Kapittel 8: Kultur og idrett

SV vil føre en liberal kulturpolitikk. Vår støtte til flerkulturelle, solidaritetsfremmende og demokratiserende kulturtiltak skal aldri innebære at vi stenger for kunst og kultur som verdimessig eller ideologisk står oss fjernt.

Et hovedmål med kulturpolitikken må være å sikre alle tilgang til et mangfoldig kulturtilbud. SV vil bekjempe en utvikling der kommersialisering på kulturfeltet innsnevrer dette mangfoldet. Vi vil øke kulturbudsjettet til én prosent av statsbudsjettet, og føre Kulturløftet over i en ny og enda mer offensiv fase. I denne stortingsperioden vil SV særlig prioritere folkebibliotekene, kulturskolene og Den kulturelle skolesekken, og iverksette tiltak som forbedrer kunstnernes levekår.

8.1. Det store kulturløftet

Den rødgrønne regjeringa er i ferd med å gjennomføre en historisk satsing på kunst og kultur i Norge. Det store kulturløftet innebærer at kulturbudsjettets andel av statsbudsjettet vil økes til én prosent innen 2014 dersom SV, Ap og SV får ny tillit. Kulturløftet er et gjennomslag for SVs kulturpolitiske krav og prioriteringer gjennom mange år.

Kulturløftet har blant annet sørget for en ny kulturlov, viktige satsinger innenfor film og dans og en egen melding om kunstnernes levekår. SV skal i stortingsperioden være en garantist for å oppfylle Kulturløftet og for å forsvare verdien av en offensiv, mangfoldig og liberal kulturpolitikk.

8.2. Kunst og kultur for alle

Den nye kulturloven slår fast det offentliges ansvar for et godt kulturtilbud. SV ser retten til kulturell deltakelse som en grunnleggende rettighet. SV vil derfor påse at Kulturloven følges opp med konkrete tiltak, slik at alle innbyggere i Norge faktisk sikres adgang til kunst og kulturopplevelser gjennom fysisk tilrettelegging, rimelige priser og fleksible åpningstider, uavhengig av inntekt, bosted, funksjonsevne, alder eller etnisk bakgrunn. SV vil vurdere tiltak for økt bruk av CC-lisenser i kulturlivet, som gjør kunstverk tilgjengelige for alle.

Den kulturelle infrastrukturen er avgjørende for at alle kan delta i kulturlivet. SV vil arbeide for et løft for folkebibliotek, kulturskoler og lokale kulturbygg, og slik legge til rette for at kunst og kultur blir skapt over hele landet. Vi vil øke overføringene til kommunene for å styrke det lokale kulturlivet, men også arbeide for at statlige kulturmidler blir jevnere geografisk fordelt.

Det må være et mål at statlige institusjoner som Rikskonsertene og Riksteateret når større deler av distrikts-Norge. Videre må Nasjonalmuseets arbeid med landsdekkende formidling styrkes.

SV vil videreutvikle lokale og regionale kulturbygg og møtesteder. Samtidig vil vi skape større rom for kultur
der folk er til daglig, som på skolen, i barnehagen, på arbeidsplassen, på sykehus, ved institusjoner og i fengsler.

SV er særlig opptatt av barn og unges rett til å oppleve og utøve kultur. Vårt mål er at alle barn som ønsker det skal få plass i kulturskolen, og at kulturskoletilbudet skal være mangfoldig, rimelig og holde høyt faglig nivå. I dag stenges mange barn ute fra kulturskolen på grunn av høye priser og lange ventelister. Utviklingen i kulturskoletilbudet viser at de øremerkede midlene ble fjernet for tidlig, og at dette har bidratt til sosial skjevrekruttering. SV mener derfor det må sikres statlige stimuleringsmidler for å utvikle et kulturskoletilbud med høy kvalitet til rimelige priser, og vil innføre en makspris i kulturskolen. SV vil styrke samarbeidet mellom skolen, kulturskolen og andre kulturaktører.

