Det er forventninger om god økonomisk fortjeneste innen fiskeri i kapitalsterke miljøer. Dette har medført at fiskefartøy med fiskerettigheter i spesielt kystflåten nå er gjenstand for oppkjøp. Ringnotrederi, med de største fiskefartøyene i landet, utvider nå driften sin med å kjøpe opp kystfartøy. Det er også en kjent sak at andre enn fiskere også kjøper seg inn på eiersiden av fiskefartøy, med inntil 50%, som loven begrenser. Denne utvikling representerer en stor fare for at en stor del av fiskeflåten med fiskerettigheter, havner på hender som bare vil spekulere i stor økonomisk fortjeneste. Fiskerne sitter igjen og blir leilendeinger. Dette er en alvorlig fare for distriktene, som vil forrykke fangstruktur og bosettingsmønsteret.

Begrensinger i gruppekvoten

Regjeringen har nettopp sendt på høring et forslag til strengere eierskapsbegrensinger i fiskeriene. Her heter det at maks fem prosent av gruppekvoten kan samles på én eier.

SV ser på det som positivt at regjeringen nå har sendt på høring et forslag om konkrete terskler for eierbegrensinger i fiskeriene. Slike begrensinger har det ikke vært før, og dette er et viktig første skritt for å hindre en utvikling med stor konsentrasjon og dermed sentralisering av eierskapet i fiskeriene.

De foreslåtte eierskapsbegrensning for gruppekvotene er imidlertid for høye, og SV mener tersklene bør være lavere enn det som er foreslått i høringsutkastet. LS viser spesielt til at regjeringen har bedt høringsinstansene også å kommentere lavere grenser enn de verdiene som er sendt på høring.

Begrensinger i eierskap til fiskebåter

Eierstrukturen i fiskebåtene er i dag spredt. Av nesten 6.000 fiskebåteiere i Norge i dag eier 98,5 prosent bare én eller to båter. I følge høringsnotatet er det kun 89 personer som i dag eier tre fartøyer eller flere. SV mener derfor at det er naturlig med eierskapsbegrensinger for å hindre en utvikling med større konsentrasjon og dermed sentralisering av eierskapet i fiskeriene.

Uttalelse vedtatt av SVs landsstyre 25. november 2007.