Kapittel 6: Kunnskap, læring og mestring

Vår tids største samfunnsutfordringer krever at vi satser på kunnskap. Men først og fremst handler en solidarisk kunnskapspolitikk om at hvert eneste menneske skal få utvikle sine evner slik at han eller hun kan mestre sin hverdag i arbeid og fritid, og leve et godt liv.

Læring henger nært sammen med mestring. Målet må være at alle mennesker får mulighet til å mestre praktiske, estetiske eller teoretiske fagområder og tilegne seg de grunnleggende ferdighetene som kreves for å delta aktivt
i samfunnet.

6.1. Et godt barnehagetilbud til alle barn

SV ser barnehagen som en integrert del av opplæringen, og vil på lang sikt gjøre barnehagen til et gratis tilbud. SV vil gjennomføre barnehageforlikets maksprisløfte gjennom å fryse prisen på 2008-nivå i stortingsperioden. SV vil innføre en ordning med 12 timer obligatorisk gratis kjernetid i barnehagen for femåringer. Ordningen skal være bygget på førskolepedagogikk. Det bør være minst to hovedopptak i året i alle kommuner.

Barnehager er en god arena for barnas sosiale utvikling. Barnehager er viktig for utviklingen av språkkunnskapene til barn og gir en god ramme rundt tidlig læring og utforsking av verden i samspill med andre.

Alle som ønsker det skal være garantert barnehageplass for sine barn. Neste skritt i barnehagereformen må være
å høyne kvaliteten på tilbudet. SV vil i fireårsperioden prioritere å styrke det pedagogiske tilbudet og de ansattes kompetanse slik at barna får best mulig oppfølging.

Barnehagene i Norge er i dag drevet dels av det offentlige, dels av ideelle og dels av kommersielle aktører. SV ønsker å stanse muligheten for å ta ut overskudd av barnehagedrift – på samme måte som i skolesektoren. Private barnehager må ha like strenge standarder og like gode lønns–, pensjons– og ansatterettigheter som offentlige barnehager. SV vil arbeide for at en langt større andel av barnehagene blir offentlig eid og drevet.

I områder med minoritetsspråklige barn, må tilbudet
av flerspråklige barnehager sikres.

For kontantstøtten, se kapittel 9.1 «Et likestilt arbeidsliv»

6.1.1 Økt kvalitet og kompetanse

SV ser på førskolelæreren som nøkkelen til økt kvalitet i barnehagen. SV vil styrke førskolelærerutdanningen
og sikre bedre grunn– og videreutdanning for ansatte i barnehagene, og herunder følge opp rekrutteringsstrategien og kompetansestrategien for barnehagesektoren.

SVs mål er at alle som arbeider i barnehagen har høy kompetanse, og at flere er førskolelærere. Det må legges bedre til rette for at assistenter i barnehagen kan oppnå formalkompetanse. Det må ansettes flere tospråklige assistenter.

En viktig oppgave for barnehagene er å fange opp og støtte barn som opplever omsorgssvikt. Dette skjer i for liten grad i dag. SV mener førskolelærerutdanningen må gi bedre kompetanse for å avdekke omsorgssvikt og seksuelle overgrep, og være tydelig på hvordan dette skal følges opp. Det må legges økt vekt på tverrfaglig samarbeid med etater som skole og barnevern for å fange opp og hjelpe utsatte barn så tidlig som mulig.

SV mener et viktig mål med barnehagene må være å bidra til å bekjempe tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Økt bevissthet og kompetanse om kjønnsroller må bli en viktigere del av førskolelærerutdanningen.

6.2. Kunnskap, læring og mestring i fellesskolen

Skolen er den viktigste fellesarenaen i samfunnet i dag. SV vil styrke den offentlige fellesskolen og utvikle den til en enda bedre arena for kunnskap og mestring. Gjennom tidlig innsats for læring, flere og bedre lærere og mer praksis i undervisningen, vil skolen bedre kunne gi læring og mestring til alle elever.

SV mener at den enkelte elev i sin læringshverdag skal oppleve å tilhøre en fast og klart definert gruppe/klasse. For å sikre en god fellesskole for alle ønsker SV å innføre enkelte nasjonale minstenormer, slik som et maksimalt antall elever i hver gruppe, og et minimum av delingstimer i basisfagene norsk, engelsk og matematikk.

Gode fysiske forhold er også viktig for en god skole. SV vil at staten fortsatt skal bidra med midler slik at kommuner og fylker kan pusse opp nedslitte skolebygg og/eller bygge nytt.

6.2.1. Tidlig innsats gir bedre læring

Den norske skolen bidrar til å reprodusere sosial ulikhet. I dag vet vi at tidlig innsats for elevenes grunnleggende ferdigheter bidrar sterkt til at flere elever lykkes i resten av utdanningsløpet. SV vil derfor sette inn større ressurser i de første skoleårene, for å sikre at alle elever lærer seg å lese, skrive og regne så tidlig som mulig.