SV vil styrke de estetiske fagene i skolen, og vektlegge estetisk kompetanse sterkere gjennom hele opplæringen.
Vi vil utvide kulturformidlingen i Den kulturelle skolesekken til å gjelde alle barn og unge fra barnehage til videregående skole. Den kulturelle skolesekken må også inneholde et bredt tilbud av produksjoner på nynorsk.
For å sikre kvaliteten i Den kulturelle skolesekken bør det utvikles arenaer for kulturproduksjoner for dette formålet. Vi ønsker å gjøre forsøksordningen med kulturkort for barn og unge til en permanent ordning for hele landet. SV ønsker også at studenter (alle under høyere utdanning) skal ha kulturkortet.

Se også 6.2.2 «På vei mot en ny skoledag med et helhetlig kunnskapssyn»

Folkebibliotekene er en av de mest brukte offentlige institusjonene, og er svært viktig for å styrke og opprettholde fortsatt sosial og kulturell utjevning. Bibliotekene retter seg mot alle grupper i samfunnet som det er viktig å inkludere i informasjons– og kunnskapssamfunnet. Biblioteket er møtested for alle, blant annet fordi det gir et mangfoldig tilbud til publikum som aktuell mediesamling, funksjonelle lokaler med plass for studier, oppdatert IKT-utstyr og kompetent personale. SV mener at folkebibliotekene bidrar til å fremme kunnskapsutvikling, kulturformidling, demokrati og ytringsfrihet. SV vil fortsatt arbeide for prinsippet om bibliotek i alle norske kommuner, og for at alle bibliotektjenestene skal være gratis. Målet er å gjøre bibliotekene til oppdaterte møteplasser for kultur, kunnskap og informasjon for hele befolkningen. SV ser biblioteksbusser/båter som et viktig supplement til biblioteket.

SV vil styrke museenes muligheter til å fungere som arenaer for kulturopplevelser, kunnskapsformidling og nyorientering. Et nasjonalt nettverk av levende museer og samlinger er nødvendig for realiseringen av Den kulturelle skolesekken.

Den kulturelle spaserstokken skal sørge for at eldre over hele landet får et profesjonelt kulturtilbud, på de arenaer hvor eldre vanligvis ferdes. Dette tilbudet må gjelde alle kommuner.

Kirken er en viktig kulturbærer. SV vil arbeide for at viktige kirkebygg bevares, og legge til rette for at kirken kan være et åpent kulturrom.

For mer om kirken, se 12.3 «Å fornye demokratiet»

Kulturpolitikken må bedre reflektere at Norge er et flerkulturelt samfunn. Offentlige kulturinstitusjoner, arkiver, bibliotek og museer skal ha tilbud som avspeiler den flerkulturelle virkeligheten. SV vil skape møteplasser mellom majoritets– og minoritetskulturer, og øke støtten til aktører på det flerkulturelle feltet. Vi ønsker å bedre rekrutteringen av kunstnere med minoritetsbakgrunn til blant annet de nasjonale kulturinstitusjonene, og er positive til kvoteringsordninger for å nå dette målet.

SV vil styrke samisk kultur ved å bedre Sametingets muligheter til å drive en aktiv kulturpolitikk, og ved å støtte tiltak og institusjoner som formidler samisk kultur.

For mer om minoritetskultur og samisk kultur, se kapittel 10 «Likestilling og likeverd»

8.3. Mer og bedre kunst – bedre levekår for kunstnerne

Uten kunstnere blir det ingen kunst. SV vil gjøre det mulig for flere kunstnere å leve av sitt kunstneriske arbeid,
både gjennom en generell styrking av kulturbudsjettet og gjennom målrettede tiltak som offentlige innkjøp og utsmykninger, stipender og andre støtteordninger. I tråd med resultatene fra levekårsundersøkelsen bør
det gis stipender som gjør det mulig for kunstnerne å konsentrere seg om sitt kunstneriske arbeid. Garantiinntekten må opprettholdes.

