Kapittel 5: Arbeid til alle

Finanskrisen viser at markedsliberalismen truer folks trygghet for arbeid og bolig. Offentlige reguleringer og eierskap har bidratt sterkt til at Norge ikke rammes like hardt av krisen som land med en sterkere markedsøkonomi. SVs hovedmål i perioden er å sikre arbeid til alle, trygge de ansattes rettigheter og hindre utstøting fra arbeidslivet. De som i kortere eller lengre tid står uten arbeid, må sikres gode offentlige velferdsordninger og tilbud om tiltak eller utdanning.

5.1 Arbeid til alle

Full sysselsetting innebærer at alle som ønsker det kan få arbeid, og at heltid skal være en rettighet for mennesker som i dag jobber deltid.

Kampen mot arbeidsløshet må ha høyeste prioritet i perioden. En aktiv statlig næringspolitikk må bidra til økt verdiskaping og til å trygge arbeidsplasser som er truet av den økonomiske krisen. De som faller utenfor arbeidslivet, må få tilbud om tiltak eller utdanning slik at de raskest mulig kommer seg i arbeid eller annen aktivitet.

Behovet for arbeidskraft kommer til å øke i framtiden, ikke minst i offentlig sektor. Et mer menneskelig arbeidsliv er et av de viktigste tiltakene for å få flere i arbeid. Også innvandring vil være nødvendig for å dekke behovet for arbeidskraft i framtiden. Omfanget av arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS må avgjøres i samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Norge bør ikke bidra til «brain drain» ved aktiv verving av kvalifiserte fagfolk fra fattige land.

SV vil styrke den lovfestede fortrinnsretten for deltidsansatte ved nye ansettelser i en bedrift. Ved ledig arbeid skal kvalifiserte ansatte tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold til hel stilling. SV vil også foreslå å gi fagforeningene forhandlingsrett og lokal konfliktrett i saker som gjelder utvidelse av deltidsstillinger.

Personer med funksjonsnedsettelser og personer med etnisk minoritetsbakgrunn diskrimineres på arbeidsmarkedet. Kvalifiserte arbeidssøkere blir ikke kalt inn til intervju og mange er i praksis utestengt fra arbeidsmarkedet. I tillegg har mange problemer med å få et arbeid som samsvarer med kvalifikasjonene de har. SV vil arbeide for at denne diskrimineringen opphører, blant annet gjennom kvotering. Det må settes klare måltall for rekruttering
av arbeidssøkende med funksjonsnedsettelser og arbeidssøkende med minoritetsbakgrunn.

Arbeidsløse må få et individuelt tilpasset opplegg for å komme seg i arbeid eller annen aktivitet. Arbeidsløse må også få muligheten til etter– og videreutdanning. Likevel vil den økonomiske krisen føre til at mange vil komme til
å gå arbeidsløse over en lengre periode. Det er avgjørende at arbeidsløshetsperioden benyttes til å gi folk styrket kompetanse. SV mener alle må få tilbud om arbeid eller kompetanseheving innen ett år. Arbeidsløse med forsørgeransvar vil i mange tilfeller ikke ha råd til å velge å leve av studiestøtte i stedet for arbeidsløshetstrygd. SV mener derfor det må utvikles ordninger for livsopphold mellom NAV og Statens Lånekasse som gjør det mulig
for arbeidsløse å ta utdanning.

Det offentlige må gå i spissen for en stor grunn–, etter– og videreutdanningsreform som styrker kompetansen og lønnen til den enkelte arbeidstaker, og forbedrer kvaliteten på det offentlige tilbudet. Varige ordninger for å finansiere livsopphold under utdanningen må komme på plass mellom staten og partene i arbeidslivet. Å gjennomføre en slik reform i økonomiske nedgangstider vil gi mulighet for både deling av arbeid og for omstilling i retning av den kompetansen samfunnet trenger for å komme ut av nedgangstidene.

Attføring og oppfølging av mennesker uten arbeid er en sentral velferdsoppgave. SV er derfor imot bruk av anbud
i attføringsarbeidet. Samarbeid med frivillige og ikkekommersielle sikres gjennom en ordning som setter strenge krav til kvaliteten på tjenestene, helhetlig oppfølging og kompetanse. Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) opprettholdes og styrkes.

