Dette krever en kraftfull global miljøpolitikk, et sterkt FN og utjevning av de enorme forskjellene i levekår som preger dagens verden. Våre mål om fred og utvikling i verden avhenger i dag mer enn noe annet av kamp mot global oppvarming og den globale kapitalismens rovdrift på mennesker og miljø. SVs internasjonale politikk må derfor ses i lys av vår politikk for å stoppe klimaendringene, som er nærmere beskrevet i miljødelen av dette programmet.

11.1 En bedre organisert verden

Finanskrisen viser at SV har hatt rett i sin kritikk av det internasjonale økonomiske systemet. Internasjonal politikk og økonomi er preget av for lite regulering, for lite fokus på utvikling og for lite representasjon i et system hvor aktørene ikke stilles til ansvar for sine valg og handlinger.

SV arbeider for en rettferdig verdensorden der konflikter løses med fredelige midler og der alle land gis mulighet til
å bestemme sin egen vei framover. Samtidig er det et akutt behov for et sterkt internasjonalt handlingsfellesskap,
både på klimaområdet, i håndtering av internasjonale humanitære katastrofer som for eksempel i Kongo og
i Palestina, og på andre områder. Som småstat er Norge avhengig av internasjonale spilleregler som forhindrer vilkårlig bruk av makt, og beskytter interessene til de svakeste. Små stater er også avhengige av at det finnes internasjonale organisasjoner som kan løse globale oppgaver.

Til grunn for SVs internasjonale politikk ligger målet om å forsvare og videreutvikle rettigheter for stater, folkegrupper og enkeltmennesker slik de er nedfelt i FN-pakten, Genèvekonvensjonene og FNs Menneskerettighetserklæring. Særlig for små land er det avgjørende at den sterkestes rett ikke får avløse internasjonale rettsregler basert på staters suverenitet. Når USA og andre stormakter påberoper seg retten til å gå til angrepskrig, såkalte «preventive kriger» eller «forkjøpskriger», undergraver det disse reglene. SV forsvarer FN-pakten og folkerettens forbud mot angrepskrig.

FN er verdens viktigste organisasjon for samarbeid, konfliktforebygging, konfliktdemping og fredsbygging. SV støtter arbeidet med å gjøre FN mer effektiv, slik at organisasjonen blir mer handlekraftig og ressursene utnyttes bedre. En forutsetning for at FN kan fungere er at medlemslandene oppfatter FN som demokratisk og konsekvent, og ikke som et verktøy for stormaktene.

SV mener Sikkerhetsrådets sammensetning må endres grunnleggende, slik at den bedre avspeiler verdens befolkningssammensetning. Målet må være at de fem stormaktenes vetorett oppheves. I tillegg ønsker SV
å styrke samvirket mellom Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen, slik at Generalforsamlingens ansvar kan utvides.

Norge må arbeide for at alle FNs medlemsland oppfyller sine økonomiske forpliktelser. Samtidig bør FN gjøres mindre avhengig av medlemslandene ved å få adgang til å ha og forvalte egne inntekter. Valutaskatt og skatt på internasjonal transport og våpenhandel er mulige inntektskilder.

11.2 Demokrati og menneskerettigheter

Globaliseringen har svekket demokratiet i mange land fordi nasjonale politiske myndigheter har fått svekket sitt handlingsrom. Til gjengjeld har mange tidligere autoritære stater innført demokratiske styreformer. I det siste har denne demokratiseringsprosessen stanset opp, og nye autoritære tendenser har vist seg i mange land. Dette ser vi både i stater som utfordrer Vesten og USAs dominans, og også innad i de vestlige landene og deres samarbeidspartnere under dekke av en såkalt krig mot terror. Angrep på demokratiske rettigheter kan ikke aksepteres, uansett hvor de forekommer. SV vil jobbe for at Norge øker støtten til uavhengige valgobservatører.

SV vil at Norge skal arbeide aktivt for å styrke de faglige, sosiale og demokratiske rettighetene i så vel fattige som rike land, og gi politisk og økonomisk støtte til fagbevegelser, demokratibevegelser og sosiale bevegelser. Sterke, uavhengige folkelige organisasjoner i sivilsamfunnet er en forutsetning for et velfungerende demokrati. SV kan ikke akseptere at frykt for terror brukes til å undergrave grunnleggende rettigheter. Staten, kommuner og fylkeskommuner må i sin innkjøpspolitikk sikre seg at varer er produsert på en lovlig og etisk forsvarlig måte, og at produsenten ikke bryter folkeretten eller internasjonale arbeids– og menneskerettskonvensjoner. Offentlig sektor skal ikke investere i slike selskaper. Det aktive arbeidet for disse rettighetene skal også reflekteres i de økonomiske avtalene Norge inngår. Alle framtidige og reforhandlede økonomiske avtaler Norge inngår skal inneholde klare klausuler om faglige, sosiale og demokratiske rettigheter.

SV vil motarbeide all bruk av dødsstraff og alle former for fysisk avstraffelse.

Se også kapittel 12 «Mye mer demokrati»

11.3 Mer rettferdig fordeling

Den globale kapitalismen bidrar til at omkring tre milliarder lever i dyp fattigdom, de fleste av dem i Sør-Asia og Afrika. Viktige forutsetninger for å skape utvikling og bekjempe sult og fattigdom er en mer rettferdig fordeling av ressurser, grunnleggende endringer i nasjonale og globale maktforhold og økonomisk framgang innenfor en forsvarlig økologisk ramme.

Fattigdommen i deler av verden er nært knyttet til de fattige landenes plass i den globale fordelingen av makt
og arbeid. Disse landene er utsatt for betydelig grad av styring utenfra, og mangler det politiske handlingsrommet som gjør vekst og bedre fordeling mulig. Et urettferdig handelssystem, stor gjeldsbyrde og en liberalistisk økonomisk politikk fremmet av IMF, Verdensbanken og vestlige bistandsgivere gjør handlingsrommet mindre. Interne problemer som korrupsjon, mangel på folkelig organisering og væpnede konflikter i mange land bidrar til det samme. Mange av verdens fattige bor i ressursrike land med en velstående økonomisk elite som ikke investerer sin kapital i det lokale næringslivet. I disse landene er en annen fordelingspolitikk avgjørende for å bekjempe fattigdom. Omfordeling er viktig både for å skape rettferdighet og for å tilføre kapital til lokal næringsutvikling.

