3. Rettferdighet

SV vil bekjempe privatisering, velferdskutt og økt markedsmakt for å forsvare de beste sidene ved den norske velferdsmodellen. En mer rettferdig fordeling av godene handler først og fremst om å gi enkeltmennesker økt frihet, men vi vet at samfunn med små økonomiske forskjeller og gode fellesskapsløsninger er de mest produktive. Vanlige folks frihet er avhengig av felles styrke vunnet gjennom organisering i for eksempel fagforeninger og andre interesseorganisasjoner.

For mer om retten til arbeid,
se 5.2 «Full sysselsetting»

For mer om velferdsstaten,
se kapittel 4 «Velferd»

3.1 Den økonomiske politikken

De overordnede målene for SVs økonomiske politikk er full sysselsetting, å styrke velferdsstaten, å bekjempe ulikhet og å sikre alle i Norge trygghet for arbeid og bolig gjennom ulike former for verdiskaping.

Oljeformuen gir Norge store muligheter til å investere i et bedre samfunn. Skatt er likevel et nødvendig virkemiddel for å finansiere offentlig velferd. SV arbeider for et rettferdig skattesystem, som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller og ta vare på miljøet.

For mer om skatt og miljø, se 2.1 «Målsettinger
og virkemidler i klimapolitikken»

Å dele godene innebærer at de som har mest og tjener mest må bidra mer til fellesskapet enn folk med lav
formue og inntekt. Stor grad av sosial likhet er svært positivt for samfunnet, og styrker den tillit og solidaritet
et godt samfunn bygger på. I løpet av den rødgrønne regjeringsperioden er skattesystemet blitt mer rettferdig,
en rekke skattehull er tettet og inntektsforskjellene har blitt mindre. Likevel er det fortsatt behov for en radikal endring av skattesystemet for å sikre mer omfordeling, særlig gjennom høyere beskatning av de som tjener på andres arbeid gjennom høye kapitalinntekter og aksjeutbytte. SV arbeider derfor for mindre lønnsforskjeller og for skatteendringer som reduserer forskjellene. Endringene må ikke gjøre det ulønnsomt å gå fra trygd til arbeid.

SV vil ha en aktiv motkonjunkturpolitikk, hvor det offentlige øker sin økonomiske innsats i nedgangstider for å skape sysselsetting og bærekraftig vekst. I oppgangstider må staten føre en aktiv politikk for å sikre at det finnes kapasitet i økonomien til viktige investeringer i offentlig sektor. Skattepolitikken er et slikt redskap for å overføre kapasitet.

SV vil i den kommende stortingsperioden foreslå videre omlegginger i skattesystemet for å sikre mer rettferdig fordeling, oppfordre til mer miljøvennlig atferd og aktivt sikre finansiering av velferdsstaten. SV vil derfor i nedgangstider ikke øke skattenivået, men heller øke bruken av oljepenger over offentlige budsjetter. I perioder med velstandsvekst vil SV øke det samlede skattenivået for å sikre satsing på prioriterte velferdsoppgaver som utdanning, helse, eldreomsorg og satsing på offentlig infrastruktur.

SV vil senke inntektsskatten for lavtlønte gjennom høyere bunnfradrag og redusert marginalskatt, og finansiere dette ved å øke skattene for de mest formuende med de største arbeids– og kapitalinntektene. Folk som tjener under gjennomsnittlig heltids arbeidsinntekt skal skjermes mot inntektsskatteøkninger.

SV vil skattlegge verdipapirhandel, og vil derfor innføre en avgift på børstransaksjoner.

SV vil at rederiene skal betale overskuddsskatt på lik linje med andre næringer, og vil samtidig arbeide for et internasjonalt rederiskatteregime.

SV vil fortsette miljøomleggingen av skattesystemet for å støtte opp under miljøvennlig atferd og finansiere tiltak for et bedre miljø.

SV vil jobbe for et enkelt og forståelig skattesystem, uten kompliserende elementer og unntaksregler som gir hull i systemet og motiverer til skattetilpasning og skatteunndragelse.

