Kapittel 7: En framtidsrettet næringspolitikk

Næringspolitikken må innrettes slik at den bidrar til å løse klimakrisen og den økonomiske krisen. Langsiktig offentlig eierskap og omstilling til miljøvennlige næringer må stå sentralt.

Norsk næringslivs viktigste fortrinn vil være kompetanse. Kostnadsnivået i Norge er høyt og det er derfor enda viktigere å produsere varer og tjenester med høye krav til kompetanse, som andre land ikke så lett kan kopiere.
I tillegg til å satse på utdanning og forskning, vil SV at staten, i samarbeid med partene i arbeidslivet, skal bidra
til å styrke kompetansen hos de som er i arbeid, for å møte arbeidslivets stadige utfordringer.

For mer om forskning og kunnskapsutvikling,
se kapittel 6.3 «Forskning og høyere utdanning»

SVs næringspolitikk skal bidra til å skape trygge arbeidsplasser over hele landet. Det offentlige må bidra
til å utvikle et variert arbeidsliv i distriktene. I tillegg må det legges til rette for en god infrastruktur.

Virkemiddelapparatet må styrkes. Innovasjon Norge må tillates å ta større risiko og gi bedre støtte til lange utviklingsløp før kommersialisering, spesielt i forhold til miljøteknologi.

7.1 Næring og miljø

Næringspolitikken må bidra til å løse klima– og miljøproblemene. Målet er å gå fra et næringsliv som i for stor grad skaper klimaendringer, til et næringsliv som i større grad skaper verdier ved å løse klimaproblemet. Gjennom å satse på miljøteknologi kombinerer vi miljø og framtidsrettet arbeidsplasser. Den offentlige støtten til forskning, utvikling og bruk av ny miljøvennlig teknologi må styrkes.

SV vil satse på kunnskapsbedrifter som bidrar til mer forskning og utvikling på miljøområdet, som for eksempel fornybar energi, framtidige energibærere og andre miljøvennlige teknologier. Ordningene med industrielle forskningskontrakter (IFU) og offentlige forskningskontrakter (OFU) bør styrkes. I tillegg vil SV innføre bedre avskrivningsregler for å gjøre det lettere for næringslivet å modernisere sin produksjon, ikke minst ved å gjøre den mer miljøvennlig.

For mer om miljø og næringsutvikling,
se kapittel 2 «Klima og miljø»

7.2. Aktivt og langsiktig offentlig eierskap

Staten har opp gjennom historien hatt en aktiv rolle for å utvikle norsk næringsliv. Hel– eller deleide statlige selskaper har vært sentrale for å utvikle norsk næringsliv, både på land og på norsk sokkel.

Det statlige eierskapet har vært viktig for å sikre nasjonal kontroll over viktige ressurser. Økt liberalisering, ikke minst på grunn av EØS, forsterker behovet for styring gjennom offentlig eierskap.

For å sikre demokratisk og effektiv styring av samfunnsutviklingen, bør det offentlige eierskapet være omfattende innenfor infrastruktur og nøkkelnæringer. Det offentlige eierskapet bør være større og langt mer aktivt enn i dag. SV vil jobbe for å sikre nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner hos de selskapene der staten er eier. Dette vil sikre videre utvikling av teknologi, kompetanse, forskning, arbeidsplasser og verdiskaping i Norge.

SV ønsker et statlig medeierskap i Hurtigruta for å sikre en drift som gavner kyst-Norge. For Kyst-Norge er Hurtigruta en livsnerve som må sikres for framtiden, og som gir store ringvirkninger for reiseliv.

7.3. Økt produktivitet

Produktiviteten i norsk næringsliv er i dag høy. En viktig årsak til dette er den norske velferdsmodellen. Den sikrer kompetanse, høy yrkesdeltakelse og sosiale sikkerhetsnett som gjør omstilling mulig. Også det høye lønnsnivået i Norge bidrar til effektivisering og rasjonell bruk av arbeidskraft. En sterk offentlig sektor og sosial utjevning
ter derfor god næringspolitikk.

