Dele godene - redusert forbruk

Ei bærekraftig utvikling globalt er ikke mulig uten at produksjons- og forbruksspiralen i de industrialiserte land brytes. Det betyr at det materielle forbruket for flertallet i de rike landa reduseres. Bare en slik reduksjon i forbruket vil gi økologisk rom for en sosialt og økononmisk forsvarlig vekst i utviklingslanda.

Reduksjon av ressursødeleggende produksjon og forbruk kan utløse sosiale motsetninger. Noen grupper har makt og eiendomsrett til å sikre sine privilegier og høye forbruk. For å unngå dette må samfunnet - på grunnlag av demokratiske beslutninger - fjerne de maktposisjoner som hindrer ei rettferdig, utjamnende fordeling når forbruket skal reduseres.

Det er et viktig mål for SV å redusere det private forbruket i Norge ut fra økologiske hensyn og internasjonal solidaritet. Det gjør høyere kjøpekraft for godt betalte lønnsmottakere til et problematisk krav. Grupper med høy kjøpekraft må proritere andre krav enn økt lønn.

Tvangen til vekst må brytes

Forutsetningen for å kunne ta hensyn til økologien er at den tvangen til vekst som ligger i konkurransen i den kapitalistiske markedsøkonomien blir brutt. Produksjonen skal skje i henhold til ressursbudsjett og ressursregnskap. Den offentlige langtidsplanleggingen må inneholde retningsanalyser som forteller oss hvor den aktuelle ressurspolitikken fører oss. Produksjon som medfører uakseptabel belastning på natur, miljø og/eller folks helse, må stanses.

Produksjon ut fra "føre var" og "vugge til grav"-prinsippene

Vare- og tjenesteproduksjon må underlegges en samfunnsmessig kontroll som gjør at vi anvender "føre var"-prinsippet og "vugge til grav"-prinsippet. Å være "føre var" vil si at tvilen skal komme miljøet til gode og at vi ikke må tillate produksjon som kan være skadelig for miljøet. Å legge "vugge til grav- prinsippet" til grunn vil si at vi ikke bare tar hensyn til om en vare er skadelig i seg sjøl, men også om måten varen er framstilt på er miljøskadelig, hva slags sammenheng den markedsføres og brukes i og hva som skjer med den når den ikke lenger kan brukes. Dessuten må det legges vekt på en vares levetid, fordi lengre levetid vil bety mindre forbruk. Avgiftssystemer og lovverk må derfor utformes slik at en vrir produksjonen over i en mer miljøvennlig retning ut fra en slik helhetsvurdering av miljøkonsekvensene.

Å opprettholde biologisk mangfold er et prioritert satsingsområde nasjonalt som globalt. I dag utnytter en av jordas millioner arter, mennesket, 40 prosent av klodens primærproduksjon. Forståelsen av at industrielt storskalalandbruk reduserer det biologiske mangfoldet dramatisk, må legges til grunn når landbrukspolitikken skal utformes. Hensynet til energiforbruk og biologisk mangfold krever at landbruksproduksjonen må utvikles i en økologisk forsvarlig retning.

Retning: Produksjon i balanse med naturen

Hvis fattige land skal kunne forbruke mer av varer, må vi i den vestlige verden redusere vårt materielle forbruk av varer og energi. Aktiviteter som bidrar til utslipp av CO2 og andre drivhusgasser må reduseres. SV mener derfor at det er helt nødvendig å begrense vare- og persontransport. Dette kan oppnås ved å satse på produksjon nærmere forbrukerne, legge om til miljøvennlige transportmidler og prise transport i forhold til de reelle miljøkostnadene. Riktig bruk av informasjonsteknologi vil også kunne reduserte transportbehovet. Den internasjonale handelen som bidrar til vekst- og forbruksspiralen må reduseres. Ressurser som i dag blir brukt til å skape kunstig etterspørsel gjennom reklame og til å produsere lite nødvendige produkter, må i stedet brukes til å produsere grunnleggende goder - som mat, bolig, utdanning og helsetjenester - til dem som trenger det mest.