Vi skal gjennom tidlig, målrettet innsats redusere muligheten for demotivasjon, frafall og bortvalg i skoleløpet, og legge grunnlaget for livslang læring. Høyere lærertetthet, spesielt på 1. til 4. trinn, skal sørge for at alle elever får god hjelp når de trenger det. Mer ressurser skal rettes inn mot å lære hver enkelt elev å lese, skrive og regne i de første skoleårene, blant annet gjennom økt bruk av tilpasset opplæring. Lesing skal prioriteres i alle fag, også etter 4. trinn. Det skal gis leksehjelp innenfor rammen av skoledagen, som sikrer at alle elever får hjelp uavhengig av foreldrenes innsats og kompetanse. Skolen skal følge opp alle elever tett, og sette inn raske tiltak overfor de
som sliter på skolen. Den må også sikre at alle opplever mestring gjennom utfordringer tilpasset deres nivå.

SV mener at godt samarbeid mellom skole og foreldre bidrar til at elever lærer mer, opplever økt mestring og trives på skolen. Et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger for et godt læremiljø. Alle foreldre må motiveres til å støtte, motivere og oppmuntre sine barn i skolen; det vil føre til en større grad av sosial utjevning.

6.2.2 På vei mot en ny skoledag med et helhetlig kunnskapssyn

SV vil innføre en ny og variert skoledag som tar hensyn til at elever lærer forskjellig. I en slik skoledag er leksehjelp, skolemat, fysisk aktivitet, kunst og kultur og andre læringsfremmende aktiviteter en naturlig del. Alt skolearbeid er lagt til skoledagen, og lekser er ikke en del av elevenes fritid. I den nye skoledagen er det rom for et mer helhetlig kunnskapssyn. Større mangfold og mer tid til hver elev gir bedre læring. Mer tilrettelagt undervisning, leksehjelp på skolen og større vekt på ikke-teoretiske ferdigheter gjør at den nye skoledagen bidrar til å bekjempe sosial ulikhet i utdanningen. Skolen må legge til rette for fysisk aktivitet hver dag.

SV vil i stortingsperioden ta skritt i retning av en slik skoledag. En ny skoledag lar seg imidlertid ikke realisere på fire år. Det er et hovedmål for SV å øke lærertettheten, og en gradvis utvidelse av timetallet i skolen må tilpasses tilgangen på lærere. SV mener høy voksentetthet i skolen er helt avgjørende for å nå våre kunnskapspolitiske mål.

I den nye skoledagen er tilbudet i skolefritidsordningen (SFO) en integrert del av skoledagen. Som et første skritt mot dette vil SV innføre gratis kjernetid i SFO, og legge denne kjernetiden inn i skoledagen. SV vil innføre en
makspris for den øvrige skolefritidsordningen.

SV vil ha klarere retningslinjer for innholdet i SFO, og krav til utdanning for de ansatte. SV vil innføre et gratis skolemåltid i grunnskolen.

SV har et helhetlig kunnskapssyn. Vi mener praktisk, sosial og estetisk kompetanse må vektlegges sterkere gjennom hele opplæringen. Dette vil øke læringsutbyttet for elevene, både fordi det gir økt bredde i læringen, og fordi ulike elever lærer forskjellig. Mer praksis i skolen vil også bidra til å bekjempe frafall og bortvalg. SV vil styrke de estetiske fagene i skolen, Den kulturelle skolesekken og samarbeidet mellom skolen og kulturskolen.

Se også 8.2 «Kunst og kultur for alle»

SV mener et mangfold i fagtilbudet på ungdomskolen og i videregående opplæring er viktig for at alle elever skal trives og lære. Ikke minst gjelder dette et godt språkopplæringstilbud der elevene kan velge mellom ulike fremmedspråk. Ordningen med valgfag i ungdomsskolen må gjenopprettes.

Norge sliter med rekrutteringen til realfagene. Realfagene er viktig for norsk næringsliv, men også for å løse store utfordringer innen klima og miljø. SV vil videreføre og forsterke realfagsatsingen i skolen.

Skolen må gi elevene en digital dømmekraft. Evnen til å finne informasjon, vurdere den kritisk og bruke den
i egen læringsprosess må øves opp. Læreren må gis riktig kompetansepåfyll til å kunne utnytte informasjons-
teknologi som et godt verktøy i undervisningen.

Skolebibliotekene er en viktig kunnskapsarena og en kulturell arena. SV mener at skolebibliotekene må utvikles som sentre for læring. Kvalitativt gode skolebibliotek er et viktig verktøy for å skape leselyst, kreativitet, forståelse av tekst og kritisk tenkning blant barn og unge. SV vil styrke skolebiblioteksatsingen som den rødgrønne regjeringen
har igangsatt.

6.2.3 Et løft for yrkesfagene

Norge har en av verdens beste ordninger for yrkesutdanning, men mye må styrkes for å sikre den nødvendige kompetansen og erfaringa i norsk arbeidsliv. Frafallet i den videregående opplæringen er spesielt bekymringsfullt innen yrkesfag. SV mener integreringen mellom teori og yrkespraksis må bli bedre.

Alle fellesfagene må gjøres mer relevante for elevenes yrkesopplæring, og ikke bare ta sikte på muligheten for generell studiekompetanse. Dette er spesielt viktig innen språkfagene, der yrkesfagelevene må gis muligheten til å spesialisere seg innen relevant fagspråk. Læreplanene for de aktuelle fellesfagene må justeres i forhold til dette.

Opplæringen både i fellesfagene og programfagene skal yrkesrettes i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
Det må utvikles fag– og yrkesdidaktiske kurs i yrkesretting for lærere som underviser i fellesfag og programfag.

