Vi har snakket med Dag Seierstad, som etter et liv i politikken, ti år i SVs sentralstyret, flere år som internasjonal leder i dag jobber som rådgiver for Stortingsgruppa i EU og EØS-saker.

SF og SV har gjort en viktig forskjell i mange viktige saker. Den første og kanskje viktigste saken var kampen mot utplassering av atomvåpen i Norge, forteller Dag. - Da dette spørsmålet ble reist av venstresiden i AP, gav man klar beskjed om at hvis det ble utplassert atomvåpen i Norge, ville det bli stiftet et nytt parti.

Resultatet av det hele var at dette partiet ble stifta samtidig som det ikke ble utplassert atomvåpen. Opinionen i Ap ble ikke mindre av at de som var mest i mot gikk ut og danna et eget parti. Venstresida i AP ble styrket av å ha en kraft til venstre, og slik har det også vært siden, fortsetter Dag. - I de periodene hvor SF og SV har stått sterkt har dette gitt et venstresida i Ap et større handlingsrom.

Kamp mot atomvåpen og NATO-medlemskap

I 1957 – 60 var det kampen mot atomvåpen generelt og utplassering i Norge spesielt som var viktig. Det var tett samarbeid med forskjellige protestbevegelser i Europa, men bevegelsen var ikke sterk nok til å hindre våpenkappløp og atomopprustning, og det var en stor seier at man fikk godkjennelse i NATO til at man ikke skulle utplassere atomvåpen.

En viktig del av den utenomparlamentariske virksomheten til SF og SV har alltid dreid seg om utenrikspolitiske spørsmål. Dette er ikke nytt med Irak-krigen, sier Dag. - Det internasjonale arbeidet var nok mer sentralt i lokallagene før, og har blitt svakere på grunn av at SV har fått sterkere innflytelse på lokalpolitikken, sier han. og legger til at SV var mer internasjonalistisk i starten og langt ut på 70-tallet. Et større parti har gitt mer ansvar lokalpolitisk.

Kampen mot EEC, EF og EU

En annen viktig seier var kampen mot medlemskap i EEC. Da det var tilløp til EEC debatt i 1961 og 1962 var det et enormt flertall både på Stortinget og i opinionen for å søke om medlemskap. Til og med Senterpartiet (Bondepartiet) gikk den gangen inn for et assosiert medlemskap. SF var det eneste partiet som avviste medlemskap totalt, SF hadde på dette tidspunktet to stortingsrepresentanter, Finn Gustavsen og Asbjørn Holm.

1962 Var det en stor demonstrasjon i Oslo som starta på Stortorvet og gikk rundt Stortinget. Hovedparolen var ”Spør folket” og man krevde folkeavstemning fordi man så at dette var den eneste måten man kunne holde Norge utafor EU. Folkeavstemning om medlemskap ble etter hvert et folkekrav. Man kom aldri så langt at dette ble aktuelt i 1963 fordi Frankrikes president Charles de Gaulle la ned veto mot medlemskap for Storbritannia og andre søkerland.

– Men man opprettet en beredskapsgruppe hvor flere SF’erne deltok. Ideen var at hvis EEC-saken ble aktuell igjen så skulle man gjenopplive nei - bevegelsen. Dette skjedde i august 1970, og man stifta folkebevegelsen og innleda den første store EU-kampen.

SF, SV og Fredsbevegelsen

I Norge var SF med på å snu opinionen i Norge når det gjaldt Vietnamkrigen. Flertallet av folket og også Arbeiderpartiet hadde vært for de første årene av krigen. Men opinionen endret seg, med SF og ungdommen som drivkraft. Rapporter og bilder fra Vietnam var med på å snu opinionen. Vietnam, en del av den verdensomspennende protestbevegelsen, hvor den amerikanske delen av protestbevegelsen var viktig.

Da flertallet i Stortingsgruppa sa ja til krigen mot Jugoslavia ble den historiske linja med SV som fredsparti brutt. SVs støtte bombing førte til at kom utmeldinger deriblant fra en del markante partimedlemmer. – Men siden landstyret og landsmøtet var uenige med Stortingsgruppa, var partiet fortsatt på en klar fredslinje, forklarer Dag.

- Det var en objektiv nødvendighet at det fins et parti som sier at de fredelige løsningene er vanskelig å finne på kort sikt. Det må finnes et parti som gir dette sterk politisk tyngde. Dag understreker at det er SVs oppgave å være der.

- 11. september dramatiserte dette valget kraftig. SV kom denne gangen ut veldig klart mot Bush sine reaksjoner, og partiet uttalte seg klart mot krigen mot både Afghanistan og Irak. Den nye fredsbevegelsen i dag har flertallet i folket med seg.

Globaliseringsbevegelsen

Når Dag skal snakke om globaliseringsbevegelsen velger han å trekke de lange linjene og begynner lenge før SV, SF eller noen norske partiers historie.

- Allerede på 1840-tallet ble det avholdt internasjonale møter i arbeiderbevegelsen, forteller han. - Marx og Engels møtte med intellektuelle arbeidere, de reiste til London, Paris og Brüssel for å møtes. På den tiden var det 50 – 60 mennesker som holdt kontakten seg imellom ved hjelp av håndskrevne brev.

Det var på 60-tallet det ”nye” oppsto at man hadde meningsfeller i mange land, fortsetter han. – Men på den tiden var man ikke en del av en internasjonal bevegelse, men man hadde mange meningsfeller i andre land.

Fra 1997-98 er det nye at man holder kontakten på tvers av landegrensene ved hjelp av internett og e-post. Våre motkrefter i dag drar også nytte av dette, men det er først og fremst grasrotbevegelsene som har fått nye muligheter.

Nødhjelpsfond

I det nye forslaget til arbeidsprogram foreslår SV et nødhjelpsfond av deler av oljepengene. Dag legger påpeker at dette ikke er noe ny SV-politikk, og mener at formuleringene var langt dristigere på 60-tallet enn i dag.

- SF reiste tidlig perspektivet om at det ikke var bistand i form av små drypp som var viktig for å endre forholdet mellom Norge og land i Sør. På denne tiden kalte man det heller ikke nord og sør, men rike og fattige land.

Finn Gustavsen mente at pengene vi bruker til opprustning vil kunne brukes langt mer effektivt hvis vi bekjemper sult, nød og sjukdom i fattige land.

SF hadde da programfestet full avrustning. Man så for seg at pengene som man sparte på avrustning skulle gå til å skape en bedre verden. Det var viktig at disse pengene ikke skulle gå til Norge, verken til barnehageutbygging eller til å saldere budsjetter.

SV og søsterpartiene

På 60-tallet hadde SF kun tre søsterpartier, disse var SF Danmark, et pasifistisk sosialistisk parti i Nederland (PSP) og et venstresosialistisk parti i Frankrike (PSU). På denne tida hadde man ikke kontakt med parlamentarikere i andre verdensdeler.

Venstresiden i Europa var delt i sosialdemokrater som var lojale mot Washington og kommunistene som var tro mot Moskva. En av SVs store seire er at vi i dag har en hel rekke søsterpartier som verken er det ene eller det andre. Ikke bare har vi kontakter med andre politiske partier i Europa, men også i andre deler av verden.

Artikkelen ble først publisert i SVs medlemsavis Venstre om nr 2/05 i anledning SVs 30-årsjubileum 16. mars 2005.