Bærekraftig utvikling er en grunnfestet del av SVs politikk, og dette begrepet rommer et absolutt krav om solidaritet med kommende generasjoner. En politikk for bærekraftig utvikling innebærer vern av miljøressurser og en forsvarlig forvaltning av naturressursene. I dag belaster det rike mindretallet av jordas befolkning miljøet og ressursene så sterkt at de andre ikke får rom til velstandsvekst uten at jordas tålegrenser sprenges. På flere områder er disse grensene allerede overskredet. I tillegg rammer miljøødeleggelser hardest dem som har minst mulighet til å tilpasse seg endringer. Det er også en utfordring at økonomiske strukturer i mange tilfeller fremmer ikke-bærekraftig bruk av naturressurser i fattige land.

Vår tids største og viktigste utfordring er å løse de globale klimaproblemene. Forskerne i FNs klimapanel har vist oss at temperaturøkningen på jorda ikke må overstige to grader dersom vi skal hindre store, uopprettelige skader på mennesker og miljø. Skal vi nå to-gradersmålet må utslippene globalt reduseres senest i 2015 og totalt reduseres med 50 – 85 prosent innen 2050. I dag øker utslippene både i rike og fattige land. Skal vi løse klimaproblemet må det tas i bruk langt kraftigere virkemidler og mye større ressurser enn det som gjøres i dag.

Norge med sin oljeformue har et spesielt ansvar for å bidra til å løse de globale klimautfordringene. Hvis de fattige landene skal kunne heve sin levestandard slik vi i Vesten har gjort, må den høyeste reduksjonen av klimautslipp skje i de industrialiserte landene. Samtidig må vi gjennom teknologioverføring og annen bistand bidra til at velferdsutviklingen i fattige land ikke baseres på samme fossile energibruk som ligger til grunn for vår økonomiske vekst.

SV mener det både er nødvendig og mulig å omstille Norge til et framtidssamfunn med lave utslipp. I kjølvannet av den økonomiske krisen vil en rekke bedrifter gjennomgå store omstillinger. Det er avgjørende at disse omstillingene bidrar til ny, miljøvennlig verdiskaping. SV vil bygge landet med nye arbeidsplasser, ny infrastruktur og nye ideer for et moderne og miljøvennlig Norge. Omstillinger kreves både i næringslivet og det offentlige. Også den enkelte må endre forbruksmønster i mer miljø– og klimavennlig retning.

2.1 Målsettinger og virkemidler i klimapolitikken
SV mener målsettingene i klimapolitikken må bygge på vitenskapelige beregninger av hvor store globale utslippskutt som må til for å nå togradersmålet. En rettferdig internasjonal byrdefordeling må ligge til grunn for disse kuttene.

SV arbeider for en internasjonal klimaavtale der alle mennesker i verden likebehandles, ved at det settes et strengt globalt utslippstak som sikrer en høy kostnad ved å forurense og en landvis byrdefordeling for å oppnå målet. Hvert enkelt lands utslippsrettigheter skal være basert på innbyggertall. I tillegg må en avtale forplikte de rike landene med det historiske ansvaret, og de finansielle musklene til å betale både for egne utslippsreduksjoner og utslippsreduksjoner i fattige land, og på den måten bidra til utjevning av globale ulikheter på inntekts– og velferdsnivå.

I tråd med dette mener SV at Norges utslipp av klimagasser må reduseres til maksimalt 30 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, noe som tilsvarer en 40 prosent reduksjon fra 1990-nivå. Innen 2050 må Norge ha tilnærmet nullutslipp av klimagasser. I tillegg til disse nasjonale forpliktelsene må Norge bidra internasjonalt med finansiering, teknologioverføring og mobiliserings– og informasjonsarbeid som reduserer klimagassutslippene i utviklingsland.

Dersom vi legger dette til grunn for Norges klimapolitikk, vil det være styrende for planlegging av all virksomhet i samfunnet. Vi må fra i dag ta en fast beslutning om at det ikke bygges nye, store utslippskilder, og det må legges konkrete planer for omstilling og rensing av utslippene innen alle sektorer. Utsetter vi en nødvendig omstilling
vil det bli langt mer dramatisk og mye dyrere å gjennomføre de nødvendige utslippskuttene.

SV mener målsettingene og de viktigste virkemidlene i klimapolitikken må lovreguleres. SV vil styrke forurensingsloven og andre relevante lovverk for å sikre reduserte utslipp. Det må stilles krav om klimahandlingsplaner i alle kommuner og fylker, og det må sikres tilstrekkelig kompetanse til utarbeiding og gjennomføring av disse. SV vil arbeide for at det opprettes klimaseksjoner i alle aktuelle fagdepartement for å sikre innsikt i klimakonsekvenser av sakene de behandler.

Det skal lønne seg å leve miljøvennlig. SV arbeider derfor for en grønn omlegging av skatte– og avgiftssystemet. Reduksjon av utslipp kan oppnås gjennom satsing på miljøteknologi, lovregulering av utslipp og prinsippet om at forurenser betaler. Grønne skatter og avgifter reduserer etterspørselen etter miljøfiendtlige produkter, øker konkurransekraften til miljøvennlige alternativer, og skaffer inntekter som kan brukes på miljøtiltak og kompensasjon til lavinntektsgrupper. SV mener deler av inntektene fra grønne skatter og avgifter bør øremerkes direkte til miljøformål, slik at for eksempel inntekter fra rushtidsavgift brukes på kollektivtransport i samme område. Det er samtidig viktig å ivareta det fordelingspolitiske perspektivet i skattesystemet. Fordeling og miljø må gå hånd i hånd for å sikre bred folkelig støtte for miljøpolitikken, og det må tas hensyn til konsekvensene for lokal bosetting og sysselsetting. SV arbeider derfor for en grønn skatteveksling med fordelingsprofil, det vil si at miljøskatter kompenseres i form av lavere skatt på arbeid for de med lavest inntekt.