SV vil arbeide for økt likestilling i kulturlivet. Kulturlivet må ta likestillingsutfordringene på alvor og sørge for at kvinner får samme muligheter som menn til å utvikle seg som kunstnere. Levekårsundersøkelsen viser at lønnsforskjellen mellom mannlige og kvinnelige kunstnere er større enn lønnsforskjellene i resten av arbeidslivet,
selv om likelønn er et mål også i kulturlivet. SV mener at kjønnskvotering kan være et virkemiddel for økt likestilling i kulturlivet. Likestillingsarbeidet må også bekjempe etnisk diskriminering og aldersdiskriminering
i kulturlivet.

SV vil styrke musikklivet – folkemusikk, klassisk musikk og rytmisk musikk. Etter et viktig løft for festivalene mener SV fokuset nå i større grad bør rettes mot helårsarrangørene og deres daglige drift. SV mener den nye, samordnede tilskuddsstrukturen til rytmisk musikk vil være en styrke for feltet, men vil foreslå at de fire hovedtilskuddsordningene suppleres med et «mikrofond» hvor mindre arrangører kan søke om midler. Mikrofondet bør administreres av musikkorganisasjonene etter modell fra Frifond-ordningen. SV mener innkjøpsordningen for norske fonogrammer bør utvides.

Digitalisering av åndsverk er viktig for å sikre verkenes tilgjengelighet, og for å bevare verkene for ettertiden.
SV vil øke bevilgningene til digitalisering av åndsverk
på kulturfeltet. SV vil utrede muligheten for å gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk utført av privatpersoner lovlig i kombinasjon med en lisensavgiftsløsning for betaling til rettighetshaverne. På sikt bør også andre medietyper utredes. Slik fildeling må likevel ikke skje i strid med åndsverkslovens bestemmelser.

Filmpolitikken skal ha som mål å sikre et mangfold av filmuttrykk med høy kunstnerisk kvalitet. Økt produksjonsstøtte er nødvendig for å nå målene satt i filmmeldinga, og støtten bør dreies mot å sterkere premiere kunstnerisk dristige prosjekter framfor bare prosjekter med stort markedspotensiale. Den gode satsinga på spillefilm må videreføres til dokumentarfilm, animasjonsfilm, videokunst og kortfilm. SV vil gå inn for en tydelig regionalisering av filmpolitikken.

Scenekunstpolitikken omfatter både viktige, bærende institusjoner, og den stadig sterkere frie, profesjonelle scenekunsten. SV vil i perioden spesielt prioritere å gi frie grupper økt støtte og mer forutsigbare rammer, og arbeide for at regionteatrene turnerer i alle fylker. SV vil arbeide for en helhetlig offentlig politikk for dansekunst som kan ivareta hele sjangerbredden innenfor dans.

SV vil legge til rette for mer mangfold i billedkunst og kunsthåndverk, og ønsker en sterkere innsats for kunst, arkitektur og design i det offentlige rom. SV vil arbeide for at billedkunstnere sikres langt bedre vilkår enn i dag gjennom stipendordninger, tilgang på atelier– og utstillingsplass og offentlige oppdrag. Utstillingsvederlaget bør utvides slik at det i større grad dekker kunstnernes faktiske utgifter.

Arkitektur og design er viktige kulturuttrykk med stor sosial betydning. SV vil arbeide for at god arkitektur og design spiller en større rolle i utformingen av vårt felles fysiske miljø. Ikke minst gjelder dette utviklingen av bærekraftige og universelt utformede løsninger, og i bevaringen av kulturminner.

Kunst– og kulturytringer følger ikke nasjonale grenser. Stadig flere får sin kunstutdanning i utlandet og noen kunstnere fra utlandet kommer også til Norge. Kunstnerne bruker sine internasjonale nettverk i produksjon og gjennomføring av prosjekter, og publikum får økt tilgang til kunst og ytringer fra hele verden. Snevre nasjonale forskrifter hindrer ofte tilskuddsgivere i Norge å støtte utstillinger eller prosjekter med en internasjonal dimensjon. SV vil derfor utvide mandatet til bevilgende myndigheter slik at det er mulig å integrere en internasjonal dimensjon og tilpasse tilskuddsordningene en ny virkelighet.

