Frihet og likeverd

Et solidarisk samfunn må gi rom for enkeltmenneskene. Idealet er at hver enkelt skal kunne styre sitt eget liv, ikke være under herredømmet til andre mennesker eller til upersonlige "systemer". Også de som går på tvers skal ha en plass. Et solidarisk samfunn har ingen oppskrift på hvilken livsstil som passer den enkelte best.

Et samfunn med større økonomisk likhet og en arbeidsplass til alle, vil bidra til å virkeliggjøre SVs mål om likeverd mellom kjønn, mellom mennesker med ulik seksuell legning og mellom folk med ulik etnisk bakgrunn, religion og livssyn. Men spenninger omkring religion og livssyn vil neppe forsvinne en gang for alle. Ønsket om kulturelt mangfold innebærer en kamp for et samfunn der toleranse og humanisme er grunnverdier.

Retning: Arbeid og livskvalitet

SVs mål er arbeid til alle. Spesielt viktig er det å hindre at det vokser fram en ny varig, fattig underklasse, et trygdeproletariat. Det er ille for dem det gjelder; det undergraver stillinga for lønnstakere, og det skaper et dårligere samfunn for alle. Vold, kriminalitet og rasistiske tendenser er noen av de virkninger vi kan frykte ved ei utvikling mot et slikt usikkert samfunn. De økonomiske kostnader samfunnet må bære ved at folk blir utestengt fra arbeidsmarkedet er også store: trygdestønader, manglende skatteinntekter og tapet av den verdiskaping det enkelte menneske bidrar med gjennom sitt arbeid.

Å godta arbeidsløshet er å godta sløseri med menneskelige ressurser, med kreativitet og innsatsvilje. Det er derfor av nasjonal interesse at alle får mulighet til å skaffe seg inntektsgrunnlag der de bor. Ved å skape nye arbeidsplasser i distriktene kan også den høye ledigheten i Oslo og andre store byer dempes. Forvaltninga av ressurser må styres til fordel for arbeidsplasser. Det er mulig å skaffe nye arbeidsplasser ved aktiv bruk av hjemmemarkedet, økt videreforedling, økt satsing på offentlig sektor samt privat og offentlig tjenesteyting. En forutsetning for å få dette til er ei solidarisk deling av arbeid og inntekt.

Men solidariteten kan ikke bare gå fra det ene mennesket til det andre. SV forutsetter også ei anna fordeling av økonomiske ressurser og inntekt mellom kapitaleiere og ansatte. De rike og velstående må yte langt mer til fellesskapet. Noen har for mye, andre har for lite. Derfor blir omfordeling nøkkelen til et mer rettferdig samfunn med styrka livskvalitet for oss alle.

I dag finner vi til dels betydelige forskjeller i inntekt mellom kvinner og menn. Forskjeller mellom kvinner og menn med samme utdanning og stilling, og ikke minst mellom yrker/bransjer der menn er dominerende og der kvinner er dominerende. SV vil arbeide aktivt for å utjamne disse forskjellene. Både gjennom å se grundigere på bedrifters lønnspolitikk og ikke minst å utfordre fagbevegelsen til å prioritere lavtlønna kvinneyrker. SV mener at fagbevegelsen bør gjøre likelønnsspørsmålet mer sentralt i framtidas lønnsoppgjør.

I vårt land, og, ikke minst i land utenfor Norden, vil kortere arbeidstid både kunne gjøre det mulig for flere kvinner å gå ut i jobb og gi flere kvinner anledning til å gå over fra deltid til heltid, med de muligheter dette gir både for høyere inntekt og bedre sosiale rettigheter.

Fagbevegelsens utfordringer

Endringer i samfunnet stiller fagbevegelsen overfor nye utfordringer. Fagbevegelsen må både ivareta den tradisjonelle arbeiderklassen og de nye lønnstakersgruppenes interesser. Fagbevegelsens umiddelbare oppgave er å motvirke at arbeidskraften selges på urettferdige betingelser. Fagbevegelsen er samtidig en nødvendig del av et levende demokrati. Svekkes fagbevegelsen får arbeidsgiverne og dermed høyresida økt makt og innflytelse.

SV går inn for frie lønnsforhandlinger mellom partene, og vil støtte tiltak som kan redusere lønnsforskjellene. Vi ønsker overskuddskontroll for å forhindre at lønnsmoderasjon gir ekstra overskudd og økt aksjeutbytte til eiere.