Klimautfordringene gjør det nødvendig med en svært rask og omfattende omstilling til et samfunn med lave klimautslipp. Stern-rapporten slår fast at omlag 1 prosent av global BNI må brukes til klimatiltak i årene framover, hvis man vil unngå langt større kostnader i framtiden. En rettferdig byrdefordeling innebærer at de rike landene må bruke mellom 1,5 og 3 prosent av BNI. SV mener derfor det er nødvendig og ansvarlig å bruke deler av midlene i Statens Pensjonsfond til å gjøre større investeringer som vil redusere norske klimautslipp i framtiden. Samtidig mener SV at pensjonsfondet må få en sterkere klimaprofil. Det må stilles sterkere miljøkrav til selskapene fondet investerer i, og det må kun kjøpes statsobligasjoner i land som vil påta seg klimareduserende forpliktelser. En betydelig andel av oljefondet bør investeres i selskaper som driver med fornybar energi og miljøteknologi.

Norge kan bli internasjonalt ledende når det gjelder finansiering av klimavennlig teknologi og forskning. SV mener Norge, i tråd med Stern-rapportens anbefalinger, må sette av 1,5 – 3 prosent av sin årlige BNI til klimatiltak, inntil en klimaavtale som setter tak på utslippene i alle land er på plass. De første 100 milliardene bør settes av til et internasjonalt forskningsfond som finansierer utvikling av klimavennlig teknologi på en måte som sikrer at tiltak kan gjennomføres raskt. Både stater, forskningsmiljøer og bedrifter over hele verden skal kunne søke om midler.

Hovedmålene for fondet må være å stimulere teknologisk utvikling og raskest mulig implementering av lavkarbonteknologier i utviklingsland og voksende økonomier. Norge bør også bidra sterkt til internasjonalt informasjonsarbeid og global mobilisering mot klimatrusselen.

Se også 6.3 «Forskning og høyere utdanning»

Norge må gjennom teknologioverføring til fattige land bidra til mer klimavennlig økonomisk vekst. Ikke minst gjelder dette u-land med sterk vekst. Utvikling og miljø henger nært sammen. SV mener miljørelatert bistand bør utgjøre 15 prosent av norsk bistand. Norge må fortsette, og styrke, sin innsats for bevaring av regnskogen. Norge må også bidra med bistand til dem som allerede rammes av klimaendringene.

Det er etablert systemer for handel med klimakvoter. Det er viktig for Norge å ta del i utviklingen av slike systemer, men ensidig tro på kvotehandel som virkemiddel i klimapolitikken kan føre til at nødvendige tiltak og utvikling av ny teknologi utsettes. Kvotehandel vil først være et effektivt virkemiddel om det inngår som ett av flere tiltak i regionale og internasjonale avtaler mellom land. Forutsetningen er at landene setter klare utslippstak og har godt utviklede lov– og regelverk, som overholdes. Et alternativ til kvotehandel kan være en internasjonal CO2-avgift. Kvotehandel mellom land med utslippsforpliktelser, som mellom Norge og EU-land, sikrer at utslippene reduseres på en effektiv måte. Kjøp av kvoter fra land uten utslippsforpliktelser bidrar til pengeoverføring og miljøfokus i utviklingsland, men det er klart at slike kvotekjøp ikke alltid bidrar til utslippsreduksjoner. SV mener at slike kvotekjøp ikke må brukes til å oppfylle Norges klimaforpliktelser, men bare til å fremme miljøfokus og overføre penger til utviklingsland. SV vil at Norge skal gå lenger enn å oppfylle sine avtalte klimaforpliktelser. Dette vil vi gjøre ved å investere og overføre teknologi til klimaprosjekter i sør, og ved å «kjøpe og brenne» kvoter innenfor dagens mangelfulle kvotesystem.

2.2 En klimavennlig energipolitikk

SVs visjon for energipolitikken er å gjøre Norge til en miljøvennlig energistormakt. En storsatsing på energisparing og energieffektivisering må være en viktig del av denne omstillingen. Samtidig må oljeavhengigheten reduseres. En storstilt satsing på ny, fornybar energi vil danne grunnlag for en ny, miljøvennlig industriutvikling i Norge. I framtiden vil Norge også ha et stort potensiale for eksport av ren energi og energikrevende produkter produsert med ren energi. Dette potensialet må bygges ut samtidig som eksporten av fossil energi trappes ned.

En kWh (kilowattime) spart eller gjenvunnet er bedre og mer effektivt enn en ny kWh produsert. Norge er en stor energisløser, og har i dag et energieffektiviseringspotensiale på 20 – 30 TWh, det vil si energi tilsvarende om lag ti gasskraftverk. Bygninger representerer mer enn halvparten av dette sparepotensialet. Passivhus må bli standard for nye bygg i framtiden. Energi– og nettselskaper må gis insentiver til å investere i energisparing på lik linje med ny produksjon og utbygging av nettet. Støtte til energieffektivisering og energiomlegging må styrkes. I tillegg finnes det et stort sparepotensiale i industrien, og i det å bedre kraftnettet og ruste opp eksisterende vannkraftverk. Det er også et potensiale på 5 – 10 TWh i energigjenvinning, hovedsaklig i industrien. Det må legges til rette for at energigjenvinning gjøres lønnsomt.

