Grunnlaget for en rettferdig fordeling av goder og byrder i samfunnet vårt er en rettferdig fordeling av makt. Vanlige mennesker har fortsatt svært begrenset makt over sitt eget samfunn og sitt eget arbeid i Norge. Derfor vil SV utvide, fordype og fornye demokratiet. Kjernen i en sosialistisk politikk er kampen for mer demokrati.

12.1 Å utvide demokratiet

Målet er et folkestyre med større rekkevidde enn i dag. Demokratiet må utvides til de delene av samfunnet som
i dag preges av at makten er konsentrert hos noen få. Særlig gjelder dette økonomien.

Offentlig eierskap skal sikre demokratisk styring og folkevalgt kontroll over nøkkelfunksjoner i samfunnet vårt. Et sterkt og aktivt offentlig eierskap har dessuten vist seg å være en effektiv måte å forvalte viktige nasjonale ressurser og verdier på. SV vil derfor gå imot all privatisering av statlig eiendom. I stedet vil SV øke det offentlige eierskapet, og arbeide for at tidligere privatiserte og delprivatiserte selskap føres tilbake til offentlig eie. Særlig ønsker SV å øke fellesskapets makt over viktig infrastruktur, nøkkelindustri, naturressurser og innen finanssektoren. På samme måte er det avgjørende for SV at samfunnets velferdstjenester og utdanningssystem er et offentlig ansvar, og under tydelig folkevalgt styring. Det statlige eierskapet må også bli mer aktivt. Eierskapsstrategien for hvert enkelt selskap staten har eierandeler i skal forankres i Stortinget.

SV ønsker en ny sosialistisk finanspolitikk. Det offentlige eierskapet og kontrollen over finansinstitusjonene må økes slik at investeringer og ressurser kanalisert gjennom finanssektoren brukes til samfunnsnyttige formål, fremfor å være gjenstand for spekulasjon og mål om kortsiktig profitt.

SV vil utvikle en tredje sektor i norsk økonomi og næringsliv, basert på samvirke og bedrifter eiet av de ansatte. At de ansatte selv eier sin egen arbeidsplass vil bety mer makt over egen hverdag for lønnstakerne. Demokrati på arbeidsplassen vil også stimulere til å finne mer effektive løsninger, og være en form for eierskap som er mer opptatt av trygge arbeidsplasser enn å øke børsverdien. SV vil ha en ny selskapsform for slike demokratiske bedrifter som
er eid og styrt av de ansatte i felleskap. SV vil også legge til rette for flere samvirkebedrifter. Staten må legge til rette for utviklingen av en slik ny og mer demokratisk privat sektor gjennom tiltak som kan gi slike bedrifter tryggere rammevilkår. Staten bør for eksempel legge til rette for at det opprettes samvirkebaserte finansinstitusjoner som kan sørge for kapitaltilgang til en slik sektor, og at såkornfondene eller andre statlige fond får mandat til å bidra med kapital også til ansatteide bedrifter.

Eiernes mulighet til å flytte eller legge ned lønnsomme arbeidsplasser er et demokratisk problem. SV vil gi ansatte forkjøpsrett til egne arbeidsplasser, i samarbeid med myndighetene, når eierne vil flytte bedrifter ut av landet. Hvis bedriften likevel flyttes ut av landet, skal de ansatte ha krav på etterlønn. SV vil arbeide for en ny og sterkere ervervslov som kan hindre utflytting og spekulative oppkjøp.

Også i kapitalistiske bedrifter kan mye gjøres for å gjøre arbeidslivet mer demokratisk. SV vil foreslå at ansatte
kan kreve styrerepresentasjon i bedrifter med mer enn ti ansatte. For å øke de ansattes innflytelse i selskapene vil SV i første omgang foreslå at deres andel av stemmene på selskapers generalforsamling økes til 40 prosent. En annen måte å flytte mer makt til arbeidstakerne er ved å stimulere til økt ansatteierskap i eksisterende bedrifter.

