1. Ta vare på naturressursene
Mye av grunnlaget for Norges velstand er bygd på utnyttelse av rike naturressurser. For forvalte dem på en miljøvennlig måte og for å sikre at våre etterkommere kan nyte godt av dem, må det bo folk i nær tilknytning til ressursene.

2. Ivareta et land som lever
På tross av sentralisering finnes det fortsatt et mangfold når det gjelder bosetting i Norge. Vi har enda ikke opplevd en avfolkning som tilsvarer situasjonen i Sverige, de har valgt en sterkere sentraliseringspolitikk. Målet er å hindre en utvikling som tilsvarer den Sverige har opplevd.

3. Trygg Mat
En spredt bosetting er vesentlig for at vi å høste av naturressursene på en miljøvennlig måte. Småskala landbruk og en godt utbygd kystflåte, vil bidra til en mer økologisk forsvarlig matproduksjon Forbrukerens krav om trygg mat, må innebære et jordbruk hvor bruk av sprøytemidler reduseres og hvor trålfiske ikke undergraver rike fiskeressurser.

4. Ivareta det som er bygget opp
Mange bygdesamfunn har bygget barnehager, skoler og sykehjem. Befolkningsnedgang fører til ledige plass i skoler og barnehager. I tillegg står bolighus tomme og det er ledige arealer og bygninger for næringsvirksomhet. En distriktspolitikk som fører til at flyttestrømmen snur, vil utnytte disse ressursene på en bedre måte.

5. Desentralisering av makt
I mindre samfunn er den enkelte innbygger nærmere de som beslutter. Sterk sentralisering fører til maktkonsentrasjon, og det politiske mangfoldet som i dag preger vårt demokrati vil bli truet.

6. Uten kvinner dør bygde-Norge
Mange bygdesamfunn har stor overvekt av menn og andelen eldre øker. Spesielt unge jenter flytter til byer/ tettsteder. For å få levedyktige lokalsamfunn må det tilrettelegges med tanke på arbeid og fritidstilbud slik at også jenter ønsker å bosette seg i distriktet.

SV ønsker en helhetlig distriktspolitikk. Politikere sentralt og lokalt må ta tilbake makt som i dag er overlatt til markedet. Det gjelder først og fremst å sikre at de som bor i distriktene, gis bedre muligheter til å få arbeid. Varierte arbeidsmuligheter over hele landet er fullt mulig, blant annet ved bruk av informasjonsteknologi.

SV ønsker en mer distriktsvennlig næringspolitikk, blant annet ved å gjøre det lettere for bedrifter å etablere seg eller flytte deler av sin virksomhet.

EØS setter begrensninger på bruk av distriktspolitiske virkemidler, blant annet gjelder det differensiering av arbeidsgiveravgift for å hindre at arbeidsplasser i distriktene legges ned. Rigide regelverk, blant annet når det gjelder videreforedling av fisk og landbruksprodukter, legger unødige hindringer i veien for lokal produksjon. SV vil begrense å begrense EØS-avtalens innflytelse på distriktspolitikken, blant annet ved å kreve veto mot nye regler i EØS
Utviklinga er politisk styrt!

Distriktsmeldinga som regjeringa la fram våren 2001 viser at avfolkning er et stort problem mange steder i landet:

• Den langsiktige utviklinga i nærings- og bosettingsmønsteret har i all hovedsak gått i sentraliserende retning. Det er det sentrale Østlandsområdet og Sør-Vestlandet som har hatt den sterkeste folkeveksten de siste tjue åra.
• Framskrivinger av folketall viser at opp mot halvparten av kommunene kommer til å få en nedgang i folketallet de neste ti åra, og nedgangen ser ut til å bli særlig sterk i nordnorske kommuner. En stadig større del av befolkningen vokser opp i sentrale strøk på grunn av tidligere tilflytting.
• Flyttetapene i distriktene er høyere for personer med høyere utdanning enn for andre grupper
• Mange virksomheter i perifere strøk har problemer med å rekruttere kompetent arbeidskraft, samtidig som det er mangel på arbeidsplasser for personer med høyere utdanning
• Primærnæringene har hatt nedgang i stort sett alle deler av landet
• Det er et økende problem at det i distriktene finnes grupper av menn med lav utdanning som rammes av konjunktursvinginger og økende krav til utdanning i arbeidslivet
• Kvinner flytter mer enn menn, og de flytter i større grad frå hjemkommunene sine. Samtidig flytter kvinner i større grad til eller tilbake til distriktskommuner.
• Oslo og Akershusområdet har flest statlige stillinger både absolutt og sett i forhold til folketalet.
• Næringslivet i distriktene er mannsdominert, og dette er ofte et hinder for kvinnelige etablererer.

Regjeringa viser i den samme meldinga at den ikke er villig til å gjøre noe med denne utviklinga. Det vil SV.

SV mener at følgende forhold er en trussel mot lokalsamfunn i distriktene:

• En tiltagende monopolisering av kapital, produksjon, videreforedling og salg fører til sentralisering
• En sentralisering av offentlig virksomhet.
• Redusert distriktspolitisk satsing fra myndighetene.