Framtidens energikilder er ny fornybar energi som sol–, vind–, bølge–, tidevanns– og bioenergi og jordvarme. Norge har muligheter til å bli en storprodusent av miljøvennlig energi. På samme måte som da Norge bygde opp vannkraftproduksjonen, og senere den norske olje– og gassindustrien, må staten spille en sentral rolle i utbyggingen av framtidens energikilder. SV mener staten bør bruke Statkraft aktivt i utbygging av ny fornybar energi i Norge. SV vil arbeide for en kraftig satsing på framtidsrettet forskning og utvikling av fornybar energiteknologi. Staten må etablere rammebetingelser som gjør det lønnsomt å produsere ny fornybar energi i Norge.
Norge har enorme potensialer for utbygging av vindmøller til havs, og vil i framtiden kunne etablere utslippsfri industriproduksjon og forsyne store deler av Europa med miljøvennlig energi. Utvikling av en norsk industri knyttet til havkraft avhenger av at vi også tar i bruk den vindkraftteknologien som er tilgjengelig i dag. SV vil derfor også satse på landsbasert vindkraft. Utbygging av vindmøller på land må ta utgangspunkt i planer som også tar andre miljøhensyn, basert på grundige konsekvensanalyser. Det bør også utredes muligheter for å bygge bølge– og tidevannskraftverk i større skala.

SV er for et felles grønt sertifikatmarked med Sverige. Fram til en slik ordning er på plass, må Norge ha støtteordninger som gjør det lønnsomt å bygge ut ny fornybar energi.

Strøm bør først og fremst brukes til lys, elektriske apparater og næringsvirksomhet – ikke til oppvarming. For å redusere energibehovet, og for å gjøre folk flest mindre avhengig av strøm til oppvarming, vil SV at det gis mer til støtte til energieffektivisering og omlegging til vannbåren varme og nye fornybare oppvarmingskilder. SV vil støtte tilrettelegging for økt bruk av bioenergi i lokal– og fjernvarmeanlegg og utforme finansieringsordninger som bidrar til innføring av vannbåren varme i eksisterende bygninger.

Med så mange gode alternativer, er det ingen grunn til å fase inn fossil gass i oppvarmingssektoren. SV mener offentlig støtte til bruk av naturgass uten bruk av CO2-deponering skal opphøre. All fossil oppvarming skal utfases og forbys innen 2013. Parallelt med dette må støtteordningene for omstilling fra fossilt brensel til fornybar varme bli bedre.

SV vil arbeide for et rettferdig og klimavennlig prissystem på strøm som gjør det lønnsomt å spare på strømmen. Strømprisen skal være gradert etter forbruk. Dette vil gjøre at det høye luksusforbruket på strøm blir vesentlig dyrere enn vanlig forbruk. Nettleien skal være rettferdig. SV vil fjerne fastleddet på nettleien slik at det er selve strømforbruket folk betaler for. SV vil ha sterkere utjevning av nettleien. Dette bør skje gjennom kompensasjoner som gir prisreduksjon i distriktene. SV ønsker en bedring av nettkapasiteten fra Nord-Norge, og en styrking av nettet de stedene det er nødvendig for å overføre ren vindenergi. Samtidig vil SV ivareta samenes beiterettigheter for rein.

SV mener det er viktig med et sterkt offentlig eierskap i energisektoren. Produksjon og distribusjon av energi skal i størst mulig grad være politisk styrt og offentlig eid. SV vil opprettholde og sikre hjemfallsinstituttet for vannkraftressurser, og utvide hjemfallsinstituttet til også å gjelde nye energisektorer. Når en ny konsesjonspolitikk for havvindmøller legges må offentlig styring stå sentralt. Energiloven må endres med mål om økt prisstabilitet, dessuten bør oppdekkingsplikten gjeninnføres i energilovgivningen. Det må vurderes å innføre en lokal naturressursskatt slik at kommunen får en kompensasjon for å bruke arealer på produksjon av ren energi.

For mer om hjemfall og vindkraft, se 7.7 «Energilandet»

Økt bruk av kull, olje og gass er den viktigste årsaken til menneskeskapte klimaendringer. Forbruket av disse energikildene må derfor fases ut. Norge må gjøre seg mindre avhengig av olje og gass, og bidra til at nye, fornybare energikilder erstatter kull og olje internasjonalt. SV mener Norge må redusere oljeutvinningstempoet
og oljeinvesteringsnivået, og vil ha utarbeidet en plan for en slik styrt omstilling. SV vil utsette tildelingen av nye letekonsesjoner til en slik plan er på plass. En redusert satsing på petroleum vil bidra til å flytte kompetanse og investeringer over til næringer basert på ny fornybar energi.

SV mener enkelte sårbare havområder må sikres varig vern gjennom at de gjøres til petroleumsfrie områder. Petroleumsfrie områder er havområder vernet fra olje– og gassvirksomhet, der det heller ikke skal utføres geologiske og petrofysiske undersøkelser, leteboring eller andre forberedelser til utvinning. Dette er nødvendig for å sikre en god forvaltning av fiskeriressursene, verne verdifulle deler av norsk natur og bekjempe klimaproblemene. SV mener hensynet til en bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene må gå foran ønsket om økt oljeutvinning i nord. SV mener blant annet områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, samt Mørekysten, skal gjøres til varig vernede petroleumsfrie områder. Norge skal arbeide aktivt for å sikre naturmiljøet i Arktis, og sørge for at Arktis får en like god miljøbeskyttelse som områdene i Antarktis. Dette kan skje gjennom en internasjonal traktat som Antarktistraktaten og/eller ved at man bygger på prinsippene i Svalbardmiljøloven.

