Læring for alle! SVs skolepolitiske manifest
Det skolepolitiske manifestet ble vedtatt av SVs landsstyre i november 2004.
LÆRING FOR ALLE
- Dette er SVs skole!
Innhold:
1. Utfordringen
2. Mer tid til hver elev
3. Praktisk og virkelighetsnær opplæring
4. Vurdering for læring, ikke kontroll
5. En moderne offentlig skole for alle
Utfordringen
Skolen er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. SVs mål for skolen er at den skal gi alle barn i Norge mulighet til å tilegne seg teoretiske og praktiske ferdigheter, sosial kompetanse og mulighet til å utvikle sin kritiske sans og kreativitet. Slik kan skolen bli vår viktigste arena for sosial utjevning og kulturelt mangfold – i stedet for vår viktigste arena for sosial reproduksjon, slik den er i dag.
Skolens største utfordring er å gi alle elever en opplæring som er tilpasset deres egne forutsetninger og behov, uansett hvilken bakgrunn de kommer fra. I dag opplever mange elever at skolen ikke passer for dem. Samtidig viser statistikken at det er systematiske ulikheter.
Hvis alle elever skal lære mer, må opplæringen ta utgangspunkt i deres egne forutsetninger. SV vil sørge for at skolene får mer tid til hver elev, og at det blir større variasjon i læreformene. Vi vil gi skolene økonomisk og pedagogisk handlingsrom til å variere og tilpasse opplæringen til hver elev og til elevsammensetningen ved den enkelte skole. Skolene skal få mulighet til å ta i bruk mer praktiske læringsformer, slik at elevene aktiviseres mer og lærestoffet blir mer tilgjengelig for hele bredden av elevgrunnlag.
SVs skolepolitikk betyr:
- Mer tid til hver elev
- Praktisk og virkelighetsnær opplæring
- Vurdering for læring, ikke kontroll
- En moderne offentlig skole for alle
- Gratis utdanning
- Opprustning av skolebygninger
Mer tid til hver elev
For å tilpasse opplæringen kreves det mer tid til hver elev. SV vil ha flere lærereinn i skolen for å kunne følge opp elevene bedre. En utvidet og fornyet skoledag vil gi skolene større handlingsrom til å variere og tilpasse opplæringen, og gjøre elevene mindre avhengige av hjelp hjemmefra.
Flere lærere
SV vil ha flere lærere inn i skolen. Dersom hver elev skal få en tilrettelagt opplæring, må lærerne ha mer tid til hver elev. Alle partier er enige om at lærerne er avgjørende for kvaliteten i skolen. Men de siste fire årene har antall lærere har gått ned med fire prosent, samtidig som antall elever har økt med syv prosent (tall fra Grunnskolenes informasjonssystem). Det betyr at det har blitt mindre tid til hver elev og vanskeligere å tilpasse undervisningen til elevenes ulike forutsetninger og behov. SV vil bevilge penger til kommunene slik at de kan øke antallet lærere i skolen.
Det står i dag 2700 arbeidsledige lærere klare til å gå inn i skolen (Aetat, 2003). Mange av dem er unge og nyutdannende. Samtidig blir lærerstaben stadig eldre. Hvert år fram mot 2010 vil 3000 lærere gå av med pensjon. Dersom unge lærere ikke kommer inn i skolen nå kan det skape dramatiske problemer om kort tid. Rekruttering av nyutdannede lærere vil også sikre skolene pedagogisk oppdaterte og engasjerte lærere, noe som er en forutsetning for å skape en moderne og variert skole for elevene.
SV tror ikke at læreren kan, eller skal, håndtere alle rollene som trengs i skolen. Derfor må det i større grad åpnes for andre yrkesgrupper og annen kompetanse i skolen som supplement til det pedagogiske personalet. Det er også viktig å skape kjønnsbalanse blant lærerne på ulike nivå.
Utvide og fornye skoledagen
For å få mer tid til elevene foreslår SV å utvide og fornye skoledagen i barneskolen. Over halvparten av skolebarna på de fire første trinnene bruker i dag skolefritidsordningen (SFO) etter skoletid. Men egenbetalingen i SFO ekskluderer familier med dårlig råd. Kvaliteten på tilbudet i SFO er dessuten lavere enn i skolen, blant annet fordi det ikke stilles de samme kravene til faglig kompetanse blant de ansatte. Et gratis og godt skoletilbud noen flere timer om dagen vil derfor være et viktig bidrag til å utjevne forskjeller mellom elever fra ulik bakgrunn.