Se også 3.1 «Den økonomiske politikken»

SV vil støtte langsiktig eierskap, blant annet ved å arbeide for at en større del av de verdiene som skapes i en bedrift bidrar til å videreutvikle bedriften. SV vil at aktivt og langsiktig eierskap skal være et kriterium i vurderingen av offentlige utviklingstilskudd. SV vil også jobbe for at staten med sin kapitalstyrke skal sikre at viktige nasjonale næringsmiljøer forblir i Norge.

Det må stilles krav til nye eiere som vil overta en virksomhet. Slike krav vil kunne være videreføring og utvikling av arbeidsplasser, en strategi for utvikling av bedriften, plan for forskningsaktiviteter og kompetanseutvikling, krav til miljøforbedringer og lignende.

SV vil tilrettelegge bedre støtteordninger og rådgivning for de som vil skape sin egen arbeidsplass. Statlige bevilgninger til kommunale næringsfond bør økes betydelig fra dagens nivå gjennom regionale utviklingsmidler. Innovasjon Norge bør finansiere en programsatsing for sosialt entreprenørskap der også ikke-kommersielle foretak
kan få støtte når målet er positiv forandring for enkeltmennesker og samfunn.

For å gjøre det enklere å starte bedrift må det offentlige kunne tilby god rådgivning. SV mener bedrifter med bare én ansatt i en oppstartsfase bør tilbys å få regnskap og revisjon utført via en offentlig myndighet til selvkost.

7.4. Regional utvikling

SV vil ta hele landet i bruk. Vi vil opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret og dermed utnytte ressursene i samfunnet bedre. Ved å skape flere arbeidsplasser i distriktene, kan folk få bedre muligheter til å bo og arbeide der de ønsker. En mer miljøvennlig framtid vil føre til at det kan skapes mange arbeidsplasser i distriktene, blant annet i tilknytning til miljøvennlig energi.

Mange områder i Norge er godt egnet til å produsere fornybar energi. Det gjelder ikke minst bioenergi. Biovarme vil være en god erstatning for oppvarming basert på strøm eller olje. SV vil arbeide for at skog– og landbruksavfall i mye større grad går med til å produsere biovarme. I tillegg vil SV arbeide for å ta i bruk ressurser i skogen til å produsere biodrivstoff.

Staten må engasjere seg mer for å skape arbeidsplasser i distriktene. Innovasjon Norge må bruke en større andel av sine midler til å skape vekst utenfor pressområder. I tillegg må det stimuleres til at bedrifter lokalisert i pressområder legger noe av sin virksomhet til steder der presset er mindre. I tillegg vil SV tilføre såkornfondene, de såkalte Ryanfondene, mer statlig kapital for å skape flere arbeidsplasser i distriktene.

For å skape utvikling i alle landsdeler, må staten lokalisere arbeidsplasser til ulike byer og tettsteder. En stor del av veksten i statlige arbeidsplasser kommer i dag i og rundt Oslo, ikke minst ved at etablerte etater vokser. Prinsippet bør derfor være at nye statlige arbeidsplasser fortrinnsvis legges utenfor Oslo. Dette kan gjøres når helt nye etater/enheter opprettes, eller gjennom at eksisterende regionkontor styrkes for eksempel ved å tillegge
regionkontorene nasjonale oppgaver.

7.4.1 Utvikling i nord

SV går til valg for en offensiv, framtidsrettet og klimavennlig satsing i Nordområdene. I Nord-Norge
fins noen av landets rikeste naturressurser. SV vil ha en helhetlig strategi for bærekraftig utnytting av disse ressursene. Fiskeri, reiseliv, forskning og utdanning og nye arbeidsplasser knyttet til utnytting av fornybare energiressurser skal stå sentralt i denne strategien. Utbygging av overføringsnett, med planer for hvordan
rein energi kan bidra til industri og næringsvirksomhet i landsdelen, vil bli sentralt.

SV vil øke de regionale forskningsfondene og bruke statlige midler til styrke FoU-miljøene i nord, med utgangspunkt i landsdelens egne fortrinn. Videre vil SV satse på utvikling av attraktive reiselivsprodukter og markedsføring av Nord-Norge som reiselivsmål. Natur– og kulturlandskap må sikres som forutsetninger for bosetning, næringsutvikling og reiselivssatsing i nord.