SV arbeider for større åpenhet, innsyn og politisk styring i oljepolitikken. Vi mener staten må bruke sitt eierskap i StatoilHydro til å gjøre selskapet til et energiselskap for framtiden, som satser på ny, fornybar energi. Utslippene i petroleumssektoren må reduseres kraftig gjennom en plan for elektrifisering av norsk sokkel. Petroleumssektoren må få rammebetingelser som gjør det mer attraktivt å gjennomføre klimatiltak på installasjonene. Inntekter fra økt CO2-avgift på norsk sokkel bør øremerkes et fond som skal finansiere store elektrifiseringsprosjekter på installasjonene. Alle nye utbygginger av olje– og gassfelt må baseres på landbasert kraft eller klimanøytral kraftproduksjon, og det må være krav om nullutslipp til luft og sjø for alle igangsatte prosjekter. Elektrifisering av sokkelen må dimensjoneres og tilrettelegges for framtidig bruk med tanke på vindmøller til havs.

SV vil styrke oljevernbredskapen for å forebygge ulykker og for å redusere helse– og miljøkonsekvensene av en eventuell ulykke. SV støtter desentraliserte modeller som den såkalte Finnmarksmodellen, hvor fiskerne er en aktiv del av beredskapen. Videre vil SV styrke den statlige slepebåtkapasiteten i hele landet, og styrke og oppdatere oljeverndepotene.

SV mener ingen nye gasskraftverk må bygges uten CO2-håndtering fra dag én. Samtidig må vi intensivere forskningen for å avklare usikkerhetsmomenter knyttet til CO2-deponering. Infrastrukturen for slik CO2-håndteringmå drives av staten, mens kostnadene må dekkes av brukerne gjennom en egen tariff. Både pilot– og fullskalarensing ved Mongstad må fullføres i samsvar med tidsplanen. Gasskraftverket på Kårstø må renses eller nedlegges. SV mener industrien må ta sin andel av reduksjoner i klimagassutslippene, og mener staten bør inngå en avtale med industrien for å oppnå dette. Det skal også lages en egen handlingsplan for CO2-rensing av andre store punktutslipp i forbindelse med de eksisterende gasskraftverkene i tillegg til industrien i Grenland.
De store vassdragsutbyggingenes tid er forbi. Den norske vassdragsnaturen er unik i verdensmålestokk og bør vernes. Vernede vassdrag må ikke gjenåpnes for kraftutbygging. Vannforskriften, implementeringen av EUs vanndirektiv i Norge, legger opp til en helhetlig, økosystembasert forvaltning av vannressursene. Nye konsesjoner og revidering av gamle konsesjonsvilkår må samordnes med denne prosessen. Eldre vannkraftverk må moderniseres for å gi større effekt, og overføringslinjene må styrkes. SV er positive til mikro–, mini– og småkraftverk, der de ikke kommer i konflikt med viktige natur– og friluftsinteresser.

Atomkraft slipper ikke ut klimagasser, men genererer høyradioaktivt avfall som må lagres i over 100.000 år. Atomkraft innebærer en risiko for ulykker med svært alvorlige konsekvenser for mennesker og miljø, og for spredning av radioaktivt materiale som kan brukes til atomvåpenproduksjon. SV mener Norge må arbeide
aktivt for å få stengt atomkraftverkene i våre nærområder, og være en pådriver i arbeidet med å rydde opp i atomavfall. SV vil arbeide for en styrt avvikling av reaktoranleggene på Kjeller og i Halden. Det må gis statlig økonomisk støtte til forskning og omstilling av driften til ny kunnskapsbasert industriell virksomhet.

2.3 En klimavennlig transportpolitikk

SV vil øke satsingen på samferdsel de neste ti årene. All økning bør gå til klimavennlig transport. Investeringer i jernbane og veier må fordeles rettferdig og tilpasses regionale forskjeller i et langstrakt land. Hovedmålet for SV er å gjennomføre en grønn modernisering og klimaomstilling av norsk samferdsel.

Den mest effektive måten å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren på, er å redusere samfunnets transportbehov. SV vil arbeide for at all areal– og samfunnsplanlegging bidrar til å redusere transportbehovet. Den kommunale planleggingen må legge til rette for at det blir enklest mulig for innbyggerne å nå jobb, skole og barnehage med minst mulig bilbruk, for eksempel gjennom sammenhengende og sikkert nett for gående og syklende. SV vil ha en restriktiv politikk ovenfor nye kjøpesentre. Sentrene skal etableres slik at det fører til redusert bilbruk. Det er også klimapolitisk nødvendig å forsterke satsingen på kortreist mat og økt regional selvforsyning av varer som er egnet for dette. IKT og bredbånd er grønne verktøy som bør utvikles for å redusere reisebehov, effektivisere varetransporten og gjøre kollektivtransporten mer brukervennlig.

En tredel av norske klimagassutslipp kommer fra veitrafikk, sjøtransport og luftfart. Transportsektoren har økt sine utslipp med nær 30 prosent fra 1990 til 2007 og har passert både industrien og olje– og gassnæringen som utslippskilde. Prognosene viser en ytterligere vekst på mer enn 30 prosent om vi fortsetter som nå. Også lokale miljøproblemer gjør det nødvendig med nye transportløsninger. Veitrafikken er en hovedkilde til svevestøv og står for 80 prosent av våre registrerte støyplager. Vekst i biltrafikk vil legge beslag på mye mer matjord på landet og arealer i byene enn vekst i kollektivtrafikk vil gjøre.