Samtidig må fagbevegelsen ta hensyn til at en rekke politiske beslutninger får større betydning for de ansattes lønns- og arbeidsvilkår enn sjølve lønnsforhandlingene. Eksempler på dette er skatte- og avgiftspolitikk og rentepolitikk. Kamp for faglige rettigheter og arbeidsmiljø vil også i framtida komme til å stå sentralt

Lønnskamp vil fortsatt være viktig, men må kobles til økologiske rammebetingelser, solidariske løsninger og ei mer rettferdig omfordeling. Fagbevegelsen har også ansvar i forhold til å nå målene om redusert forbruk og ei bærekraftig utvikling.

Tid som ressurs

SV vil arbeide for bedre vekstvilkår for gjensidig hjelp og omsorg utenfor arbeidsplassen. SV vil tilbakeføre viktige oppgaver til folks nærmiljø. Men forutsetningen er at omsorgen i nærmiljøet i like stor grad skal ivaretas av menn som av kvinner. Nøkkelen blir dermed arbeidstidsreformer som benyttes av menn og kvinner i like stor grad, og som dermed fører til ei reell deling av arbeidet, ute og hjemme.

SV går inn for 6-timersdag og ulike former for deling av arbeid. Dette er tiltak som gir lavere ledighet, skaper ei mer rettferdig fordeling og et samfunn der mennesker har mer tid for hverandre. Fastsettelse av lønnskompensasjon og sikring av faglige rettigheter må ivaretas i forhandlinger mellom arbeidslivets parter. SV som parti mener at lønnskompensasjon, skatteomlegginger, velferdsordninger o.l. samla må trekkes inn i mer omfattende reformer, og går videre inn for som et minimum at de lavtlønte skal sikres full lønnskompensasjon.

På den måten reguleres samtidig privat forbruk til fordel for fellesskapsløsninger og offentlig forbruk. SV mener deling av arbeid og arbeidstidsreformer best gjennomføres som trepartsforhandlinger mellom arbeidsgiverne, fagbevegelsen og myndighetene. Dette for å sikre flest mulig arbeidsplasser og ei rettferdig fordeling.

Utdanningssamfunnet

Utdanning har tre hovedmålsettinger for SV: Den skal formidle og fornye samfunnets grunnleggende verdier og holdninger, gi kunnskap om og innsikt i fakta og sammenhenger og utvikle handlingskompetanse for yrkesliv og aktiv deltakelse i kulturliv og politikk.

Utdanningspolitikken må bygge videre på prinsippene om offentlig ansvar, lik rett til utdanning og et breit kunnskaps- og læringssyn. Det må være mulig også for elever som ikke føler seg motivert til teoretisk skolegang å få ei utdanning i det videregående skolesystemet. Dette krever en nær sammenheng mellom teori og praksis og tverrfaglighet i undervisningen. Det vil være nødvendig å innføre vurderingsordninger som legger mindre vekt på rangering og konkurranse, men mer vekt på veiledning og læring. SV går mot den kristne formålsparagrafen i grunnskolen.

SV mener at elever og studenter gjør et samfunnsnyttig arbeid ved å tilegne seg og utvikle kunnskap. Dette kommer hele samfunnet til gode, og samfunnet må gi studentene økonomiske og arbeidsmessig gode læringsforhold. Samfunnet bør ta en større del av kostnadene ved utdanning. Ingen bør være nødt til å gå ut av videregående skole med studiegjeld. SV ønsker ei gradvis opptrapping av stipendandelen i studiefinansiering av høyere utdanning med sikte på studielønn.

Kunst

Kunst kan gi oss viktige opplevelser og ny erkjennelse. Når SV legger vekt på livskvalitet, har det ikke bare med forholdet mellom mennesker å gjøre. I dag er det altfor få som får anledning til å utvikle sine kunstneriske evner, enten det gjelder opplevelse eller skaping av kunst. Både i skoleverket og arbeidslivet er det mer "nyttige" evner som premieres, og skapertrang blir ofte dreid bort fra ulønnsom kunst til innbringende reklame- og kulturindustri.