En utvidet skoledag vil gi skolene handlingsrom til å tenke nytt. De vil ha større mulighet til å følge opp og tilrettelegge opplæringen for hver elev. Det vil gi tid til å forsterke fagopplæringen der det trengs, tid til samarbeid på tvers av fag, mer fysisk aktivitet, gratis måltider og mulighet til å ta i bruk mer praktiske og virkelighetsnære læringsformer. Elevene kan også trekkes inn i skoledrift, for eksempel ved å arrangere temadager, drive kantine eller skolehage eller gjøre vedlikeholdsarbeid. En utvidet skoledag gir dessuten tid til å fullføre skolearbeidet mens man er på skolen og rom for fritid uten lekser når man kommer hjem.
Til toppen
Praktisk og virkelighetsnær opplæring
Skolen er preget av teoretiske tilnærmingsmåter som er fremmede for mange. SV vil gi alle elever muligheten til å lære mer ved å gjøre opplæringen mer praktisk og virkelighetsnær. Vi ønsker en krevende skole som gir elevene relevante ferdigheter som kan brukes i det virkelige liv, og som inkluderer gode læringsstrategier og evne til å samarbeide.
Tilpasning og variasjon
Evalueringen av reform 97 tyder på at undervisningen i grunnskolen fortsatt er tradisjonell, spesielt i ungdomsskolen. Det er spesielt de teorisvake og skoletrøtte elevene som lider under de teoretiske tilnærmingsmåtene. Flere timer med den samme typen opplæring hjelper ikke disse elevene. Men alle elever vil lære mer dersom opplæringen og læremidlene blir mer variert og aktive læringsmåter får en større plass i skolen.
Opplæringen må ta utgangspunkt i hver elev og hva den enkelte trenger for å nå de nasjonale læringsmålene. Elevene selv må få delta aktivt i planlegging, gjennomføring og vurdering av sin egen læring. Det er mange måter å nå målene i læreplanen. Elevene er forskjellige når det gjelder hvor mye tid de trenger på å nå målene og hvilke arbeidsmetoder de lærer mest av. Alle elever skal få opplæring i obligatoriske fag, men fag- og timefordelingen må tilpasses elevens forutsetninger og læringsprogresjon. Tospråklig opplæring og spesialundervisning må sikres gjennom lovbestemmelser som gir elevene rettigheter og kommuner og fylker forpliktelser, ved siden av den generelle lovbestemmelsen om tilpasset opplæring.
For at undervisninga skal være mest mulig tilpasset elevene er det viktig at elevene har innflytelse over skolehverdagen. SV ønsker at elevene skal bli representert som part i alle de fora hvor det er naturlig. Særlig i den videregående skolen bør elevene ha mye større innflytelse enn de har i dag.
Lærernes kompetanse er avgjørende for å ta i bruk mer varierte læremåter. Målrettet bruk av prosjektarbeid kan være en måte å gjøre undervisningen mer relevant og lærerik for alle elevene. Men dersom lærerne ikke føler seg komfortable med bruken av metodene og ikke klarer å tilrettelegge opplæringen til elevenes ulike forutsetninger, vil de svakeste elevene rammes. SV vil styrke lærernes kompetanse på nye opplæringsmetoder.
Praktisk og virkelighetsnær opplæring
Etter skolegangen møter elevene en virkelighet med overflod av informasjon og krav om å kunne tilegne seg stadig ny kunnskap. De må kunne samarbeide med andre om problemløsning, og de vil ha behov for både kreativitet og selvstendig initiativ. For å ruste elevene til livet etter skolen ønsker SV en krevende skole med en bred definisjon av hva elevene skal lære. I tillegg til de teoretiske ferdighetene regjeringen vektlegger, må elevene utvikle gode læringsstrategier og evne til samhandling. Skolen må også bidra til å utvikle elevenes kulturelle kompetanse gjennom praktiske og estetiske tilnærmingsmåter i undervisningen. Skolen av i dag må ta inn over seg det religiøse og kulturelle mangfoldet vi lever i. SV ønsker derfor å fjerne den kristne formålsparagrafen og å endre KRL-faget til religions- og livssynsfag.