Svart arbeid, hvitvasking av penger, korrupsjon og skatte– og avgiftsunndragelser er tyveri fra fellesskapet. SV vil styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet.

3.2 Den økonomiske krisen

Den globale økonomiske krisen er et resultat av et økonomisk system basert på overforbruk av ressurser, manglende demokratisk styring og for sterk tro på markedet. Krisen er skapt av markedsliberalistiske reformer drevet frem av høyresiden. Høyresidens politikk har gitt uansvarlige investorer, spekulanter og banker stort spillerom for sin grådighetskultur. Dette har destabilisert økonomien og til slutt utløst krise. Samtidig har nedbygging av offentlig sektor og svakere regulering av arbeidsmarkedene i flere land gjort verden mer sårbar for krisen.

Det er derfor tid for en helt annen kurs i den økonomiske politikken. Et sterkt offentlig eierskap og en omfattende velferdsstat fungerer stabiliserende og gir økt trygghet for folks arbeid, bolig og velferd. Det trengs derfor en varig styrking av det offentliges andel av vekst og verdiskaping i samfunnet vårt. Dessuten må krisen møtes av en aktiv motkonjunkturpolitikk, hvor det offentlige gjennomfører tiltak som kan øke sysselsettingen som et ledd i omstillingen til et miljøvennlig næringsliv.

Kampen mot arbeidsløshet er en hovedoppgave for SV. Stabilitet er et viktig mål i SVs økonomiske politikk.
Det krever økt styring og regulering av finanssektoren. Finansielle verktøy som oppmuntrer til spekulasjon og fungerer destabiliserende må forbys eller sterkt begrenses. Regnskapsregler må gjennomgås for å unngå at verdier blåses opp, og kontrollen med revisjon og kredittvurderingsbyråer må styrkes. SV vil arbeide for at banksektoren fungerer stabiliserende på økonomien. Det må stilles strengere krav til bankene knyttet til kredittvekst og kapitalbeholdning. Et sterkere statlig eierskap i forretningsbankene og opprettelsen av egne statlige banker kan også virke stabiliserende. Økonomisk støtte til bankene må betinges av økt statlig eierskap. Slikt eierskap må være varig.

SV mener det må være sterk politisk kontroll over pengepolitikken for å sikre hovedmålene om høy sysselsetting, stabil produksjon og om å unngå for høy inflasjon. Verdens sentralbankers pengepolitikk har bidratt til å utløse finanskrisen, blant annet med for lave renter over for lang tid, noe som har ført til alt for stort utlån. For å sikre at pengepolitikken fungerer stabiliserende, og for å unngå at pengepolitikken bidrar til nye finanskriser, må både pengepolitikkens mandat og ansvarsforholdene mellom Norges Bank og regjeringen vurderes.

For mer om internasjonal økonomi,
se 11.4 «En regulert verdensøkonomi»

For mer om marked og demokrati,
se 12.7 «Mindre marked, mer frihet»

3.3 Kamp mot fattigdom

I et rikt land som Norge handler det å være fattig i stor grad om påført skam, ufrihet og utestenging fra samfunnet, noe som rammer barn særlig hardt. Fattigdom, sykdom, sosiale problemer eller manglende norskkunnskaper gir noen barn dårligere utgangspunkt enn andre. Disse barna har rett til hjelp fra samfunnet, men mange av dem får det ikke i dag. De må bli sett og få hjelp så tidlig som mulig, og de må prioriteres høyt. Dette må bli et tydelig ansvar for alle som jobber med barn, og barnevernet må få større ressurser og myndighet for å kunne følge opp dette. Kontantstøtten må fjernes for å sikre at foreldre med dårlig råd ikke taper økonomisk på å ta imot barnehageplass. Ved å bruke ressurser på barn som har en vanskelig start på livet, tar vi tak i det grunnleggende problemet – i stedet for å forsøke å reparere problemene i etterkant. Dette er nødvendig for å løse fattigdomsproblemet på sikt.