SV arbeider for en helhetlig og langsiktig finansiering av samferdselsprosjekter, som gir forutsigbare rammer for utbygging. Dette er ikke minst viktig i arbeidet med å planlegge og finansiere en helt nødvendig omlegging til et mer klimavennlig transportsystem.

SV vil gjøre jernbanen til et attraktivt og lønnsomt alternativ til bil– og flytrafikk. SV vil modernisere og utvide det norske jernbanenettet slik at toget blir et naturlig førstevalg for de fleste lange og mellomlange reiser i Sør-Norge. For å lykkes med dette vil SV etablere et høyhastighetsnett mellom de store byene i Sør-Norge, kombinert med en stor nærtrafikksatsing på jernbane. I kommende periode vil SV trappe opp investeringene i jernbanen til 10 milliarder kroner per år. SV ønsker også en utredning av jernbane i Nord-Norge.

I kommende planperiode vil SV prioritere å modernisere og utbedre jernbanenettet. Kapasitet og punktlighet både for persontrafikk og gods må forbedres gjennom fullføring av fjernstyring, tilstrekkelig med kryssingsspor og fjerning av saktekjøringsstrekninger. I tillegg må togsettene oppgraderes for å gjøre jernbanen konkurransedyktig. Det betyr blant annet at alle togreisende bør tilbys nettilgang.

De større investeringene må i første omgang konsentreres om nærtrafikk ved byene og fullføring av dobbeltspor i intercity-trianglet. SV vil arbeide for å få gjennomført de prosjektene partiet har prioritert i arbeidet med Nasjonal Transportplan for perioden. Utbedringer og utbygginger av jernbanenettet må dimensjoneres og tilpasses kravene til et framtidig høyhastighetsnett.

Antall reisende med fly mellom de store byene i Norge er så høyt at flere strekninger ligger i europatoppen. Dette gir et grunnlag for å etablere et høyhastighetsnett mellom de store byene i Sør-Norge og Skandinavia. SV vil starte utbyggingen av høyhastighetsnettet innen 2015. Planlegging og vedtak om finansiering må gjøres
i stortingsperioden 2009 – 2013, slik at det kan foretas prioritering av første strekning.

Planleggingen må se høyhastighetstog som del av en integrert og helhetlig kollektivløsning. Den må ta høyde for særnorske forhold, og må se på løsninger som gjør at høyhastighetstog også kan fungere som intercitytog i tettbygde områder. SV vil styrke det internasjonale samarbeidet for å gjøre det enklere å reise med tog mellom land. SV vil følge opp Nordisk Råds vedtak om et tett samarbeid for å bygge ut jernbane og andre klimavennlige transportløsninger mellom de nordiske landene.

Med de klimautfordringer vi står overfor, må utslippene fra luftfarten i Norge reduseres. SV vil innføre en avgift på flyavganger som øremerkes byggingen av høyhastighetsnett. Noe av inntektene må også brukes til å redusere prisene for flytilbudet på deler av Vestlandet og Nord-Norge. SV sier nei til en tredje rullebane på Gardermoen og til flere rullebaner ved de øvrige store flyplassene. I store deler av distrikts-Norge der jernbane ikke er et alternativ, vil SV arbeide for et godt flytilbud parallelt med at eksisterende busstilbud styrkes.

Det fraktes i dag altfor mye gods på vei i Norge. Dette er lite miljøvennlig og skaper farlige situasjoner i trafikken. Målet må være at en større andel av godstransporten skjer med skip og jernbane, noe som krever opprustning både av jernbanenettet og havner, og at det legges til rette for løsninger som gjør et skifte mellom transportformer enklere. Kollektivtransporten skal være ryggraden i transportsystemet i byene og deres nærområder. SV vil styrke tilskuddene til kollektivtransport slik at den kan tilbys til konkurransedyktige billettpriser med gode overgangsbetingelser. Rimelig pris sammen med god frekvens og fleksibilitet er grunnleggende for et godt kollektivtilbud. SV vil ha forsøk med gratis kollektivtrafikk. SV vil også arbeide for at studenter, elever, lærlinger og all ungdom under 20 år får tilbud om et kort som gir rimelige kollektivreiser. SV vil gi statlig støtte til systemer for parkering med skyss i kommunene.

Organiseringen av lokal kollektivtrafikk er viktig for å lykkes med de politiske målene. Anbudssystemet bidrar ikke til en bedret kollektivtrafikk, men fører til press på de ansattes lønns– og arbeidsvilkår. SV er derfor mot anbudssystemet. Andre organisasjonsformer for kollektivtrafikk bør vurderes.

SV vil prioritere kollektivnettet på bekostning av videre veiutbygging i byområder. Lokale veipakker bør erstattes med regionale transportpakker som kombinerer offentlige bevilgninger og eventuelt trafikantinntekter. Slike transportpakker skal prioritere kollektivtrafikk og gang– og sykkelveier og inneholde tiltak som bidrar til redusert biltrafikk. SV vil arbeide for minimum en dobling av den statlige belønningsordningen for kollektivtransporten i de store byene. I forbindelse med tildeling av statlige tilskudd vil SV stille som betingelse at byområdene innfører rushtidsavgifter, restriktiv parkeringspolitikk eller andre tiltak som reduserer biltrafikken tilsvarende. En offensiv sykkelpolitikk skal også belønnes. SV vil innføre miljøsoner i de største byene der kjøretøy med høye utslipp har innkjøringsforbud eller må betale høye avgifter.