Norge har et stort potensiale for kulturbasert næringsutvikling. SV vil arbeide for en sterkere satsing
på næringer basert på kultur og opplevelser.

8.4. Språkpolitikk

Å beherske språk og tekst, skriftlig og muntlig, blir stadig viktigere i arbeidslivet og demokratiet. SV vil styrke norsk språk og litteratur blant annet gjennom å opprettholde fastprissystemet på bøker og ved å utvide antall titler i innkjøpsordningen for sakprosa til 150 titler per år. Innkjøpsordningene må videreutvikles slik at de bidrar til å gjøre folkebibliotekene attraktive. Tilskuddsordningen til norskspråklige lærebøker for høyere utdanning må utvides kraftig.

Likestilling mellom målformene nynorsk og bokmål er
et viktig prinsipp, som må gjelde for alle områder i vårt moderne medie– og teknologisamfunn. SV vil arbeide for flere nynorskbøker for førskolebarn, og flere gode norske dataspill for barn med norsk språk og innhold. SV vil styrke nynorskopplæringen både som hoved– og sidemål. Læremidler, både bøker og dataprogram, skal finnes på begge målformer. Forlagene må sanksjoneres dersom nynorske læremidler kommer senere enn boksmåls-
versjonen. Nynorskspråklige studenter skal ha rett til å få eksamensoppgaver på nynorsk på alle utdanningsinstitusjoner. For å sikre sosial og kulturell integrering av minoritetsspråklige i nynorskområder må det utvikles flere og bedre læremidler på nynorsk for disse.

Et særlig viktig tiltak for videre styrking av nynorsk er et allment leksikon på nynorsk på internett. SV vil også,
i tråd med mållova, styrke nynorskens stilling i det offentlige. SV slutter opp om arbeidet med en norsk språkbank.

SV vil jobbe for at de samiske skriftspråkene blir sikret en levedyktig utvikling. Også minoritetsspråkene i Norge må få høyere status i det offentlige rom.

For mediepolitikken, se 12.4 «Den demokratiske samtalen»

8.5. Kulturvern

SV vil i kommende periode satse sterkt på kulturminnevernet i tråd med de nasjonale målene som ble lansert i Kulturminnemeldinga og Riksantikvarens tilskuddsmidler må økes. SV ønsker en dreining i kulturvernpolitikken
slik at den i større grad fanger opp og ivaretar et bredt samfunnshistorisk bilde, uavhengig av eierform. Et godt kulturvern er avhengig av bredt folkelig engasjement. SV vil derfor satse på gode informasjons– og formidlingstiltak, særlig mot de yngre. SV vil også styrke Norsk kulturminnefond slik at fondskapitalen kommer opp i en størrelse på 2,1 milliarder kroner i løpet av stortingsperioden. Kommunene må komme sterkere med i kulturminnearbeidet. For å få dette til, er vi avhengig av at flere kommuner får kommunedelplaner for kulturminner og kulturmiljøer. Det er også viktig å få til et regelverk som i sterkere grad gir kulturminnemyndighetene anledning til å gripe inn mot «spekulativt forfall».

For kulturlandskapsvern, se 2.5 «Naturmangfoldet»

8.6. Forvaltningen av kunst– og kulturpolitikken

Forvaltningen av kunst– og kulturpolitikken skal bygge på faglighet og prinsippet om «armlengdes avstand». Dette innebærer at Stortinget og departementet/regjeringen bestemmer rammene og de politiske prioriteringene, men ikke tar detaljavgjørelser som undergraver kunst– og kulturfaglige vurderinger i ulike tilskuddsorganer. Derfor må Norsk kulturråd styrkes som kunst– og kulturfaglig organ for forsøk og nyskapende utviklingsarbeid, og rådets sammensetning og oppnevning må fortsatt sikres nødvendig bredde og uavhengighet. Prinsippet om at statlig finansierte institusjoner ikke skal kunne motta statlige prosjektmidler må mykes opp for blant annet å stimulere til økt samarbeid og nyskapende prosjekter.