Se også kapittel 4 «Velferd», 7.5 «Bedre infrastruktur» og 7.10 «Produksjon av mat».

7.5. Bedre infrastruktur

God infrastruktur er viktig for å skape bedre vilkår for verdiskaping, sysselsetting og bosetting i Norge. I dag er store deler av veinettet i distriktene preget av dårlig veistandard, som smale veier, dårlig kurvatur, flaskehalser og aksellastbegrensninger. SV vil prioritere opprustning av veinettet i distriktene gjennom mer penger til standardheving, fjerning av flaskehalser, rassikring og god vinterregularitet, samt satsing på gang– og sykkelveier.

SV arbeider for en storsatsing på jernbaneutbygging. Samtidig er det viktig å opprettholde og heve standarden på banestrekninger som ikke inngår i den store moderniseringsplanen for de nærmeste årene. Også disse må sikres et godt vedlikehold, god framkommelighet ved tilstrekkelig med kryssingsspor, fjernstyringssystemer og et regionalt tilbud for kjøp av persontrafikktjenester. SV vil gjøre NSB mer attraktivt for pendlere og andre reisende ved å satse sterkere på punktlighet, gratis parkering i nærheten av stasjonene og enklere billettløsninger.

En rekke fergestrekninger har for dårlig tilbud og for lav kvalitet. SV vil gjøre tilbudet med ferger og hurtigbåter bedre gjennom flere avganger, lavere billettpris og satsing på ny teknologi, klimanøytrale drivstoff og gassdrevne ferger som reduserer miljøutslipp.

Kortbanenettet og stamrutenettet for flytransport er en viktig del av infrastrukturen i landet. For deler av Vestlandet og Nord-Norge er fly det viktigste alternativet til bil. SV vil arbeide for reduserte priser på flytilbudet på kortbanenettet der det ikke finnes andre fullgode transporttilbud.

Målet om at ingen skal omkomme eller få varige mèn, nullvisjonen, ligger til grunn for SVs trafikksikkerhetsarbeid. SV vil øke andelen av veibudsjettet som brukes til sikringstiltak for myke trafikanter. Trygge soner rundt skoler må prioriteres. SV vil prioritere økt utbygging av midtdelere og andre fysiske tiltak for å trafikksikre veinettet samt gang– og sykkelveier. Også av hensyn til trygg trafikk er det viktig å få ned veksten i biltrafikk og overføre gods fra vei til bane. SV vil ha reduserte fartsgrenser der dette bidrar til tryggere trafikk, og vi vil øke både manuelle og automatiske trafikkontroller samt innføre tøffere sanksjoner mot uaktsom kjøring.

Anbud i kollektivtrafikken kan føre til sosial dumping. I tillegg kan det gå ut over kvaliteten. SV vil arbeide for
at kollektivtrafikk ikke legges ut på anbud. I tillegg vil SV gå imot OPS (offentlig-privat finansiering) som finansieringsform i veisektoren.

For mer om transportpolitikk,
se 2.3 «En klimavennlig transportpolitikk»

Posttjenester med god kvalitet og lik pris i hele landet, er viktig for å sikre muligheter for et mangfoldig næringsliv og bosetting i distriktene. Hvis EUs 3. postdirektiv blir norsk lov gjennom EØS, fører det til full liberalisering av det norske postmarkedet. SV vil at Norge reserverer seg mot EUs postdirektiv fordi direktivet vil føre til dårligere kvalitet og økt pris på posttjenestene i distrikts-Norge. Erfaringene fra andre europeiske land viser at liberalisering også fører til sosial dumping av lønns– og arbeidsvilkår i post– og transportbransjen.

7.6. Digital infrastruktur

SV ønsker en delingskultur i det offentlige Norge. SV mener at programvare som er utviklet i offentlig regi
skal tilgjengeliggjøres som fri programvare, slik at programvaren kan videreutvikles i samarbeid og kan tas
i bruk av hvem som helst. SV mener at offentlig sektor skal bruke åpne standarder i sin kommunikasjon med innbyggere og næringsliv og at det skal stilles krav om åpne standarder ved innkjøp av programvare.