Men også teoretisk kunnskap kan læres på mange ulike måter. SV har fått gjennomslag for å gjøre fagopplæringen i videregående skole mer praktisk ved at elevene kan starte opplæringen i bedrift første året. Vi har også fått med oss Stortinget på å innføre teknologi og design som obligatorisk emne i skolen. Her lærer elevene matte, naturfag og formgivning gjennom utvikling av egne oppfinnelser og ved å stå for utforming og design av produktene selv. SV vil fortsette å foreslå tiltak for å skape en mer praktisk tilnærming i skolen, også til de mer teoretiske fagene.
Skolen må bli mer virkelighetsnær. Kontakten med nærmiljøet rundt skolen må bli tettere. Skolene kan gjennomføre prosjekter på oppdrag fra lokale myndigheter, bedrifter eller organisasjoner. Elevene må få prøve seg utenfor skolen, for eksempel gjennom praksisplasser og elevbedrifter. Dessuten må folk utenfor skolen i større grad trekkes inn i undervisningen. En mulighet er at arbeidstakere fra ulike yrkesgrupper får permisjon i kortere tidsrom for å delta i undervisning på skolene. SV mener videre at skolene må legge vesentlig vekt på allsidig fysiske aktiviteter, friluftsliv og mer læring i friluft.
Til toppen
Vurdering for læring, ikke kontroll
SV vil ha vurderingsformer som gir elevene nyttige tilbakemeldinger underveis i opplæringen. Nasjonal kvalitetssikring bør begrenses til testing av et utvalg elever. Regjeringens omfattende testing av alle elever gjør det vanskeligere å variere og tilpasse undervisningen til hver elev og bidrar til en forenklet rangering av skolene.
Færre eksamener og nasjonale prøver
SV går i mot det omfattende systemet for nasjonale prøver regjeringen legger opp til fordi det begrenser skolenes handlefrihet i opplæringen. Evalueringen av reform 97 tyder på at fokus på prøver og eksamen allerede bidrar til at undervisningen blir mer tradisjonell, spesielt i ungdomsskolen. Dersom elevene skal bruke enda mer tid på forberedelser til eksamen og nasjonale prøver vil det ensrette undervisningen og fortrenge tid til mer tilrettelagt og variert opplæring. Offentliggjøring av resultatene helt ned på nivå til den enkelte skole og klasse skaper også en uheldig rangering. Det kreves dessuten uforholdsmessig mye ressurser å gjennomføre nasjonale prøver og eksamen med ekstern sensur.
SV vil derfor, i likhet med Søgnenutvalget, avvikle avgangsprøvene med ekstern sensur i grunnskolen. Etter at 95 prosent av elevene fortsetter etter grunnskolen, og de aller fleste kommer inn på førstevalget sitt, er det ikke samme behov for eksamen for opptak til videregående opplæring. SV mener også at nasjonale prøver kan begrenses til testing av et mindre, men representativt, utvalg av elevene. Dette vil gi beslutningstakere på nasjonalt plan den informasjonen om utviklingen i skolen som de trenger, samtidig som man slipper å gjennomføre tidkrevende og kostbar testing av alle landets elever. Dessuten forhindrer det offentliggjøring og rangering av resultatene. Utover disse sentrale stikkprøvene vil det være opp til lokale myndigheter og skolene selv hvordan de ønsker å sikre kvaliteten i opplæringen lokalt.
Flere vurderingsformer og tilbakemelding underveis
SV mener at vurderingsformene i skolen først og fremst skal veilede elevene og støtte opp om læringsarbeidet. Derfor skjer den viktigste vurderingen av elevenes læringsutbytte på den enkelte skole underveis i opplæringen. SV ønsker at ulike vurderingsformer tas i bruk, og disse må utfylle hverandre i forhold til ulike ferdigheter og ulike metoder. Mappevurdering er en vurderingsform som innebærer at elevene dokumenterer hva de lærer mens de lærer det, og at et utvalg av arbeidene blir vurdert ved slutten av opplæringsløpet. SV mener derfor at mappevurdering kan erstatte dagens sentralt gitte avgangsprøver.