SVs mål er å avskaffe fattigdommen. En politikk for lav arbeidsløshet, små økonomiske forskjeller og en sterk velferdsstat er den mest effektive måten å bekjempe fattigdom på. I tillegg må det føres en politikk for inntektssikring for de som ikke har muligheten til å få arbeid.

For internasjonal fattigdomsbekjempelse,
se kapittel 11 «Fred og solidaritet»

Reduserte økonomiske forskjeller gir færre fattige, og skattesystemet må bidra til dette. God kvalitet på offentlige velferdsgoder gjør at konsekvensen av å ha lite penger blir mindre alvorlig, fordi velferdstjenestene dekker viktige behov og forebygger utestenging. Det er avgjørende å sikre lave egenandeler på disse tjenestene. SV mener at egenandeler er skatt på sykdom og mener at det må regnes med når det samlede skatte– og avgiftsnivået vurderes.
SV vil arbeide for lavere egenandeler.

SV vil arbeide for bedre kvalitet i attføringsarbeidet og varighet på tiltakene som gjør at flere vil lykkes i både
å få og beholde arbeid. SV vil holde nivået på arbeidsmarkedstiltak høyt selv når arbeidsløsheten er lav, sikre individuelt tilpassede opplegg og gi sikkerhet for økonomiske rettigheter i omstillingsperioder.

Enslige forsørgere er en gruppe som ofte sliter tungt økonomisk. Av Norges 2,1 millioner husstander er 40 prosent bestående av én person, og i en fjerdedel av familier med hjemmeboende barn er det bare én forsørger. SV vil fortsette arbeidet med disse utfordringene, og ta initiativ til forbedringstiltak for alenebeboeres og aleneforsørgeres økonomiske situasjon ved hjelp av økt bostøtte, skattetiltak og/eller differensierte avgifter.

De som av ulike årsaker i kortere eller lengre tid ikke kan forsørge seg gjennom ordinær arbeidsinntekt, må sikres offentlige ytelser som er så høye at de ikke fører til fattigdom. Den vedtatte opptrappingen av minsteytelsene
i folketrygden til 2 G (to ganger grunnbeløpet i folketrygden) må gjennomføres, og nivået på minsteytelsene må etter dette som et minimum følge den generelle velstandsutviklingen som et bidrag til større grad av utjevning. Ulike tiltak mot fattige barnefamilier må prioriteres, og SV vil arbeide for en ordning med garantert minsteinntekt med utgangspunkt i både folketrygdens minsteytelser og den økonomiske sosialhjelpen.

SV vil innføre nasjonale minstesatser for sosialhjelp basert på reelle beregninger av levekostnader, og klagerretten
i sosialtjenesteloven på området stønad til livsopphold må styrkes. Det er et mål at alle sikres inntekt, trygdeytelser
og /eller stønad til livsopphold ut over den til enhver tid relativ fastsatte fattigdomsgrensen. De nasjonale satsene for sosialhjelp må justeres i takt med lønnsutviklingen for å unngå at de som har minst å rutte med sakker ytterligere akterut i forhold til andre. Sosialtjenestelovens kvalifiseringsstønad og tilbud om kvalifiseringsprogram er et egnet virkemiddel til avklaring mellom arbeidslivstilknytning og eventuelle folketrygdrettigheter for den enkelte. SV mener det må bli enklere å kombinere arbeid og trygd.

Nivået på minsteytelsene i folketrygden er i dag så lavt at en del mennesker som lever på trygd må ha sosialhjelp
i tillegg. Alle trygdeordninger og barnetillegg må være tilstrekkelige for å leve et verdig liv. Barnetrygd og barnebidrag skal ikke trekkes fra sosialhjelpsatsene. SV mener det bør være en tydelig lavinntektsprofil på trygdeoppgjørene, der minstepensjonen og ytelsene til unge uføre prioriteres.

