Lønna til lederne i de største norske, børsnoterte selskapene har de siste årene økt med 25 ganger så mye som en vanlig lønnsinntekt. Mens lederlønningene har økt med rundt to millioner fra 1999 til 2005, har lønna for vanlige folk gått opp 80 000 kroner. Hovedårsaken til forskjellene var opsjoner, skriver Agderforskning i sin rapport "Lederlønnsutviklingen i Norge 1996-2005" .

De 190 opsjons-millionene til 35 ledere i Hydro er et tydelig eksempel på hvordan en liten elite beriker seg på fellesskapet bekostning, og bidrar til økte klasseskiller. Denne grådigheten må tøyles. Grådighetskulturen truer den nordiske velferdsmodellen, som sammenlignet med andre land kjennetegnes av små sosiale forskjeller, liten avstand mellom folk og politikere, sterke fagforeninger og allmenn tilgang til utdanning, helse og trygghet.

SVs landsstyre vil bruke det offentlige eierskapet aktivt for å bekjempe denne grådighetskulturen. Under behandlinga av Eierskapsmeldinga tidligere i år, fikk vi gjennomslag for viktige prinsipper knyttet til dette. Staten skal nå stemme nei på generalforsamlingen dersom det fremmes forslag om opsjoner i selskaper hvor staten er eier. Regjeringen forventer også at styrene setter en grense for hvor mye eventuell variabel lønn (bonuser, aksjeprogrammer, opsjoner og tilsvarende) kan bli verdt i forhold til fast lønn. Meldinga setter et tak på samlet variabel lønn på 50 prosent av den faste lønnen, og det innføres klarere regler for pensjoner, pensjonsalder og etterlønn.

Vi står foran en viktig begivenhet når Statoil og Norsk Hydro fusjoneres i høst. For Norges framtid er det avgjørende at Stortinget og regjeringa har styring også gjennom eierskap av en oljesektor som står for en fjerdedel av nasjonalproduktet og over halvparten av norsk eksport. De som skal administrere denne nye giganten må ha sin lojalitet hos det norske fellesskapet.

I den forbindelse vil SVs landsstyre uttrykke en forventing om at det nye selskapet får en ledelse som har et bredt samfunnsmessig perspektiv på industriutvikling i Norge, en ledelse som kan virke samlende blant de ansatte for at fusjonen skal bli vellykket, og en ledelse som setter hensynet til samfunn og selskap foran egen personlig vinning.