Bærekraftige primærnæringer

Matvareproduksjon og annen biologisk produksjon (skog, vilt m.m) må underlegges hensynet til langsiktig ressursforvaltning og tilpasses de økologiske kretsløp. Vannmangel og forsvinnende jordbruksarealer er noen av årsakene til at verdens matvareproduksjon er synkende. Derfor er det viktig å holde dyrka og dyrkbart areal i hevd, også i framtida. Målsetting om en større grad av sjølberging er viktig både i nord og sør. Industrielt storskalalandbruk slik vi kjenner det i en rekke vestlige land medfører forurensning og overforbruk av energi.

På kort sikt kan matproduksjonen opprettholdes gjennom massiv innsats av fossil energi og avansert teknologi. På lengre sikt må kosthold og produksjonsmåter endres fordi vi allerede har overskredet viktige grenser for hva naturen kan tåle. Korn må først og fremst betraktes som menneskemat, og bruk av korn til dyrefor bør derfor begrenses. Husdyrhold er et verdifullt supplement for å omdanne gras som ikke kan utnyttes til menneskeføde, til melk og kjøtt.

For å oppnå bærekraftige primærnæringer må allsidighet foretrekkes. Dette innebærer at nye bygdenæringer blir utvikla i kombinasjon med økologisk riktig produksjon. Det bør stimuleres til primærnæring i kombinasjon med andre primærnæringer - og med tertiær/sekundærnæringer.

Verdensfiskeriene er i nedgang. Overfiske fra trålerflåten truer både fiskebestandenes evne til å fornye seg og livsgrunnlaget til millioner av kystfiskere. Verdens fiskeriressurser må derfor underlegges ei samfunnsmessig styring. Fiskeriressurser som fiskes i internasjonalt farvann må beskattes med utgangspunkt i prinsipper som er nedfelt i en egen FN-konvensjon om internasjonale fiskerier. SV går mot å gjøre produktkvoter i primærnæringene omsettelige.

I løpet av de siste hundre årene har verdens tredekke skrumpet inn med en femtedel. De resterende skogsarealene i verden må - både i nord og sør - forvaltes på en mer bærekraftig måte.

Både knappe og fornybare ressurser må beskattes utfra strenge økologiske hensyn. Energiressurser som olje og vannkraft må underlegges ei samfunnsmessig styring som setter miljøinteresser foran kapitalinteresser og generell forbruksvekst i rike land.

Energi, arbeidsplasser og næringspolitikk

Utvinningstakt og forbruk av energi i vesten må reduseres. Bruk av olje og kull må trappes ned til fordel for andre og mindre forurensende energikilder. Norge bør eksportere naturgass, dersom denne bidrar til at importlanda reduserer sitt forbruk av mer forurensende energikilder som atom- og kullkraft. Det må satses mye sterkere på forskning for å forbedre og utvikle nye og ikke forurensende energiformer. Vann- , bølge- og vindkraft, sol - og bioenergi bør bli framtidas viktigste energikilder.

SV mener at hensynet til miljøet alltid må ivaretas når nye arbeidsplasser skapes. Mindre satsing på energi- og kapitalkrevende arbeidsplasser, kan føre til at flere mennesker kommer i arbeid. Kystfiske og økologisk landbruk viser at miljø- og sysselsettingshensyn kan gå hånd i hånd. Miljøvennlige arbeidsplasser oppnås også ved å satse på jernbane og buss framfor fly og motorvei, på energiøkonomisering, og på arbeidsplasser innenfor gjenbruk, resirkulering og gjenvinning. Men verdiskaping er mer enn industri. Verdiskaping dreier seg ikke minst om arbeidsplasser innenfor velferdsstaten.

SV mener at nærings- og skattepolitikk må vektlegge miljøhensyn. Overgang fra investeringer i veier, oljevirksomhet og tungindustri til jernbane, energisparing og miljøteknologi i i-land er eksempler på en miljøvennlig næringspolitikk. Målsettinger om en mindre energi- og ressursintensiv produksjon, mindre energiforbruk og mindre langtransport forutsetter at skatter og avgifter vris i miljøvennlig retning.

Retning: Teknologi og kunnskap i menneskehetens tjeneste

Behovet for å styre utviklinga av ny teknologi og nye informasjonskanaler er enormt. SV vil overføre kontrollen med den teknologiske utviklinga fra markedet til folkevalgte organer. Viktige etiske veivalg skal ikke tas av dem som har sterke økonomiske interesser knytta til resultatet.