NAV-reformen er nå i en gjennomføringsfase. SV vil sikre at denne viktige velferdsreformen når de målsettingene
som ble satt ved innføringen. Reformen må sikres en sterk statlig oppfølging i forhold til organisering og ressursbruk. Etaten må tilføres tilstrekkelige ressurser til å videreutvikle organisasjonen gjennom kompetansebygging og faglig utvikling blant de ansatte. Målet er raskere saksbehandling og tettere oppfølging av hver enkelt bruker.

SV vil etablere en ordning med Velferdsombud som kan dekke hele helsetjenesten, sosialtjenesten og NAV.

Høy gjeld er en viktig årsak til fattigdom. SV vil innføre et gjeldsregister og forsterke bankenes frarådingsplikt ved utlån av store pengesummer. Skriftlighetskravet i lovverket må utredes med tanke på en mulig skjerping, slik at man får en tenkepause i forbindelse med opptak av forbruksgjeld. Det må legges flere begrensninger på muligheten for aggressiv markedsføring av forbrukslån, og begrensninger på adgangen til videresalg av gjeld. En ordning der skyldneren gis forkjøpsrett ved overdragelse av fordringer må utredes, og inkassogebyrene må reduseres. Ulike offentlige tvangsinnkrevingsordninger opererer med ulike satser for livsopphold, det vil si beløpet gjeldsofferet har å leve for etter at kreditor har fått sitt. Det bør være en offentlig instans som har ansvaret for ulike tvangsinnkrevingsordninger, og satsene for livsopphold må bli mer like.

Mennesker uten arbeid og inntekt befinner seg ofte i en avmaktssituasjon og har få muligheter til å delta
i samfunnsdebatten og ivareta sine interesser. SV vil bidra til å styrke de fattiges organisasjoner, og arbeide
for bedre systemer for brukermedvirkning både på individ– og systemnivå.

De som har størst behov for sosiale ytelser er de som minst kjenner sine rettigheter. Det udekkede rettshjelpsbehovet knytter seg i stor grad til lovgivning som skal sikre utjevning i samfunnet. Rettshjelpstilbudet bør være en del av velferdssystemet og et viktig redskap for å sikre rettigheter og rettssikkerhet for alle.

For sosial ulikhet og helse, ruspolitikk og forebygging, se kapittel 4 «Velferd»

3.4 En pensjon å leve av

Folketrygden er grunnlaget for en trygg og meningsfull alderdom og en bærebjelke i den norske velferdsstaten.
SV arbeider for et pensjonssystem som sikrer alle innbyggere en pensjon å leve av, og bidrar til å utjevne økonomiske forskjeller. SV mener folketrygden skal drives og styres av det offentlige, og vil gå imot alle
forslag til privatisering.

SV mener det norske pensjonssystemet etter pensjonsreformen i for liten grad tar vare på folk med lave inntekter, og i for stor grad stimulerer til privat sparing. SV er fortsatt mot kutt i framtidige pensjoner, fordi slike kutt vil forsterke disse problemene. Det vil i framtiden bli nødvendig å gjøre endringer i pensjonssystemet, som retter opp fordelingsproblemene pensjonsreformen skaper. SV ønsker et ytelsesbasert pensjonssystem, og vil gjeninnføre besteårsregelen. Pensjonsutbetalingene må reguleres i samsvar med den generelle lønnsutviklingen. SV vil øke pensjonsopptjeningen under omsorgs– og foreldrepermisjon. AFP er sliternes mulighet til en best mulig avgang fra yrkeslivet. SV vil gå mot alle forslag til svekkelser av AFP-ordningen, og forsvare muligheten til å gå av ved
62 år. De offentlige tjenestepensjonene må videreføres på like høyt nivå som i dag. SV vil arbeide for en samordning av pensjonskassene for tjenestepensjon i privat sektor, og sikre arbeidstakerne større innflytelse over hva slags tjenestepensjonssparing bedriften velger.