Konkrete tiltak:

SV ønsker tiltak for å stimulere til nyetableringer og styrking av distriktsnorge. I det følgende konkretiseres ulike forslag til tiltak SV vil:

1. Infrastruktur
Satse spesielt på å rassikre norske veger samt sørge for at alle viktige veger slipper akseltrykkbegrensinger. Det skal være mulig å kjøre med trailer også i vårløsninga. Arbeide for en generell standardheving av norske distriktsveger for bedre framkommelighet for næringstransport og kollektivtrafikk. Innføre gratis ferger for lokalbefolkninga, samt lengre seilingstid. Foreslå et utjamningsfond for bensinpriser slik at prisen vil bli tilnærmet lik i byer og i distriktene
Redusere vegavgifter og bilavgifter i distriktene for å kompensere for lange avstander, manglende kollektivtrafikk og høye avgifter på bensin og diesel.
Redusere flyprisene med inntil 30% på kortbanenettet og stamflynettet der det ikke finnes et alternativ med tog.
arbeide for utbygging av Nord-Norgebanen mellom Narvik og Tromsø og alternativ drift på sidespor hvor NSB har lagt ned virksomheten
Satse på utbygging av havner og farleder og få meir godstrafikk over fra bil til båt
Sikre en stabil strømforsyning til alle boliger og bedrifter i Norge. Foreslå lik pris på frakt av strøm i hele landet.
Bredbåndsnett må utbygges og samordnes i hele landet.

2. Næring
Etablere akademiske lærlingeordninger i alle distriktsfylker, der studentene får stipend og reisestøtte fra fylkeskommunenog bedriftene får et engangstilskudd.
Forenkle prosedyrer ved oppstarting av bedrifter, og stimulere til samvirkedrift og samvirkeorganisering av næringsvirksomhet. Arbeide for videreforedling av ressurser i distriktsnorge, gjennom å koble forsking, kapital, arbeidsvilje og ressurser.
Økte bevilgninger til kommunale næringsfond. Disse må i større grad rettes mot folk som ikke har tilgang på annen kapital.
Arbeide for egne næringsfond for ungdom.
Arbeide for at de nye investeringsfondene i samarbeid mellom stat og private aktører må forvaltes utenfor Oslo-gryta
Det må bygges opp IT-miljøer over hele landet. SV ønsker ikke IT Fornebu.
Satse på å bygge opp kompetanse som gjør det mulig å bygge opp nye industrier basert på tilgjengelige råstoffer. Dette kan være bio-teknologi, nisjeproduksjon av landbruksprodukt etc. Satse på å videreutvikle allerede eksisterende kompetanse og bygge næringsklynger.
Utvikle miljøkompetanse og -teknologi i industrien, blant annet gjennom økt forskningsinnsats. Dette kan lede til eksport av slik kunnskap.
Arbeide for å opprettholde differensiert arbeidsgiveravgift.
Sikre arbeidsplasser og næringsliv i distrikts-Norge ved å utvikle en framtidsrettet politikk for reiseliv og turisme.

2.1 Fiskeri og oppdrett
Egne kvoter øremerket ungdom som vil etablere seg i fiskerinæringa. Etablering av et nytt studium innen fiskerifag skreddersydd for fiskeindustriens og fiskerinæringas behov. Det må arbeides med nye rekruteringsmåter overfor ungdom, blant annet ved bruk av opplæringsfartøy.
Konsesjoner for fiskeflåten skal følge fylket og fiskeren, ikke båten. Det må gjøres forsøk med regional fiskeriforvalting. Det må i tillegg bli strengere krav til overholdelse av leveringsplikt. Arbeide for at fiskeriallmenning fortsatt skal være åpen og ikke eies av en kvoteadel.
Stimuleringsfond for utvikling av lokale bedrifter for videreforedling av fiskeprodukt
Arbeide for omlegging fra havfiske til kystnært fiske. 75 % av kvitfiskkvoten må tildeles kystflåten. Det totale fiskepresset må reduseres inntil bestanden er innenfor trygge biologiske grenser.
Arbeide for at oppdrettskonsesjonar skal være lokalt eid, blant annet ved å legge begrensninger på omsetting av konsesjoner.
Arbeide for at overskuddet blir reinvestert i lokalsamfunnet, blant annet ved hjelp av konsesjonsavgifter eller arealavgifter.
Øke forskinga innen både fiskeri og havbruk med særlig vekt på miljø, produktutvikling, biprodukt og foredling
Støtte utviklinga av oppdrett av andre arter enn laks og ørret.

2.2 Småskal landbruk og lokal verdiskapning
Arbeide for en økologisering av det norske landbruket ved å stimulere til mer allsidighet og mer produksjon basert på lokale ressurser.
Arbeide for at virkemiddelbruken over landbruksavtalen rettes mot tiltak som motiverer til samarbeid og fornuftig kapitalbruk.
Arbeide for en oppgradering og mer bruk av utmarksressursene.
BU/SND må prioritere lokal verdiskaping, som merkevaremat og høykvalitets nisjeprodukt.
Arbeide for at vi fortsatt kan ha et småskala landbruk i hele landet.
Arbeide aktivt for etablering av små samvirkebedrifter i bygdene
Arbeide for at virkemiddelbruken over landbruksavtalen rettes mot tiltak som styrker etablering av kvinnearbeidsplasser.