Åpenhet er grunnlaget for at Internett har blitt slik det er i dag. En slik åpenhet bygger på at hvem som helst kan legge ut innhold på nettet og at ikke noe innhold har forrang foran annet innhold. SV mener at en situasjon hvor innhold prioriteres avhengig av betaling må unngås. Internett må være basert på nettnøytralitet. SV vil jobbe for flere offentlig eide åpne trådløse nett, og at sentrumsområder i byer og tettsteder skal ha full, åpen trådløsdekning.

SV mener forvaltningen i større grad må digitaliseres og utvikle elektronisk tjenester. Særlig innen helsevesenet er det store gevinster å hente. Arbeidet med eID bør forseres.

Nettilgang med stor kapasitet kan være en forutsetning for å trygge arbeidsplasser. SV arbeider for at nettilbudet skal være like godt over hele landet.

SV vil endre offentlighetsloven, slik at offentlig informasjon ikke skal være en inntektskilde. Kartdata skal produseres med offentlige bevilgninger og være gratis tilgjengelig for alle. Kulturarven skal i størst mulig grad digitaliseres og tilgjengeliggjøres i en digital allmenning. SV mener at forskningsresultater skal publiseres med åpen adgang slik at alle kan benytte seg av kunnskapen, og vil innføre et krav om at offentlig finansiert forskning så langt mulig skal være fritt tilgjengelig.

SV vil at det digitale nettet i større grad skal eies og drives av det offentlige.

For digitalisering av åndsverk og ikke-kommersiell fildeling, se 8.3 «Mer og bedre kunst – bedre levekår for kunstnerne»

7.7. Energilandet

Norge må utvikle sitt store potensiale når det gjelder miljøvennlig fornybar energi. SV ønsker en massiv satsing på flere former for alternativ, miljøvennlig energi. På samme måte som vannkraften, er vindkraft en evigvarende ressurs. Som vannkraften bør vindkraften først og fremst utnyttes av selskaper som er offentlig eid. SV vil derfor foreslå at tildelinger av vindkraftkonsesjoner skal gå til offentlig kontrollerte selskaper. Spydspissen for denne energiutbyggingen skal være et heleid statlig selskap.

For å sikre at evigvarende energiressurser er folkets eiendom, vil SV bevare hjemfallsretten. SV vil beholde vannkraften i offentlig eie. SV ønsker ikke å slippe til private utenlandske kraftgiganter ved å la dem leie norske kraftverk. Utleie av kraftverk bør bare skje til offentlig eide norske selskaper. De behov den foreslåtte leieordningen ivaretar for dagens offentlige eiere, kan like godt ivaretas ved langsiktige kraftsalgskontrakter.

For mer om miljøvennlig energi, se 2.2 «En klimavennlig energipolitikk»

7.8. En miljøvennlig industripolitikk

SV vil utvikle industrien i Norge slik at den kan levere miljøvennlige varer og tjenester over hele verden. Satsingen på fornybar energi skal bidra til å utvikle norsk industri på samme måte som da vi tok i bruk vannkraften og da vi utviklet vår egen oljeindustri.

Mange lokalsamfunn har lange industritradisjoner. SVs mål er at disse tradisjonene skal bidra til ny industriutvikling. Økt lokal ressursutnyttelse og økt industriell bearbeiding i Norge er et mål.

Ny industri må være miljøvennlig. Det innebærer at produksjonen må foregå på en måte som ikke bidrar til menneskeskapte klimaendringer. Det skal ikke lenger tillates bygging av nye industrianlegg som innebærer store punktutslipp av klimagasser.

7.8.1. Prosessindustrien

Prosessindustrien er hjørnesteinsbedrifter i mange samfunn. SV vil bidra til at slike hjørnesteinsbedrifter fortsatt kan eksistere i framtiden. Det krever at industrien legger om til mer miljøvennlige produksjonsmetoder. SV vil arbeide for offentlig aktiv støtte til forskning, utvikling og implementering av ny miljøteknologi, slik at Norge blir miljøteknologisk ledende, i blant annet å sette nye miljøstandarder (BAT). Dette vil gi norsk industri et konkurransefortrinn samt skape en teknologi som i seg selv er en eksportvare. I en slik samhandling vil SV arbeide for at industrien skal få langsiktige kraftkontrakter til konkurransedyktige priser.