SV vil innføre fordelsbeskatning av gratis parkeringsplasser i områder med avgiftsbelagt parkering, samt skattefritak for kollektivkort gitt av arbeidsgiver. SV vil innføre fullt skattefradrag etter dokumentasjon for klippekort og månedskort for kollektivtransport.

Kollektivtransporten i de større byene må gis klare fordeler i trafikken, slik at den får et konkurransefortrinn med hensyn til tid. Når det planlegges nye bydeler eller boligstrøk må det legges til rette for kollektive transporttilbud. En mer miljøvennlig samferdselspolitikk i byer og tettbygde strøk innebærer at kollektivtransporten og transportårene i større grad skal være et statlig økonomisk ansvar. Kollektivfelt skal ha større beskyttelse under plan– og bygningsloven.

Også i distriktene er det viktig med et godt kollektivtilbud. Mange steder er det likevel ikke noe alternativ til privatbilen, og satsingen på klimanøytrale drivstoff må styrkes samtidig som framkommeligheten og sikkerheten på mange veier må bedres. SV vil prioritere veibevilgninger i distriktene.

Hurtigruta er viktig for samferdselen langs kysten, både for gods, lokale reisende og for turistnæringen. SV vil gå inn for fortsatt daglig hurtigrute.

Ingen form for transport er så sunn og miljøvennlig som å gå eller sykle. Likevel reiser færre med sykkel i Norge i dag enn i 2001. SV mener det bør legges langt bedre til rette for gående og syklende, slik at flere enn i dag kan gå eller sykle til og fra jobb. Det må være klare planmål om gang– og sykkelveier i arealplanlegging, og alle tettsteder med mer enn 5000 innbyggere bør ha en plan for et sammenhengende sykkelveinett innen 2010. SV vil arbeide for bedre veianlegg for sykkeltrafikk, og vil frita sykkel gitt av arbeidsgiver fra inntektsbeskatning. Vi vil også sørge for at kollektivknutepunkter har egne parkeringsområder for sykler med beskyttelse for vær
og vind og tiltak for å hindre sykkeltyveri.

Mindre bilkjøring gir lavere klimautslipp og mindre lokal luftforurensing. I tillegg til å lage bedre kollektivløsninger vil SV gjennomføre tiltak som bidrar til å begrense unødvendig bilbruk. SV vil innføre rushtidsavgift i de store byene, og øremerke inntektene til bedre kollektivtransport for reisende i samme område. SV vil arbeide for færre parkeringsplasser i bysentrene og gjøre forsøk med bilfrie dager i sentrum av de store byene.

SV vil gjennom belønningsordninger, lover og avgifter bidra til omstilling fra fossile drivstoff til mer miljøvennlige alternativer for bilkjøring. SV vil arbeide for et forbud mot salg av nye biler som utelukkende kan gå på fossilt drivstoff senest fra 2015. I tillegg vil SV at Norge skal ta initiativ til et samarbeid med flere land om å gjøre det samme. Det må utarbeides en opptrappingsplan for innfasing av nullutslippskjøretøyer, som involverer pålegg overfor bilimportører. Alle nye kjøretøy i offentlig virksomhet skal kunne kjøre på fornybare eller utslippsfrie energikilder fra 2010. Offentlige virksomheter må pålegges å utarbeide en konkret plan for hvordan de skal få ned, og gradvis fase ut, utslippene fra sin bil– og maskinpark. SV vil ha en forpliktende opptrappingsplan for etablering av ladestasjoner på parkeringsplasser og på bensinstasjoner. Transnova bør styrkes betydelig, for eksempel med øremerkede inntekter fra drivstoffavgiftene. SV vil etablere en belønningsordning der statlig virksomhet
og kommuner gis støtte til å kjøpe inn elbiler og plugg-inn-hybridbiler. Bevilgningene til forskning på, og utvikling og demonstrasjon av, klimavennlige drivstoff må økes.

Det bør legges til rette for økt bruk av klimanøytrale drivstoff i marin sektor. For fergene som er ute på anbud bør det stilles krav om bruk av klimanøytrale drivstoff dersom dette er teknisk mulig, og klimaeffekt skal tillegges stor betydning i anbudsrunder. Norge må være en pådriver for å få på plass internasjonale avtaler for regulering av utslippene fra skipstrafikken.

Biometangass er den nære framtidens drivstoff for lokal tungtrafikk. Det må iverksettes tiltak som gjør at flere busser kan gå på biometangass, blant annet bygging av flere biometangassanlegg.

SV arbeider for et sertifiseringssystem for biodrivstoff som sikrer bærekraftig produksjon som ikke går ut over matproduksjonen eller det biologiske mangfoldet. Når dette er på plass vil vi vurdere ulike tiltak for å øke omsetningspåbudet for biodrivstoff i markedet.

For den øvrige samferdselspolitikken, se 7.5 «Bedre infrastruktur»

2.4 En miljøvennlig hverdag

SV arbeider for at det skal være enkelt for vanlige folk å ta miljøvennlige valg i hverdagen. SV vil arbeide for bedre merking og forbrukerinformasjon, slik at forbrukeren enkelt kan se hva en vare inneholder og hvordan den er produsert. SV vil begrense omfanget av reklame og arbeide for å redusere kjøpepresset, spesielt
det som er rettet mot barn og ungdom.

