redusert fattigdommen fra 51 til 28 prosent og den ekstreme fattigdommen fra 25 til 8,5 prosent. Arbeidsledigheten har sunket fra 11 til 7,4 prosent. Gjennom en målrettet og omfattende statlig satsning på helse, utdanning og sosiale reformer har Venezuela vist at det er mulig å forbedre levekårene for store deler av befolkningen.

Venezuela er i dag det landet i Latin-Amerika med minst forskjeller mellom den rikeste og fattigste delen av befolkningen.

Som følge av økende uavhengighet fra USA har flere latinamerikanske land gjenopprettet sitt samarbeid med Cuba. Dette er svært positivt, da den mangeårige handelsblokaden utgjør et stort hinder for økonomisk og politisk utvikling på Cuba. Til tross for at FN har gått mot, opprettholder USA fremdeles blokaden. SV mener Norge må jobbe for at blokaden oppheves. Vi er kritisk til mangelen på ytringsfrihet og frie valg på Cuba, men endringer på Cuba må gjennomføres av kubanerne selv.

Colombia har i dag den mest prekære menneskerettighetssituasjonen i Latin-Amerika. Fagforeningsledere og opposisjon blir systematisk forfulgt og drept, og landet har 3,5 millioner internflyktninger. En rekke skandaler har avslørt tette bånd mellom president Uribes regjering og de paramilitære gruppene som står bak flesteparten av menneskerettsbruddene i Colombia. På denne bakgrunnen vokser de internasjonale reaksjonene mot regimet i Colombia, og den amerikanske kongressen har avvist en handelsavtale med landet. SV vil arbeide for at Norge skal gjøre det samme. Det er gledelig at regjeringen har bestemt seg for å utsette behandlinga av frihandelsavtalen mellom EFTA og Colombia. SV støtter kravene fra en samla colombiansk fagbevegelse, urfolksorganisasjoner og menneskerettighetsaktivister om at Norge og andre vestlige land må si nei til handelsavtaler med Uribes regime.

SV støtter opp om de positive endringene i Latin-Amerika som har ført til mer demokrati, sosial utvikling og inkludering av grupper som tidligere ikke har blitt hørt. SV støtter også de latinamerikanske landenes rett til å bestemme over sin egen fremtid og bygge politiske alternativer uavhengig av USA. SV mener Norge må aktivt bidra til at den positive utviklingen fortsetter gjennom økt samarbeid med landene i regionen.

Uttalelse vedtatt av SVs landsmøte 21.mars 2009.