SV vil innføre pensjonsopptjening for studenter. Pensjonsrettighetene til innvandrere med kort botid
i Norge må sikres.

3.5 En sosial boligpolitikk

Retten til bolig er en menneskerett. SV vil foreslå å grunnlovsfeste retten til bolig. SV mener det er på tide å gjenreise den sosiale boligpolitikken. Sentrale virkemidler må være en sterk husbank med politisk styrt rente, lånerammer til å drive motkonjunkturpolitikk og høy grad av fastrente for å stabilisere boligprisene. Et stort ikke-kommersielt lavinnskudds– og utleieboligmarked der boligbyggelagene, kommunene og studentsamskipnadene har en viktig rolle, sammen med en langt sterkere politisk regulering av utleiemarkedet, er andre viktige virkemidler.

SV vil sette i gang en storstilt sosial boligbygging, med vekt på ikke-kommersielle utleieboliger og studentboliger. Et sentralt virkemiddel må være at boligtilskuddene økes.

SV mener det må lages en lov om ikke-kommersielle leieboliger. Det må satses sterkt på å bygge utleieboliger og studentboliger på ikke-kommersiell basis. I tillegg må det legges til rette for bygging av prisregulerte lavinnskuddsboliger.

For å sikre at flere med lav eller usikker inntekt skal kunne kjøpe bolig, må flere få boligtilskudd der
tilskuddet tilbakebetales ved salg, og flere må få startlån. SV vil videreutvikle startlånordningen med fleksibel avdragstid, slik at flere får muligheten til startlån, og vi vil endre vilkårene for låneordningen slik at også studenter får adgang til den.

For å sikre flere innpass på boligmarkedet, vil SV skape en ny sektor for prisregulerte boliger. Kommuner, stat og boligsamvirkene må ta ansvar for bygging av langt flere boliger med lave innskudd og pristak ved videresalg. Folk kan også gjøres mindre utsatt for markedssvingninger hvis det gjøres mer lønnsomt å ha fastrentelån som norm ved boligkjøp.

Et sterkere husleievern må innføres, med husleietvistutvalg alle steder hvor det finnes behov for det. Boligprisene må stabiliseres gjennom en stabil boligbygging ved Husbankens hjelp, og ved å gjøre det mer lønnsomt for folk å velge fastrentelån ved boligkjøp. Husbankens tiltak for utvikling av gode bomiljøer og opprustning av eksisterende boligmasse må styrkes. Særlig viktig er opprustning av standarden for ikke-kommersielle utleieboliger og boliger i områder hvor det er fare for forslumming.

Å ha et eget hjem er helt sentralt for å mestre ulike deler av livet. Svært mange bostedsløse har rusproblemer, psykiske lidelser eller andre, sammensatte problemer. Den rødgrønne regjeringen har styrket bostøtteordningen betydelig. Den skal fortsatt utvikles som et fordelingsverktøy for å styrke økonomien til folk som har lave inntekter og høye boutgifter.

I flere av de store byene lar eiendomsspekulanter boliger stå tomme og forfalle gjennom flere år, slik at de senere kan rives. SV vil foreslå at det skal bli lovlig å bebo hus som er regulert til boligformål, men som ikke har vært
i bruk de siste årene. SV vil utvide den kommunale ekspropriasjonsretten til boliger eid for næringsformål slik at denne bebyggelsen kan benyttes til samfunnsnyttige formål. SV mener kommunene må få mulighet til å pålegge vedlikehold. Kommunen har ansvar for gjennomføringen av boligpolitikken. SV mener kommunen må sikres gunstige lån til strategiske tomtekjøp, og tilskudd til å kunne delta som en aktiv part i områdeutvikling, byfornyelse, universell utforming og miljøprosjekter.

SV mener at framtidig boligfeste må forbys, og at boliger på festet grunn skal kunne innløses til en rettferdig pris.
Vi vil ikke avvikle tomtefesteinstituttet for fritidsboliger, under forutsetning av at avgiftsnivået holdes på et akseptabelt nivå.