Gode fellesskapsløsninger gir enkeltmennesker frihet og trygghet. SV går derfor mot privatisering og konkurranseutsetting. Bare slik kan vi sikre et velferdssystem som tar hensyn til hele befolkningen, og bare slik kan folks innflytelse over utviklingen av velferden styrkes. SV vil ikke at kommersielle bedrifter, der formålet er overskudd, skal utføre viktige velferdsoppgaver. De skal utføres enten av det offentlige eller i et samarbeid med ideelle organisasjoner. SV går mot å sette velferdstjenester ut på anbud.

God offentlig velferd er avhengig av en god kommuneøkonomi. Mange av de viktigste velferdsgodene, som barnehage, skole og omsorgstjenester, er det kommuner og fylkeskommuner som har ansvar for. Det er enklere å skape gode tilbud lokalt, fordi innbyggerne har større innflytelse over beslutningene. SV vil kjempe for en god kommuneøkonomi, da det er avgjørende for å skape et samfunn med små forskjeller og et godt velferdstilbud. Manglende samsvar mellom oppgaver og ressurser i kommunene truer kommunal handlefrihet og lokaldemokrati. SVs mål er å sikre mer langsiktige og forutsigbare rammer og sørge for at det er godt samsvar mellom kommunens velferdsoppgaver og de statlige overføringene.

De ansatte og deres kompetanse er den viktigste faktoren for gode velferdstjenester. SV vil bidra til at stat, fylkes- kommuner og kommuner ivaretar sine ansatte på en god og inkluderende måte. Ansatte skal ha gode lønns– og arbeidsforhold, inkludert rett til etter– og videreutdanning, og rett til full stilling i stedet for en rekke deltidsstillinger innenfor samme sektor. Det er stadig behov for endringer og omstillinger for å skape bedre velferdstjenester. Slike endringsprosesser må utføres i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. SV vil derfor støtte omstillingsprosesser som er gjort på initiativ fra de ansatte, som for eksempel modellkommunene og pilotsykehusene.

4.1. Gode velferdstjenester

4.1.1 Forebyggende og helsefremmende arbeid

Livsstilsfaktorer, ikke mangel på helsetilbud eller dårlig organisering av helseforvaltningen, fører til dødsfall og redusert livskvalitet for mange mennesker i den vestlige verden. SV mener derfor det forebyggende helsearbeidet må prioriteres langt høyere enn i dag, ikke minst for å bidra til reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper. Spesielt viktig er det å sørge for at helsestasjonen, skolen og barnehagen blir naturlig arenaer for å fremme god folkehelse.

4.1.2 Universelle helsetjenester

SV mener helsetjenestetilbudet skal være likeverdig for hele befolkningen uavhengig av den enkeltes bosted, alder eller økonomi. Utviklingen av tjenestene skal være underlagt folkevalgt kontroll, slik at befolkningen selv kan være med å bestemme hvordan tjenestene skal være. I dag er egenandelene på helsebehandling og medisiner for høye for svært mange pasienter. For at alle skal ha lik tilgang på behandling og medisiner vil SV arbeide for lavere egenandeler.

SV vil foreslå at ungdom til og med 20 år skal få gratis konsultasjoner hos fastlegen, tilsvarende det barn opp til 12 år får i dag.

SV vil arbeide for et helhetlig tjenestetilbud bygget på samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Slik kan vi oppnå at den syke får hjelp på det behandlingsnivået som er best for pasienten. Dette forutsetter en vridning av ressurser fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten. SV vil foreslå en forpliktende opptrappingsplan for primærhelsetjenesten. Kommunehelsetjenesten skal sikre befolkningen rask og god hjelp, og
også bidra til å forebygge sykdommer før de oppstår.

Barn og unge under 18 år skal få nødvendig helsehjelp innen tre uker. Personer «uten papir» skal ha rett til medisinsk hjelp. Dette er viktig både for å sikre helsen for den enkelte, og for å beskytte andre mot smitte, for eksempel ved tuberkulose.

SV vil styrke helsetjenesten i skolen og opprette flere helsestasjoner for ungdom. Ungdomsservicekontorene må styrkes.

