Mens oljereservene vil tømmes de neste tiårene – så vil markedene for fornybar energi og miljøteknologier vokse i et høyt tempo.

Sagt om miljøteknologi:
OECD har estimert verdens miljøteknologimarked til minst 4000 milliarder kroner pr. år. I en tysk studie er markedet beregnet til det dobbelte. Den årlige vekstraten er på 5-20 %. Allerede i 2008 vil miljøteknologimarkedet bli større enn helseindustrien. Her ligger store forretningsmuligheter, også for norsk næringsliv .

FNs miljøvernprogram UNEP anslår at markedet for ren energiteknologi kan ha en verdi på 1,9 trillioner dollar innen 2020. Investeringer i energieffektivitet, ren energiteknologi og fornybar energi har et enormt potensial for å skape produktivt og anstendig arbeid” (ILOs generaldirektør Juan Somavia om bakgrunnen for ILOs «Green Jobs Initiative).

Nord-Norge har enorme fornybare ressurser. Vi er vertskap for den siste store torskestammen i verden og andre store fiskestammer. Vi har en stor vannkraftproduksjon som kan få en ny rolle i klimatrusselens tidsalder. Vi har betydelig energiressurser knytta til vindkraft, tidevann, spillvarme, småkraft og havstrømmer. I tillegg har fylket betydelige miljøteknologisk kompetanse knytta til industri og teknologibedrifter. Potensialet for grønt reiseliv er stort i verdens vakreste natur.

SV har som mål å skape 5.000 nye grønne arbeidsplasser i Nord-Norge de neste 10 til 15 år. Det kan bli mer om potensialet utnyttes
Vi har som mål å bygge ut 15 TWh med energi knytta til vindkraft, tidevann, småkraft, bioenergi og spillvarme fra industrien. Dersom en slik energimengde fortrenger kullkraft på kontinentet så spares et globalt klimautslipp på 8 millioner tonn CO2. Det er mer klimautslipp enn alle norske personbiler bidrar med.

SV vil:
1. Opprette et eget fond som kan gå inn på eiersida i teknologiselskaper. Utbygging av ny energi i nord, vil kreve store investeringer i overføringsnettet. Samtidig bør betydelige mengder av energien fordeles lokalt og bidra til teknologiutvikling og flere arbeidsplasser. Derfor vil SV bidra til å bygge ut kompetansemiljøer og kraftige sentra i landsdelen.
2. Etablere nasjonale sentra for vindkraft i Finnmark, grønn energi/solenergi i Narvik, et senter for grønt reiseliv i Lofoten, oljevern i Vesterålen og miljøteknologi (SFT) på Helgeland.
3. Utvikle Harstad som et senter for teknologi for å utnytte energien i tidevann og havstrømmer
4. Øke satsingen på Tromsø som et internasjonalt senter innenfor klima- og miljøforskning. . Videre vil SV utvikle Bodø og Tromsø som elbil-byer.
5. SV utfordrer også høgskoler, forskningsmiljøer, industri- og energiselskaper i nord til å samarbeide tett om satsing på fornybar energi og grønn teknologi. Vi vil stille opp med langsiktig økonomisk støtte. Dersom nordnorske miljøer ikke ”spiller hverandre gode” så vil de store satsingene skje andre steder.
6. SV vil ha en masterplan for å bygge ut kraftnettet i nord og nye linjer til Norden og kontinentet.

Dette har SV i regjering gjort:
• Det er etablert to såkornfond i Nord Norge, ett i Bodø og ett i Tromsø. Vi har fått til et regionalt forskningsfond for Nord-Norge som Høyre og FrP er mot.
• Vi har tredoblet satsingen på grønn energi gjennom Enova til 2,6 milliarder kroner i 2009. Like før sommeren bevilget Enova 540 millioner til utbygging av to vindparker i nord, Fokken i Troms og Nygårdsfjellet ved Narvik samt 175 millioner til energigjenvinning ved smelteverket Finnfjord i Troms.
• Vi har styrket Innovasjon Norge (støtte til næringsutvikling) med flere hundre millioner kr.
• Vi har etablert Tromsø som et internasjonalt senter innenfor forskning på klima og miljø.
• Vi har etablert Alta som et senter for satsing på reiseliv og satset videre på Kirkenes som et senter i Barentssamarbeidet.