SVs langsiktige mål er at IMF og Verdensbanken erstattes av demokratiske organisasjoner under FN-kontroll. Dagens institusjoner er udemokratiske, fordi de gir noen rike stater betydelig makt over andre land. De mangler dessuten åpenhet, og viktige beslutninger tas uten innsyn for offentligheten. Fortsatt er politikken deres altfor ofte preget av råd til gjeldstyngede land om kutt i offentlige utgifter, privatisering og åpning av markeder. SV vil
derfor foreslå omfattende reform av disse institusjonene. SV går inn for en dreining av støtten fra Verdensbanken
til FN-organisasjonene.

Det må bli slutt på at lån fra IMF og Verdensbanken kobles til krav om privatisering, kutt i offentlige tjenester eller liberalisering av økonomien. Norge må fortsette å holde tilbake bidrag når dette skjer. IMF og Verdensbanken må demokratiseres ved at de fattige landene får en større stemmeandel i institusjonene. Det må innføres full åpenhet i beslutningssystemene, slik at de ulike landenes stemmegivning blir synliggjort. Praksisen med at de to institusjonenes ledere utpekes av henholdsvis EU og USA må avvikles. IMF skal ikke ha noen rolle innen langsiktig utviklingsfinansiering. SV mener at dersom det kommer en forespørsel fra utviklingsbankene ALBA Bank og Banco Sur om innskudd, bør Norge vurdere å imøtekomme disse på bekostning av innskudd i IMF og Verdensbanken.

Norge må fortsette å jobbe for at all illegitim gjeld slettes både i Norge og internasjonalt, og at det opprettes en internasjonal gjeldsdomstol fortrinnsvis i FN-regi som vurderer gjeld basert på kriterier om legitimitet og bærekraftighet. Norge bør også foreta en gjennomgang av norsk utlånspraksis, herunder Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og norske statsobligasjoner. I tillegg bør Norge ta initiativ overfor likesinnede land til å utarbeide retningslinjer for ansvarlig utlån og fremme prinsippet om kreditoransvar også i de internasjonale finansinstitusjonene, med mål om et bindende regelverk for ansvarlig långiving internasjonalt.

Bistand kan være et viktig bidrag til utvikling, men bistanden må ikke kobles til krav som reduserer fattige lands handlingsrom. Norge må fortsette opptrappingen av bistanden. Bistanden må være klart fattigdoms– og kvinnerettet, og kvaliteten må vurderes kritisk for å sikre varige resultater i samsvar med intensjonene.

SV vil at norsk bistand skal gå til utvikling på mottakernes egne premisser, og at bistand både skal bidra til å redusere fattigdom og styrke folks mulighet til å påvirke sin egen situasjon. Kvinners rettigheter og deltakelse må prioriteres. Bilaterale bistandssamarbeid bør rettes særlig inn mot land og regjeringer som har en god utviklings– og fordelingspolitikk, og som viser en klar holdning til korrupsjonsproblematikken. Et sterkt sivilt samfunn er, sammen med stabile og velfungerende statlige strukturer, forutsetninger for demokrati, og SV ønsker å bruke bistand til å styrke både statlige strukturer og det sivile samfunn i land i sør. Kvinneorganisasjoner, fagbevegelser og rettighetsbaserte sosiale bevegelser bør prioriteres innenfor sivilsamfunnsstyrking. Det bør også vurderes hvordan norsk bistand kan brukes til å støtte opp om utviklingssamarbeid mellom land i sør. Norske bevilgninger til utviklingssamarbeid bør trappes opp videre fra 1 prosent av bruttonasjonalinntekten.

Utdanning er et premiss for all annen utvikling. Fortsatt er 75 millioner barn uten et tilbud om grunnutdanning. Blant dem er det en betydelig overrepresentasjon av jenter. Investering i høyere utdanning, forskning og teknologisk utvikling på de fattige landenes egne premisser er en forutsetning for utvikling og fattigdomsbekjempelse. SV vil arbeide for at utdanningsretta bistand skal prioriteres høyt

Kvinner er i økende grad ofre for krigshandlinger, og seksuelle overgrep og tortur rammer mange kvinner også
i forbindelse med krig og konflikt. SV vil jobbe for at FNs resolusjoner om kvinners rettigheter i og etter krig og konflikt, og om seksualisert vold som våpen i krig og konflikt, blir fulgt opp og implementert. Dette innebærer også at kvinner må og skal trekkes aktivt med i fredsprosesser.

SV vil at innsatsen for konfliktdemping og konfliktforebygging skal økes. I mange konflikter dør mennesker fordi nødhjelp ikke kommer fram raskt nok. SV vil bruke noe av rikdommen i oljefondet til et nødhjelpsfond. Et slikt fond vil være særlig viktig i katastrofesituasjoner som ikke får oppmerksomhet i media.

Helse og fordeling er knyttet nært sammen. Millioner av mennesker dør i dag av sykdommer det finnes kur for. Billige medisiner må stilles til disposisjon for befolkningen i fattige land. Norge bør bidra til utvikling av medisiner
og vaksiner som kan tas i bruk uten patentvederlag i fattige land. Det må derfor forhindres at internasjonale avtaler om patentrettigheter stanser muligheten til å produsere slike medisiner i nærheten av områdene der de trengs. I tillegg må det tas et globalt løft for å vaksinere barn og unge mot alvorlige sykdommer. Norge må støtte og ta initiativ til globale vaksinasjonsprogrammer, samtidig som det arbeides for at disse i større grad enn i dag passes inn i utviklingen av de enkelte lands helsevesen. SV vil arbeide for at en langt større del av medisinsk forskning skal brukes på de sykdommene som rammer mennesker i fattige land, som malaria og AIDS.