Helsestasjonene må utvides til barne– og familiekontor som gir barn og familier en inngang til et tverrfaglig kompetansemiljø for å styrke det forebyggende arbeidet. SV vil arbeide for at det opprettes egne krisesentre for barn, som barna selv kan oppsøke, der de kan få hjelp og utredning.

Barn som er utsatt for vold og overgrep blir ofte oversett. Det er for liten kompetanse på å se og høre barn som har det vanskelig. SV ønsker at alle som arbeider med barn i sin utdanning skal få økt kompetanse på barns reaksjoner når de blir utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. SV vil legge til rette for psykologisk lavterskeltilbud i kommunene for både barn, unge og voksne med psykiske plager.

Organdonasjon er i økende grad viktig for å redde livet til mange pasienter. Altfor mange må vente lenge på en transplantasjon, eller dør mens de venter på et organ. SV vil innføre et system med stille samtykke til organdonasjon, med mulighet for å registrere seg i et nei-register for de som ikke vil donere organer.

4.1.3 Spesialisthelsetjenesten (sykehus)

Norske sykehus holder høy kvalitet. Dagens organisering av helseforetakene fører imidlertid til fravær av folkevalgt styring, og til for tilfeldig prioritering. Økonomistyringen er i for stor grad basert på markedsprinsipper. Den innsatsstyrte finansieringa dreier virksomheten i retning av å vektlegge de oppgavene som «lønner» seg best, i stedet
for det som medisinsk sett er viktigst. Sykehusenes regnskapsform er for lite tilpasset offentlig sektor.

Store lønnsforskjeller mellom offentlige og private helsetilbud, som alle er offentlig finansiert, fører til økte kostnader. I tillegg bidrar forskjellig avlønning mellom offentlige og private helsetjenester til å undergrave det offentlige tjenestetilbudet og vanskeliggjøre rekrutteringen til det offentlige helsevesenet. På mange sykehus brukes det dessuten store beløp til innleie av helsepersonell fra private firma. SV vil arbeide for at det offentliges bruk av private tjenester reduseres kraftig.

SV vil at sykehusene skal underlegges demokratisk politisk styring. Foretaksmodellen må avvikles, og styringen av sykehusene må overtas av folkevalgte på nasjonalt og regionalt nivå. Stortinget må vedta en nasjonal helseplan som tar stilling til overordnete prioriteringer og ansvarsfordeling. Ansvaret for driften i tråd med helseplanen skal overføres til folkevalgte på regionalt nivå. Dette vil gi innbyggerne bedre muligheter til å påvirke både sykehusstruktur og behandlingstilbud.

Norske sykehus holder høy faglig kvalitet. Organiseringen av sykehusene må både ivareta behovet for spesialisering, og behovet for nærhet til befolkningen. SV vil styrke og utvikle landets lokalsykehus. Lokalsykehusene må videre-
utvikles til å bli best på lidelser som mange mennesker har, og på samhandling med kommunehelsetjenesten, blant annet gjennom ambulerende tjenester. Spesielt vil utfordringene i årene som kommer være knyttet til en økende andel eldre med sammensatte lidelser og livsstilssykdommer. Et kvalitetssikret fødetilbud må være tilgjengelig for alle.

Dagens helseforetakslov må erstattes av en forvaltningslov. Formålet i loven skal være at helseforvaltningen skal oppfylle målsettingene i den nasjonale helseplanen. Loven skal også slå fast at helseforvaltningen er et offentlig ansvar som ikke kan delegeres til kommersielle aktører. Helseforvaltningen skal være en del av den offentlige forvaltningen.

Økonomistyringen må endres. SV vil foreslå at dagens innsatsstyrte finansiering fjernes og erstattes med avtalefestet rammefinansiering. I tillegg må regnskapsføringen endres slik at den blir den samme som for annen offentlig forvaltning. I arbeidet med nytt finansieringssystem bør det legges vekt på grep som kan styrke førstelinjetjenestens rolle i helsevesenet og styre mer av ressursbruken ut i kommunene. Det må innføres et offentlig, nasjonalt samordnet innkjøp av medisiner for å utnytte markedsmakten og få ned prisene på medisiner.

