Samepolitisk plattform - på norsk

SVs SAMEPOLITISKE UTGANGSPUNKT
FOLKESTYRE OG SAMISK SELVRÅDERETT
SAMETINGET
ØKOLOGISK RESSURSØKONOMI OG FORVALTNING

SOSIALISME OG URFOLK
Sosialistisk Venstreparti vil integrere etnopolitiske perspektiver i vår ideologi og praktiske politikk. Idealene om mangfold og likeverd må framheves: politikk for urfolk må utarbeides ut fra respekt for deres tradisjoner, levemåter og framtidige interesser. Urfolk verden over utsettes i varierende grad for overgrep. Dette skjer direkte i form av folkemord, men også indirekte ved å fjerne det materielle og kulturelle grunnlag for urfolks eksistens. Norge er
det eneste vestlige land som har ratifisert ILO konvensjon nr. 169 om verdens urfolk. Dette gir oss en særskilt forpliktelse til å ta opp og tale urfolks sak internasjonalt.

SV bygger sin politikk overfor urfolk på internasjonale konvensjoner, nasjonale lovregler og erklæringer som sikrer deres rettigheter. SV vil påse at lover, regelverk og praksis blir utviklet i tråd med disse forpliktelsene og samtidig arbeide for å øke den alminnelige forståelse av disse forpliktelser. Retten til å bevare og videreutvikle eget samfunn, språk, kultur og næringsliv er grunnleggende. Målet for SVs politikk i forhold til urfolk er derfor likeverdig behandling av forskjellige folk og folkegrupper. Dette målet er i samsvar med grunnleggende menneskerettigheter og demokratiske idealer. Men det vil også fremme et verdifullt kulturelt- og samfunnsmessig mangfold.

SVs SAMEPOLITISKE UTGANGSPUNKT
For SV er likeverd, rettferdighet og solidaritet kjernepunkt i en sosialistisk politikk. Norge har i mange generasjoner undertrykket den samiske kulturen og forsøkt å presse samer inn i norsk kultur og levemåte. Samene har gjennom mange generasjoner blitt innpodet at samisk kultur og språk er mindreverdig. Staten Norge brukte statsdannelsen for å legitimere tidligere assimilasjonspolitikk. Det samiske folk har, på tross av ulike lokale rammebetingelser og ulike kulturelle uttrykksformer, en felles kulturbase, en felles historie og en felles framtid. Det finnes imidlertid klasseskiller også i det samiske samfunn. SV vil støtte arbeidet for å fjerne disse og styrke solidariteten mellom urfolk og samfunnet ellers. SV vil videre bidra til en utvikling hvor forskjellige kulturer kan eksistere ved siden av hverandre. SV ønsker derfor ikke en utvikling hvor samisk kultur tvinges til å bli lik det norske og vestlige samfunn.

Det samiske folks tradisjonelle bosettingsområder har over mange hundre år blitt kolonisert og befolket av andre. Dette betyr at de fleste samer i dag lever i en minoritetssituasjon og langt på vei er usynliggjort i lokalsamfunnene. At samene de siste tiårene har uttrykt eksplisitte krav om rettigheter, har skremt mange. Gamle fordommer har en tendens til å dukke opp straks spørsmålet om samiske rettigheter kommer på dagsorden.

SVs utgangspunkt er at urfolks mulighet til å oppnå reell likeverd er avhengig av fordeling av rettigheter. Å opprette politiske organ og vedta lover, skaper nye rammebetingelser. SV ønsker å finne fram til nye arbeids- og samarbeidsformer som medfører at man i Norge oppnår reell likeverdighet mellom samene og det norske storsamfunn. Forutsetningen er at innholdet i likeverdighet ikke defineres alene av det norske samfunnet.

Kunnskap om samiske forhold må derfor etableres i alle offentlige fora. I dag er denne kunnskapen til dels personifisert, dvs at kjennskapen til samiske forhold følger personer og ikke institusjoner. Det er et klart statlig ansvar å se til at statlige institusjoner besitter nødvendig kompetanse om det samiske samfunn, og om lover og regler som regulerer forholdet mellom samer og stat. SV vil støtte arbeidet for at minoritetene innen samefolket, for eksempel, skoltesamene, lulesamene og sørsamene får samme rette til videre utvikling av næring, kultur, språk og litteratur.

FOLKESTYRE OG SAMISK SELVRÅDERETT
Det samiske folk har de siste årene fått styrket sine politiske rettigheter gjennom Grunnlovens § 110 a, Samisk språklov og Sametingsloven. Imidlertid viser det seg at kampen om den praktiske gjennomføring av disse rettighetene ikke er vunnet.

For SV innebærer disse lovforpliktelsene ikke bare å føre en helhetlig politikk med hensyn til språk, kultur og samfunnsliv etter dagens eksisterende regelverk, men også å endre og utvikle politiske, juridiske og ressursmessige rammebetingelser.

Reell likeverdighet mellom den samiske minoritetsbefolkning og den norske majoriteten kan ikke oppnås uten at vedtak i Stortinget følges opp av reell omfordeling av politiske, økonomiske og materielle ressurser. SV ser på oppbyggingen av et samisk demokrati som en berikelse av det norske politiske system. Det er derfor av sentral betydning at det samiske demokratiet gjennom Sametinget sikres gjennomslag overfor norske myndigheter. SV vil og bidra til å styrke samiske organisasjoners virksomhet i det samiske demokratiet. SV vil at samene skal være representert i samarbeidsorganer som geografisk er knyttet til samiske bosettingsområder, som f.eks. Barentsrådet og Nordisk Råd.