Over 500 000 kvinner dør årlig som følge av graviditet, abort og fødsel, og millioner av kvinner blir lemlestet for livet. Kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter må styrkes, og det er viktig å støtte kvinneorganisasjoner og sosiale bevegelser verden over som jobber for kvinners rett til å bestemme over egen kropp, inkludert kvinners rett til selvbestemt abort.

11.4 En regulert verdensøkonomi

En verdensøkonomi uten demokratisk styring og reguleringer er ødeleggende for både vekst og fordeling
i så vel fattige som rike land. SV jobber derfor for et mer rettferdig handelssystem og mot en uregulert spekulasjonsøkonomi.

Det er nødvendig å sette i verk kortsiktige ekstraordinære mottiltak mot den globale økonomiske krisen for å begrense skadevirkningene for samfunnet. Bergingsaksjoner for finansinstitusjoner er nødvendig for å hindre at finanssystemet kollapser. Aksjonene må innrettes slik at den statlige ryggdekningen ikke fremmer nye runder med risikofylt spekulasjon. Eierne av finansinstitusjonene bør dekke kostnader ved aksjonene i den grad dette er mulig. Når dette ikke er mulig, bør staten overta eierandeler i selskapene eller nasjonalisere.

Deregulering av økonomien har ført til at stater og folkevalgte verden over har lite kontroll. Enorme mengder kapital flyttes i dag uhindret over landegrensene. Dette skaper stor ustabilitet i mange lands økonomi, og gjør
at folkevalgte myndigheter må ta uforholdsmessig store hensyn til kapitaleiernes interesser. Spekulasjon kan
skape store finanskriser og ødelegge mange års arbeid for næringsutvikling og fattigdomsreduksjon. Det må derfor innføres begrensninger i den frie flyten av kapital. Enkeltstater må ha frihet til å innføre ulike former for kapitalkontroll.

Skatteparadiser fungerer som tilretteleggere for korrupsjon, og økt skattekonkurranse hindrer fattige land i å utvikle velferd for sin befolkning. Norge må jobbe internasjonalt for at ingen stater skal kunne fungere som skatteparadiser, for eksempel gjennom et globalt regelverk for offentlig innsyn i skatteparadis. Om nødvendig kan Norge betrakte alle betalinger til skatteparadiser som uttak av inntekt. Dette skal gjelde alle betalinger fra, eller på vegne av, norske personer og selskaper og hel– eller deleide datterselskaper i utlandet.

Skal den økonomiske situasjonen stabiliseres, noe som er en forutsetning for at land skal kunne utvikle seg, kreves en sterkere regulering av økonomien. Skatt må brukes som et aktivt virkemiddel for å få den forutsigbare økonomien som trengs for å skape utvikling. På globalt nivå må Norge jobbe for å innføre en skatt på valutatransaksjoner.

Dagens internasjonale handelsregime er drevet fram av interessene til store konsern og rike, mektige land. SV går mot å ta fra fattige land styringsrett og virkemidler som har vært viktige for å utvikle vårt eget samfunn til et velferdssamfunn. SV vil støtte fattige lands tiltak for å bygge opp et variert nasjonalt næringsliv og for å fremme sine næringsinteresser på det globale markedet.

Handel kan være et viktig bidrag for å bekjempe fattigdom, men dette forutsetter at handelen skjer på
vilkår som er til fordel også for de fattige statene og for den fattige delen av befolkningen. Fattige land må få
bedre tilgang til industrilandenes markeder. Dette kan oppnås uten en generell liberalisering ved at en utvider
de handelspreferansene utviklingsland har i dag.

SV mener at utviklingsland må ha rett til å beskytte næringer de ønsker å bygge opp som del av en nasjonal næringspolitikk, og at handelsreglene i WTO må gi tilstrekkelig politisk handlingsrom til å sikre dette.
SV støtter kravet om at alle former for eksportsubsidier til landbruket fjernes raskest mulig. Norge må jobbe for at det gjeldende subsidieregimet legges om slik at overproduksjon og dumping ikke lenger premieres. Samtidig er det avgjørende at Norge åpner for økt import av landbruksvarer fra u-land og vrir norsk matimport bort fra EU over til land i sør. Handel med mat kan ikke sidestilles med handel med andre varer, og muligheten til å verne nasjonal produksjon med tollsatser må økes betraktelig, spesielt for utviklingsland.

Det foregår nå forhandlinger om å øke den internasjonale handelen med tjenester innen rammen av WTOs GATS-avtale. Norge må ikke stille krav til land i den tredje verden om å åpne seg for utenlandsk konkurranse på viktige tjenesteområder, og offentlige tjenester må ikke berøres av GATS. I de tilsvarende forhandlingene om TRIPS-avtalen må Norge gå inn for å hindre at store medisinkonsern får patentrettigheter som hindrer tilgangen til billige medisiner mot livstruende sykdommer (for eksempel hiv/aids, malaria og tuberkulose) i fattige land. I WTOs forhandlinger om industrivarer må Norge ikke la hensyn til norsk eksport av sjømat gå foran utviklingslands muligheter til å beskytte sin industri og sine havnæringer.

SV støtter kravet fra de fleste land i den tredje verden om at WTO ikke må utvides med nye avtaler om investeringer, konkurranseregler, offentlige innkjøp og tilrettelegging for økt handel. SV vil også gå imot at Norge og EFTA bruker bilaterale handelsavtaler til å innføre regler på disse områdene som er avvist i WTO. Kriterier om faglige, sosiale og demokratiske rettigheter må være avgjørende når det forhandles om nye avtaler. SV vil ha åpenhet
rundt norske posisjoner i handelsforhandlinger, og mener WTO-forhandlingene må demokratiseres. Som et skritt
i denne retningen går SV inn for at forhandlinger og avtaler om nye handelsregler overføres til FN-organer. Som et steg på veien bør Norge arbeide for å styrke rollen til FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD).

SV arbeider for et speilvendt alternativ til WTO. Vårt alternativ bygger på følgende prinsipper: Ethvert land
bør ha handlefrihet til å gripe inn med aktiv styring på markedene for varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Hensyn til konkurranse og nasjonal ikke-diskriminering må ikke gå foran viktige samfunnshensyn. Hvilke samfunnshensyn som har forrang – og hvordan de kan beskyttes – kan spesifiseres i internasjonale avtaler. Slike avtaler kan bygges opp skrittvis mellom grupper av stater, men målet er å gjøre dem globale. Norge bør benytte sin anledning som ikke-medlem av EU til å inngå samarbeid med Mercosur og ALBA.