4.1.4 Psykisk helsevern

Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse har flere fått behandling. Samtidig har antall personer som trenger hjelp blitt flere, slik at antall ventende har økt. SV vil styrke det psykiske helsevernet også etter at opptrappingsperioden er avsluttet, med spesiell vekt på tilbudet til barn og unge og til mennesker med rusmiddelavhengighet. Behandlingstilbudet til pasienter med spiseforstyrrelser er for dårlig. Tilbudet til disse pasientene må styrkes og tiltakene må videreutvikles og forskes på.

For mange oppstår psykisk sykdom allerede i barndommen. Gjennom skolehelsetjenesten og helsestasjoner for ungdom kan dette fanges opp på et tidlig tidspunkt. Skolehelsetjenesten og helsestasjonene bør derfor bygges ut. Også voksne må få et tilrettelagt lavterskeltibud for å forebygge alvorlige psykiske lidelser.

Kvaliteten på behandlingstilbudet må styrkes. Pasientene må få bedre oppfølging etter utskriving fra behandling. Samhandlingen mellom sykehus, distriktspsykiatriske sentre og kommuner må prioriteres. For å sikre en mer sammenhengende oppfølging vil SV vurdere om de distriktspsykiatriske sentrene skal organiseres under kommunalt psykisk helsearbeid.

Det psykiske helsevernet må tilpasses den enkeltes livssituasjon. Det er behov for flere helsearbeidere med kompetanse på psykisk helse i kommunene.

SV vil bidra til at psykisk syke med lav inntekt og ustabile boforhold gis tilbud om tilrettelagt bolig og arbeidsplass.

Det må etableres flere bofellesskap for mennesker med utfordringer innenfor rus og/eller psykiatri. SV ønsker også å opprette egne bofellesskap forbeholdt kvinner i forbindelse med behandling og rehabilitering.

Brukerne må ha større innflytelse, ved hjelp av brukerstyrte aktivitets– og rehabiliteringstiltak. Brukermedvirkning skal være det bærende prinsippet i organisering av tjenestene, og individuell plan må bli mer utbredt.

SV vil foreslå at tilbudet om såkalt psykeambulanse etableres i alle helseregioner for å unngå bruk av politi til transport av psykisk syke når dette ikke er nødvendig.

Bruk av tvang i psykisk helsevern preges av sosiale skjevheter. For å sikre at alle behandles likeverdig, vil SV foreslå en vurdering av tvangsbruken i psykisk helsevern. SV vil prioritere forskning på effekten av bruk av tvangsmidler og tvangsbehandling. I tillegg bør ansatte få undervisning i menneskerettigheter. Opplæring i menneskerettigheter må bli en del av utdanningen av personell som arbeider med psykisk helsevern.

I mange familier holdes psykisk sykdom hemmelig fordi det er forbundet med skam, og barna strever for å holde på familiehemmeligheten. Hjelpeapparatet må derfor følge bedre opp barn og unge som har foreldre med psykisk sykdom. Psykiatritjenesten må melde fra til kommunenes hjelpeapparat når barn har psykisk syke foreldre slik at barna får den oppfølgingen de trenger.

Det må bygges ut flere døgnplasser for psykiatrisk akuttbehandling. I tillegg må det bygges ut flere døgnplasser innen sikkerhetspsykiatri slik at innsatte i fengsler kan få nødvendig behandling.

4.1.5. Helhetlig helsevern for rusmisbrukere

Alt for mange med rusproblemer får ikke hjelp. Helsevernet for rusmisbrukere har i for stor grad vært overlatt til private, ideelle organisasjoner, og må styrkes. SV mener helsevern for rusmisbrukere er et offentlig ansvar. Dette er også den beste måten å sikre kvalitet og kontroll med denne viktige tjenesten. SV vil foreslå en tiårig forpliktende opptrappingsplan, slik det nå er gjennomført for psykisk helsevern. Planen må innebære øremerkede midler til rusfeltet både i kommunene og i de regionale helseforetakene. I tillegg skal behandlingskøene være fjernet i løpet av stortingsperioden ved at eksisterende tilbud utnyttes og nye behandlingsplasser opprettes med øremerkede midler.