2.3 SND:
SNDs hovedkontor flyttes ut av Oslo.
SND-kontora må tilbake til fylkeskommunen. De lokale SND-styra må ha vedtaksmyndighet. Politikerne skal ha styring over SND! SND skal underlegges fylkeskommunal styring.
Forelås å selge de fleste aksjene i SND Invest. Inntektene ved salget skal brukes i distrikta, blant annet ved å øke bevilgninger til kommunale næringsfond.
Oppretting av egen ungdomsdivisjon i SND lokalisert til Finnmark.
Lavere krav til avkastning i prosjekt av stor samfunnsnytte.
Øke SNDs støtte til investering, egenkapital, bedrifsutvikling og bedriftsrådgiving. Rammene må utnyttes og flere få høyeste finansiering. Terskelen for å gå inn med risikokapital må senkes betraktelig.

2.4 Aetat:
Aetat må gis et distriktspolitisk ansvar, spesielt for å drive kompetanseheving og utdanning slik at arbeidssøkere i distriktskommuner får mulighet til å kvalifisere seg til det lokale arbeidsmarkedet.
Aetat flyttes til fylkeskommunen.

3. Forsking, utdanning og kompetansebygging
Flere studieplasser til høgskolene i distrikta. Styring av populære studier til høgskolene for å trekke studenter fra pressområdene. Finansieringsordninger som gir midler til opprettholding av smale linjer med lokal betydning.
Statlig tilleggsfinansieringsordning for videregående skole som sikrer et desentralisert videregående tilbud i de områder som ikke har elevgrunnlag nok til å fylle opp klassene. Fullstipendiering av videregående skole for borteboende elever.
Øremerkede midler til høgskolene for styrking av desentralisert høgskoleutdanning ved hjelp av ny, moderne teknologi. Betydelig styrking av FOU-miljøene i distriktsregionene. En større andel av landets samla FOU-innsats må til distriktene.
Fokusere på distriktslærerens rolle i lærerutdanninga.
Lage et eget nasjonalt nærskole/grendeskoleprogram.
Styrke legeutdanninga i Tromsø og opprette tannlegeutdanning.
Videreføre og utvide ordninga med avskriving av studielån i områder med særlig stor utflytting.
Jobbe for at kommunene i større grad kan bruke utdanningsstipend som virkemiddel for å få ungdom til å vende hjem etter endt utdanning.
Desentralisere flere utdanningstilbud basert på IKT og alternative organisasjons- og læringsformer.

4. Offentlige tjenesteproduksjon
Tilskuddsordning for etablering av offentlig servicekontor. Statlige etater skal pålegges å delta i slike kontor slik at innbyggerne får et tilfredsstillende servicetilbud.
Nærbutikkstøtte skal innføres til butikker som er villige til å ta på seg offentlige oppgaver.
Etablere minipol i områder der det er langt til vinmonopol.
Alle fastboende skal ha postlevering 6 dager pr. uke.
Alle kommuner skal ha jordmortilbud.
Akuttberedskap og fødeavdelinger skal opprettholdes på dagens nivå.
Legge til rette for at sykehusspesialister kan reise ut til kommuner uten lokalsykehus.
Det skal etableres egen distriktslegeutdanning. Egne kriterier ved opptak for å rekruttere legestudenter som har ambisjoner om å bosette seg i distriktet.
Lage et eget nærskole/grendeskoleprogram for å styrke de minste skolene.
Tilskuddsordning for å starte med distriktsaktiv skole.
Tettere samarbeid mellom videregående skole og grunnskolen slik at hybelelever kan få bruke mer tid i sitt eget heimemiljø.
Høgskolene skal legge langt mer av praksisen for studentene til skoler i distriktene.
Innføre kunstnerstipend i distriktskommuner.
Styrke bygdekinoene og de regionale og lokale teater,- musikk- og kunstorganisasjonene.
Alle kommuner skal ha en egen ungdomsleder.
Beholde og styrke viktige statlige arbeidsplasser i distriktene. Veikontorene og Aetat er eksempel på viktige prioriterte områder som må beholdes og styrkes. Veikontorene flyttes til fylkeskommunen.
Foreslå at kommuner selv skal kunne fastsette skatteøre.
Sikre distriktene tilgang til NRK 2

5. Utflytting av statlige institusjoner
Utflytting av statlige institusjoner fra Oslo er et viktig virkemiddel for å sørge for at det finnes spennende kompetansearbeidsplasser i distrikta. Det vil også være med på å endre ei oslo-dominert tenking i sentrale statsinstitusjoner, og skape større nærhet mellom folk og byråkratiet.
Alle nye statlige institusjoner må plasseres utenfor Oslo, og ikke nødvendigvis i de store regionbyene. Det må åpnes for deling av større institusjoner mellom fleire mindre plasser. Med dagens kommunikasjoner er dette fullt mulig og gjøre oss i stand til å plassere statlige institusjoner utenfor både Oslo og regionbyene.