Ethvert land bør selv kunne velge de virkemidlene som trengs for å sikre levedyktige lokalsamfunn og en allsidig og forsvarlig ressursutnytting. De landene som ønsker det, må fritt kunne fastlegge betingelsene for utenlandske oppkjøp av bedrifter, naturressurser og eiendom. Ethvert land bør selv kunne forbedre sine miljøkrav, sitt forbrukervern og sitt vern om folks helse ut over det som følger av internasjonale avtaler.

Internasjonale avtaler er nødvendige i en verden der mennesker og samfunn knyttes stadig tettere sammen.
Det trengs også avtaler der stater avgir suverenitet. Sentrale rettigheter for enkeltmennesker og samfunnsgrupper må beskyttes av folkerettslige avtaler. Viktige miljøhensyn kan bare trygges gjennom forpliktende internasjonale avtaler.

Det er avgjørende at slike avtaler ikke underordnes de handelsreglene som defineres av WTO, eller viker for vedtak i Verdensbanken og IMF. Der det er konflikt mellom WTO-regelverket og internasjonale miljøavtaler, skal miljøavtalene ha forrang. Det samme må gjelde i forhold til ILOs konvensjoner om rettigheter i arbeidslivet.

11.5 Norske investeringer i utlandet

SV vil at det skal stilles klare krav til norske bedrifter om å respektere ILOs kjernekonvensjoner, som blant annet sikrer organisasjonsfrihet og forbyr barne– og slavearbeid. Åpenhet og informasjon må sikres, slik at forbrukerne kan være med på å presse selskapene til en høy etisk standard i sin virksomhet.

Norge må være ledende i arbeidet for globale bindende standarder for næringslivets samfunnsansvar. Før disse er på plass er det behov for klare nasjonale retningslinjer og sanksjonstiltak knyttet til dem. Det bør i tillegg opprettes en ombudsordning som skal overvåke at norske selskaper ivaretar sitt samfunnsansvar, og som kan fungere som et informasjons– og rådgivningsorgan for selskapene. I tillegg må selskaper som opererer i Norge kunne stilles til ansvar for medvirkning til brudd på grunnleggende menneskerettigheter utført i andre land.

Statseide selskap må ha en særlig forpliktelse til å ikke utnytte dårlige arbeidsforhold i fattige land. Norske statseide selskap må derfor stå ansvarlig for arbeidsforholdene også hos underleverandører (solidaransvar).

Norge må arbeide for å forplikte både stater, selskaper og internasjonale organisasjoner til å kjempe mot korrupsjon, ikke minst i forbindelse med olje– og annen naturressursutvinning i fattige land. Norske selskapers deltakelse må følge de strengeste internasjonale regler i den sammenheng. Programmet «Olje for utvikling» i norsk utviklingssamarbeid må innrettes på å hjelpe utviklingsland til å utvikle en sosialt og økonomisk ansvarlig forvaltning av sine oljeressurser, ikke på å skaffe fordeler for norske selskaper.

De etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond må brukes aktivt og utvikles videre. SV vil arbeide for at vår visjon om aktivt og solidarisk statlig eierskap også skal gjelde for pensjonsfondets investeringer i utlandet. Som en stor finansiell aktør bør Norge i større grad bruke sin makt til å styrke arbeidstakernes rettigheter og utvikling i sør. Fondet skal reagere mot selskaper som bryter ILOs kjernekonvensjoner. Retningslinjene må i framtiden også kunne brukes til å trekke investeringer ut av selskap som tilhører stater som er involvert i folkerettsbrudd eller brudd på menneskerettighetene. SV mener fondet må ta flere hensyn enn sikker avkastning i sine investeringer, og at det skal satse særlig på å tilføre kapital til utvikling av fornybare energikilder.

11.6 Solidaritet med undertrykte folk

Stormakters militære og økonomiske dominans er en av de viktigste grunnene til underutvikling og manglende sosial og økonomisk framgang i mange land. De største statene søker å oppnå kontroll over strategisk viktige ressurser og områder, i verste fall med krig som redskap. USA står i en særstilling som verdens dominerende makt med en politikk som har undergravd FNs autoritet og som har utfordret flere nasjoners selvråderett under dekke av en såkalt krig mot terror.

For å sikre en fredelig utvikling er det avgjørende at krigføringen fra USA og landets allierte stanses i Irak og Afghanistan. Det militære nærværet må avvikles i en gradvis prosess der nasjonale demokratiske institusjoner tar kontroll på alle områder, med full råderett over egne ressurser – og uten fremmede militærbaser. SV vil arbeide for at Norge gir humanitær bistand til befolkningen i Irak og til irakiske flyktninger i nabolandene, samt fortsetter sitt humanitære arbeid i Afghanistan. Norge må fortsette sitt sivile utviklingssamarbeid med afghanske myndigheter og med det afghanske sivilsamfunnet. SV vil motsette seg ethvert norsk militært bidrag til den amerikanske krigføringen i Irak.

I Afghanistan har det skjedd en økende sammenblanding av ISAFs stabiliseringsoppdrag og krigføringen innenfor den amerikansk-ledede Operation Enduring Freedom. Det norske militære engasjementet i Afghanistan overbelaster hærens personell, og vanskeliggjør arbeidet med å kunne stille norske styrker til disposisjon for FN-oppdrag i andre land. Forutsetningene for å kunne bidra til en konstruktiv humanitær og sivil innsats i Afghanistan, med kontakt til alle befolkningsgrupper, vil bedres hvis Norge ikke samtidig deltar i det noen grupper oppfatter som fiendtlig krigføring. SV mener det norske militære engasjementet i ISAF-styrkene i Afghanistan må avvikles. Slik kan Norge konsentrere sin innsats på det sivile området og styrke mulighetene for en politisk løsning som gjør at FN overtar ansvaret for støtte til sikkerhet og stabilisering. SV er imot bidrag til ISAF i stortingsperioden.