Læreplanene i fellesfagene må gjennomgås med sikte på at læreplanmålene skal egne seg for yrkesretting. Eksamensordninger må støtte opp om muligheten for lokal og yrkesrettet innretning på opplæring.

SV ønsker å styrke elevenes mulighet for å omsette yrkesteorien til praksis allerede første skoleår. 2+2-modellen bør løses opp og gjøres langt mer fleksibel, slik at elevene i opplæringstida får bedre forutsetninger for å omsette yrkesteorien til god praksis. Dette forutsetter at fylkeskommunen tar et tydeligere ansvar for lærlingepolitikken.

SV vil reformere lærlingeordningen, slik at arbeidslivets parter i et samarbeid med det offentlige fastslår behovet
for lærlingeplasser. Bedriftene i bransjen finansierer kostnaden ved lærlingeordningen slik at det blir gratis for en enkeltbedrift å ha lærlinger. Statens bidrag til lærlingetilskudd skal opprettholdes og styrkes. På sikt vil SV at en slik reform skal munne ut i en lovfesting av retten til lærlingeplass.

Offentlig sektor bør ta et større ansvar for å skaffe lærlingeplasser, og se dette arbeidet i sammenheng med ulike behov i det offentlige. Fylkeskommunen bør gis større kontroll over koordineringa av lærlingeplasser, slik at kvaliteten på tilbudet ikke avhenger av bransje. Samhandlinga mellom skolene og opplæringskontorene må styrkes, og fylkeskommunen eller skolene bør ha ansvar for oppfølging av lærlinger.

Alle elever i den videregående skolen må gis muligheter for mestring gjennom en tilpasset opplæring. En tett kontakt mellom skole, samfunns– og arbeidsliv, gjennom for eksempel utplassering og elevbedrifter, vil kunne gi mestring og motivasjon for flere elever. Andre yrkesgrupper enn lærere skal trekkes inn i undervisningen. Samarbeid mellom skole og lokalt næringsliv må skje på skolens og fellesskapets premisser.

Entreprenørskap er i stor grad knyttet til studiespesialiseringsfagene i dag. Mer av denne virksomheten
bør inn i alle fag.

Retten til videregående opplæring må utvides slik at de som har fullført et yrkesfaglig utdanningsprogram, gis
rett til påbygningskurs i fellesfagene.

Skolenes og opplæringskontorenes samarbeid med partene i arbeidslivet er svært viktig for arbeidslivet, og må styrkes. Det må være et mål å øke andelen fagorganiserte lærlinger, og styrke rettighetsopplæringen.

SV mener alle fylker skal ha et lærling– og elevombud.

SV er bekymret over den sterke kjønnsdelingen innen yrkesvalg. Rådgivingstjenesten i ungdomsskolen må styrkes med spesielt fokus på dette området, og ses i sammenheng med frafallsproblematikken.

Yrkesfaglærerutdanningen må styrkes. Yrkesfaglærere bør sikres tilbud om opphold i bedrifter med visse mellomrom.

Det er viktig at fagarbeidere stimuleres til å ta yrkesfaglærerutdanning. Det er spesielt viktig at fagarbeidere av begge kjønn gis like muligheter til dette. Det må innføres en stipendordning som gjør det mulig å ta yrkesfaglærerutdanning, og som gir fagarbeiderne en viss trygghet ved sluttført utdanning.

SV vil etablere hospiteringsordninger for yrkesfaglærere og instruktører i bedrift og skole.

Faglig spesialisering som ikke finner sin plass innen fag– og yrkesopplæringen, skal som hovedregel gis som tilbud
i fagskolen. Disse tilbudene skal gis offentlig finansiering, og fagskolens rolle som tilbyder av yrkesrettet videreutdanning for fagarbeidere må styrkes.

6.2.4 Kartlegging, tilbakemelding og motivasjon

SV mener prøver og kartlegging i skolen må gjennomføres på måter som fremmer læring. SV vil beholde et system med nasjonale prøver samt kartleggingsprøver, som sammen med god oppfølging kan bidra til å bedre opplæringen. Prøvene skal brukes til forbedring, ikke rangering. SV vil gå imot rangering og offentliggjøring
av den enkelte skoles resultater i nasjonale prøver.

Dagens vurderingsformer i ungdomsskolen og i videregående opplæring gir ikke en tilstrekkelig god tilbakemelding på elevens arbeidsinnsats og prestasjoner, og er for vilkårlig. SV ønsker derfor å utrede endringer i systemet for vurdering i ungdomskolen og videregående opplæring med sikte på å forbedre dagens vurderingssystem. Målet med en slik utredning må være å finne vurderingsformer som gir en mer presis og helhetlig tilbakemelding til eleven, og som sier fra om eleven er klar for å gå videre i utdanningsløpet eller ikke. Et godt system for vurdering må inneholde krav til en mer løpende evaluering av hvor godt eleven ligger an i forhold til kompetansemålene på gjeldende trinn, ha større fokus på hva elevene må arbeide med for å forbedre seg og bidra til motivasjon framfor sortering. Utredningen må også vurdere endringer i opptakssystemet til høyere utdanning.

SV mener det må satses mer på å kvalifisere lærere for å gi vurdering og tilbakemelding som fremmer læring.