Personer som er tidligere straffet eller under rehabilitering fra rusmisbruk eller psykiske lidelser, er ofte arbeidsløse. Uten oppfølging vil sannsynligheten for tilbakefall være stor. På liknende måte som tilbakeføringsgarantien i kriminalomsorgen, må en tilbakeføringsgaranti gjelde overfor personer som har vært i et rehabiliteringsopplegg innen rus og/eller psykisk helse.

5.2 En sterk fagbevegelse

Det er et mål å gi fagbevegelsen mer makt, både på den enkelte arbeidsplass og over samfunnsutviklingen i Norge. I dag er for få arbeidstakere fagorganiserte. SV vil sammen med fagbevegelsen arbeide for at så mange ansatte som mulig melder seg inn i en fagforening. SV vil foreslå at hele fagforeningskontingenten blir fradragsberettiget.

Medvirkning og lønnsdannelse må fortsatt være basert på kollektive, sentrale avtaler mellom partene i arbeidslivet.

Endringer i arbeidslivet kan føre til at arbeidstakernes rettsvern svekkes. SV vil derfor foreslå en gjennomgang av arbeidsmiljøloven og annet relevant lovverk med sikte på at arbeidstakere får styrket sitt rettsvern, og at tillitsvalgte får styrket sin rett til innflytelse.

Gode lokale tillitsvalgte er helt sentrale for å skape trygge arbeidsplasser. De må derfor ha gode arbeidsvilkår på
den enkelte arbeidsplass. I tillegg må de ansatte være representert på alle nivåer i større virksomheter. SV
vil arbeide for at fagbevegelsen får økt innflytelse på organisering av arbeidet, arbeidstidsordninger, innføring av ny teknologi og på arbeidsmiljøet.

Se også kapittel 12 «Mye mer demokrati»

Streikeretten er en grunnleggende menneskerett. I Norge har den frie streikeretten blitt begrenset på grunn av
omfattende bruk av tvungen lønnsnemnd. SV er derfor imot bruk av tvungen lønnsnemnd.

5.3 Kortere arbeidstid

Kortere daglig arbeidstid vil gi mer tid til fritidsaktivitet, familie og samfunnsdeltakelse, samt føre til bedre folkehelse. I tillegg vil arbeidstakere i større grad kunne stå i jobb fram til oppnådd pensjonsalder. Kortere
daglig arbeidstid er derfor en viktig velferds– og likestillingsreform. SV ønsker at en del av veksten
i økonomien skal tas ut i form av redusert arbeidstid. Innføringen må skje gradvis. Målet med arbeidstids-
reformen er sekstimersdagen.

En arbeidstidsreform må ikke uthule normalarbeidsdagen. Den daglige arbeidstidsreduksjonen må også være fleksibel for å kunne ta hensyn til den enkeltes arbeids– og livssituasjon.

Sekstimersdagen kan ikke gjennomføres uten at fagbevegelsen krever og får gjennomslag for arbeids-
tidsforkortelser i tariffoppgjørene. Staten må legge til rette for å gjennomføre reformen, blant annet ved egne forsøk og ved en egen lov om sekstimersdagen.

5.4 Et menneskelig arbeidsliv

Økt press i arbeidslivet fører til at mange ansatte utsettes for belastninger de over tid ikke klarer. Resultatet er økt sykefravær og flere uføretrygdede.

SV vil styrke Arbeidstilsynet, både som kontrollorgan og veiledningsorgan. For å fylle sin veiledningsrolle må Arbeidstilsynet gis et bredere mandat som gir rett til å gjennomføre en full organisasjonsgjennomgang når
det finner det påkrevd.

SV vil bidra til tryggere arbeidsplasser, blant annet ved skjerpede bestemmelser når det gjelder nedbemanning, nedleggelser og virksomhetsoverdragelser. I tillegg må arbeidstakernes rettigheter styrkes ved outsourcing, bruk av kontraktører og oppsplitting av selskaper. Arbeidstakerne må ha reell forhandlingsrett og lokal konfliktrett. For å styrke arbeidstakernes rettigheter og sikre seriøsitet i bedriftene vil SV ha en kritisk gjennomgang av regelverket for inn– og utleie av arbeidskraft.