SV støtter palestinernes kamp mot israelsk okkupasjon og påtvungent eksil, deres rett til en egen stat med Øst-Jerusalem som hovedstad og flyktingenes rett til å vende tilbake. SV vil legge press på Israel og være pådriver i kampen mot apartheidmuren på den okkuperte Vestbredden i henhold til uttalelsen til den internasjonale domstolen i Haag. Israel må forhandle med palestinernes valgte representanter, uansett parti. Manglende internasjonalt press på Israel er en vesentlig årsak til at Israel kan fortsette okkupasjonen. SV vil arbeide for internasjonale sanksjoner mot Israel, og mener det må vurderes både økonomiske sanksjoner og sanksjoner innen kultur, idrett og akademia. Det er vesentlig at disse har støtte blant palestinerne. SV vil arbeide for en internasjonal våpenboikott og våpenembargo mot Israel så lenge staten fortsetter sine angrep på den palestinske sivilbefolkningen.

Kurdere i Irak har i flere år hatt et begrenset selvstyre, som utfordrer særlig Tyrkia og Iran sin iver etter å undertrykke kurdernes legitime krav om kulturelle og sivile rettigheter. SV støtter kurdernes krav om beskyttelse fra forfølgelse. SV ønsker at Norge skal legge press på landene med store kurdiske minoriteter slik at deres krav om innfrielse av kulturelle og sivile rettigheter blir innfridd. Dette gjelder i dag særlig Tyrkia, og dette landets overgrep mot kurdere i Tyrkia og Nord-Irak må ikke ties ihjel.

SV støtter Polisarios kamp for et fritt og uavhengig Vest-Sahara. Marokko må respektere avtalen om å arrangere en FN-overvåket folkeavstemning i Vest-Sahara, og akseptere resultatet av denne.

SV ser svært positivt på utviklingen i flere latin-amerikanske land, hvor progressive regjeringer har begynt omfordeling til fordel for de fattige, samtidig som de arbeider aktivt for å redusere USAs dominans i Latin-Amerika. Norge må støtte opp om disse landenes arbeid med å skape sosial endring, og fortsette bilaterale samarbeid og bistand med vekt på støtte til prosjekter rettet mot kvinner, urfolk, fagbevegelsen og sosiale bevegelser. Et tilnærmet enstemmig FN har gjentatte ganger fordømt den amerikanske blokaden av Cuba. SV støtter kravet om at blokaden oppheves, og vil ta initiativ til økt økonomisk samarbeid mellom Norge og Cuba. SV ønsker en aktiv politisk dialog med Cuba for å styrke demokratiet og for å støtte Cubas unike rolle blant utviklingsland som eksempel på offentlig helsetjeneste, utdanning og katastrofeforebygging.

Colombia er det landet i verden der flest fagforeningsaktivister blir forfulgt og drept, og landet har flere ganger blitt dømt for brudd på menneskerettighetene i den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen. SV mener at Norge bør ha en aktiv rolle overfor kolombianske myndigheter for å bidra til å få en slutt på grove menneskerettighetsbrudd og til en fredelig løsning på den voldelige konflikten.

Burma har vært styrt av militærdiktatur i nesten 50 år, og det burmesiske folket er blitt et av verdens aller verst stilte hva angår levestandard og menneskerettigheter. SV støtter nobelprisvinner Aung San Suu Kyi og den demokratiske opposisjonens krav om gjeninnføring av demokrati og overholdelse av menneskerettigheter i Burma. Dette må forsøkes oppnådd både gjennom boikott, ved direkte press mot militærregimet som styrer Burma, og gjennom indirekte press via Kina og andre land som gir regimet i Burma våpen og politisk støtte til undertrykkelse av egen befolkning.

11.7 Styrket samarbeid i nordområdene

Nordområdepolitikk handler om sammensatte mål; det handler om ressursforvalting, sikkerhetspolitikk og om suverenitet. Utledet av slike storpolitiske mål handler en politikk for Nordområdene også om sysselsetting og om bosetting. SV mener at det er en viktig sammenheng mellom det stadig økende strategiske fokuset på Nordområdene i internasjonal politikk, og det nasjonale behovet for samfunnsutvikling i den nordligste landsdelen. SV vil derfor ha en helhetlig strategi for å utnytte mulighetene i Nord-Norge basert på en bærekraftig utnytting av de rike ressursene i nord.

Barentshavet har enorme marine ressurser og petroleumsressurser. Klimaendringene kan i årene som kommer grunnleggende forandre forutsetningene for økonomisk samkvem og utvinning av ressurser i nordområdene. Nordøstpassasjen vil bli åpen for skipsfart i stadig større deler av året, og Polhavet kan bli seilbart. Det kartlegges stadig større forekomster av olje og gass i arktiske strøk, samtidig som fisken i Barentshavet er en av verdens viktigste kilder til mat.

Dette vil føre til økt internasjonalt fokus på nordområdene i årene som kommer. Det vil også tydeliggjøre at ulike stormaktsaktører kan ha kryssende, sammenfallende eller motstridende interesser i våre nærområder. Norge må balansere mellom interessene til aktører som EU, Russland og USA. Norge har sterke nasjonale interesser i nordområdene, og må være offensive i forhold til utviklingen i nord. Det er derfor viktig at Kystvakta og Forsvaret styrker den permanente tilstedeværelsen i nordområdene. SV arbeider for en langt sterkere nasjonal nordområdesatsing.

SV vil utvikle og forsterke Norges samarbeid med Russland. Samarbeid er den beste garantien for et godt naboskap i nord. Samtidig skal dette ikke hindre Norge i å kritisere svekkelser av demokratiet i Russland eller aggressiv russisk utenrikspolitikk. Støtte til frie medier, organisasjoner og institusjoner som vil fremme demokrati, er derfor viktig.

SV ønsker en Barentshavsavtale med Russland for å lette samarbeidet på en rekke områder, og vil ha på plass et regelverk i Barentssamarbeidet. Langs en grense som markerer dramatiske levekårsforskjeller, er Barentssamarbeidet et velfungerende samarbeidsforum som er unikt i internasjonal sammenheng. Det utstrakte samarbeidet innen blant annet næringsliv, utdanning og forskning, miljø og helse og kultur og urfolk må videreutvikles.