Alle med rusproblemer må få et raskt tilbud om avrusning, behandling uten opphold, samt oppfølging og rehabilitering.

Samarbeidet med de ulike aktørene må styrkes slik at behandlingstilbudet blir bedre for personer som er psykisk syke og har rusproblemer.

Mange pasienter får brudd i behandlingsforløpet. Opphold mellom de ulike stadiene i oppfølgingen fører til at mange faller ut av behandlingen. Rusavhengige som har vært til behandling, må få tett, individuelt tilpasset oppfølging. En slik oppfølging kan innebære skolegang, arbeidsmarkedstiltak, hjelp til å skaffe seg nytt nettverk, botilbud, fritids– og aktivitetstilbud og bistand med økonomi. De som ikke har et sted å bo skal slippe å måtte bo i hospits eller hybelhus.

Rusavhengige i fengsler må sikres god oppfølging både under og etter soning. Det bør etableres flere rusmestrings enheter. I tillegg må tilbakeføringsgarantien gjøres forpliktende.

Rusavhengige må sikres et variert behandlingstilbud, herunder en økt satsing på medikamentfrie behandlingstilbud.

Ventetida må reduseres for de som skal få behandling med metadon og buprenorfin, såkalt legemiddelassistert rehabilitering (LAR). SV mener det skal ligge faglige kriterier til grunn for LAR-behandlingen. LAR-pasienter må sikres sosialfaglig oppfølging, og fastlegen må få adgang til å skrive ut medisin mot heroinabstinenser.

SV vil vurdere spørsmålet om et begrenset forsøk med utdeling av heroin når et bedre beslutningsgrunnlag foreligger, etter at det regjeringsoppnevnte utvalget har kommet med sin anbefaling.

Også mennesker i aktiv rus må sikres verdighet og hjelp, for eksempel gjennom lavterskelhelsetilbud, væresteder, arbeid, aktivitetstilbud, gratis rettshjelp og andre skadebegren sende tiltak. SV mener sprøyterom er et viktig tilbud for å redusere overdosedødsfall og som ledd i rehabiliteringen av rusavhengige.

Brukermedvirkning er viktig for at kvaliteten på behandlingen skal bli så god som mulig. Individuell plan må brukes i større utstrekning. Pasienten må også ha mulighet til å klage på ansvarsgruppa. Pårørende må sikres hjelp og veiledning. I dag vet vi for lite om hva slags behandling som virker. SV vil derfor prioritere effektstudier og sammenlignende studier både innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling og i de kommunale tjenestetilbudene.

4.1.6 Rimelig tannlege

SV vil foreslå en tannhelsereform som innebærer at tannlegebehandling som er medisinsk nødvendig i størst mulig grad er underlagt de samme betingelsene som sykehus– og legebehandling.

SV vil begrense egenandelen til 2.500 kroner per år for nødvendig tannlegebehandling. Det tilsvarer egenandelstak 2, som noe av tannlegebehandlingen går under allerede i dag.

De som går jevnlig til tannlegen og har normalt god tannhelse vil med en reform betale omtrent det samme som i dag, mens de som i dag ikke kontakter tannlege vil få begrenset sine kostnader til 2500 kroner for nødvendig tannbehandling med en slik ordning.

For en del grupper er det nødvendig at tannhelsetjenesten er helt gratis. SV vil foreslå at ungdom opp til 23 år får gratis tannhelsetjeneste.

For å hindre for høye kostnader ved ordningen vil SV innføre prisregulering på tannhelsetjenester gjennom nasjonale takster, i kombinasjon med refusjonsavtaler for tannleger som inngår i ordningen.

Det er store geografiske forskjeller i det offentlige tannhelsetilbudet. SV vil foreslå at den offentlige tannlegetjenesten bygges ut, og at det innføres driftsavtaler med privatpraktiserende tannleger etter modell av privatpraktiserende leger med driftstilskudd. I tillegg vil SV innføre turnustjeneste for alle nyutdannende tannleger på samme måte som for leger.

4.1.7. En trygg oppvekst

Barn må gis trygge og gode oppvekstsvilkår og gode muligheter for lek og læring. SV vil øke innsatsen for barn og unge. Gjennom oppfølging av FNs barnekonvensjon vil SV styrke barn og unges rettigheter i alt lovverk.