En god rådgivningstjeneste er avgjørende for at elevene skal kunne orientere seg i et stadig mer komplisert utdanningssystem, og vil bidra til å redusere frafall og bortvalg. SV vil styrke og profesjonalisere rådgivningstjenesten gjennom økte ressurser og ved klarere kriterier for kompetanse. SV vil innføre obligatorisk yrkesveiledning fra 8. klasse for alle elever.

6.2.5 Læreren – skolens viktigste ressurs

Læreren er skolens viktigste ressurs. Elevene lærer gjennom arbeid med fag under ledelse av motiverende, pedagogisk dyktige og faglig sterke lærere, i et læringsmiljø som fremmer lærelyst. Kompetente lærere er en nødvendig forutsetning for å nå våre mål om tidlig innsats og tilpasset opplæring for alle elever. SV vil spille på lag med lærerne og deres organisasjoner for å øke læreryrkets status gjennom bedre lønn og arbeidsforhold. Skolene må ha flere lærere for at vi skal nå målet om høyere lærertetthet. Derfor må det legges til rette for at lærere kan stå lenger i jobb.

SV vil styrke rektors rolle som pedagogisk leder, og mener derfor det skal være et krav at alle skoleledere
skal gjennomføre en egen skolelederutdanning. Vi vil heve kompetansekravene for skoleledere og lærere.

SV vil ha lærere som både fører videre lærerens rolle som allmenndanner, og har faglig spesialkompetanse. Vi vil ha en mer differensiert lærerutdanning, med faglig metodisk bredde og fordypning. Det må bli bedre sammenheng mellom praksis, fagstudium, fagdidaktisk og pedagogisk teori i utdanningen. All praksis må foregå i et forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, praksisskolene og studentene. SV mener det bør stilles sterkere praksiskrav også til lærerne i lærerutdanningen. Lærerutdanningen må bli mer praksisorientert.

SV vil arbeide for en jevnlig og systematisk kompetanseutvikling for alle lærere. Det bør stilles krav til hver enkelt skole om å ha en helhetlig, forpliktende utviklingsplan for kompetanseheving, knyttet til skolens kompetansebehov. For å bedre nivået på kompetanseutviklingen, må samarbeidet mellom lærerutdanningene og skolene styrkes. SV mener lærerutdanningsinstitusjonene må få ansvar for at lærerne blir fulgt opp med veiledning også etter at de er ferdig utdannet. Nyutdannede lærere må få en særskilt oppfølging det første året i skolen.

I dag opplever mange lærere at de bruker for lite av sin tid til undervisning. SV vil forenkle styringssystemene i skolen, og styrke støtteapparatet rundt lærerne for at de i størst mulig grad skal få bruke tiden sin på aktiviteter som virker direkte inn på elevenes læringsutbytte.

SV mener det er en styrke for skolen hvis de ansatte representerer det brede mangfoldet i elevmassen bedre enn i dag. Det må være et mål å skaffe flere kvalifiserte lærere og andre skolearbeidere med ulik sosial, etnisk og språklig bakgrunn.

SV går inn for en systematisk opptrappingsplan for å få flere årsverk inn i barne– og ungdomsarbeidet
i kommunen. Planen bør gjelde skole, barnehage og kommunalt barnevern i tillegg til andre institusjoner
som jobber med barn og unge.

6.2.6 Fellesskolen – lik rett til utdanning

Lik rett til utdanning er et grunnprinsipp i en solidarisk kunnskapspolitikk. SV arbeider for at forskjeller i sosial og kulturell bakgrunn, økonomiske eller geografiske forhold, kjønn, alder, seksuell orientering eller funksjonsgrad ikke skal være til hinder for muligheten til å ta utdanning.

Flere privatskoler vil øke de sosiale forskjellene i samfunnet, og svekke den offentlige skolens rolle som felles møtested for barn og ungdom med ulik bakgrunn. SV vil derfor forsvare dagens privatskolelov slik at kommersielle aktører ikke skal kunne drive private skoler. Pedagogiske og religiøse alternativer skal på sikt avvikles. Barn som
har behov for alternativ pedagogikk skal få dette i den offentlige skolen.

SV er mot rent karakterbasert opptak, såkalt «fritt skolevalg», som inntaksform til videregående opplæring. SV vil arbeide for gode videregående opplæringstilbud i distriktene for å motvirke at ungdom må flytte for å ta videregående opplæring.

En viktig forutsetning for å sikre lik rett til utdanning, er at skoletilbudet er gratis. SV vil verne om gratisprinsippet
i skolen, og sørge for at alle læremidler og skoleaktiviteter er gratis i hele skoleløpet. Vi vil fullfinansiere leirskoleordningen, og gjøre leirskole til en obligatorisk del av det ordinære skoleløpet. SV vil styrke stipendordningen for borteboende elever i videregående opplæring.

SV går inn for at Statens lånekasse skal gi stipend til elever i videregående skole som velger å ta et utvekslingsår på skole i utlandet, både når dette året erstatter, og når det kommer i tillegg til, et skoleår i Norge.

Alle barn skal lære, mestre og trives i fellesskolen. SV mener det må satses sterkere på konkrete tiltak
for å bekjempe mobbing, rasisme og diskriminering på grunnlag av kjønn, seksuell orientering og religion. SV mener at gode, forskningsbaserte nasjonale program for læringsmiljø skal implementeres i alle skolene.