SV vil styrke Norges bidrag til en langsiktig og forsvarlig håndtering av atomsikkerhetsspørsmålene i Russland. Norsk miljøbevegelse har spilt en viktig rolle i å rette søkelys mot problemene knyttet til både atomkraft, atomavfall og luftforurensing på Kola. SV vil støtte aktivt opp om miljøorganisasjonenes videre arbeid med dette.

Se også 2.2 «En klimavennlig energipolitikk»

11.8 Et sterkere fellesskap i Norden

Klimaendringene i nord og de raske forandringene i internasjonal økonomi og maktforhold skaper nye utfordringer for Norge som småstat med store naturressurser og ansvar for enorme havområder. Det krever nytenkning rundt Norges internasjonale samarbeid og sikkerhetspolitikk og en styrking av båndene til land vi har sterke interessefelleskap med. SV arbeider derfor for et tettere nordisk samarbeid og mer felles opptreden fra de nordiske land internasjonalt.

SV støtter tendensen til økt forsvarssamarbeid i Norden. Det er store gevinster, både sikkerhetspolitisk, kapasitetsmessig og økonomisk, i et tett nordisk samarbeid på dette området. SVs visjon er at samarbeidet om forsvarsmateriell og felles FN-styrker skal videreutvikles i retning av at Norden blir Norges viktigste sikkerhetspolitiske forankring. SV vil også arbeide for økt økonomisk integrasjon i Norden, og vil oppmuntre til nordisk samarbeid om industriutvikling, ny teknologi og energi. Også innen utdanning og forskning må samarbeidet styrkes. Overvåking i nordområdene er også en oppgave som vil være tjent med et tettere nordisk samarbeid.

Nordisk Råd kan bli en god ramme for utviklingen av dette forsterkede nordiske samarbeidet. Men da må Nordisk Råd reformeres slik at dets politiske viktighet og relevans styrkes vesentlig.

11.9 Samarbeidet i Europa

SV ønsker et tett samarbeid mellom Norge og de andre landene i Europa. SV stiller seg imidlertid kritisk til den konsentrasjonen av makt og svekkingen av folkestyret i medlemslandene som den nåværende utviklingen i EU innebærer. SV ønsker norsk deltakelse i et mellomstatlig samarbeid, ikke en overnasjonal union som fører makten over viktige deler av samfunnsutviklingen ut av folkevalgte organer. SV sier derfor nei til norsk medlemskap i EU.

Norsk medlemskap i EU vil innebære større avstand mellom folket og beslutningstakerne på en rekke områder og svekke folkestyret i Norge. EUs lovverk og praksis bygger dessuten på en markedsliberalisme som står i motsetning til den framtiden venstresiden i Europa kjemper for. Svekkede muligheter for styring av økonomien, og undergraving av fagbevegelsens samfunnsmakt, kjennetegner EUs økonomiske modell.

Den økonomiske og monetære union er en viktig forskjell mellom EU i 1994 og i dag. Medlemskap i ØMU vil bety at Norge mister muligheten til å føre en pengepolitikk som tar hensyn til norsk sysselsetting og næringsliv. Norsk økonomi utvikler seg ofte i utakt med de tyngste økonomiene i euroområdet, og Norge må derfor verne
om retten til en egen pengepolitikk.

EØS-avtalen undergraver folkestyret ved å gjøre Norge til passiv mottaker av lovverk fra EU. Avtalen medfører en unødvendig detaljregulering av en rekke samfunnsområder i Norge, og undergraver viktige virkemidler i nærings–, arbeidslivs– og distriktspolitikk. Ulempene ved avtalen
er betydelig større enn fordelene. SV arbeider derfor for
at Norge innleder forhandlinger med EU om en mindre omfattende handels– og samarbeidsavtale, og at EØS-avtalen sies opp i forbindelse med dette. For å få kunnskap om og debatt om EØS-avtalens betydning for Norge, mener SV at avtalen må evalueres på et forskningsbasert grunnlag. SV mener det må oppnevnes
et offentlig utvalg som lager en utredning (NOU) som grunnlag for en stortingsmelding om EØS-avtalen i kommende stortingsperiode. Så lenge EØS-avtalen består må reservasjonsretten tas aktivt i bruk av norske myndigheter. Særlig viktig er det å hindre at EU-domstolens mange kjennelser om avregulering av arbeidsmarkedet får effekt i Norge. SV vil ikke liberalisere grunnleggende velferdstjenester. Norge må derfor motarbeide slik liberalisering av postvesen og helsetjenester og nedlegge veto mot slike direktiver hvis nødvendig. SV går mot at EUs datalagringsdirektiv implementeres i Norge.

SV er sterk tilhenger av at Norge deltar i ulike former for europeisk samarbeid som øker samkvem og samarbeid innen blant annet utdanning, forskning, miljøvern og sosial utvikling. SV vil støtte forsterket norsk deltakelse i slike programmer, i og utenfor EU-samarbeidet. SV legger dessuten vekt på arbeidet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, og i Europarådet. Som den eneste alleuropeiske sikkerhetsorganisasjon må OSSE styrkes.

SV ønsker ikke at Norge bidrar til EUs nordiske kampgruppe.

11.10 Et forsvar for fred og sikkerhet

SV mener Norge bør ha et moderne, effektivt og defensivt forsvar. Utgangspunktet for forsvaret skal være våre nasjonale sikkerhetsoppgaver innenfor et tett nordisk samarbeid. Forsvarets ressurser er begrensede, og må konsentreres om å beskytte norske ressurser og interesser og å hevde norsk suverenitet i vår del av nordområdene. Dessuten må forsvaret støtte opp om den interessen Norge som småstat har av et styrket FN.