En sosialistisk kunstpolitikk må sikre kunstens frihet, slik at kunstnere kan være både nådeløst kritiske og forvalte tradisjonelle verdier. Vi må legge det gamle skillet mellom fine og mindre fine kunstformer bak oss, samtidig som det må stilles krav til kvalitet innen hver enkelt kunstgren. Det er viktig at det profesjonelle kunstlivet får gode vilkår for vekst. Det offentlige må også bidra til å sikre god kunst som ikke lønner seg. Samtidig må vi alle få sjansen til å oppleve kunst og utvikle vår egen kunstneriske følsomhet og uttrykksevne.

Det sivile samfunn

Et samfunn kan ikke organiseres utelukkende gjennom offentlige tiltak og ved kjøp og salg i markedet. Det trengs et sivilt samfunn, arenaer for fellesskap, der mennesker kan gå sammen for å løse oppgaver av felles interesse.

Det sivile samfunnet omfatter samvirketiltak for bolig, forbruk og produksjon, yrkesforeninger, beboerforeninger, frivillige organisasjoner og mer uformelle nettverk utover den enkelte familie.

Slike nettverk er viktig for tilhørighet, identitet og psykisk helse. Slike sammenslutninger er også viktige for et levende demokrati, fordi de motvirker den avmakten som rår når folk bare opptrer isolert.

I de seinere åra er mange slike fellesskap svekka, med ensomhet og sosiale problemer som følger. Å endre denne situasjonen og skape nye enheter kan ikke løses først og gjennom offentlig politikk. Det sivile samfunnet bæres oppe av mange mennesker som tar intitativ og deltar, særlig på møteplassene i bomiljøene.

For SV er det et overordna mål å øke skattefinansieringa i stedet for økte egenandeler og behovsprøving av ytelser og tjenester. Derfor er SV i klar konflikt med høyrekreftene i det norske samfunn, enten det er næringslivet eller andre politiske partier som arbeider for økt privatisering og egenfinansiering av velferdsordninger.

Det sivile samfunnet må ikke brukes ideologisk, til å rettferdiggjøre at det offentlige fraskriver seg ansvaret for grunnleggende velferd. Et sivilt samfunn betyr ikke veldedighet. Stat og kommune kan bidra til å starte og finanisere tiltak som drives av deltakerne som lokale grendelag og nabohjelpssentraler.

Sosial trygghet

SV mener at velferdsstaten bidrar til den tryggheten som gjør utfoldelse og mangfold til felleseie. Det er gjennom å sikre grunnleggende rettigheter for alle i samfunnet man unngår at frihet og maktbruk blir de sterkes våpen mot de svake. SV mener at velferdsordninger skal omfatte alle innbyggere (være universelle) og sikre en forsvarlig levestandard. Utjamning av forskjeller må skje gjennom skattesystemet.

Viktige forutsetninger for å sikre universelle velferdsordninger i framtida er at arbeidsløsheten reduseres og at kvaliteten på tjenester og tiltak skaper den nødvendige tillit og oppslutning fra folk flest. Nedbygging av egenandeler er et annet viktig tiltak. For SV er det et mål at alle skal sikres et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor i landet en bor.

Offentlig sektor har behov for flere arbeidsplasser i tida framover for å sikre den nødvendige kvalitet på tjenester og tiltak. Men dette bør først og fremst skje i form av en styrking av førstelinjetjenesten innenfor velferdsstaten, framfor vekst i byråkratiet.

Det offentlige bør videre investere i etablering og sikring av arbeidsplasser også innenfor privat sektor, der hvor særlige hensyn tilsier dette. Viktige satsingsområder kan være næringsvirksomhet i regi av regionale utviklingsselskaper og i kollektivtransport.

Gevinsten ved å ha sosial trygghet og mer tid for hverandre er et trygt samfunn med små forskjeller mellom folk, og med gode muligheter for bedre oppvekstmiljø for barn, ei likere fordeling av arbeid i familien og et sosialt fellesskap både i jobb og nærmiljø.

Rettsstat

Statens rolle som en rettstat er grunnleggende. Staten skal bidra til å opprettholde respekten for menneskerettigheter og vedtatte lover. Rettsstatsprinsipper som likhet for loven og like muligheter til å skaffe seg juridisk hjelp må styrkes. SV ønsker å innføre lik representasjon av begge kjønn i juryordningen. Rettsvernet for enkeltmennesket må også forbedres ved lovgivning og ombudsordninger som beskytter mot forhåndsdømming og andre overgrep fra massemedier.