For at vurderingen skal rettlede elevene i læringsprosessen, må tilbakemeldingene ha en form som gir nyttig informasjon og rettledning i det videre læringsarbeidet. Vurdering med karakterer rangerer elevenes resultater, men gir lite informasjon til elevene om hva de må gjøre bedre. SV vil derfor være en pådriver for å utvikle gode, læringsstøttende vurderingsformer for hele skoleløpet, slik at bruk av elevvurdering med karakter kan avvikles i ungdomsskolen.
Til toppen
En moderne offentlig skole for alle
SV vil fornye den offentlige skolen som er åpen for alle. Vi vil gi alle elever en tilrettelagt og variert opplæring innafor den offentlige fellesskolen. På den måten kan vi stanse utviklingen av større forskjeller. For å kunne drive en praktisk og tilrettelagt opplæring vil SV gi skolene større økonomisk handlingsrom
SV vil videreutvikle og fornye den offentlige skolen, slik at alle elever får et gratis og tilpasset opplæringstilbud innafor den felles skolen. En felles offentlige skole er en møteplass for barn fra alle sosiale lag og kulturer, og et viktig hinder for sosiale skiller i samfunnet. Å gi alle unge en felles plattform bidrar til å skape et demokratisk samfunn som gir folk likere muligheter.
Færre privatskoler
Flere privatskoler vil gi økte forskjeller i den norske skolen. Erfaringene fra andre land viser at privatskoler kan bety økt segregering og større forskjeller mellom elevene. SV vil derfor stramme inn muligheten til å opprette og drive private skoler, og heller åpne for et større mangfold i den offentlige skolen. Vi vil gi skolene et stort handlingsrom til å tilpasse opplæringen til sine elever, slik at alle blir inkludert.
SV ønsker ikke et system med rent karakterbasert opptak til videregående skole og offentliggjøring av faglige resultater ved skolene. SV er også imot et system der pengene følger eleven, hvor skolene får økonomiske tilskudd avhengig av hvor mange elever de til en hver tid har. Dette vil bety en markedsorientering av skolesystemet, hvor elever og undervisning vil bli oppfattet som varer. Offentlige skoler skal ikke gjøres om til foretak.
Romslig økonomi gir skolene handlefrihet
Trange økonomiske rammer, sammen med regjeringens omfattende test- og kontrollsystem, gir skolene lite lokal handlefrihet. Mange skoler har ikke råd til å ta med seg elevene ut av klasserommet og ta i bruk lokalmiljø og kulturtilbud. Mange skolebiblioteker, som kunne vært ressurssentre der elevene kunne innhentet informasjon fra bøker, tidsskrifter og Internett, har ikke penger til å kjøpe oppdaterte bøker og datamaskiner, eller til å ha bemanning mer enn noen få timer i uka. Norske skolebygg er i dårligere forfatning enn noen andre offentlige bygg, men skolene har ikke penger til å oppfylle den lovpålagte standarden.
Regjeringens tiltak for økt lokal handlefrihet betyr derfor lite hvis kommunene ikke får romsligere økonomiske rammer. Det er de svakeste elevene som rammes når skolene ikke har råd til å variere og tilpasse undervisningen til hver elev. Er det noe som er verdt å bruke penger på, så er det å sørge for at skolene kan tilby alle elever en relevant og framtidsretta opplæring som åpner muligheter for dem senere i livet. SV vil derfor øke de frie midlene til kommunene, slik at de får rom til å prioritere skolen.
Gratis utdanning
Grunnskolen skal være gratis, men i praksis er det mye skjult egenbetaling. Det er viktig og positivt at foreldre stiller opp og engasjerer seg i skolen, men gratisprinsippet må ikke rokkes ved.
Også videregående opplæring skal være gratis, men elever i videregående opplæring må hvert år betale tusenvis av kroner til skolemateriell. SV ønsker en stipendordning for alle elever i den videregående skolen som dekker utgiftene til nødvendig materiell.
Elever som av ulike grunner må bo borte mens de tar videregående opplæring skal få økt stipend slik at de unngår å ta opp studielån før de har fullført videregående skole.
Sist endret: 17.11.2008 kl. 21:14