SV vil derfor arbeide for en omlegging av norsk forsvarspolitikk. Kapasiteten til å forsvare Norge og forvalte de norske havområdene må legges til grunn for prioriteringene, ikke utvikling av nisjekapasiteter for NATO og offensiv slagkraft. Forsvaret har i dag ikke planer og dimensjonering som passer de utfordringer som vil komme i årene framover, med nordområdenes økende strategiske og økonomiske betydning. Det haster med å vende forsvarets fokus bort fra ekspedisjonsforsvar og over til et oppdatert nasjonalt forsvar i tett samarbeid med de øvrige nordiske land.

Beredskap langs kysten må prioriteres høyere enn i dag, og forsvarets rolle i forhold til miljøovervåking og maritimt redningsarbeid styrkes. I denne forbindelse er det særlig viktig å styrke Kystvakta. Forsvaret må dimensjoneres slik at Norge hele tiden har en tydelig tilstedeværelse i nordområdene. Det betyr at antall utenlandsoppdrag må begrenses av hensynet til Hærens virksomhet hjemme, og at Luftforsvaret må ha god kapasitet til å overvåke havområdene.

Forsvarspolitikken må ses i sammenheng med en mer helhetlig samfunnssikkerhetspolitikk. Norge må styrke innsatsen for sivilt beredskap og internasjonal konfliktforebygging. De viktigste truslene mot vår sikkerhet kan ikke bekjempes med militære midler. I lys av de nye utfordringene i nord må samarbeidet mellom ulike etater gjennomgås og forbedres slik at ulike deler av forsvaret, samt politi, tollvesen, SFT, Kystverk og Kystvakt, innrettes mot et samarbeid som er tilstrekkelig forberedt på de sikkerhetsmessige endringene som er på vei.

Det er avgjørende for norske interesser at småstater sikres av et fungerende internasjonalt lovverk for konflikthåndtering. Det er derfor en viktig del av norsk sikkerhetspolitikk å støtte opp om FNs kapasitet og autoritet i konfliktsituasjoner. Norge har altfor lenge nedprioritert FNs fredsbevarende operasjoner til fordel for oppdrag i regi av NATO. Dette undergraver langsiktige norske interesser, samt internasjonalt fredsarbeid. SV vil derfor ikke støtte bruk av norske militære styrker i NATOs out of area-operasjoner. Norsk deltakelse i internasjonale operasjoner skal dessuten bare skje etter åpen behandling i Stortinget og på grunnlag av utvetydige FN-vedtak i samsvar med folkeretten.

Staten og forsvaret har et særlig ansvar for å følge opp de som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, og sørge for at fysisk og psykisk skadede veteraner får et godt økonomisk og helsemessig tilbud.

SV vil opprettholde den allmenne verneplikten. Et profesjonelt forsvar basert på vervede soldater vil svekke forsvarets folkelige forankring og legitimitet. Verneplikten kan imidlertid ikke opprettholdes hvis den bare skal gjelde et lite mindretall av hvert årskull. SV vil derfor innføre en kortere samfunnstjeneste hvor den vernepliktige kan velge mellom å tjenestegjøre i Forsvaret eller i en fornyet siviltjeneste rettet inn mot viktige samfunnsoppgaver. I forbindelse med dette vil SV utrede en ordning med sivile fredsstyrker. Når en slik verneplikt innføres må den gjelde både kvinner og menn.

11.11 En ny alliansepolitikk for Norge

NATO er i dag i økende grad irrelevant for norsk sikkerhet. Alliansen favner om land med en rekke motstridende interesser, og har vist seg ute av stand til å opptre samlet i viktige krisesituasjoner. NATOs operasjoner utenfor eget område gjør organisasjonen til et redskap for stormaktsinteresser, og undergraver FNs mulighet til å bygge ut en egen militær kapasitet. Norge kan derfor ikke fortsette å basere sin sikkerhetspolitikk på at NATO skal være garantist for norsk sikkerhet.

SV er også sterkt kritisk til andre sider ved NATO. Alliansen har fortsatt førstebruk av atomvåpen som del av sin strategi, og forbeholder seg retten til å bruke militærmakt utenfor sitt eget område, også uten FN-mandat. NATO-medlemskapet øker derfor faren for at Norge blir dratt med i angrepskriger i strid med folkeretten. Slik krigsdeltakelse trekker Norge dypere inn i stormaktspolitikken og vil svekke norsk evne til å spille en aktiv rolle i internasjonalt fredsdiplomati.

NATO-medlemskapet setter Norge i et spesielt avhengighetsforhold til USA, og gjør det vanskeligere å utvikle en norsk politikk uavhengig av USAs interesser. USA er en imperialistisk stormakt som setter egne strategiske og økonomiske behov foran hensynet til fred og utvikling mange steder i verden. Aggressiv utenrikspolitikk fra USA er en av årsakene til flere av verdens mest betente konflikter. USA nekter også å underlegge seg internasjonale avtaler, for eksempel om rustningskontroll og krigsforbryterdomstol. Norge er derfor tjent med å gjøre seg mer uavhengig av USA.

NATO-medlemskapet forplikter også Norge til å utvikle vårt forsvar i tråd med behovene til NATOs internasjonale operasjoner. Slik svekkes norsk evne til å møte utfordringene i våre nærområder. SV mener Norge må søke en annen sikkerhetspolitisk forankring enn NATO og derfor forlate organisasjonen. Det er avgjørende at vi finner løsninger som knytter oss til land vi deler sikkerhetsutfordringer med. En ny alliansepolitikk for Norge innebærer først og fremst å bevege seg i retning av et nordisk forsvars– og sikkerhetspolitisk fellesskap og å styrke norsk innsats i FN.

11.12 Nedrustning og våpeneksport

Norge må spille en aktiv rolle som pådriver i det internasjonale arbeidet mot spredning av atomvåpen og for at atomvåpenstatene oppfyller sine nedrustningsforpliktelser i henhold til ikkespredningsavtalen. Norge må ta en ledende rolle i arbeidet for en konvensjon som forbyr bruk av atomvåpen.

SV er motstander av NATOs planer om å bygge et rakettskjold i Øst-Europa. Rakettskjoldet vil føre til økt spenning og opprustning i Europa, og må derfor skrinlegges. Norge må ikke bidra til at rakettskjoldet virkeliggjøres.

