- På hele 80-talet konkurrerte Venstre og SV om å være miljøpartiet i Norge. Kjellbjørg Lunde og andre hadde gjort en kjempeinnsats for å markere SV som miljøparti. Men under valgkampen i 1989 ble miljøspørsmål for første gang en hovedsak i en valgkamp. Vi dro saken fram. Media og de andre partiene hadde ingen planer om det og strittet imot. Likevel lyktes det å gjøre miljø til en hovedsak. SV gjorde et godt valg, og vi ble kvitt alle konkurrenter i kampen om å være miljøpartiet i Norge.

De par åra før valget arbeidet vi målbevisst for at miljø skulle gjennomsyre SVs arbeid på alle plan. Vi så miljø som et hovedspørsmål i samtida og vi ventet at det ville få stor betydning over mange år. I dag er for eksempel Kyoto-protokollen et grunnleggende premiss i samfunnsdebatten. Som i alle andre saker kom ikke en rød grønn utvikling av seg sjøl, den måtte kjempes fram.

Han peker også på at det på åttitallet hadde vokst fram miljøpartier i flere land. Sverige fikk sitt Miljøparti på åttitallet. Miljøpartiet har nå større oppslutning enn Vänsterpartiet på meningsmålingene. I Tyskland fikk De Grønne også stor framgang i 80-åra..

- Vi så også faren for at vi kunne få konkurranse fra et tilsvarende miljøparti i Norge. De Grønne ble stiftet i Norge i disse årene, men partiet har aldri fått noe fotfeste, knapt nok i et eneste kommunestyre. Årsaken er at SV har gjort et slikt parti overflødig. SVs dominerende posisjon i både det røde og det grønne gjorde at SV i dag er i en mye bedre posisjon enn våre søsterpartier i enkelte andre land, sier Solheim. - Vi slipper å konkurrere med andre partier om å bli sett på som den mest troverdige forsvarer både av miljø og rettferdig fordeling.

Kommunismens sammenbrudd

Da muren falt, var Solheim tidlig ute og forklarte det som "kommunismens sammenbrudd".

- Den totalt dominerende internasjonale begivenheten i min tid som partileder var murens fall i 1989. Sammenbruddet i Sovjetunionen og rivingen av Berlinmuren, krevde opplagt en dramatisk omstiling av SV og vår utenrikspolitikk. SV var født og oppvokst på kampen mot de to supermaktene og deres atomopprustning. SF og seinere SV hadde kjempet hardt og riktig for "den tredje vei" - mot både USAs og Sovjets imperialisme og maktovergrep. Når den kalde krigen forsvant måtte selvsagt alle tenkende mennesker og alle partier omstille seg. Jeg tror vi i dag kan slå fast at SV maktet å omstille seg til en ny verdenssituasjon langt raskere enn andre partier. Helt fram til nå har det vært mange krefter i andre leirer som nærmest håpet og drømte om å komme tilbake til den "trygge" stabiliteten fra den kalde krigen i utenriks- og forsvarspolitikken, påpeker han.

Vi hadde mange friske debatter i SV på 90-tallet. Disse debattene bidro til at SV langt raskere enn mange andre maktet å omstille seg til de nye utfordringene som ventet i en verden med bare en dominerende supermakt, men med store utfordringer knyttet til borgerkrig, folkemord og terrorisme. SV var også tidlig ute med å drøfte globaliseringen positive og negative sider. Denne nyorienteringen er en viktig forutsetning for at SV i dag står i en helt unik posisjon i partiets historie, sier Solheim:

- For første gang snakker SV nå på vegne av folkeflertallet i mange utenrikspolitiske spørsmål. I synet på den amerikanske invasjonen i Irak var det Kristin som forfektet folkeflertallets syn. Under den kalde krigen var SVs viktige bidrag alltid på vegne av et mindretall. Vår nye posisjon gir SV en unik mulighet til å være med å utforme en ny og uavhengig utenrikspolitikk sammen med Ap og Sp. Det vil være en utenrikspolitikk som både er i tråd med våre verdier og som har flertallet av folket bak seg. Men først må de tre partiene få flertall sammen ved stortingsvalget til høsten. Dersom du skal forme samfunnet, er kombinasjonen av klare egne verdier og evne til å vinne folkeflertallet for ditt syn alltid viktig. Uten tydelig egen politikk, forfaller alt til opportunisme. Uten folkeflertallet i ryggen, blir offensiv utenrikspolitikk i praksis umulig.

- Ønsket om en selvstendig, uredd norsk utenrikspolitikk går nå langt utenfor SVs medlemsmasse og våre velgere. Et eksempel på nye muligheter som SV nå har er å systematisk å føre en fredsbasert utenrikspolitikk på vegne av Norge. Under den kalde krigen førte SV på det beste en klok og meningsfull opposisjonspolitikk, etter valget kan det bli mulig å ta skrittet videre, sier Erik Solheim som til daglig megler mellom de krigførende partene på Sri Lanka.

Intervjuet ble først publisert i SVs medlemsavis Venstre om nr 2/05 i anledning SVs 30-årsjubileum 16. mars 2005.