Barn med nedsatt funksjonsevne skal gis et like godt undervisningstilbud som andre barn. Retten til å gå
på sin nærskole må sikres gjennom universell utforming av alle skolebygg og tilgang til kompetanse og riktige hjelpemidler uavhengig av bostedskommune. Retten til tilrettelagt undervisning må følges opp gjennom tilsyn og korrigerende tiltak. Transport til og fra SFO må lovfestes som en rettighet på lik linje med transport til og fra skolen.

Se også 4.2 «Universell utforming og tilgjengelighet»

Alt for mange elever opplever seksuell trakassering på skolen. Uønsket oppmerksomhet knyttet til kropp,
kjønn og seksualitet er et problem som har vært for lite undersøkt i norsk skole. SV ønsker en forsøksordning
med feministisk selvforsvar i den videregående skolen. SV mener seksualundervisningen i skolen må forbedres, og ta opp spørsmål knyttet til kjønn og makt i tillegg til å bidra til trygghet og åpenhet rundt kjønn, kropp og seksualitet. Lærerutdanningen må gi studentene bedre kunnskap om seksualitet, kjønn og kjønnsroller.

Se også kapittel 9 «Feminisme, kjønnsmakt
og motmakt»

Innholdet i skolen må avspeile en flerkulturell virkelighet. Gode kunnskaper i eget språk gjør det enklere å lære norsk, og er en styrke for den videre læringen. SV mener minoritetsspråklige barn og unge skal få tilpasset morsmålsopplæring i form av lese– og skriveopplæring og tospråklig fagopplæring på morsmålet sitt. Det skal være mulig å velge morsmål som andre fremmedspråk både i ungdomskolen og på videregående skole. Foreldre må kunne få informasjon om skolen på sitt eget morsmål. SV ønsker at det innføres tolkebistand på foreldremøter i barne–, ungdoms– og videregående skole.

Se også kapittel 10 «Likestilling og likeverd»

Fellesskolen skal være trosnøytral. Endringene i skolens og barnehagens formålsparagraf og det nye RLE-faget er viktige skritt mot en inkluderende skole. SV vil fortsette arbeidet for at skolen og barnehagen ikke favoriserer et bestemt tros– eller livssyn, men bygger sitt arbeid på universelle verdier nedfelt i menneskerettighetene.

SV arbeider for en skole som oppmuntrer til selvstendig, kritisk tenkning og stimulerer til økt demokratiforståelse og deltakelse. SV vil styrke den strukturelle elevmedvirkningen, blant annet gjennom økt elevrepresentasjon iskoleutvalg og andre representative organer. Elevrådsbudsjettene må styrkes ved at en fast sum per elev går direkte til elevrådet.

Fellesskolen har et spesielt ansvar for å fange opp og hjelpe barn som er utsatt for omsorgssvikt eller overgrep. Dette krever systematisk samordning mellom barnehage, skole, PPT, barnevern, helsestasjon, utekontakt, fritidsklubber
og andre instanser som arbeider med barn og unge. Det forebyggende barne– og ungdomsarbeidet krever også økt kompetanse. SV arbeider for at lærernes kompetanse om vold og overgrep skal økes, blant annet gjennom sterkere fokus på dette i lærerutdanningen. Skolens helsetjeneste må styrkes, og det skal være sosialfaglig kompetanse på alle ungdomsskoler. På hver videregående skole skal det være tilgang til sosialfaglig kompetanse.

For mer om forebygging, se 4.1.7 «En trygg oppvekst»

Skolen har en spesiell forpliktelse overfor alle barn og unge som for kortere eller lengre perioder får alternative skoletilbud i eller utenfor institusjoner. Dette krever god samordning og samhandling mellom ulike etater og profesjoner. SV vil arbeide for at disse barnas rettigheter etter opplæringsloven blir godt ivaretatt.

Folkehøgskolene representerer et verdifullt pedagogisk tilbud i tillegg til videregående opplæring. Folkehøgskolene må sikres gode og forutsigbare rammebetingelser.

For å bedre omstillingsevnen og hjelpe folk ut i arbeidslivet vil SV styrke voksenopplæringen. Særlig viktig er det å styrke undervisningen i grunnleggende ferdigheter og den sosiale og yrkesmessige rådgivningen. Det skal være enkelt å omskolere seg til et annet yrke.

SV ser på voksenopplæring gjennom frivillige organisasjoner som en viktig del av kompetanseutviklingen i Norge. SV vil styrke studieforbundenes virksomhet gjennom gode støtteordninger og et hensiktsmessig lov– og regelverk.

Fagskolene vil bli stadig viktigere for å sikre både mer spesialisert kompetanse og breddekompetanse på et høyere nivå. SV mener at fagskoleutdanning er et godt alternativ for de som ønsker og har behov for mer faglig kompetanse etter fullført videregående opplæring. Dette gjelder både unge som ønsker mer spesialisering og voksne med relevant erfaring som ønsker en mer praktisk rettet videreutdanning. Finansieringa av fagskoleutdanningene må gjennomgås
slik at historisk betinga forskjeller mellom fagretningene blir utjevnet.

6.3. Høyere utdanning og forskning

Høyere utdanning og forskning skal øke vår erkjennelse og legge grunnlag for utvikling av demokrati og samfunn. Sektoren skal ivareta vår kulturarv og bidra til bærekraftig utvikling, verdiskaping og velferd. Vi står i dag overfor store samfunnsutfordringer som vil skape nye utdanningsbehov og kreve økt forskningsinnsats i tiden framover. Forskning og høyere utdanning er viktig for en kritisk samfunnsdebatt, og SV vil arbeide for fortsatt autonomi
og demokrati ved utdanningsinstitusjonene. Lik rett til utdanning er et bærende element i SVs utdanningspolitikk. Norsk høyere utdanning skal være av høy internasjonal kvalitet og basert på det fremste innen forskning og utvikling.