Storsatsingen på ny fornybar energi skal brukes til å skape arbeidsplasser i Norge, blant annet arbeidsplasser
i kraftkrevende industri. Ikke minst kan utbygging av prosessindustri gå sammen med utbygging av havvindmøller. SV vil arbeide for at deler av den nye elektrisitetsproduksjonen brukes til å skape trygge arbeidsplasser i distriktene.

Overskuddsvarme i industrien kan brukes til oppvarming eller i annen industriproduksjon. SV vil arbeide for at industrien bedre kan nyttiggjøre seg denne energien.

7.8.2. Verft og leverandørindustrien

SV vil bidra til at norske verfts– og leverandørbedrifter kan beholde sin sterke stilling. SV vil arbeide for at bedriftene i denne sektoren blir en viktig del av omstillingsprosessen til et bærekraftig samfunn. Bedrifter som i dag er avhengig av olje– og gassindustrien vil i framtiden kunne bidra til reduserte klimagassutslipp, blant annet ved å utvikle renseteknologi. I tillegg skal satsing på fornybare energikilder bidra til utvikling av norsk miljøvennlig industri.

7.8.3 Bygg–, anleggs– og eiendomsnæringen

Bygg–, anleggs– og eiendomsnæringen er dominert av små bedrifter oppdelt etter fag og profesjon. Næringen
er helt sentral for å kunne redusere energiforbruk og utslipp av klimagasser. Disse utfordringene må møtes
med mer samarbeid og innovasjon. SV vil arbeide for mer forskning og samarbeid mellom næringens ulike aktører for å utvikle gode løsninger for mer miljøvennlige nybygg og oppgraderinger av eksisterende bygg. SV vil arbeide for at myndighetene som lovgiver, forvalter og oppdragsgiver, støtter opp under de bedriftene som satser på kompetanseoppbygging og seriøsitet for å oppnå på høy produktivitet og kvalitet.

Bygg–, anleggs– og eiendomsnæringen er utsatt ved svingninger i økonomien. SV vil arbeide for at næringen får mer stabile rammevilkår, blant annet ved å satse på offentlige prosjekter i nedgangstider.
7.8.4. Olje– og gassutvinning

Olje– og gassproduksjon utgjør en betydelig del av norsk verdiskaping, og sysselsetter mange. SVs mål er at oljeinvesteringene dreies mot utnyttelse av ressursene i allerede åpnede felt og områder. SV vil arbeide for en konsesjonspolitikk som bidrar til dette.

SV vil foreslå at staten bruker sin eiermakt i StatoilHydro til å hindre at selskapet går inn i miljømessig risikable olje– og gassprosjekter i utlandet.

For mer om olje– og gass, se 2.2 «En klimavennlig energipolitikk»

7.9 Privat tjenesteyting

Privat tjenesteyting utgjør en stadig større andel av næringslivet. Det er i dag langt flere ansatte i privat tjenesteyting enn i industrien.

7.9.1. Informasjons– og kommunikasjonsteknologi

Informasjons– og kommunikasjonsteknologi blir stadig viktigere for næringsutvikling i Norge, og IKT er også helt sentralt for utviklingen av offentlig sektor.

SV vil arbeide for at offentlig sektor utvikler systemer og programmer sammen med norsk næringsliv, og dermed legger grunnlaget for eksport av slike tjenester. SV vil arbeide for at offentlige myndigheter legger til rette for at alle enkelt kan få offentlig informasjon og lett skal kunne kommunisere med offentlige myndigheter.

Programvarepatenter er til hinder for innovasjon i programvaresektoren. SV vil arbeide aktivt nasjonalt og internasjonalt for å hindre at Norge blir omfattet av et lovverk som gir mulighet til å patentere programvare.

7.9.2. Varehandelen

Varehandelen preges av en altfor stor andel ufaglært arbeidskraft. Mange av dem som arbeider i varehandelen har lav lønn og dårlige arbeidsvilkår. For å styrke de ansattes lønns– og arbeidsvilkår vil SV satse på kompetanseheving. Økt kompetanse er ikke minst viktig for å gi mange kvinner høyere lønn.