Mange yrker gir fortsatt yrkesskader uten rett til yrkesskadeerstatning, og kvinnerike yrker er spesielt utsatt for dette. Belastningslidelser, psykiske lidelser og andre yrkesrelaterte lidelser må derfor regnes som yrkesskader uansett hvilket yrke de oppstår i.

Full lønn under sykdom er et viktig velferdsgode. SV vil ikke endre sykelønnsordningen. Staten og arbeidslivets parter må følge opp avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). SV vil foreslå at avtalen videreføres ut
over avtaleperioden. Det må stilles krav om konkret måloppnåelse både for inkludering av de som ikke er
i arbeid og for seniorer.

VTA-bedriftene skal få bedre statlige rammevilkår. Det er nødvendig med flere veiledere per ansatt for å sikre at blant annet mennesker med psykisk utviklingshemming
får tilbud om tilrettelagt arbeid.

Se også 4.2. «Universell utforming og tilgjengelighet»

Franchiseordninger bidrar ofte til å undergrave arbeidstakeres rettigheter. SV vil foreslå at franchisegiver skal
ha solidaransvar, og dermed stå ansvarlig for å innfri tariffavtaler og etterlevelse av lover som har betydning
for arbeidstakernes rettigheter. I tillegg vil SV foreslå at det etableres en franchiselov for å få større innsyn og åpenhet omkring virksomheten. SV vil også arbeide for en klargjøring og utvidelse av arbeidstakerbegrepet for
å hindre at enmannsforetak og franchise brukes som et middel til å uthule ansattes rettigheter.

For SV er det viktig at de som jobber innenfor varehandelen får arbeidstider som gir rom for fritid og sosialt liv. Folks rett til søndagsfri må forsvares, og helligdagsfredloven må håndheves overfor butikker som forsøker å sette lovens bestemmelser til side. SV vil motarbeide en utvikling hvor stadig flere må arbeide på ubekvemme tidspunkt. For å hindre en slik utglidning, ønsker SV et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet om begrensninger i anledningen til å holde ansatte i varehandelen på jobb på sen kvelds– og nattestid til dårlige betingelser.

Ansatte som har avdekket korrupsjon, miljøkriminalitet og andre kritikkverdige forhold må beskyttes. SV vil sikre reelt varslervern. Et effektivt varslervern er avhengig av åpenhet. SV vil derfor forby hemmelige sluttpakker.

5.5 Likelønn

Kvinner diskrimineres i arbeidslivet. SV vil arbeide for at arbeid av lik verdi lønnes likt. SV vil derfor foreslå en forpliktende likelønnsplan for å nå målet om likelønn. En sentral del av en slik plan vil være å utvide rammene
for lønnsoppgjørene i offentlig sektor – en statlig likelønnspott. De utvidede rammene skal brukes til å sikre større tillegg for kvinnedominerte yrkesgrupper som tjener mindre enn sammenlignbare mannsdominerte grupper. Innretningen må avgjøres gjennom forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, men samtidig med forutsetning at midlene anvendes slik at det gir et best mulig bidrag til å nå målet om likelønn.

Også i privat sektor kreves et systematisk arbeid for likelønn. I kvinnedominerte bransjer som hotell og restaurant, renhold og handels– og servicenæringen jobber svært mange deltid, på midlertidige kontrakter, til ubekvemme arbeidstider og med lav lønn. Likelønn handler derfor også om systematisk arbeid for å prioritere de gruppene som har de aller laveste lønningene.

Forskjeller i lønn mellom kjønn skyldes en rekke ulike forhold, og må derfor møtes med et bredt utvalg av tiltak. Særlig viktig er det å bekjempe ufrivillig deltid, som i hovedsak rammer kvinner. SV vil vurdere en endring der det gis rett til overtidsbetaling for overtid utover stillingsbrøken. En likere fordeling av foreldrepermisjon og en satsing på etter– og videreutdanning er andre tiltak som vil virke. Arbeidstiden i turnusarbeid, som er vanlig i kvinneyrker, er vesentlig lenger enn skiftarbeidstiden, som er vanlig i mannsyrker. SV vil derfor likestille sammenlignbar turnus og skift, gjennom å endre loven.