Dette vil SV gjøre nasjonalt:
• Vi vil vri ressurser, kompetanse og investeringer fra svart olje til grønn energi. Vi vil ikke minst bruke de statlige selskapene Statoil og Statkraft for å gjøre denne jobben.
• Vi vil trappe kraftig opp støttenivå til ny fornybar energi og nye miljøteknologier.
• Vi vil sørge for å fullføre jobben med felles norsksvensk marked for grønne sertifikater for å få fart på fornybar energi – og styrke industrien med en grønn industrikraftløsning.

Tidevann og havstrømmer: 1000 arbeidsplasser

Hydra Tidal i Harstad har utviklet unik teknologi for å utvinne kraft fra tidevann og havstrømmer. Teknologibedriften har fått konsesjon fra NVE for å plassere et pilotanlegg i Gimsøystraumen i Lofoten. Piloten koster 75 mill kr. Det er søkt Enova om 23 mill kr. Den støtten må de få! I neste omgang vil de plassere turbiner i Moskenesstraumen. Potensialet for kraftproduksjon fra tidevann og havstrømmer er beregnet til 10 – 12 TWh bare i området Lofoten, Vesterålen og Senja. Globalt er det enorme muligheter. Hydra Tidal har som visjon å bygge ut en produksjonskjede for havkraftverk med 1000 – 1500 arbeidsplasser i landsdelen.

Hammerfest strøm har utviklet et tidevannskraftverk i Kvalsundet. Mye av utviklingsmiljøet er flyttet til Skottland på grunn av manglende støtteordninger i Norge. SV vil øke støtten slik at satsingen på energi fra tidevann og havstrømmer skjer i Nord-Norge.

Vindkraft: 2000 arbeidsplasser (1000 arbeidsplasser i året knyttet til utbygging av vindparker og kraftnett gjennom landsdelen og mot Finland og kontinentet. 1000 arbeidsplasser knyttet til drift og vekst i teknologibedrifter).

Nord-Norge har Europas beste vindkraftressurser. Finnmark har 70 prosent av Norges samlede ressurser. Samtidig er det konflikter knyttet til biologisk mangfold, friluftsliv og kulturminner. SV vil ikke ha vindparker over alt. Kjøllefjord vindpark i Finnmark har skapt både arbeidsplasser og inntekter for lokalsamfunnet – og er sågar blitt en turistattraksjon.

Selv en moderat utbygging (om lag 12 Alta-kraftverk) vil gi 220 millioner i eiendomsskatt til kommunene, 100 millioner i årlig leie til grunneiere, tusenvis av jobber i anleggsfasen, om lag 300 årsverk i driften – og et kraftsalg til om lag 4 milliarder kr i året. http://www.zero.no/fornybar/fornybart-nord-norge-per-erik-ramstad.pdf

Nye vindparker i Troms og Nordland vil øke verdiskapingen og inntektene ytterligere. Kraftselskaper nord satser friskt på å bygge ut fornybar energi. Disse satsingene vil SV styrke gjennom etablering av et eget teknologifond for Nord-Norge.

Flere nordnorske energiselskaper satser tungt på vindkraft. Det er også et visst produksjonsmiljø. For eks. har Ruukki Profiler i Rana 230 arbeidsplasser knytta til spesialstål for vindmøller. Ved store utbygginger i Nord vil vindkraftteknologiprodusenter etablere seg i nord og skape nye arbeidsplasser og ringvirkninger. I Danmark er vindkraftteknologi blitt den nest største eksportnæringen.

På sikt må også Nord-Norge utvikle offshore vindkraft. Det kan bidra til å elektrifisere sokkelen (og bli kvitt store klimautslipp). I tillegg kan vindkraft lagres i vannkraftmagasiner. Nordland har flere av de største magasinene i Norge (Røssvatnet, Akersvatnet, Storglomvatnet). Vindkraft som produseres om natta eller i perioder med lav etterspørsel etter strøm kan brukes til å pumpe vann opp i magasinene. Kraften kan eksporteres med høyere pris når det er behov i Norge og Europa for strøm.

I tillegg kan vindkraften brukes til å framstille hydrogen for anvendelse i sjøtransport (for eks fiskeflåte og ferjer i nord) eller til biler og busser i Europa. Energiselskaper i Finnmark arbeider for en superlinje for eksport av grønn kraft fra nord gjennom Finland til kontinentet (der den erstatter kull og gass).

Solindustri: 1000 arbeidsplasser
Det norske soleventyret startet i Nordland. Det er allerede skapt om lag 750 arbeidsplasser i i solcellebedrifter i Glomfjord og Narvik (fem ganger flere ansatte enn ved Snøhvit). Dette er meget avanserte bedrifter, og etablering av solcellefabrikker har ført til knoppskytinger i både Narvik og Glomfjord. I tillegg satses det på utdanning og forskning knyttet til solcellemiljøet i Nordland.