Antallet bilbaserte kjøpesentre har økt, en utvikling som undergraver nær– og sentrumsbutikkene. I tillegg fører kjøpesentrene til mer trafikk og dermed økt forurensning. SV vil derfor arbeide for en arealplanlegging som reduserer behovet for bruk av bil når en skal gjøre innkjøp. SV vil videreføre støtteordningen for små distriktsbutikker. Kortreist mat og nisjeprodukter må sikres innpass i kjedebutikkene.

7.9.3. Reiseliv

SV vil styrke markedsføringen av Norge som reisemål. I tillegg vil SV styrke naturbasert turisme, blant annet ved
å foreslå en sertifiseringsordning for bedrifter som driver med økoturisme.

Det unike med Norge er sammenhengen mellom natur– og kulturlandskap. Levende distrikter er derfor en forutsetning for å få et mer mangfoldig reiseliv i alle deler av landet. Derfor er det viktig at reiselivsbedrifter har tilgang til lokal kapital og kompetanse, slik at de kan utvikle nye tilbud.

SV vil styrke Innovasjon Norge for å sikre en mer helhetlig satsing på reiseliv i distriktene.

Kultur er også næringspolitikk, og SV vil inkludere kultursatsing i det regionale utviklingsarbeidet.

7.9.4. Transport og skipsfart

SV vil arbeide for at transportnæringen utvikler seg på en miljøvennlig måte, og tilbyr gode lønns– og arbeidsvilkår for sine ansatte.

SV vil arbeide for at norske lønns– og arbeidsvilkår skal gjelde på norskregistrerte skip, og at alle norskeide skip har tariffavtaler. SV vil gjennom internasjonale organer jobbe for at den internasjonale skattekonkurransen mellom land opphører. SV vil arbeide for at skatteparadiser ikke regnes som lovlige registreringssteder for fly eller skip som ankommer Norge, og også arbeide for dette internasjonalt.

Mange fartøy som trafikkerer norskekysten er gamle og forurenser mye. SV vil bytte ut denne flåten med fartøyer som ikke forurenser, blant annet ved å etablere et moderniseringsprogram med stor vekt på utslipps-
reduksjon. SV vil dessuten jobbe for internasjonale avtaler som regulerer utslippene til skipsfarten.

SV vil arbeide for at Hurtigruta får langsiktige rammebetingelser som opprettholder et godt transporttilbud for personer og gods langs kysten, samtidig som den utvikles som en motor i norsk reiseliv.

Se også 2.3 «En klimavennlig transportpolitikk» og 3.1 «Den økonomiske politikken» (om rederskatt)

7.10 Produksjon av mat

Matproduksjonen skal baseres på prinsippet om matsuverenitet. Det innebærer at alle land skal ha rett til å velge hvordan de skal produsere mat til egen befolkning. For å bidra til at det produseres nok mat til en voksende verdensbefolkning, må Norge ivareta sin evne til å produsere mat. Dette innebærer at dyrka jord må ha et sterkere vern enn i dag. Den beste dyrka jorda, matkornjord, må verdisettes ut fra betydningen for framtidig matproduksjon og matvaresikkerhet.

7.10.1. Landbruk

Et sterkt landbruk er viktig for landets matvaresikkerhet, for bosetting i distriktene og for bevaring av kultur-
landskapet. Matvaresikkerhet og distriktsbosetting krever utvikling av gårdsbruk med ulikt ressursgrunnlag og ulike produksjonsformer. Utøverne i jordbruket må sikres en inntekt og sosiale vilkår på linje med andre yrkesgrupper.

SV vil arbeide for at landbruket skal få rammebetingelser som gjør at det kan bli mer miljøvennlig, ikke minst ved
å bidra til kortreist mat. For å imøtekomme nye krav til dyrehelse og dyrevelferd må støtteordningene til modernisering av driftsapparatet styrkes. SV vil arbeide for at 15 prosent av all landbruksproduksjon og av alt forbruk av landbruksvarer er økologisk i 2015.

Støtten til landbruket må i større grad gå til å opprettholde det norske kulturlandskapet. En slik omlegging vil bidra
til å opprettholde distriktslandbruket. I tillegg vil SV satse på bygdenæringer, noe som vil bidra til økte inntekts-
muligheter i landbruket.