SV vil vurdere innstramninger i unntaksbestemmelsene for ledende og uavhengige stillinger i arbeidsmiljøloven, da ubegrenset arbeidstid er en viktig hindring for kvinner som ønsker å stige i gradene i arbeidslivet.

Se også 9.1 «Et likestilt arbeidsliv»

5.6 Sosial dumping

SV ser positivt på arbeidsinnvandring. Forutsetningen for dette er at utenlandske arbeidstakere har de samme lønns– og arbeidsvilkårene som norske arbeidstakere.

Sosial dumping er en trussel mot lønns– og arbeidsvilkår i Norge. Sosial dumping fører til at arbeidstakeren utnyttes og at seriøse bedrifter utkonkurreres. I forlengelsen følger også ofte svart arbeid og annen form for økonomisk kriminalitet.

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler er et viktig virkemiddel mot sosial dumping. SV mener allmenngjøring må brukes aktivt og at det skal gjelde både bestemmelser om lønn, sosiale goder og arbeidsmiljø. Dagens lov er for tungvint og saksbehandlingen tar for lang tid. SV vil foreslå at loven endres slik at det blir enklere å få allmenngjort avtaler. I tillegg må saksbehandlingstiden reduseres.

SV vil støtte fagbevegelsens arbeid mot sosial dumping, ikke minst i bransjer der fagbevegelsen står svakt. Det innebærer blant annet at SV vil styrke adgang til bruk av boikott mot arbeidsgivere som driver sosial dumping eller som nekter å oppgi lønns– og arbeidsvilkår.

SV vil ha økt fokus på tjenestesektoren i arbeidet mot sosial dumping. I bransjer der sosial dumping er særlig utbredt, vil SV foreslå en sertifiseringsordning av bedrifter. Det innebærer at bedrifter må kunne dokumentere at de ikke bedriver sosial dumping for å bli sertifisert. I tillegg vil SV foreslå at det offentlige bare skal foreta innkjøp fra sertifiserte bedrifter innenfor disse bransjene. SV vil også gå inn for regionale verneombud i bransjer der det i dag
er få organiserte.

Solidaransvar er et viktig virkemiddel mot sosial dumping, og må tas aktivt i bruk i alle relevante bransjer. Solidaransvaret må være et kjedeansvar, slik at en arbeidstaker har rett til å forfølge sine krav oppover i kontraktkjeden og kan være sikret å få innfridd for eksempel lønnskrav som er misligholdt av arbeidsgiver.

Offentlig virksomhet må gå foran i kampen mot sosial dumping. Bedrifter som legger inn anbud må kunne dokumentere at de ikke skylder skatt og avgifter, men har ordnede lønns– og arbeidsvilkår og et skikkelig system for helse, miljø og sikkerhet. Ved kontraktsinngåelse mellom offentlig sektor og privat virksomhet skal det ikke være anledning til å konkurrere på lønns–, pensjons– og arbeidsforhold. I tillegg skal alt arbeid som utføres av det offentlige og offentlig eide selskaper, utføres til norske lønns–, pensjons– og arbeidsvilkår. Selskapene skal også primært være opplæringsbedrifter med lærlingordning.

SV vil styrke Arbeidstilsynets, Skattedirektoratets og andre relevante instansers arbeid mot kriminalitet og sosial dumping. Strafferammen overfor bedrifter som begår ulovligheter må skjerpes, og politiet må prioritere etterforskning av slik kriminalitet. Selskap som blir stoppet på grunn av uforsvarlige arbeidsforhold, må svartelistes for en periode.

Sosial dumping kan gi stor inntjening. Derfor må det bli mulig å ilegge bøter og inndra all fortjeneste fra ulovlig virksomhet. Arbeidstilsynet må også kunne ilegge bøter når et firma blir stoppet av tilsynet. I tillegg vil SV foreslå at selskaper som ikke ivaretar ansattes rett til et godt arbeidsmiljø, kan forbys å utføre oppdrag i kortere eller lengre perioder.

SV vil foreslå minstekrav til ansattes lønns– og arbeidsvilkår i selskaper som ønsker å bruke norske havner og flyplasser.

For mer om EØS og sosial dumping,
se 11.9 «Samarbeidet i Europa»