Kvalitetsreformen har medført økt fokus på oppfølging av studentene, men fortsatt har undervisning av studenter og formidling av forskningsresultater for lav status. Det er viktig å komme opp med ordninger slik at undervisning
og formidling er meritterende for vitenskapelig ansatte. SV mener det er viktig å styrke kvaliteten i utdanningene ved
å øke basisbevilgningene slik at institusjonene kan sikre forskningsbasert undervisning med god oppfølging og
bruk av alternative lærings– og vurderingsformer. Det er en stor utfordring at bachelorutdanningene i for liten grad fungerer som selvstendige utdanninger i dag. SV mener at bedre undervisning og et større fokus på innholdet i utdanningene er nødvendig for å sikre gode utdanningstilbud som gir bred kompetanse. Det er viktig at de ulike gradene som tilbys, både kan lede frem til en avsluttende grad og et videre utdanningsløp.

6.3.1. Lik rett til høyere utdanning

Høyere utdanning i Norge har gått fra eliteutdanning til masseutdanning, men fortsatt er rekrutteringen til høyere utdanning svært skjev. SV arbeider for at muligheten til å ta høyere utdanning skal være lik for alle, uavhengig av sosial eller kulturell bakgrunn, kjønn, bosted, seksuell legning eller funksjonsevne.

Offentlig høyere utdanning må være gratis. Alle former for skolepenger øker skjevrekrutteringen til høyere utdanning. En del utdanninger med betydning for samfunnet gis i dag utelukkende eller i overveiende grad ved institusjoner som krever studiebetaling. SV vil utrede offentlige kjøp av studieplasser eller opprettelse av offentlige studium for slike studier. SVs langsiktige mål er en studiefinansiering på et nivå av 2G (to ganger grunnbeløpet i folketrygden), som sikrer studentene mulighet til å studere på heltid. I denne stortingsperioden vil SV prioritere å utvide studiestøtten til å gjelde for 11 måneder. Reisestipendet må økes. SV vil arbeide for at lav politisk styrt rente blir gjeninnført i Statens lånekasse. Stipendandelen av støtten må gradvis økes. SV mener det må gjennomføres en helhetlig satsing for å bedre studiestøtten og studentvelferden. Det skal bygges minst 1000 nye studentboliger hvert år i stortingsperioden. I tillegg må tilskuddsatsene for studentboligbygging oppjusteres, i takt med reell kostnadsutvikling. Det må også innføres ordninger som gjør det lettere å kombinere det å ha barn med studier. Innen første år etter avsluttede studier må studenter sikres seks måneders permisjonsrettigheter. Mennesker med nedsatt funksjonsevne må gis reell mulighet til høyere utdanning gjennom tilpassede studiefinansieringsordninger.

For mer om bolig, se 3.4 «En sosial boligpolitikk»

Ungdom under videregående og høyere utdanning har svake sosiale rettigheter ved sykdom og livskriser. SV vil utrede en ordning der ungdom under utdanning sikres på linje med arbeidstakere. Andelen med psykiske lidelser er høyere blant studenter enn i befolkningen som helhet. SV vil gjennomføre en nasjonal kartlegging av studentenes tilgang på psykososiale tjenester. SV vil øke den økonomiske støtten til studentsamskipnadenes psykiske helsetilbud.

SV vil arbeide for at rekrutteringen til høyere utdanning blir mindre avhengig av kjønn, klasse og etnisitet. Det må legges til rette for målrettede tiltak som kan rette opp skjevheter i rekrutteringen, for eksempel egne rekrutteringsdager for underrepresenterte grupper og styrking av rådgivingstjenesten i den videregående skolen. SV mener at flest mulig studieretninger skal være åpne, samtidig som nivået ved utdanningsinstitusjonene opprettholdes.

Antall studenter ved ulike fag vil variere, og de små fagene er nødvendige for å sikre samfunnet et bredt utdanningstilbud med ulike typer kompetanse. SV mener finansieringsordningene må ta vare på mangfoldet i fagtilbudet, og sikre stabile rammer og høy faglig standard også ved mindre fag. Finansieringen av universitetene og høyskolene skal i større grad belønne institusjoner som prioriterer kjerneoppgaver fremfor reklame.

Basisfinansieringen må ta høyde for de merutgiftene institusjonene i distriktene har til for eksempel reiseutgifter, desentraliserte tilbud og praksis. Det må vurderes kvoteordninger på studier der etnisk mangfold er særlig viktig.

SV arbeider for at det skal finnes et godt høyere utdanningstilbud over hele landet. SV vil styrke desentralisert høyere utdanning, og styrke og videreutvikle profesjonsutdanningene.

SV mener det ikke er et mål at flest mulig utdanningsinstitusjoner får universitetsstatus. SV er positive til samarbeid og sammenslåinger i utdannings-Norge, men det må være basert på faglige vurderinger og skje frivillig.

