Krig er en forbrytelse mot menneskeheten. Vår visjon er en fredelig verden - en verden der konflikter løses uten krig og vold. Atomvåpen og kjemiske våpen må forbys og avskaffes. Forhandlinger om en konvensjon som forbyr atomvåpen etter mønster av konvensjonene om kjemiske og bakteriologiske våpen må begynne nå, slik at vi kan gå inn i et nytt årtusen med en traktat som binder verden til en fastsatt tidsplan for varig avskaffelse av alle atomvåpen. Omfanget av konvensjonelle våpen må kraftig reduseres. Militær nedrustning frigjør store pengesummer som kan brukes på miljø- og utviklingstiltak. Det må satses mer på ikkevoldelig forsvar og på at konflikter blir løst gjennom forhandlinger. SV ønsker et nasjonalt, defensivt folkeforsvar, med en militær, en ikkevoldelig og en sivil beredsskapsdel. Internasjonale domstoler, som f.eks Haag-domstolen må brukes og forbedres. Menneskerettighetene må bli rettesnor for politikken som føres både i og utenfor et lands grenser.

Retning: Regional og global sikkerhet

Miljø, sikkerhet og rustningskontroll er internasjonale spørsmål som krever overnasjonale løsninger. SV går imot oppbygging av nye maktblokker, NATOs atomstrategi, og går inn for at NATO avvikles til fordel for et alleuropeisk sikkerhetssystem. Dersom det viser seg at dette ikke er mulig, må Norge gå ut av NATO. SV vil arbeide for å styrke regionale og verdensomspennende sikkerhetssystemer med regelverk og sanksjonsmuligheter overfor medlemslanda. Disse systemene må knyttes opp til eller underlegges FN.

Internasjonal våpenhandel utenfor demokratisk kontroll er en av de viktigste årsaker til menneskelige tragedier verden over. SV mener at Norge skal stanse all eksport av våpen og ammunisjon til land i krig eller borgerkrig, land som bryter menneskerettighetene og land som opptrer truende overfor naboland. SV vil arbeide for internasjonale avtaler som sterkt begrenser internasjonal handel med våpen.

SV mener at FN bør bli den sentrale ramme for globalt samarbeid om sikkerhetspolitikk, miljøpolitikk, økonomisk politikk og menneskerettighetsspørsmål. SV mener at Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) bør være den sentrale rammen for regionalt samarbeid i Europa om sikkerhetspolitikk, økonomisk politikk og menneskerettighetsspørsmål, mens FNs økonomiske kommisjon for Europa (ECE) fortsatt bør være den viktigste rammen for regionale miljøavtaler i Europa.

Dersom FN skal kunne spille en sjølstendig internasjonal rolle, må organisasjonen også få tilført makt og midler som står i forhold til de oppgaver som skal løses. FN må videre ha mulighet for å gjennomføre fredsskapende og fredsbevarende operasjoner når det er brei enighet om dette. Slike operasjoner må være underlagt FN-kommando og ha internasjonalt aksepterte målsettinger som sitt grunnlag. En stormakts bruk av militærmakt på fremmed jord - både i og utenfor FN-systemet - for å forsvare egne interesser, kan imidlertid aldri aksepteres.

Etter at Sovjetunionen ble oppløst, er maktbalansen i FN sterkt forrykka til USAs og Vestens fordel. Dette har ført til at FN er blitt brukt til å gjennomføre såkalte fredsbevarende operasjoner som dekke for USAs stormaktsinteresser. Fredsskapende aksjoner må bygge på enstemmighet i Sikkerhetsrådet og ha allmenn tilslutning i FNs generalforsamling. FN må ikke delta i fredsskapende operasjoner som innebærer at FN blir et redskap for stormaktsinteresser eller fatte tvetydige vedtak om bruk av makt som stormakter kan bruke til å fremme sine egne interesser. Alle fredsskapende operasjoner må være underlagt FN-kommando og operere under FN-flagg. De må bestå av tropper fra flere land og ha politisk støtte fra FNs hovedforsamling.

For å unngå stormaktsdominans i militære FN-operasjoner er det viktig å bygge opp en fast praksis på at FN sjøl leder alle FN-aksjoner, at utviklingsland får økonomisk støtte til å stille med tropper og at også sjømilitære og luftmilitære styrker i FNs medlemsland øremerkes for FN-aksjoner.

Også framveksten av regionale fredsbevarende og fredsskapende institusjoner og avtaler innenfor rammen av FN har SVs støtte. I Europa må militærblokker som NATO og VEU erstattes av en felles sikkerhetsorganisasjon for hele Europa. Et styrka OSSE vil kunne forebygge og forhindre bruk av militær makt for å oppnå økonomiske og territorielle gevinster. OSSE må i framtida utstyres med et sikkerhetsråd og ha mulighet til å fatte vedtak på avgrensa områder med kvalifisert flertall, og OSSE må gis et finansielt grunnlag for å trappe opp sin virksomhet og for å fungere som en alleuropeisk sikkerhetsordning.