Forebyggende virksomhet på oppvekstområdet må styrkes. Dette gjelder både de positive tiltakene, som tilrettelegging av fritidstilbud, og tiltakene som skal forhindre omsorgssvikt eller overgrep.

Som ledd i å forebygge vold i nære relasjoner og overgrep mot barn, vil SV styrke tilbudet av Åpen helsestasjon, tverrfaglig foreldreveiledning og barselgrupper.

Ungdomsalderen er for mange en særlig utsatt tid og det er derfor viktig å bygge ut gode fritidstilbud. Dette kan for eksempel være kommunale ungdomsklubber der ungdom med uorganisert fritid kan bli stimulert til egenutvikling
og inngå i et sosialt miljø uten kommersielt og annet press.

SV arbeider for et barnevern som er åpent og som har tillit. Barnevernet må tilføres større ressurser enn i dag, og gjøres mer tilgjengelig og kompetent til å sikre barn og unge en god oppvekst. I Norge skal ikke ressursmangel føre til at barn kan oppleve alvorlig omsorgssvikt eller overgrep uten at noen raskt griper inn. Det må legges til rette for et godt samarbeid mellom barnevernet og andre etater og tjenester.

Dette innebærer at det må på plass rutiner og systemer som sikrer at fagfolk melder fra til barnevernet når de mistenker at barn utsettes for vold, overgrep eller omsorgssvikt. Å ikke melde fra er tjenesteforsømmelse.

Barnevernet skal legge større vekt på forebyggende arbeid, og samtidig være et sikkerhetsnett for barn som trenger omsorg ut over det familien kan stille opp med.

SV ønsker et langt sterkere offentlig grep rundt barnevernsinstitusjonene. Barn som trenger opphold i barnevernsinstitusjoner må slippe å bli kasteballer i et system bygd på anbudsprinspipp og tilfeldigheter. Barn og unges behov er for store til dette. Derfor må barnevernsinstitusjonene organiseres gjennom forutsigbare avtaler mellom barnevernet og offentlige eide institusjoner eller institusjoner eid av ideelle organisasjoner. Tilsynsfunksjonen av offentlige og private barnevernsinstitusjoner må styrkes.

SV ønsker å sikre at barn og unge som lider under overgrep eller omsorgssvikt får den hjelpen de trenger. Dette gjelder barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep, kjønnslemlestelse eller press til ekteskap, og barn og unge som lider under omsorgspersoners bruk av rusmidler, psykisk sykdom, fattigdom eller annet. SV ønsker derfor å styrke skolehelsetjenesten og den sosialpedagogiske kompetansen i skolen og i det øvrige hjelpeapparatet for barn og unge.

4.1.8 Den trygge alderdommen

Folk i Norge lever stadig lenger. Det må derfor legges til rette for at eldre som er friske og arbeidsføre kan bidra til samfunnet, ikke minst ved å delta i arbeidslivet så lenge som mulig. Samtidig må alle ha trygghet for at det finnes et godt tilbud om omsorg og pleie den dagen man har behov for det. Pleie– og omsorgstilbudet må også i framtiden være et offentlig ansvar.

Mange eldre, syke og personer med funksjonshemming opplever store mangler i de kommunale pleie– og omsorgstjenestene. Dette skaper utrygghet, engstelse og unødig lidelse både for den enkelte og for de pårørende. Økt levealder og økningen i antall eldre med til dels omfattende pleie– og omsorgsbehov vil føre til behov for bedre kvalitet i disse tjenestene i årene som kommer. Det er ikke minst behov for økt grunnbemanning innen omsorgstjenestene. SV vil styrke kommuneøkonomien slik at de ansatte får tid til å gi god pleie, omsorg og trygghet.

En fleksibel omsorg med hjemmehjelp og hjemmesykepleie, omsorgsboliger og sykehjem, vil gi omsorg og pleie ut fra behov i flere faser i alderdommen. Gjennom reduksjon av deltidsarbeid og utvikling av vakt– og turnuslister, må det vektlegges at de omsorgs– og pleietrengende må forholde seg til færrest mulig personer.