Et program for en sosial og økologisk bruk av teknologi må innebære at teknologene presenterer mulighetene og dilemmaene for offentligheten. Offentlighetens innsynsrett i forskningen må lovfestes. På den andre sida må prinsippet om forskningens frihet vernes - ikke minst mot forsøk på politisk overstyring og mot bruk av hemmelighold. Produkter fra kjemisk industri, legemiddelindustri o.l. har ei sammensetting som gjør at en ikke overskuer langtidsvirkninger. I slike bransjer skal produktet presenteres for offentlig tilsyn før de slippes ut på markedet. Noen produkter som f.eks lege- og plantevernmidler bør bare godkjennes dersom de erstatter produkter som allerede er på markedet. For andre produkter må en vinne erfaring gjennom en prøveperiode før det gis varig tillatelse til omsetning. Et viktig prinsipp, ikke minst i biologisk produksjon, er å satse på mangfold, ikke i varemerker, men i valg av teknologier. Ellers kan en uforvarende binde seg til ei skeiv utvikling som ikke lar seg snu, eller ensidig til produkter som brått blir uaktuelle. Private profitthensyn må ikke få avgjøre hva det blir forsket i. Samfunnet må sikre at det avsettes nok midler til at den frie grunnforskningen får utvikle seg. Kjønnsbetinga forskjeller i fordeling av ressurser til forskning og kompetansebygging må synliggjøres og utjamnes.

Den teknologiske utviklinga har økt mengden informasjon og skapt nye former for kommunikasjon. SV mener at den største utfordringa her er hvordan man skal gjøre den nye teknologien tilgjengelig for flest mulig . Innsikt i bruken av og mulighetene ved avansert teknologi må inn i skole og arbeidsliv i mye sterkere grad. Offentlige institusjoner som biblioteker og skoler/universiteter må satse på spredning av informasjon om moderne datateknologi.

Det er viktig at det ikke oppstår nye sosiale skiller knytta til tilgangen på kunnskap og informasjon. Et slikt skille kan komme til å gå mellom kvinner og menn. Bruken av datamaskiner og annen høyteknologi er i dag klart mer utbredt blant gutter enn jenter. SV vil at skolen i sitt arbeid med data og kommunikasjon skal legge spesiell vekt på å nå fram til jenter. Det må arbeides for at institusjoner og organisasjoner med appell til kvinner skal tilby informasjon og programvare som lettere kan nå jenter.

Teknologi og miljø

I ei bærekraftig utvikling i den fattige delen av verden er ny teknologi ikke uten videre frigjørende. Matproduksjon med utgangspunkt i bioteknologi vil trolig gi mer mat på kort sikt, men føre med seg alvorlige skadevirkninger på lengre sikt. Ved satsing i stor skala på noen få arter vil artsmangfoldet etterhvert bli mindre, og jordkvaliteten forringa. Grunnlaget for all mat til både mennesker og dyr er plantenes evne til fotosyntese og formering. Frisk , dyrkbar jord og genetisk variasjon er nødvendig for å opprettholde disse grunnleggende livsprosessene. Som en følge av store flernasjonale selskapers profittmotiverte satsing kan naturlig forekommende plante- og dyreraser forsvinne. SV er mot utsetting av organismer som kan spres på uforutsett vis eller fører til ensretting av artene og derved reduserer naturens genetiske mangfold.

Styringa med gen- og bioteknologisk utvikling må bli strengere, og det må etableres internasjonale regelverk for patenter. Det må settes grenser for hva som kan forskes på. Tilgjengeligheten til og bruken av forskningsresultater må også begrenses. SV går derfor inn for å forby forskning på befruktede egg og fostre. SV går også inn for forbud mot at forsikringsselskaper, kredittinstitusjoner, arbeidsgivere e.l. skal kunne bruke genetiske opplysninger. SV er positiv til genterapi på kroppceller som har som siktemål å helbrede mennesker. Men vi tar avstand fra enhver form for terapi som har til hensikt å "forbedre" menneskene, og går derfor mot genterapi på kjønnsceller. SV går mot kryssing av artsgrenser inn i og mellom høyere dyrearter. SV går mot patent på naturlig forekommende organismer og genetisk materiale. SV sier nei til enhver helhetlig patent på menneskets gener (det menneskelige genom).