Mange bedrifter utbetaler store aksjeutbytter, og gir lederne store opsjoner og bonuser. Arbeidstakerne vil i mange tilfeller ha et annet perspektiv og være mer opptatt av å bevare arbeidsplasser og verdiskaping i bedriften.
SV vil derfor arbeide for at de ansatte får mulighet til å bestemme over deler av overskuddet i bedriftene.

12.2 Å fordype demokratiet

SV vil arbeide for å styrke politikkens makt over markedskreftene, styrke de folkelige bevegelsene, flytte beslutninger nærmere innbyggerne og gjennom det styrke tilliten til og innflytelsen av politisk arbeid. Dette kan skje gjennom å styrke nærmiljøarbeid, bydels– og bygdeutvalg eller andre former for deltakende demokrati. Å flytte beslutninger og ressurser til nærmiljøet vil styrke lokalt engasjement og ta i bruk lokal kunnskap og engasjement.

Staten bør støtte kommuner som ønsker å overføre makt direkte til kommunens innbyggere slik at de kan ha mulighet til å påvirke lokalsamfunnets prioriteringer. I tillegg til å legge til rette for å oppfylle kommunelovens bestemmelser om innbyggerinitiativ, kan dette for eksempel være aktiv bruk av folkeavstemninger, åpne spørretimer, utvidet høringspraksis og andre demokratifremmende ordninger.

SV går inn for reformer som vil skape et mer deltakende demokrati i Norge. Selv om vårt politiske system bygger på representative organer, er det mange politiske beslutninger som kan tas direkte av folk selv. Dette kan skje gjennom økt bruk av folkeavstemninger eller gjennom andre former for deltakende demokrati, for eksempel gjennom deltakende budsjettering i forbindelse med kommunebudsjettene. SV vil også at befolkningen skal få direkte forslagsrett i de folkevalgte organene på nasjonalt nivå.

Folkestyre må bety noe mer enn retten til å velge hvem som skal styre. Folkestyre må også bety at de folkevalgte kan stilles til ansvar utenom valgene. SV vil foreslå en ordning hvor velgerne gis rett til å kreve nytt valg av Storting hvis minst 25 prosent av velgerne skriver under på et slikt krav. Lignende ordninger bør innføres for fylkesting og kommunestyrer.

En viktig del av styrkingen av demokratiet er å sørge for at alle deler av befolkningen har mulighet til deltakelse og representasjon. Kvinner er fortsatt underrepresentert i de folkevalgte organene. Ungdoms mulighet for innflytelse
må styrkes. En rekke plikter og rettigheter som er politisk bestemt gjelder fra 16 års alder. Det er derfor naturlig å senke stemmerettsalderen til 16 år.

For kjønnskvotering i politikken, se kapittel 9 «Feminisme, kjønnsmakt og motmakt»

Det må bli enklere å avgi stemme, blant annet ved at videregående skoler og høyere utdanningssteder i større grad brukes som stemmesteder.

SV ønsker at beslutninger skal tas så nær dem det angår som mulig. Kommunen er den viktigste lokaldemokratiske arena. Den viktigste forutsetningen for et mer levende lokaldemokrati er derfor en fortsatt styrking av kommunenes økonomi gjennom økte overføringer fra staten. Det er bedre økonomi som kan gi det lokale folkestyret handlingsrommet som trengs for å utvikle seg.

SV arbeider for en desentralisering av makt i Norge. Makt må overføres, både fra statlig politisk nivå og fra forvaltning, til regionalt og lokalt politisk nivå, forutsatt at den faglige kompetansen ivaretas. Færre av de statlige overføringene til kommunene bør være øremerket, selv om øremerking i en del tilfeller er nødvendig for å sikre likeverdige betingelser for folk over hele landet. SV går mot at kommuner skal slås sammen med tvang fra statlig hold; beslutninger om kommunesammenslåing må fattes lokalt.