Mange beboere i kommunale institusjoner får mangelfull medisinsk behandling, tilsyn og oppfølging. SV vil derfor innføre en minstenorm for legedekning ved norske sykehjem.

Kravet til omsorgstjenestene øker stadig, ikke minst fordi målet er at brukerne skal kunne leve et så normalt liv som mulig. SV vil derfor foreslå at det utarbeides konkrete etter– og videreutdanningsprogrammer for ansatte i omsorgsyrker i alle kommuner og i staten. Dette er ikke minst viktig for å få en flerkulturell omsorgstjeneste. I dag har en tredel av de ansatte ikke helsefaglig bakgrunn. Disse bør få tilbud om å bli kvalifisert omsorgspersonell.

I dag er det for få menn som arbeider i omsorgstjenestene. Flere menn i omsorgstjenestene vil bidra til en omsorgstjeneste som er bedre tilpasset brukernes behov.

4.2. Universell utforming og tilgjengelighet

SV ser på arbeidet for universell utforming som en kamp for rettferdighet og frigjøring. Målet må være at ingen samfunnsskapte hindringer fører til diskriminering og ufrihet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i deres hverdag. Universell utforming må være et grunnprinsipp i all samfunnsplanlegging, slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne sikres lik rett til bolig, ferdsel, utdanning og deltakelse i arbeidslivet og samfunnslivet for øvrig.

Kollektivtransport, utearealer, skoler, arbeidsplasser, tekniske løsninger, tjenester og informasjon må kunne brukes av alle innbyggere, og være til hjelp, ikke til hinder.

SV ser den nye diskriminerings– og tilgjengelighetsloven som et viktig framskritt i arbeidet for full likestilling for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Loven må følges opp med midler og forpliktende tidsfrister i forhold til universell utforming av eksisterende bygg, utearealer og transportmidler. Likestillings– og diskrimineringsombudet og -nemnda må tilføres tilstrekkelig ressurser og myndighet for å føre tilsyn med loven.

Prinsippet om universell utforming må legges til grunn for alle velferdsordninger, slik at tilbudet tilpasses etter brukerens behov. Egenandeler på velferdsordninger skal ikke føre til ekstrakostnader for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Det må stilles krav om at minst 30 prosent av nye boliger bygges universelt utformet, og Husbankens ordninger for flere tilgjengelige boliger må styrkes. Den øvre inntektsgrensen for bostøtte bør heves for personer med funksjonsnedsettelse.

SV mener det bør være dyrt å diskriminere og billig å inkludere. Vi vil bedre muligheten til å kombinere arbeid og trygd, og gi tilskudd til arbeidsgivere som legger til rette for å ansette personer med nedsatt funksjonsevne. SV mener positiv særbehandling av de med nedsatt funksjonsevne er et nødvendig virkemiddel for å motvirke diskriminering på arbeidsmarkedet. Det offentlige bør gå foran i dette arbeidet.

Yrkesrettet attføring må tilpasses den enkeltes behov og muligheter. Ordningen med brukerstyrt personlig assistent bidrar til vesentlig heving av livskvaliteten, og må styrkes. Transportordningen for mennesker med nedsatt funksjonsevne må få nasjonale retningslinjer og finansiering. SV mener aldersgrensen på 26 år for hjelpemidler til trening, aktivisering og stimulering må fjernes.

Retten til utdanning må gjelde for alle. Alle skoler, høyskoler og universiteter skal ha universelt utformede bygg og anlegg, og elever og studenter skal ha rett til tilpasset undervisning og tilrettelagt eksamen.

SV mener Norge bør gå foran som et internasjonalt foregangsland når det gjelder oppfølging av FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Mennesker med funksjonsnedsettelse må bli en integrert målgruppe for norsk bistand.

Se også 5.2. «Full sysselsetting», 6.2.6 «Fellesskolen – lik rett til utdanning», og kapittel 8 «Kultur og idrett»

4.3. Kriminalpolitikk

En god politikk for forebygging er det viktigste virkemiddelet mot kriminalitet. Når det begås lovbrudd, skal det reageres raskt. Det skal settes klare grenser og stilles krav om at man må gjøre opp for seg. Ingen skal oppleve at de ikke blir ivaretatt etter at de har vært utsatt for kriminalitet. Straffereaksjonen må også i større grad bidra til at lovbryteren ikke begår nye straffbare handlinger etter endt soning.