Samisk identitet er nært knyttet til samiske bosettingsområder og lokale ressurser. Samisk identitet og identitetsformidling er også sterkt knyttet til kvinnenes stilling. Kvinnenes stilling som tradisjonsbærere må derfor ivaretas og styrkes. Man kan vanskelig snakke om bevaring og utvikling av samisk kultur uten også å tilrettelegge for en mest mulig hensiktsmessig forvaltning og utnytting av naturressursene. Bærebjelkene for samisk identitet er samisk språk, duodji og primærnæringene hvor reindrifta står i en særstilling. Staten har en særlig forpliktelse til å styrke disse bærebjelkene. Om samene ikke gis styring på egen samfunnsutvikling, kan konsekvensene være at fornorskningspolitikken fortsetter på en mer fordekt måte og at materielle ressurser for den samiske befolkning kontrolleres ensidig av norske myndigheter. Samene har, ut fra internasjonale konvensjoner og erklæringer og statens godkjennelse, kollektiv rett til land og vann. Denne rett må utøves i samarbeid med den øvrige befolkning som har tilhørighet til de samme områdene. Det er viktig å sikre samene styring og medbestemmelse på beslutninger som angår samisk kultur generelt og samiske næringer i de tradisjonelle samiske områdene. I tråd med ILO-konvensjonen nr. 169 art.14 har dette blitt svært aktualisert i den senere tid da vi opplever internasjonalt engasjement i mineralutvinning i disse områdene.

SAMETINGET
Ved opprettelsen av et demokratisk valgt Sameting ble det slått fast at det samiske samfunn har særegne rettigheter, plikter, krav og behov. Samtidig er samene også en del av den norske stat, med de samme plikter og rettigheter som de øvrige statsborgere. Hvilket innhold og hvilke oppgaver som skal legges til Sametinget som samenes folkevalgte organ, vil måtte fastlegges gjennom en kontinuerlig politisk prosess.

Sametinget har sin myndighet og opptrer på det grunnlag Stortinget fastsetter. Dette innebærer at staten har avgjørende myndighet ved interessekonflikter mellom det samiske folk og staten. Sametinget kan gi råd, men rådene kan bli sett bort fra. Om dette skjer i saker av vital interesse for det samiske folk, som i ressursforvaltning og kulturell utvikling, blir resultatet en utvanning av Sametingets rolle og en svekkelse av samiske velgeres tiltro til statens oppriktighet i forhold til det samiske folk. Skal Sametinget bli et sentralt politisk organ for det samiske folk, må det også ha utøvende myndighet innen enkelte saksområder. Dette innebærer at det må etableres ett tettere samarbeid mellom Stortinget og Sametinget i utviklingen av Sametingets myndighet.

SV har som et norsk parti ikke deltatt i Sametingsvalget. SV ønsket gjennom opprettelsen av Sametinget å bidra til at Sametingslovens formålsparagraf skulle få et reelt politisk innhold. Den myndighet og innflytelse Sametinget ble gitt skulle ikke tilbakeføres til det norske politiske system gjennom norske partiers deltakelse. Erfaringene hittil med de norske partier som har valgt å delta, er at disse representerer en videreføring av tradisjonelle maktstrukturer fra det norske samfunnet. Samiske sosialister har til nå funnet sin plass innenfor de samiske organisasjoner som stiller til valg. SV som parti ønsker prinsippielt å delta i alle folkevalgte organ hvor politiske beslutninger tas. Likevel mener SV at det fortsatt er nødvendig at Sametinget ikke blir en arena for norske partier. SV ønsker derfor ikke å delta i Sametingsvalg med mindre dette er sterkt ønsket av samiske sosialister.

ØKOLOGISK RESSURSØKONOMI OG FORVALTNING
Bevaring og utvikling av samisk kultur vil kreve en økologisk bærekraftig forvaltning og utnytting av naturressursene. En forvaltning av naturressursene på samiske premisser vil bety at beskatning av de fornybare ressursene prioriteres. En økologisk balansert høsting av ressursene innebærer at samiske næringer som reindrift, fiske og næringskombinasjoner gir utkomme til flest mulig. SV avviser målet om store og få enheter i reindriftsnæringa. Dette bygger på en forståelse for bygdehusholdningers flersidige inntektsgrunnlag i SV`s miljø- og sysselsettingspolitikk. Det er viktig å se alle primærnæringene i sammenheng, og utvikle best mulig samarbeid mellom primærnæringsfolk av ulik etnisk opphav.

I en situasjon med større internasjonal interesse og press på de ikke-fornybare ressursene som gull, kobber og diamanter i samiske områder, er det spesielt viktig å iaktta samenes kollektive rett som urfolk til land og vann. Dersom slik rett ikke sikres, innebærer dette en usikkerhet for det samiske folk som vil måtte være på vakt mot inngrep og overgrep fra storsamfunnet. Også i områder hvor det kan herske tvil om historisk kollektiv rett til land og vann må den samiske befolkning og samiske næringer sikres innflytelse på ressursforvaltninga. Motorisert ferdsel, overbeiting, overfiske og andre naturinngrep utgjør en trussel også mot de fornybare ressursene. SV vil i denne sammenheng kjempe mot alle forsøk på utvikle en markedsorientert stat og en tilhørende privatisering av forvaltningen av kollektive retter. Dette krever innsats fra Sametinget i samarbeid med berørte kommuner, fylkeskommuner og statlige organer.