SV går inn for å opprettholde tre forvaltningsnivå. De tre forvaltningsnivåene må samhandle sterkere enn de gjør
i dag, blant annet ved bruk av gjensidig forpliktende partnerskapsavtaler.

SV vil motarbeide en utvikling hvor politiske organer mister ansvar til fordel for byråkratiet og markedet. SV vil derfor ha færre direktorater og mer direkte politisk styring.

12.3 Å fornye demokratiet

SV vil at Grunnloven fornyes og oppdateres. Den må skrives i moderne norsk språkdrakt for å gjøre den så tilgjengelig som mulig for befolkningen. Grunnloven må mer eksplisitt enn i dag beskytte menneskerettighetene og sentrale politiske rettigheter som forenings–, forsamlings– og demonstrasjonsfriheten samt streikeretten.

Monarkiet er en foreldet statsform. I et demokrati kan ikke viktige samfunnsposisjoner gå i arv. SV vil derfor avskaffe monarkiet og innføre republikk som styringsform i Norge. En norsk republikk bør bygge på den styringsformen vi har i dag, og trenger ikke medføre noen ny presidentrolle.

Også ordningen med statskirke er foreldet. SV vil derfor gå inn for et fullstendig skille mellom stat og kirke. Norge er i dag et samfunn med stort religiøst mangfold. I tillegg er det en betydelig del av befolkningen som ikke bekjenner seg til noen religion. Staten må derfor være nøytral i trosspørsmål. Det er derfor heller ikke akseptabelt at folkeregisteret har fungert som medlemsregister for Den norske kirke. Kirken må gjennomføre en rundspørring av alle sine medlemmer for å få klargjort hvem som ønsker å stå som medlemmer.

12.4 Den demokratiske samtalen

En fri samfunnsdebatt er demokratiets livsnerve. Ytringsfriheten må derfor forsvares og utvides. I dag legger kommersialiseringen av det offentlige rom begrensninger på den frie samfunnsdebatten. Pengesterke grupperinger kan kjøpe seg plass i offentligheten gjennom reklame og eierskap i mediebransjen. SV vil bekjempe en slik utvikling.

SV arbeider for et spredt eierskap i mediene. Medieeierskapsloven har ikke i tilstrekkelig grad hindret konsentrasjon av eiermakt i mediene, og det trengs derfor en helhetlig gjennomgang av mediepolitikken. Pressestøtten bør økes for å stimulere til en allsidig avisflora. Den skal brukes for å ivareta bredde og mangfold, både politisk og språklig. Pressestøtte må også kunne brukes til å styrke alternativer på internett, og slik bidra til utjevning når det gjelder muligheten til å nå ut med informasjon. Det må også bli mulig å støtte etablering av nye aviser. Produksjonstilskuddet skal ivareta små lokalaviser og nr 2-avisene i byene. Dette tilskuddet har lenge sunket i realverdi, og må økes betydelig om mangfoldet i mediene skal opprettholdes. NRK må videreutvikles som allmennkringkaster.

Åpenhet i offentlig sektor er avgjørende for demokratiet. Ansattes og tillitsvalgtes rett til å uttale seg til offentligheten må beskyttes. Det bør også så langt mulig være innsyn i hvem som forsøker å påvirke beslutningstakere. SV mener derfor at det må innføres et lobbyregister for Stortinget og regjeringen, hvor lobbyisters møtevirksomhet med politikere registreres.

SV vil verne om enkeltmenneskets rett til privatliv og til politisk organisering uten innsyn fra myndighetene. Enkelte lovendringer, samt trekk ved den teknologiske utviklingen, har de seneste årene gjort overvåking av borgerne enklere og mer utbredt. SV vil stoppe denne tendensen og legge stor vekt på Datatilsynets anbefalinger i denne type saker. SV vil ha strenge restriksjoner når det gjelder adgang til datalagring av opplysninger om innbyggernes kommunikasjon og bevegelser, samt når det gjelder adgang til kameraovervåking og avlytting.