IKT-baserte utdannings– og læringstilbud vil sikre at flere kan ta høyere utdanning uten å være avhengige av å flytte fra sine hjemsteder. SV ønsker økt bruk av IKT for å sikre flere slik adgang, og samtidig øke fleksibiliteten i hver enkelt students hverdag og studieprogresjon.

Den forventede økningen i arbeidsløsheten og behovet for etter– og videreutdanning innebærer at mange tusen nye studenter vil trenge utdanning ved høgskoler og universiteter i årene som kommer. Utdanningen på disse lærestedene må utvides og endres slik at de nye studentgruppene får et godt tilbud. Utdanningen må legges opp slik at den blir lettere å kombinere med arbeid.

Utdanningsinstitusjonene har plikt til å sikre studenter med nedsatt funksjonsevne tilrettelagt utdanning. Det må sikres universell utforming av fysisk miljø og IT-miljø, hjelpemidler, inntaksregler og tilretteleggelse av læremidler og eksamen. Også boforhold, transporttilbud og velferdstilbud må tilrettelegges på studiestedet. Studenter med funksjonsnedsettelser trenger en styrket studiefinansiering, og det må sikres at disse studentene ikke får en økt lånebelastning på grunn av funksjonsnedsettelsen.

Se også 4.2. «Universell utforming og tilgjengelighet»

Den stadig økende internasjonaliseringen gjør det viktigere å tilrettelegge for at alle studenter kan ta kvalitets-
utdanning i utlandet, både hel– og delgradsstudier, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn. SV vil gjøre det mer lønnsomt for institusjonene å gjøre delgradsstudier i utlandet til en integrert del av studieløpet. For å sikre bred internasjonal kompetanse, er det et mål at flere studenter tar gradsstudier i ikke-engelskspråklige land. Finansieringssystemet bør legges om slik at institusjonene ikke taper penger på at studentene deres reiser på utveksling.

6.3.2. Demokratisk styring og akademisk frihet

Universitetene skal ivareta den akademiske bredden. Høgskolene skal være spesialiserte og profesjonsorienterte, både i undervisning og forskning. All norsk høyere utdanning skal være forskningsbasert.

SV er kritisk til tendensene til kommersialisering og ensretting i høyere utdanning, blant annet ved at forskningen gjøres mer avhengig av ekstern finansiering. SV vil arbeide for å opprettholde kunnskapsinstitusjonene som frie, uavhengige institusjoner med stor autonomi, eid og finansiert av det offentlige. SV vil øke basisfinansieringens andel av de totale bevilgningene til feltet, slik at institusjonene får større frihet og langsiktighet i sin planlegging. SV vil fase ut de resultatbaserte komponentene og erstatte dem med finansieringsordninger som også tar kvalitative og strategiske hensyn. De totale bevilgningene til universiteter og høyskoler må økes.

Demokratiet styrkes av kritiske intellektuelle som har tid og ressurser til å kombinere vitenskapelig arbeid med
å delta i samfunnsdebatten. SV vil derfor gi kunnskapsinstitusjonene økt frihet. Samtidig arbeider SV for et mer levende demokrati på alle nivåer i norske høyere utdanningsinstitusjoner. Kollegiale styringsorgan må styrkes, og studentinnflytelsen må vektes høyere. SV mener at Universitets– og høgskoleloven må endres slik at demokratiet ved institusjonene blir styrket, og slik at det blir obligatorisk med valg av rektor, fakultets– og instituttledelse.

SV vil arbeide for å redusere midlertidigheten i akademia, og mener at det må lages en plan for å redusere antall midlertidige stillinger i løpet av neste stortingsperiode.

6.3.3. Styrk forskningsevnen

SV arbeider for at det skal forskes mer og bedre i Norge. Skal vi nå dette målet må vi bruke en større andel av BNP på forskning, og vi må bedre rekrutteringen og styrke det nasjonale og internasjonale forskningssamarbeidet. SV
vil styrke forskningsfriheten i akademia gjennom økte basismidler til universiteter, høgskoler og forsknings-
institutter. Vilkårene for individuelle forskningsprosjekter må bedres, og SV vil vurdere fordelingen av forsknings-
midler mellom Norges Forskningsråd og sektoren.

SV ser på forskning som et viktig element i utviklingen
av et bærekraftig næringsliv og en velfungerende offentlig sektor. Samtidig er det viktig å sikre fri og uavhengig forskning for å unngå at tunge næringsinteresser og kortsiktige forretningshensyn får en dominerende kontroll over deler av den. Universiteter og høgskoler må derfor sikres en offentlig finansiering som setter dem i stand til å utvikle samarbeidet med næringslivet på egne premisser, og med basis i et helhetlig samfunnsansvar. Den offentlig finansierte infrastrukturen for forskning må styrkes gjennom økte grunnbevilgninger til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Det må likevel finnes politisk handlingsrom til konkrete, avgrensede satsinger.

Det må lages en forpliktende plan for opptrapping av forskningen, slik som samferdselssektoren har sin Nasjonal Transportplan. SV vil i stortingsperioden jobbe for en opptrapping av forskningsbevilgningene, i første omgang til at 1 % av BNP brukes på offentlig finansiert forskning. I tillegg er det et mål å styrke næringslivets forskningsbidrag vesentlig. SV vil foreslå et eget trepartsutvalg der fagbevegelsen, NHO og staten sammen arbeider for å øke forskningsinnsatsen i næringslivet.