Se også 12.5 «Forbrukermakt»

SV vil belønne privatpersoner som bidrar til å redusere klimautslippene. Miljøvennlige tiltak som bytte av oljefyr, tilknytning til fjernvarmeanlegg, kjøp av bil med alternativt drivstoff og/eller partikkelfilter, bør kvalifisere til tilskudd, skattefradrag eller avgiftsreduksjoner. Som forbrukere utsettes vi daglig for stoffer som kan være skadelige både for miljøet og for menneskers helse. I tråd med føre var-prinsippet vil SV arbeide for at ingen nye kjemikalier tillates før det er dokumentert at de ikke kan skade natur eller mennesker.

Et resultat av tidligere tiders kjemikaliebruk er deponier og fyllinger som inneholder store mengder miljøgifter, blant annet hormonhermende stoffer som PCB. Målet må være å sikre at alt miljøgiftavfall håndteres på en forsvarlig måte, og at det ryddes opp i gamle giftdeponier. Bevilgningene til opprydding og overvåking av forurensende havner skal økes.

Det offentlige må bruke sin innkjøpsmakt til å fremme miljøvennlig produksjon og forbruk. En systematisk miljøvennlig innkjøpspolitikk fra det offentliges side kan bidra til å gjøre miljøvennlige produkter og tjenester mer lønnsomme, og til å fremme utvikling av ny og mer miljøvennlig teknologi.

En miljøvennlig avfallshåndtering er et viktig tiltak for å redusere norske klimautslipp og ta vare på naturmiljøet. Den økende avfallsproduksjonen kan ikke løses ved rydding, rensing og gjenvinning alene. SV vil styrke innsatsen for tiltak som begrenser produksjonen av avfall og bidrar til ombruk. I tillegg må det legges til rette for materialgjenvinning, energigjenvinning og sikker sluttbehandling av avfallet. SV vil beholde dagens grunnavgiftsordning på engangsemballasje for drikkevarer.

SV vil gjøre byene mer miljøvennlige. Parkanlegg skaper både gode offentlige rom, redusert biltrafikk og grønne lunger. SV vil bygge nye og rehabilitere eksisterende parkanlegg.

For økologisk landbruk, se 7.9 «Produksjon av mat»

2.5 Naturmangfoldet

Det er avgjørende at naturens rikdom av planter, dyr og andre organismer, samt leveområder og landskaper, sikres for framtiden. Dette forutsetter en bærekraftig og langsiktig arealpolitikk for det landskapet som ikke er vernet. Det krever også at vi verner naturområder, både i Norge og internasjonalt, med utgangspunkt i faglige
råd om vern og bærekraftig bruk.

SV arbeider for at Norge skal være et foregangsland når det gjelder å ta vare på sitt naturmangfold, og være i front når det gjelder oppfølging av internasjonale avtaler om naturmangfold. Norge har en rik natur og derfor et spesielt internasjonalt ansvar for vern av naturtyper og arter hvor vi forvalter store deler av verdens gjenværende forekomster.

Det er ingen nødvendig motsetning mellom naturvern og lokal verdiskaping. SV arbeider for en vernepolitikk som sikrer viktige naturverdier, samtidig som det legges til rette for å utnytte de mulighetene verdifull natur gir for lokal verdiskaping. SV mener naturmangfoldet og landskapet blir tatt bedre vare på hvis vernet i større grad utformes i samarbeid med de som berøres. Ved å sikre lokal medvirkning kan dessuten konfliktnivået i vernesaker reduseres. Lokalsamfunn må også sikres innflytelse etter at vernevedtaket er gjort. Forvaltningen av vernede områder må gjennomføres som del av en samlet nasjonal verneforvaltning med tydelige statlige retningslinjer. Forvaltningen skal skje i samarbeid med lokalsamfunnene, med et styrket virkemiddelapparat som sikrer både verneverdiene og bærekraftig naturbruk i og ved verneområdene.

Nasjonalparker, naturreservater og landskapsvernområder gir grunnlag for ny lokal verdiskaping i form av grønt reiseliv. Nasjonalparker kan bli en viktig merkevare, men dette krever økt bruk av ressurser på markedsføring, og at nasjonalparksentrene styrkes. Forvaltningen av vernet må ikke være til hinder for verdiskaping, såfremt denne ikke kommer i konflikt med verneformålet eller reduserer verneverdiene. SV vil bidra til å utvikle naturbruksstrategier som respekterer både vernekvaliteter og lokalsamfunnets behov for verdiskaping. SV vil arbeide for en fortsatt restriktiv politikk i forhold til motorisert ferdsel i utmark. Hyttebygging og utbygging av turistanlegg må foregå slik at det tas hensyn til naturen, og må ikke gå på bekostning av leveområder for truede arter og sårbare naturtyper. SV vil arbeide for rikspolitiske retningslinjer som bidrar til dette.

For mer om miljø og næring, se kapittel 7 «En framtidsrettet næringspolitikk»

Vesentlige nasjonale og regionale natur– og landskapsverdier er truet av omfattende planer for kraftoverføring via luftspenn. SV vil arbeide for et forvaltningsregime som sørger for at mer av kraftoverføringen skjer via kabel i jord og sjø. Det må åpnes opp for å i større grad kunne kreve anleggsbidrag for å dekke opp ekstrakostnadene fra de som utløser behovet for nye linjer. Arbeidet for å stanse utryddelsen av plante– og dyrearter innen 2010 vil måtte fortsette på et høyt nivå. Aktiv bruk av den nye naturmangfoldloven vil være sentralt i dette arbeidet. SV mener at denne loven skal gjelde både i sjø og på land. I tillegg legger SV vekt på kunnskapsbasert forvaltning, og vil derfor satse langt mer enn i dag på bedre kartlegging og økt kunnskapsnivå om det norske naturmangfoldet.