SV vil bygge ut en helhetlig offer– og pårørendeomsorg.

4.3.1. Forebygging

Gode velferdstilbud som sikrer arbeid, trygge oppvekstvilkår og et skikkelig botilbud, bidrar til å forebygge kriminalitet. SV arbeider for bedre samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). En SLT-koordinator skal være ansvarlig for å koordinere samarbeidet mellom skole, barnevern, helse– og sosialetat og politi. Politi med kjennskap til nærmiljøet er viktig for å forebygge kriminalitet. SV vil jobbe for at det utvikles et tettere lokalt samarbeid mellom kommunene og politiet i de lokale politirådene.

Det er en klar sammenheng mellom alkoholforbruk og voldsbruk. SV vil arbeide for en restriktiv alkoholpolitikk og nasjonale retningslinjer for tidsbegrensninger av åpnings– og skjenketider.

4.3.2. Kriminalomsorg

Kriminalomsorgen må innrettes slik at tilbakefallsprosenten reduseres. Innsatte i norske fengsler må derfor gis reell mulighet til å komme seg ut av kriminaliteten. Arbeidet med å gjøre soningsforholdene bedre må fortsette og de som løslates må få bedre hjelp.

Soningen må være innrettet mot rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. SV vil arbeide for at innsatte får et helhetlig tilbud ved løslatelse gjennom en tilbakeføringsgaranti. Garantien skal sørge for arbeid eller utdanning. Den som løslates skal også få et sted å bo. I dag hjelper frivillige organisasjoner løslatte fanger og gir dem et fellesskap og en oppfølging etter soning. SV vil støtte dette arbeidet. I tillegg er det viktig å gi kvinner et bedre soningstilbud.

Mange innsatte har store rusproblemer. Dette er en viktig årsak til at de begår nye kriminelle handlinger etter soning. Det er derfor nødvendig å styrke behandlings– og rehabiliteringstilbudet for innsatte og domfelte rusavhengige. SV vil også arbeide for økt bruk av straffegjennomføring i behandlingsinstitusjon, såkalt § 12-soning.

Vanlig fengselsstraff fører ofte til gjentakelse. Det er derfor behov for alternativer til vanlig fengselsstraff. Aktuelle alternativer er samfunnsstraff, konfliktråd, ungdomskontrakter, promilleprogram, hjemmesoning med elektronisk kontroll og soning i institusjoner tilpasset den enkeltes hjelpebehov. SV vil arbeide for at det opprettes flere åpne soningsplasser. SV har som mål at ingen barn skal settes i fengsel. Det må opprettes tverrfaglige soningsalternativer for barn.

Et godt helsetilbud og gode utdanningsmuligheter er viktig for en bedre kriminalomsorg. Innsatte skal ha like godt helsetilbud og rett til utdanning som befolkningen for øvrig. SV vil foreslå at det utarbeides en ny veileder for fengselshelsetjenesten. I tillegg bør det gjennomføres et landsomfattende tilsyn med fengselshelsetjenesten, med særlig fokus på innsatte med rusproblemer og psykisk syke innsatte.

En fengsling får store konsekvenser for den innsattes pårørende. SV vil arbeide for at kriminalomsorgen legger bedre til rette for at innsatte og pårørende kan opprettholde familierelasjonen ved fengsling, blant annet ved å øke kvotene for besøk og telefonbruk. Det bør etableres flere besøksleiligheter, og besøksrommene må være barnevennlige.

4.3.3. Politi– og rettsvesen

SV vil styrke det lokale politiarbeidet for å få et nært og synlig politi. Politiet bør fortsatt være ubevæpnet. Politi– og fengselsvesen må forbli en offentlig oppgave og ikke privatiseres. Opptaket på Politihøgskolen bør økes, og arbeidet med å rekruttere søkere med minoritetsbakgrunn må forsterkes.