Den norske solcellebransjen (Det norske forskningssenteret for solcelleteknologi) har som mål å mer enn tidoble antall arbeidsplasser til 25.000 arbeidsplasser i 2020. SV vil at en del av veksten skal skje i Nordland.

Spillvarme og miljøteknologier i industrien – 500 arbeidsplasser.
Industrien i Mosjøen, Mo i Rana, Sørfold og Glomfjord satser stort på fjernvarme og energi til fiskeoppdrett og blomsterproduksjon osv.
Regjeringen har trappet opp støtten til spillvarme i industrien. Finnfjord i Troms fikk i mai 175 millioner kroner til gjenvinning av spillvarme til kraft. Store prosjekter i Nordland må få tilsvarende støtte til grønne investeringer.
En rekke bedrifter arbeider også med miljøteknologi knytta til rensing, miljøovervåking, fjernvarme og gjenvinning av spillprodukter.

Småkraft og bioenergi - 500 arbeidsplasser
Nordland har landets største potensial for småkraft. En del av den er allerede bygd ut. Samtidig har deler av fylket mye skogressurser som kan anvendes til bioenergi som fjernvarme eller pellets og biodrivstoff for biler og båter. Norsk bioenergiforening (Nobio) mener det er potensial for å bygge ut 3 TWh bioenergi i Nord-Norge. Det kan gi mange arbeidsplasser lokalt. Småkraftforeningen har kartlagt et potensial på 7,5 TWh i nord. Dersom 2 TWh bygges ut vil det gi flere hundre arbeidsplasser.

Grønt reiseliv og naturvern – 750 arbeidsplasser
Økoturisme er et av de raskest voksende segmentene i turistindustrien skjønt de varierende definisjonene gjør det vanskelig å måle. Den internasjonale økoturismeforeningen anslår at denne formen for reising øker med 20 % årlig (sammenlignet med 7 % for turisme generelt) og genererte rundt 154 milliarder dollar i omsetning i 2000
Tre av 12 sertifiserte økoturismebedrifter i Norge er nordnorske. Nord-Norge har fire nasjonalparksentra. Vegaøyene og helleristingene i Alta er verdensarvområder. Lofoten har potensial til å bli det.
Regjeringen har vernet Vefsna og samtidig gitt 150 millioner til næringsfond for kommunene langs vassdraget. Dette vil bidra til å utvikle grønne arbeidsplasser, blant annet knytta til vernet. Det er viktig å bygge opp om den felles nordnorske markedsføringen og bygge gode kompetansemiljøer innenfor reiseliv i landsdelen.

Oljevern – 200 nye arbeidsplasser
Norlense på Fiskebøl i Vesterålen er ledende i verden i produksjon av oljelenser.
Norlense har også som første aktør i Nord Norge fått 5,1 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådets program for oljenæringa til å utvikle nye løsninger for dårlig vær. (Det kan trenges i disse tider!). http://ekstranett.innovasjonnorge.no/templates/Page_Meta____58230.aspx

Lofoten og Vesterålen/ Hålogaland har et stort kompetansemiljø innenfor oljevern og sjøsikkerhet; Norlense og Nordnorsk beredskapssenter på Fiskebøl, Norsk brannskole i Tjeldsund, Secora (tidligere Kystverket produksjon) i Svolvær og Kystvakta i Sortland.

Ren mat fra blå åker – 750 nye arbeidsplasser
Satse på rene matvarer. Lofoten produkter og Lofotlam er to gode eksempler på bedrifter som høster av ressurser i Lofoten og Vesterålen. Fiskeforedlingsbedriften Brødrene Karlsen på Senja ble kåret til årets nordnorske vekstbedrift i 2008, og utmerker seg både som en solid kvinnearbeidsplass og gjennom produksjon av økologisk mat.
SV vil styrke verdiskapingsprogrammene for sjømat og landbruk og prioritere det kystnære fisket i tildeling av kvoter.

Grønn transport – og Bodø og Tromsø som elbilbyer: 100 arbeidsplasser
Forskningsministeren tildelte i vår Høgskolen i Bodø 6 millioner kroner for å bygge opp et unikt kompetansemiljø innenfor elbiler. I Bodø er det også et sterkt engasjement for å ta i bruk elbiler. For å få ned klimautslippene fra veitrafikken er det nødvendig å satse på elbiler og grønne transportløsninger.
SVs økte satsing på Nordlandsbanen og Ofotbanen – og bygging av Tromsbanen kan også skape mange nye arbeidsplasser langs linjene.