Kunnskapsminister og SV-nestleder Bård Vegar Solhjell understreker betydningen av kunnskapsrike og engasjerte lærere.

- Alle som går tilbake til sin egen skoletid kan peke ut lærere som de husker som spesielt dyktige og motiverende. Jeg ønsker meg lærere som er faglig trygge og som klarer å tilpasse undervisningen til den enkelte elev og til de ulike trinn i skolen. Det er dette en ny og bedre lærerutdanning skal handle om, framholder Solhjell.

Mer praksis og pedagogikk
I den nye lærerutdanninga skal lærerstudentene spesialisere seg på enten barnetrinnet eller ungdomstrinnet og vil få mer praksis og opplæring i det å formidle kunnskap.

Regjeringen foreslår at det innføres et nytt og utvidet fag, pedagogikk og elevkunnskap, med i alt ett års omfang. Det tilsvarer en dobling av dagens pedagogikkfag. Faget skal være praksisrettet og bidra til flere lærere som både har god fagkompetanse og evnen til å formidle og inspirere. Det utvidede faget skal samtidig sette lærerne i stand til å møte mange av de nye utfordringene som preger skolehverdagen, knyttet til sosiale problemer, mobbing og annen trakassering.

- Pedagogikk og elevkunnskap skal være obligatorisk i lærerutdanningen. Lærerstudentene skal være forbredt på virkeligheten i klasserommet, understreker SVs statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland.

- Vi etablerer dessuten en fast ordning med veiledning for alle nyutdannede lærere. Målet er at alle skal få veiledning av en mentor. Dette skal bidra til at nye lærere raskt fungerer bedre etter endt utdanning og at flere forblir i yrket, sier Bård Vegar Solhjell.

Lærerstudentene kan velge å spesialisere seg på enten barnetrinnet eller ungdomstrinnet. De som retter seg inn mot å undervise i 1.-7. klasse skal normalt ha opplæring i fire undervisningsfag med vekt på begynneropplæring, og norsk og matematikk er obligatorisk. De som spesialiserer seg på 5.-10. klasse skal normalt ha tre undervisningsfag. Ingen av disse fag er obligatoriske, men det er mulig å velge spesialisering innenfor ett område.

- En ny og mer spesialisert utdanning vil øke interessen for læreryrket. Økt kvalitet og bedre oppfølging av den enkelte vil gjøre lærerutdanningen mer attraktiv for studentene, sier Aasland.

Flere femårige lærerutdanninger
- Regjeringen vil at det bygges ut flere femårige mastergradsutdanninger for grunnskolen, sier Tora Aasland. Regjeringa foreslår derfor at det i 2014 tilbys 800 studieplasser på dette nivået. Det skal settes ned et sakkyndig utvalg som skal utrede innhold og organisering av masterutdanningen og eventuell overgang til femårig masterutdanning for lærere til grunnskolen.

- Målet er å øke antall lærere med solid faglig og pedagogisk kompetanse, avslutter Aasland.

Faktaark om Læreren – rollen og utdanningen