SV vil arbeide for at beiteressursene i utmarka utnyttes bedre. Dette skal gjøres ved å styrke rammebetingelsene
for husdyrhold over hele landet, spesielt utenfor de sentrale jordbruksområdene. Et godt pleiet kulturlandskap er avhengig av at landbruket har beitedyr. SV vil styrke jordvernet. Det må lages nasjonale regler for å hindre at matjord dumpes og ødelegges når landbruksland tas i bruk til andre formål. Det bør også vurderes en avgift knyttet
til slik utbygging.

Norge har tre prosent av sin landjord til disposisjon for jordbruk, og bare for å holde tritt med vår egen befolkningsvekst trenger vi å øke arealet med dyrka jord om vi ikke skal øke importen ut over dagens nivå på omtrent halvparten av forbruket. I den globale situasjonen må Norge over tid bli mindre avhengig av å kjøpe mat på verdensmarkedet. I dag fungerer ikke jordvernet, og nesten alltid er det «andre samfunnsmessig viktige behov» som prioriteres. Styrket jordvern må derfor innebære betydelig klarere krav til at det legges fram alternative løsninger
før nedbygging av dyrkbar jord kan aksepteres. Det må utvikles en ny type planprosess for de sakene der god matjord trues av nedbygging, der en tvinges til å legge fra bedre kunnskap om samfunnsmessig behov og perspektiv.

Alt husdyrhold, ikke minst i landbruket, skal foregå på måter som er dyreetisk forsvarlig. SV vil arbeide
for en styrking av dyrevernet i Norge og internasjonalt, og vil føre det eksisterende systemet for fysisk oppsyn
med tamdyrsbesetninger tilbake til et effektivt nivå for å sikre etisk og hygienisk forsvarlig dyrehold. Ved innføring av nye dyrevernsregler som medfører større investeringskostnader for landbruket, vil SV arbeide for at det gis investeringstilskudd til nødvendig ombygging og omlegging av produksjonen.

Erfaringene hittil tyder på at det er vanskelig å ha en pelsdyrproduksjon som sikrer god dyrevelferd. SV vil derfor arbeide for et forbud mot pelsdyrproduksjon i Norge.

7.10.2 Næringsmiddelindustrien

Næringsmiddelindustrien er en viktig distriktsnæring. SV arbeider for sikre denne industrien norske råvarer til konkurransedyktige priser, uten at det skal gå ut over matkvalitet og miljøhensyn.

Foredling av råvarer og utvikling av merkevarer lokalt kan bli en viktig distriktsnæring mange steder og gi bonden økte inntekter. Matvarekjedene må gi slike produkter større plass i sine hyller. I tillegg må det legges til rette for alternative salgskanaler som gårdsbutikker og Bondens Marked.

7.10.3. Fiske og fiskeindustri

Fiskerinæringen er en bærebjelke for sysselsetting og bosetting langs kysten. Fiskeriene representerer også en av de viktigste eksportnæringene i Norge. Bærekraftig ressursforvaltning er en nødvendig forutsetning for en lønnsom fiskerinæring. En bærekraftig fiskeriforvaltning forutsetter et uttak av ressursene som er i tråd med føre var prinsippet. SV vil arbeide for en omstrukturering av fiskeflåten med sikte på å få en beskatning som gir størst mulig langtidsutbytte ved en økologisk forsvarlig forvaltning av fiskeressursene. SV vil derfor redusere trålfisket. Den kystnære flåten skal fiske en større andel av kvotene enn i dag.

SV vil arbeide for at fiskeflåten reduserer sine utslipp av klimagasser. Dette innebærer en omlegging fra havgående trålere til kystfartøy. I tillegg vil SV foreslå å fjerne drivstoffsubsidiene i fiskeflåten, og øke fiskerfradraget tilsvarende.

SV ønsker mer åpenhet rundt kvoteforhandlinger og kvotefastsettelser. SV vil jobbe for at regionale folkevalgte organer skal få økt innflytelse over utviklinga av fiskeriene, og vil prøve ut ulike modeller for regional fordeling og forvaltning.