Norge må ikke bli et teknologisk delt samfunn med et skille mellom de som har tilgang på informasjon og teknologi, og de som ikke har det. SV ønsker derfor økt bruk av åpne standarder, og vil legge til rette for dette i offentlig forvaltning.

12.5 Forbrukermakt

Den enkelte forbruker er ofte maktesløs mot selskapenes informasjonsovertak og store muligheter for markedspåvirkning. Arbeidet med å styrke forbrukernes rett til informasjon og mulighet for å klage på dårlige produkter og tjenester må derfor fortsette.

Altfor store ressurser i vårt samfunn forsvinner i markedsføring. Den store reklamemengden betyr at
penger er avgjørende for tilgang til offentligheten og offentlige rom. SV arbeider for en vesentlig reduksjon i reklamepresset i Norge. Reklameboards i byene bør forbys. Mengden reklame i posten kan reduseres drastisk gjennom å innføre et prinsipp om at bare de som sier aktivt ja skal motta uadressert reklame i posten. Telefonsalg skal på samme måte bare kunne gjennomføres overfor kunder som har sagt aktivt ja til dette. SV vil ha et restriktivt regelverk når det gjelder fjernsynsreklame, med et fortsatt forbud mot politisk reklame på TV.

12.6 Demokratisk mobilisering

Folkelig mobilisering og engasjement er en forutsetning for demokratisk og radikal forandring. SV vil derfor spille på lag med folkelige bevegelser i vårt arbeid for å skape en mer rettferdig verden og for å forandre Norge.

Norge har en stolt tradisjon med et allsidig organisasjonsliv som har drevet fram en demokratisk og sosial utvikling. Ved å organisere oss i frivillige organisasjoner har hver og en av oss større mulighet til å påvirke beslutninger og å skape noe sammen. SV vil styrke de frivillige organisasjonenes arbeid gjennom å sørge for stabile og forutsigbare rammebetingelser og gjennom å skape et nært samarbeid mellom organisasjonene og det offentlige. Det er i denne forbindelse også viktig at staten tar ansvar for å stimulere til økt fagorganisering.

De folkevalgte organene må ha høy legitimitet. Det er derfor viktig å videreføre skillet mellom Stortingsvalg og lokal– og fylkestingsvalg slik at det blir lettere å etablere lokale dagsordener. Det bør iverksettes forsøk hvor fylker og kommunene i disse fylkene kan avholde valg på forskjellige tidspunkt for å styrke den lokale dagsorden.

12.7 Mindre marked, mer frihet

I Norge har konkurranse og markedstenkning blitt innført på en rekke samfunnsområder de siste to tiårene. Markedssamfunnet skaper også en maktforskyvning. I stedet for at makt over utformingen av samfunnet ligger
i politiske organer, blir den plassert i institusjoner hver enkelt har liten mulighet til å påvirke. I markedet står individet alene, ofte mot aktører med mye større ressurser og langt mer innsyn. I mange tilfeller blir resultatet derfor dyrere og mindre effektive tjenester. Den samme utviklingen har også ført med seg en byråkratisering og rettsliggjøring som har mange negative konsekvenser. SV vil erstatte tenkningen fra New Public Management med en samhandlingsmodell som bygger på samarbeid og helhet, framfor konkurranse og markedsteoretiske prinsipper.

Det er tid for igjen å satse på å løse flere oppgaver i felleskap. Det gir den enkelte mer frihet, fordi det gir større påvirkningsmuligheter, og fordi det ikke tvinger folk inn i en kunderolle i stadig flere deler av tilværelsen. SV går inn for at det settes ned en kommisjon for å gjennomgå resultatene av den deregulerings– og konkurranseutsettingspolitikk som tidligere har vært gjennomført i Norge, med sikte på å foreslå reversering av de reformene som har vært til skade.