FN har i dag en viktig rolle som mekler og møteplass for verdensnasjoner, ikke minst når stormaktene har motstridende interesser. Men det foregår også en maktkamp mellom stormaktene og allianser av stater om å bruke FN for sine formål. Vetoretten i Sikkerhetsrådet i mellomstatlige konflikter bidrar til å dempe motsetninger mellom stormaktene og må fortsatt opprettholdes i FN-systemet.

Dersom FN skulle bryte dette prinsippet vil det øke faren for at FN går i oppløsning som følge av økte motsetninger mellom stormaktene. Vår visjon om et verdenssamfunn med endra maktstrukturer innebærer imidlertid at vetoretten innenfor områder som miljø og sikkerhet bør oppheves på lengre sikt. Sammensettinga av Sikkerhetsrådet må også endres. I tillegg til at rådet i større grad må avspeile dagens internasjonale maktforhold, må den permanente representasjonen utvides med en representant hver fra Afrika, Asia og Latin-Amerika.

I spørsmål om sosial og kulturell utvikling, helse og utdanning, må FN spille en mer sjølstendig rolle. FNs budsjett må styrkes ved at verdenssamfunnet krever at stormaktene må yte mer.

Den største langsiktige utfordringa i vår verdensdel er de store sosiale og økonomiske forskjellene mellom øst og vest. Vesteuropeiske land må bidra til å bygge opp de nye økonomiene. Gjennom økonomisk hjelp og økt handel vil en kunne skape større sosial sikkerhet og mulighet til å bygge opp en fungerende offentlig sektor. Teknologi, energi og penger er også nødvendig hvis man skal kunne bygge ned de mange atom- og kullkraftverkene i Øst-Europa, og dermed fjerne et av Europas alvorlige miljøproblemer.

Folkevandringer

Ei mer rettferdig fordeling av ressursene globalt og fredelig løsning av konflikter er det eneste som vil løse problemet med folkevandringer og flyktningstrømmer, men dette vil det ta tid å få gjennomslag for. I mellomtida må rike land ta størstedelen av ansvaret for å sikre folk på flukt et verdig liv - enten i sine nærområder - eller i våre egne land. Prinsippene om beskyttelse i nærområdene må ikke redusere den enkeltes rett til å søke asyl i et annet land.

SV går inn for at mennesker i massefluktsituasjoner også må behandles som flyktninger, og at Norge må sette, vedta og følge mer liberale kriterier for miljø- og krigsflyktninger og mennesker som er forfulgt p.g.a. etnisk eller religiøs tilhørighet. Norge må også arbeide for det samme i internasjonale fora. FNs flyktningedefinisjon må utvides tilsvarende. SV går inn for å opprette et fond i regi av FN som skal omfordele økonomiske ressurser til land som tar i mot mange flyktninger. Regionale løsninger på flyktningeproblemer er positivt. Rike vestlige land kan imidlertid ikke skyve fra seg ansvaret sitt ved å vise til dette. I Norge har vi bedre forutsetninger for å integrere flyktninger og innvandrere i samfunnet enn det de fleste u-land har.

SV mener at Norge skal ta imot og gi opphold til mennesker som har desertert eller nektet militæret i land hvor det er krig eller fare for krig. Forholda må legges best mulig til rette for at flyktninger som ønsker det skal vende tilbake til sine hjemland. SV går mot tvungen hjemsending av flyktninger.

Retning: Nordisk sikkerhet

Sjøl om de nordiske land har valgt ulik EU-tilknytning, er det et faktum at ingen av de nordiske land er medlem av Vestunionen (VEU). Dette sammen med felles behov for en ny sikkerhetspolitikk, etter militærblokkenes sammenbrudd, har gitt nye muligheter for felles nordisk sikkerhet.

De nye sikkerhetspolitiske utfordringene Norge og Norden står overfor, er ikke først og fremst knytta til truslene om et militært angrep, men derimot til trusler i form av sosial og etnisk uro i Nordens nærområder, trusler fra atomvåpen og atomkraftverk i Nordens nærområder og truslene om et mulig miljøsammenbrudd.

SV mener at den kalde krigens snevre definisjon av sikkerhetspolitikk og sikkerhetspolitiske utfordringer må erstattes av et nytt sikkerhetsbegrep som inkluderer:

• tiltak som reduserer ulikhet i livsstandard i Norden, Europa og i global sammenheng.
• tiltak som bedrer kvaliteten på miljøet og forebygger miljøkatastofer.
• tiltak som sikrer nedbygging av både sivile og militære atomanlegg i Norden og Nordens nærområder, herunder tiltak som hindrer atomvåpen å komme på avveie, samt hindrer spredning av "know-how" og spredning av materiale til atomvåpenproduksjon.
• oppbygging av all-europeiske og regionale organisasjoner som kan forebygge eller stanse kriger og konflkter.

