SV mener politisk handlingsrom er avgjørende for utviklingslands muligheter til sosial og økonomisk utvikling. Å legge til rette for fattige lands utvikling er også i Norges opplyste egeninteresse og i vår langsiktige næringslivsinteresse. Fra et slikt perspektiv ønsker SV å stadfeste politikk rundt handels- og investeringsavtaler Norge inngår med utviklingsland:

1. Prinsippene våre i forhold til Verdens handelsorganisasjon slik de er uttrykt i arbeidsprogrammet 2005-2009 gjelder uavhengig av om en avtale er bilateral, regional eller verdensomspennende.

2. Prinsippene våre bak motstanden mot Singapore-temaene slik det fikk uttrykk i WTO-forhandlingene i 2001 og MAI-avtalen fra 1998 står fortsatt ved lag og gjelder for alle typer handels- og investeringsavtaler.

3. Norge skal ikke inngå nye handels- og investeringsavtaler med utviklingsland som truer deres ”styringsrett og virkemidler som har vært viktig for å utvikle vårt samfunn til et velferdssamfunn”

4. Før det inngås nye handels og investeringsavtaler skal det gjøres en bred offentlig konsekvensvurdering av avtalenes betydning for partenes politisk handlingsrom til å bygge og fremme konkurransedyktige næringssektorer.

SVs landsstyre ser det som naturlig at Soria Moria-erklæringens prinsipper om forhandlinger i WTO også legges til grunn for Norges forhandlinger om handels- og investeringsavtaler med fattige land gjennom EFTA. Dette gjelder blant annet:

”WTO-avtaleverket [må ikke] ta fra fattige land styringsrett og virkemidler som har vært viktige for å utvikle vårt eget samfun til et velferdssamfunn”

”Hensynet til tilgang på billige medisiner mot livstruende sykdommer (…) i fattige land må tillegges avgjørende vekt (…)”