Politiet har generelt høy tillit i befolkningen, men enkeltsaker har ført til at flere har satt spørsmålstegn ved politiets arbeid. SV vil derfor foreslå ordninger som sikrer at klager på dette blir fulgt opp på en skikkelig måte. I dette arbeidet vil vi vurdere forslagene fra utvalget som er satt ned for å gjennomgå klageordningene i politiet og Spesialenheten for politisaker. SV vil opprette en uavhengig granskningskommisjon for politisaker. Arbeidet for å bedre forholdet mellom politi og minoritetsungdom må intensiveres.

Økonomisk kriminalitet, hvitvasking og korrupsjon er et alvorlig problem. SV vil styrke arbeidet mot slik kriminalitet, blant annet ved å styrke rettsapparatet.

4.3.4. Juryordningen

Det pågår nå en drøfting om endring av dagens juryordning. SVs utgangspunkt er at lekdommere er viktige for å sikre demokratisk kontroll med rettsapparatet.

Dagens juryordning ivaretar best prinsippet om å bli dømt av sine likemenn og -kvinner. I tillegg innebærer juryordningen at jurister ikke får for stor makt over domstolene. SV vil derfor forslå at dagens juryordning beholdes, men at juryen skal begrunne sine avgjørelser.

For å sikre at prinsippet om dømming av likemenn er reelt, bør lekdommere trekkes fra folkeregisteret. Etniske minoriteter må sikres deltakelse i rettsapparatet, og bør derfor kvoteres inn. Oppmøteplikt bør innføres, parallelt med refusjon for tapt arbeidstid som gjør det mulig for alle å stille.

En god juryordning er helt avhengig av at juryene blir bredt sammensatt. SV vil derfor arbeide for endringer både når det gjelder utvelgelse og godtgjøring som sikrer at jurymedlemmer skal komme fra alle lag av folket.

4.3.5. Likhet for loven

Det offentlige har et særlig ansvar for å sikre ressurssvake grupper effektiv tilgang på juridisk bistand. SV vil arbeide for at den offentlige rettshjelpsordningen skal bli bedre, blant annet ved å utvide det saklige dekningsområdet. Dagens egenandeler og inntekts– og formuesgrenser må fjernes, og erstattes med et progressivt egenandelssystem der man ser på faktisk betalingsevne. For å nå ut til dem som har størst behov for rettshjelp, er det viktig med juridiske lavterskeltilbud.

For å sikre likeverdig behandling og at alle får den hjelp de har krav på, vil SV foreslå en gjennomgang av klageordningene i helse– og omsorgssektoren og i NAV.

4.3.6. Vold og overgrep

Alle som utsettes for vold, skal få den hjelpen de trenger. Den som utøver vold skal straffes, men også få hjelp til endring. SV vil styrke hjelpetilbudet til voldsutøvere, blant annet ved at behandlingstilbud som Alternativ til vold og sinnemestringskurs videreutvikles og blir gjort landsdekkende.

For å bekjempe vold i nære relasjoner vil SV følge opp den vedtatte handlingsplanen. I tillegg vil SV arbeide for et helhetlig tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep, blant annet ved å foreslå at det opprettes Barnehus flere steder. Oppfølgingen av og rettighetene til barn som er utsatt for vold eller vitne til vold må styrkes. For å øke engasjementet og kartlegge og koordinere kunnskapen om vold i nære relasjoner i kommunene, vil SV arbeide for at det etableres lokale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.

Voldtektsutsatte skal ikke oppleve møtet med politi– og rettsvesen som et nytt overgrep. Politi– og påtalemyndighet må derfor ha ressurser og kompetanse til å etterforske voldtektssaker og føre dem for retten. SV vil foreslå at politi og rettsvesen får styrket kompetanse når det gjelder avhør av barn i overgrepssaker. SV vil følge opp voldtektsutvalgets forslag om egne kompetansehevingstiltak for politijurister, statsadvokater og dommere.

SV mener ofre for kriminalitet som blir tilkjent erstatning, skal få forskuddsbetalt erstatningen fra staten. Det innebærer at ofrene ikke blir dobbelt skadelidende av forhold hos den kriminelle.

Se også 9.3 «Menns vold mot kvinner»