Biologiske og kjemiske masseødeleggelsesvåpen er en stor trussel. SV vil derfor arbeide for at konvensjonene om slike våpen følges opp, at det etableres nye forbud mot slike våpen og at det skapes et internasjonalt press mot stater som måtte ha eller utvikle dem.

Håndvåpen og lette våpen er det største sikkerhetsproblemet for flest mennesker i verden. Det haster med å få bedre regelverk for å forhindre spredning av lette våpen til land med mye vold. SV vil at Norge skal innta en lederrolle for å få etablert en internasjonalt legalt bindende avtale som regulerer all handel med konvensjonelle våpen.

Skal Norge ha en forsvars– og sikkerhetspolitikk uavhengig av stormakter, trenger vi en viss grad av egen våpenproduksjon. SV vil imidlertid at denne produksjonen skal rettes inn mot våpen som passer inn i den defensive innretningen som norsk forsvarspolitikk må ha. SV vil arbeide for full åpenhet om norsk våpeneksport, og for
at regelverket for våpeneksport håndheves langt strengere. SV vil arbeide for at det opprettes et eksportkontrollråd, og at Stortinget involveres nærmere i godkjenning av våpeneksportlisenser.

Det må kreves sluttbrukererklæring fra alle land Norge selger våpen til for å forhindre uønsket bruk eller reeksport til land Norge ikke ønsker å selge våpen til. Disse kravene må også gjelde ved salg til NATO-land. Staten må bruke sine eierandeler i norsk våpenindustri til å sørge for at salg av våpen og ammunisjon skjer etter like gode regler som
de norske, også når det selges fra et norskeid konserns fabrikker i andre land.

Norge må innføre sporingsmekanismer på våpen og ammunisjon. Våpen og ammunisjon som produseres
i Norge, må merkes med produsent, førstekjøper og produksjonsparti, og Norge må jobbe for en tilsvarende internasjonal merkingspraksis.

11.13 Et mer solidarisk Norge

SV vil at Norge skal føre en human flyktningpolitikk basert på klare prinsipper og kriterier. Norsk asylpolitikk er i dag for streng, og medfører at mennesker med behov for beskyttelse avvises.

De aller fleste av verdens flyktninger er på flukt i eget land, og er ikke omfattet av de internasjonale avtalene om flyktningers rettigheter. Det internasjonale samfunnet må sikre tilgang til humanitær hjelp, og Norge må arbeide for at FNs retningslinjer for vern av internt fordrevne blir etterlevd. Svært mange flykter til naboland, og noen få flyktninger havner i de rike landene. SV vil at Norge bidrar mer til å løse disse utfordringene både ved å ta imot flere
i Norge og ved å arbeide for et sterkere internasjonalt samarbeid. De landene som tar imot flest flyktninger, er fattige naboland. SV vil ta initiativ til at det etableres fond i FN-regi som kan bidra til å finansiere tiltak for beskyttelse av disse flyktningene.

Å søke asyl er en menneskerett. SV vil verne om retten til asyl, og sikre folk som flykter til Norge en rettferdig behandling av søknad om asyl. Et minstemål er at anbefalingene fra FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) følges. Norske myndigheter har ansvar for å bevise at det er trygt å sende asylsøkere med endelig avslag tilbake til hjemlandet. SV støtter rask tilbakesending av de som får avslag. SV støtter også tiltak som kan begrense at mennesker uten krav på beskyttelse kommer til Norge for å søke asyl. Men SV godtar ikke at slike tiltak svekker muligheten for beskyttelse av flyktninger som kvalifiserer til det. Innstrammingene i norsk asylpolitikk fra høsten 2008, som SV gikk imot, må derfor reverseres. Situasjonen for og rettighetene til ureturnerbare asylsøkere må forbedres. Så lenge den sikkerhetsmessige situasjonen fortsetter å forverres må Norge stanse tvangsutsendelser av afghanske asylsøkere.

SV vil at det skal fastsettes en maksimal tidsgrense, etter hvilken asylsøkere uten endelig vedtak, eller som ikke kan returneres, får en ny behandling av sin søknad. Ved ny vurdering skal ventetiden tillegges avgjørende vekt i retning av opphold. Barns oppholdstid skal særlig vektlegges.

SV vil jobbe for raskere bosetting av flyktninger som har fått oppholdstillatelse i kommune. SV vil aktivt støtte utlendingsmyndighetenes anmodning om bosetting av flyktninger til respektive kommuner. SV vil jobbe for en forbedret familiegjenforeningspolitikk slik at familier raskere kan leve sammen i Norge.

SV ønsker å sikre kvinners rett til å få innvilget asyl med bakgrunn i kjønnsbasert forfølgelse i hjemlandet. Det er viktig at kvinner som søker asyl blir møtt av myndighetspersoner med nødvendig kompetanse, blant annet om seksualiserte overgrep, for å sikre at deres rettigheter blir ivaretatt.

SV mener Norge bør ta imot et høyt antall flyktninger. Antallet kvoteflyktninger Norge mottar hvert år via UNHCR må økes fra dagens nivå. Dette må ses i sammenheng med det øvrige antallet asylsøkere som får opphold slik at vi sikrer at alle får rask bosetting i kommunene. EUs samarbeid om asyl–, flyktning– og visumpolitikk fører til en vilkårlig behandling av asylsøkere. SV vil at Norge skal tre ut av dette samarbeidet.

For å unngå at land føler seg tvunget til innstramminger i flyktningpolitikken og rettssikkerheten til mennesker på flukt, må Norge arbeide for en internasjonal flyktningdomstol.

SV vil styrke asylsøkeres rettssikkerhet. Dagens system er for lukket, for lite etterprøvbart og for lite forutsigbart. Utlendingsnemnda bør derfor erstattes av et system med særdomstol som i Sverige. Slik vil asylsøkere få mulighet til å prosedere sine saker, og vanlige rettsprinsipper vil legges til grunn for behandlingen. I en slik omlegging må regjeringen likevel beholde sin adgang til å styre utlendingsfeltet gjennom forskrifter slik at feltet ikke avpolitiseres.

For mer om inkludering, se kapittel 10 «Likestilling og likeverd