Økt forskningsinnsats krever flere forskere. For å sikre bedre rekruttering må det opprettes flere stipendiatstillinger, flere faste forskerstillinger og flere vitenskapelige stillinger for dem som er ferdige med doktorgraden. Dagens finansieringsordning med omfattende prosjektbevilgninger for relativt korte tidsperioder bidrar til kortsiktighet og uforutsigbarhet. SV går derfor inn for å legge om finansieringen av norsk forskning med sikte på å øke langsiktighet i forskningssatsingene og redusere midlertidigheten blant forskerne. Dette innebærer økte basisbevilgninger til universitets– og høgskolesektoren og bedre finansiering av øremerkede forskningsprosjekter og rekrutteringsstillinger. I løpet av neste stortingsperiode skal det utvikles en plan som tar sikte på å redusere andelen midlertidig ansatte i akademia til nivå med snittet ellers i arbeidslivet. Ansettelsesprosesser i universitets– og høgskolesektoren må gjennomføres i åpenhet, og det må stilles krav til ekstern utlysning av både faste og midlertidige stillinger. SV vil foreslå tiltak for å øke andelen kvinnelige forskere. Først og fremst ved stimulerende tiltak for stipendiater og bedre kriterier for tilsetting i post-doc-stillinger, men om nødvendig også gjennom øremerking av forskerstillinger. SV vil arbeide for at lovgivningen innenfor EU-området (som Norge er bundet av) endres slik at blir mulig å øremerke faste stillinger for kvinner.

En styrket forskningsevne krever et mangfold av virkemidler. SV vil kombinere spissmiljøer som sentre for fremragende forskning, med god breddeforskning. Anvendt forskning på spesielle satsingsområder der Norge er i front, som velferdsforskning og energiforskning, må kombineres med annen, mer nysgjerrighetsdrevet forskning. Det må i større grad legges til rette for fri grunnforskning i tillegg til, og løsrevet fra, de større programsatsingene i Norges forskningsråd. SV vil understreke behovet av å sikre en bred humanistisk forskning og kritisk samfunnsforskning. SV er opptatt av at offentlig finansiert forskning er et offentlig gode, og derfor av at alle forskningsinstitusjoner har klare strategier for open-access publisering og populærvitenskapelig formidling av forskningsresultater. For å øke tilliten til tildeling av forskningsmidler i Norge skal hovedregelen være at alle søknader som får tildeling av samfunnets forskningsmidler skal være offentlig tilgjengelige etter vedtak. Ønske om hemmelighold skal begrunnes særskilt.

SV er opptatt av at forskerne skal få mest mulig sammenhengende tid til forskning, og vil støtte tiltak som kan frigjøre mer forskningstid. Det må fortsatt stilles sterke krav til forskningskvalitet, knyttet til blant annet publikasjon, samarbeid og oppfølging av unge forskningstalenter. Arbeidet for bedre forskningsgrupper og bedre forskningsledelse må styrkes. Institusjonene må settes bedre i stand til forskning, blant annet gjennom oppdatert vitenskapelig utstyr. Grunnbevilgningene til akademiske institusjoner må økes og det må innføres et enkelt system for utdeling av midler til småskalaforskning.

SV vil satse på forskningssamarbeid mellom forskningsinstitutter, institusjoner og næringslivet, gjerne kanalisert gjennom større regionaliserte forskningsfond. Et slikt samarbeid kan skape flere kunnskapsbaserte bedrifter, og bidra til bedre undervisning og større relevans i forskninga. Samtidig må det offentlige øke de direkte bevilgningene og sette inn stimuleringstiltak overfor næringslivet for å sikre et høyt nivå på næringsrettet forskning. SV vil styrke mulighetene til kompetanseoverføring mellom næringslivet og forskningssektoren gjennom virkemidler som nærings-phd (stipendiater delfinansiert av næringslivet), utveksling av personell, traineeordninger og andre former for samarbeidsavtaler.

SV vil gå inn for at det offentlige skal øke sin innsats i form av støtte og lån til anvendt forskning i bedriftene. Staten bør legge forskning og innovasjon inn som et kriterium for sin innkjøpspolitikk.

Hvis forskningen skal løse de internasjonale utfordringene, må det internasjonale forskningssamarbeidet intensiveres. SV mener Norge må være en pådriver for å styrke dette samarbeidet. Norge er et lite land, og vi kan ikke forvente å være i front på alle forskningsområder. SV mener forskningssamarbeidet mellom norske forskere og miljøer i utlandet må styrkes betraktelig. Det må legges bedre til rette for at norske forskere får delta i internasjonale forskningsnettverk, og flere ledende utenlandske forskere må inviteres til å dele sin kunnskap med norske forskningsmiljøer.

En rekke internasjonale prosesser bidrar i dag til en global skjevfordeling og kommersialisering av teknisk og vitenskapelig kunnskap. SV ønsker en åpen og inkluderende kunnskapsutvikling basert på samarbeid framfor konkurranse mellom institusjoner for å takle globale utfordringer som fattigdom og miljøkriser. Utvikling av samarbeid med partnerinstitusjoner i sør bør prioriteres. SV ønsker en kritisk gjennomgang av EUs dominerende rolle i norsk forskningspolitikk.

For mer om forskning og utvikling,
se kapittel 7 «En framtidsrettet næringspolitikk»

For mer om forskning og miljø,
se også kapittel 2 «Klima og miljø»