For å verne om naturmangfoldet i Norge vil SV arbeide for å sikre levedyktige bestander av alle arter som naturlig hører hjemme i Norge, blant annet ved å sikre de utrydningstruede artene. Skal de truede plante– og dyreartene i Norges vernes om, må leveområdene sikres. Barskog og våtmarksområder er leveområder med spesielt rikt artsmangfold. I tråd med FNs mål arbeider SV for at minst 4,6 prosent av den produktive skogen vernes, forutsatt at de viktigste områdene for naturmangfold sikres. Det er også viktig å sikre den inngrepsfrie naturen (såkalte INON-områder).

40 prosent av de truede artene i Norge befinner seg i kulturlandskap. Mange av disse artene er truet av ikke-bruk. For å verne om disse artene må kulturlandskapet pleies og holdes i hevd. Det viktigste tiltaket for å få til dette er et levende distriktslandbruk med aktivt dyrehold, hvor tradisjonelle driftsformer som slåtteeng og beite i kystlynghei holdes i hevd. Støtteordninger til pleie av kulturlandskap og skjøtsel må styrkes kraftig i årene framover.

Se også 8.5 «Kulturvern»

SV arbeider for at Forsvaret ikke skal legge under seg nye naturområder. Det må i bruken av skyte– og øvingsfelt tas større miljøhensyn.

Introduserte arter regnes som en av de største truslene mot miljøet, og Norge er i samsvar med internasjonale avtaler forpliktet til å forvalte uønskede introduserte arter. Kongekrabben er ikke først og fremst en ressurs, men en potensielt svært skadelig art i vårt økosystem. SV vil forvalte kongekrabben som en uønsket introdusert art, og fritt fiske vil være et tiltak for å holde bestanden så langt nede som mulig. Det må også utarbeides strategier for å uskadeliggjøre andre fremmede arter som allerede er i Norge.

SV går inn for økosystembasert fiskeriforvaltning. Det innebærer at vi i større grad må ta hensyn til det marine miljø og hindre at fiskeriene ødelegger korallområder, svampskoger og annen bunnfauna. SV vil arbeide for å etablere flere vernede kyst-/havområder langs kysten for sikre trygge oppvekstområder, naturmangfold og viktige referanseområder for forskning på våre forvaltningsregimer.

Norge har et internasjonalt ansvar for å sikre gode leveområder for villrein. Vi forvalter de siste flokkene av den europeiske villreinen som tidligere fantes over hele Europa. Villreinen krever økt aktsomhet i fjellregionene i Sør-Norge, og at det utøves spesiell varsomhet når det gjelder å iverksette tiltak som kan berøre leveområdene til villreinen.

Villaksbestanden i mange vassdrag er truet. Ulike laksesykdommer, oppdrettsnæringen, reguleringer av elver, sur nedbør og fremmede arter er blant de viktigste årsakene til at villaksen står i fare for å dø ut flere steder. Nivået på kalking av vassdrag må fremdeles være høyt. Oppdrettsnæringen må stilles til ansvar for rømt laks. Det bør innføres forbud mot all form for fiskeoppdrett i nasjonale laksefjorder.

SVs mål er å sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrartene i norsk natur. Samtidig er det viktig at miljøvennlig kjøtt– og melkeproduksjon basert på utmarksbeite opprettholdes. Myndighetene, i samarbeid med næringen, har ansvaret for å sikre at denne kombinasjonen kan være mulig.

Norge har også et særskilt ansvar for å redusere presset på områdene i Arktis og Antarktis i form av overfiske, naturinngrep, forurensende aktiviteter som oljeutvinning, og opphopning av miljøgifter. Norge må være særlig aktiv på forskningssiden for å kunne ivareta disse områdene. Derfor må forskningskapasiteten i nord økes. SV vil arbeide for et internasjonalt forbud mot prioriterte miljøgifter.

Fattige befolkningsgrupper er mest avhengige av naturens ressurser, og rammes først og hardest ved tap av biologisk mangfold. Norsk handels– og utviklingspolitikk må derfor bidra til å bevare det naturmangfoldet i fattige land.

Bærekraft og vern av artsmangfoldet må legges til grunn for all utnyttelse av genetiske og biologiske ressurser. SV går imot forslag om å utvide patentrettigheter til å gjelde patent på liv. SV ønsker et midlertidig forbud mot å dyrke genmodifiserte planter i Norge og å importere genmodifisert fôr til fiskeoppdrett og landbruk. SV vil gjennom en restriktiv håndheving av den norske genteknologiloven arbeide for å sikre bønders og forbrukeres rett til å velge ikke-genmodifiserte produkter i framtiden.

Avskoging i tropiske strøk står for 20 prosent av verdens CO2-utslipp, samtidig er regnskogen blant jordas eldste og mest artsrike økosystemer, og vern av den er et internasjonalt ansvar. SV vil arbeide for at bevaring av naturmangfold, spesielt i utsatte regnskogsområder, gjøres til en prioritert oppgave i norsk utviklingspolitikk. Norge skal bruke minst 3 milliarder kroner i året på å redde regnskog. I tillegg må all import av tropisk trevirke som ikke er tilfredsstillende miljøsertifisert, forbys.

For friluftsliv og allemannsrett, se 8.6 «Idrett og friluftsliv»