Seksualisert vold og overgrep mot kvinner og barn er etterhvert erkjent som et stort problem. Vår rettssystem har vist svikt i forhold til slike saker. SV vil arbeide for at rettsapparatet blir styrka slik at det blir bedre i stand til å ivareta rettssikkerheten for alle parter i slike saker.

Kvinnefrigjøring

Det gjenstår mye i kampen for kvinnefrigjøring. SVs mål er jamn fordeling av inntekt, formue, utdanning og politisk innflytelse mellom kvinner og menn.

Arbeidslivet må organiseres på en måte som bedre ivaretar kvinners behov. Kortere daglig arbeidstid - med 6-timersdagen som mål - er et viktig tiltak. Bidrag til verdiskaping fra offentlig sektor f.eks innen omsorg og kunnskapsformidling må tillegges like stor tyngde som industriell produksjon.

Kampen for likestilling og frigjøring må ses i sammenheng, og de usynliggjorte undertrykkingsstrukturene må avdekkes og motarbeides.

SV mener at kvinners kontroll over egen kropp, seksualitet og fruktbarhet er ei viktig målsetting både nasjonalt og globalt. Tilgang til prevensjon og rett til sjølbestemt abort er to sentrale virkemidler for at kvinner skal kunne utøve denne kontrollen. I Norge er disse kampsakene gjennomført, og vil også i framtida bli forsvart. Men globalt er kampen er langt fra vunnet. SV mener også at det er svært viktig å bekjempe omskjæring av kvinner, både i Norge og i resten av verden. SV vil arbeide for at kvinner i den tredje verden skal kunne føde barn i trygge og sunne omgivelser. Radikal omfordeling til beste for de fattige kvinnene i den tredje verden, sikrere tilgang til jord-, vann-, og skogsressurser er sammen med likeverdig utdanning helt nødvendig for å bekjempe fattigdomsutviklinga. Å sikre kvinners rettigheter og interesser vil også føre til bedre oppvekstvilkår for barn verden over.

Likeverd

Motviljen i det norske samfunn mot homofile er grunnlagt i fordommer basert på folks redsel for det som er ukjent og annerledes. Diskriminering av homofile er uverdig i et demokratisk samfunn. SV vil arbeide for at homofile blir akseptert og får samme rettigheter som heterofile.

Mangfold

Norge fører i dag en flyktninge- og innvandringspolitikk som er blant de strengeste i Europa. Utlendingeloven praktiseres mer restriktivt overfor mørkhudete personer, og statlige myndigheter bidrar dermed til å mistenkeliggjøre flyktninger og innvandrere. For et sosialistisk parti er det viktig å aktivt motarbeide alle rasistiske tendenser i samfunnet.

Norge har både et moralsk ansvar for og en reell mulighet til å ta i mot flere flyktninger og innvandrere enn det vi gjør.

Norsk flyktningepolitikk må sette solidaritet, ikke avvisning, i sentrum. Mottak av flyktninger og asylsøkere og en mer åpen innvandringspolitkk, må ses som en naturlig konsekvens av vår internasjonale solidaritet.

SV mener at en god integreringspolitikk må ta ta hensyn til innvandrernes behov. Det er bare overklassen i Norge som vil tjene på en etnisk definert underklasse som har de dårligste betalte jobbene, bor i de mest forslumma og kriminelle bystrøkene, og får dårligst helse- og utdanningstilbud. Etterkommere av flyktninger og innvandrere må få et like godt utgangspunkt for utdanning, arbeid og deltakelse i samfunnet som det "norske" barn har. På lang sikt vil dette være sentralt for å forebygge 2/3-samfunnet.

Ei særlig utfordring for det norske samfunnet er forholdet til urbefolkningen. Den samiske minoriteten har i århundrer blitt politisk, økonomisk og kulturelt undertrykt. I et mangfoldig samfunn må den samiske minoriteten sikres politiske og kulturelle rettigheter og innflytelse.

Både av hensyn til den samiske befolkningen og av hensyn til mangfoldet i det norske samfunnet må samisk språk og kultur videreutvikles. Det er spesielt viktig å styrke samisk innflytelse på beslutninger som gjelder næringsgrunnlaget i samiske områder. Naturressursene må forvaltes på en økologisk forsvarlig måte.