- Ho berre var der - i år etter år, engasjert, informert, pliktoppfyllande. Og vi på partikontor og i Stortinget rekna henne som svært naudsynt og verdsett, sier Berge Furre.

- Til tross for at hun var frivillig kom hun alltid og spurte om "fri" hvis hun skulle bort, til lege eller lignende og holdt ikke mer ferie enn andre, sier SVs tidligere partisekretær Turid Leirvoll.

Edith Ofstad er virkelig SVs hode og hjerte. I år etter år sørget hun for arkivene og hukommelsen til partiet. Hun har bokstavelig talt hatt partiets historie i sine hender. Det finnes ikke det referat, notat eller partiprogram hun ikke har plassert i arkivbokser og -skap. Og sendt videre til Arbeiderbevegelsens Arkiv. Hun begynte jobben med å "pakke sammen" SF tidlig på 70-tallet, før hun fortsatte med SVs arkiver.

Ifølge Edith var det Berge Furre som lærte SVerne viktigheten av å ta vare på dokumentene.
- Som historikar er eg sjølvsagt svært oppteken av at papir skal takast vare på, ordnast og finnast til bruk som kjeldemateriale, sier Berge Furre.

- Samtidig er det vel ikkje mange i partiet som klarar skapa kaos på eit kontor grundigare og på så kort tid enn eg. Dette var eit problem da eg sat på Stortinget og hadde landbrukskomite, partistyre og gruppeleiing å handtera. Det vart vel nærast krise. Men så let Edith seg tilkalla. Ho kom ein gong i veka - eg trur det var måndag - ordna kaoset - og kom til slutt med ei ganske tynn mappe til meg: Der låg dei papira ho ikkje hadde funne arkivboks til! Du for ei velsigning!, sier den tidligere lederen.

- Hun har hatt en avgjørende rolle i å samle SF og SV's historie for ettertida, mener Turid Leirvoll.
- Hun har også hjulpet mange studerende og bokskrivere, for eksempel vet jeg ikke hvordan Erik Solheims bøker skulle sett ut hvis det ikke var for Ediths hjelp.

Edith sjøl er ikke med på at partiets mange fargerike politikere og aktivister er vanskelige å holde styr på. - SVere er både skriveglade og skriveflinke, uttalte hun diplomatisk til Ny Tid i et intervju i 1996. Da fylte hun 80.

- Hun ble også intervjua av Asker og Bærum Budstikke i anledning åttiårsdagen. De ville høre hva hun fikk tida til å gå med. Blandingen av hennes egen beskjedenhet - "jeg arbeider frivillig i SV" og journalistens fordomsfulle forventninger - "passer du barnebarn", gjorde at de slett ikke fanga at dama jobba sekstimersdag for full pinne, minnes tidligere partisekretær Turid Leirvoll.

Før SV var Edith en norsk bistandspionér. Hun og mannen, Kåre Ofstad, bodde og jobbet i Etiopia og Kenya. Selv sier hun til Ny Tid: - Det er klart det er blitt gjort feil, men inntrykket at all utviklingshjelp er feilslått er galt. De velykkede, ofte små prosjektene, hører vi aldri om.

- Jeg sitter her med et smykke rundt halsen som jeg fikk av Edith da jeg slutta i SV - ei ekte løveklo i nydelig sølvinnfatning, som hun hadde fra den tida da hun bodde og reiste i Afrika sammen med mannen. Den bruker jeg ofte - og minnes henne derfor både titt og ofte, avslutter Turid Leirvoll.