De nordiske land samarbeider idag militært på flere områder, først og fremst innen militærteknologi. SV ønsker et tettere nordisk forsvarssamarbeid, noe som kan føre til betydelige reduksjoner i forsvarsutgiftene og være et viktig nedrustningsarbeid. SV vil gå inn for utdanning av felles nordiske militære styrker som kan stilles til rådighet for FN.

Videre vil SV, sammen med sine nordiske søsterparteier, gå inn for opprettelse av Norden som atomvåpenfri sone og for opprettelse av et nordisk miljøforsvar som kan stå for miljøovervåkning, katastrofeberedskap og tiltak for å bedre miljøkvaliteten.

Nordisk sikkerhet må utvikles gjennom Nordisk Råd og gjennom de andre regionale samarbeid i Nordens nærområder som for ekesmpel Barentssamarbeidet og Østersjørådet. Å bidra til ei demokratisk utvikling og bedring av levestandarden i øst representerer ei viktig sikkerhetspolitisk utfordring for Norden. Ved å trekke disse landa inn i et aktivt politisk samarbeid på en rekke områder kan Norden bidra til å trygge de skjøre østeuropeiske demokratiene, avhjelpe sosial nød, hindre østeuropeisk isolasjon og bidra til et alleuropeisk samarbeid.

Retning: Overnasjonale og nasjonale løsninger

Overnasjonalitet som virkemiddel

Grenseoverskridende utfordringer kan ikke løses av ett land aleine. Forpliktende former for internasjonalt samarbeid trenges for å løse krig/fred problemet samt de globale og regionale miljøtruslene. Den internasjonale domstolen i Haag må brukes og forbedres. FN må kunne ta initiativ til å kreve land med indre eller ytre konflikter inn for internasjonale domstoler. Bruk av domstoler må ikke være frivillig for de involverte partene. FN må videre få sanksjonsmuligheter overfor land som ikke retter seg etter domstolens kjennelse. Den globale fattigdommen og nøden krever nye former for global solidaritet og utjamning. SV vil støtte arbeidet for overnasjonale løsinger innenfor rammen av OSSE, Europarådet, FN og FNs underorganisasjoner.

I forhold til slikt samarbeid vil SV kreve at medlemsstater må ha rett til å ha høyere standarder nasjonalt - f.eks i forhold til miljø - enn de overnasjonale sammenslutninger kan bli enige om. I spørsmål knytta til fred og sikkerhet er det viktig at det ikke kreves fullstendig enighet.

SV er tilhenger av en begrensa overnasjonalitet. Spørsmål som kan løses nasjonalt eller lokalt bør ikke bli en sak for overnasjonale organer. Det vil svekke demokratiet, skape større byråkrati, og svekke folks innflytelse over egen situasjon. Den overnasjonalitet som Den Europeiske Union innebærer, er i strid med SVs prinsipper og politikk. Unionens grunnlag - samordning av den økonomiske politikken - medfører at enkeltlandas politikk på de fleste samfunnsområder blir sammenvevd med EUs. Dette fører til at helt nødvendig nasjonal handlefrihet overføres fra nasjonale folkevalgte organer til EU-byråkratiet, med manglende demokrati som konsekvens.

Nasjonalstaten

Det er riktig og viktig å opprettholde sjølstendige stater. Først og fremst for å sikre rettferdige maktforhold og demokratiet innad i staten. I en sjølstendig stat er det mulig for forskjellige grupper å organisere og kjempe for sine interesser. Den nordiske velferdsstatsmodellen er utvikla på nasjonalstatsnivå - etter at arbeiderbevegelsen vant stadig mer makt og innflytelse nasjonalt - gjennom en sterk fagbevegelse og politiske partier. Det er ikke sannsynliggjort at disse landevinningene uten videre kan overføres til en overnasjonal union. SVs mål er at Norge går ut av EØS. Så lenge Norge er med i EØS går SV inn for å bruke vetoretten når direktivforslag strider mot SVs prinsipper

I en sjølstendig stat kan en søke å styre økonomien, blant annet for å unngå arbeidsløshet, trass i innvevinga i det kapitalistiske verdensmarkedet. I overnasjonale sammenslutninger vil derimot overklassen av kapitalister og byråkrater lett knytte kontakt med eliter fra andre land. Men de vanlige arbeidende lag av befolkningen blir nye "lokale" underklasser. Forskjellig språk, kultur, og mangel på økonomiske ressurser gjør allianser med folkelige grupper på tvers av landegrensene, mot eliten, vanskelig.