Deltakerloven og råfiskloven må styrkes som redskaper for bedre lønnsomhet i fiskerinæringen, og for å hindre sentralisering og privatisering av det økonomiske utbyttet. Det innebærer at SV vil skjerpe aktivitetskravet slik at en fisker bare kan eie et fåtall fartøyer. SV vil arbeide for å tilbakeføre fiskerettighetene til fellesskapet. I tillegg vil SV at staten fordeler strukturkvoter og gunstige finansielle ordninger, i særlig grad til ungdom som ønsker å etablere seg i næringen.

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i fiskerinæringen må bekjempes, ikke minst fordi det bidrar til undergraving av regulerings– og forvaltningsregimet. Kystvakta må få tilstrekkelige økonomiske ressurser til å utnytte kapasiteten optimalt. Fiskeridirektoratets kontroller på land og til havs må også styrkes. I tillegg vil SV skjerpe innsatsen mot norsk deltagelse i ulovlig fiske selv om dette skjer med fartøy under andre lands flagg, eller der nordmenn deltar i omsetning eller transport av ulovlig fangst. SV vil arbeide for et internasjonalt forbud mot utkast av fisk.

SV vil fordele fiskeressursene mer rettferdig, ved å gi en større andel av kvoten til kystflåten. I tillegg bidrar kystflåten til en bedre forvaltning fordi den fanger større fisk, og har mindre innslag av småfisk. Kystflåten er også viktig for å sikre spredt bosetting langs kysten, ikke minst fordi den skaper flere årsverk per fiskeenhet.

For å bidra til spredt bosetting vil SV satse på små og mellomstore foredlingsbedrifter. Fokus på kvalitet, utnytting av bi– og bioprodukt, utforsking av nisjeprodukt, utvikling av hjemmemarkedet, markedsføring og forbedra logistikk er vesentlige framtidsstrategier for fiskerinæringen.

7.10.4 Havbruk

Verdiskapingen i havbruket kan økes, blant annet ved å øke foredlingsgraden i Norge.

Oppdrett av laks og ørret har ført til press på andre fiskearter som brukes til fòr. Oppdrett må ikke ødelegge bestanden av andre arter. Tilgangen på fisk til fôr legger derfor en klar begrensning på veksten i oppdrett av slike arter. Det må bli et lavere forbruk av ville fiskeressurser i fôret og strenge miljøkrav til alle råvarer. For å hindre oppblomstring og spredning av sykdommer vil SV arbeide for en strengere regulering av havbruksnæringen. Dette innebærer blant annet et forbud mot torskeoppdrett i Lofoten og tilgrensende havområder for å sikre lokale fiskebestander.

SV ønsker å tilrettelegge for landbasert oppdrettsnæring.

SV vil styrke den offentlig finansierte forsknings– og utviklingsinnsatsen retta mot havbruksnæringen, særlig innenfor miljøkonsekvenser, produktutvikling og markedsføring og oppdrett av nye arter. Miljøhensyn må få økt prioritet i forvaltningen av oppdrettsnæringen. SV vil legge til rette for reine «referansefjorder» av forskningshensyn.

Rømming er fortsatt et stort problem. SV vil arbeide for rømmingssikre anlegg. I tillegg vil SV stimulere til oppdrett basert på lokale, fornybare ressurser. SV mener det fortsatt må være produksjonsbegrensninger i havbruksnæringen.

Konsesjonstildeling må være et virkemiddel for å styrke bosetting og næringsutvikling i distriktene. Konsesjonene må ikke kunne omsettes fritt eller auksjoneres bort. Når virksomheten opphører, går konsesjonen tilbake til staten. SV vil innføre et midlertidig forbud (moratorium) mot å sette ut og produsere genmodifiserte arter i oppdrettsnæringen. Det skal også være forbud mot genmodifisert fôr. Næringen må redusere og legge om drifta, slik at dagens store miljøpåvirkninger ikke forekommer.

Norske selskaper er svært store aktører i oppdrettsnæringen i andre land. SV vil arbeide for at disse selskapene følger norske retningslinjer for miljø, sikkerhet og faglige rettigheter ved sine anlegg i utlandet. I tillegg vil SV at Norge innleder samarbeid med andre land som driver tilsvarende oppdrett. Formålet med samarbeidet skal være å få høyere standarder i arbeidslivet og når det gjelder helse, miljø og sikkerhet, blant annet for å hindre spredning av sykdommer.