8.7 Frivillighetspolitikk

En forutsetning for et levende og fungerende demokrati er en sterk frivillig sektor. Norge har en stolt tradisjon
med et allsidig organisasjonsliv som har drevet frem en demokratisk og sosial utvikling. Ved å organisere seg
i frivillige organisasjoner har hver og en av oss større mulighet til å få brukt vårt engasjement, påvirke beslutninger og til å skape noe sammen. SV vil styrke de frivillige organisasjonenes virksomheter, både økonomisk og ved delegering av makt. Vi vil arbeide for at de frivillighetspolitiske målene som er nedfelt i Stortingsmeldingen «Frivillighet for alle» skal realiseres.

8.8 Idrett og friluftsliv

Idrett og friluftsliv gir positive opplevelser, økt livsutfoldelse og en viktig helsegevinst både for den enkelte og for samfunnet. SV mener det er et offentlig ansvar å legge til rette for at mulighetene for å drive idrett og friluftsliv blir så gode som mulig. SV arbeider for at idretten skal fremme verdier som likeverd, toleranse, solidaritet og demokrati.

Det frivillige arbeidet innen idrett og friluftsliv representerer en betydelig dugnadsverdi. SV vil arbeide for at idrettslagenes og friluftsorganisasjonenes viktige arbeid styrkes og videreutvikles. I samarbeid med skoler, barnehager og SFO, fritidsklubber, helse– og omsorgsinstitusjoner, arbeidsplasser, NAV-kontorer eller asyl– og flyktningemottak kan friluftslivet og idretten bidra til bedre folkehelse, forebygging og inkludering. SV vil legge til rette for at dette samarbeidet styrkes, og sikre at idretten og friluftsorganisasjonene kompenseres økonomisk for dette arbeidet.

God breddeidrett og god toppidrett er avhengige av hverandre. SV vil legge til rette for at både bredde– og mosjonsidrett, konkurranse– og eliteidrett får utvikle seg på egne vilkår og på utøvernes ulike premisser og ulike ambisjonsnivå. SV vil opprettholde landslinjene for idrett. Grunnlaget for et etisk, dopingfritt og faglig kvalifisert toppidrettsmiljø må sikres.

SV arbeider for en langsiktig og stabil finansiering av norsk idrett. Det må sikres gode offentlige idrettsanlegg
i hele landet, som er tilgjengelige for brukerne gjennom ordinær idrettsslagsvirksomhet. Konkurransen fra private treningsinstitutter og annen kommersiell idrettsvirksomhet må møtes med offentlige, ikke-kommersielle tilbud som er tilgjengelige for alle. Det er i dag et stort etterslep på utbygging og vedlikehold av norske idrettsanlegg. SV mener det må gis statlige tilleggsbevilgninger til nasjonale anlegg og svømmeanlegg for å redusere dette etterslepet.

SV vil sette fokus på lederutvikling og gode sosiale miljøer i klubbene, og arbeide for økt bredde i rekrutteringsarbeidet. Ikke minst er det viktig at idrettsmiljøene gjenspeiler det flerkulturelle samfunnet, siden idretten er en av de viktigste arenaene for integrering. Terskelen for å drive med idrettsaktiviteter bør være så
lav som mulig. SV arbeider for å styrke det uorganiserte tilbudet, gjennom blant annet åpne flerbrukshaller, balløkker, isflater og lignende.

Norsk idrett har gjort en imponerende innsats for å inkludere personer med funksjonsnedsettelser i sine aktiviteter. SV vil arbeide for at dette inkluderingsarbeidet styrkes ytterligere. Alle nye eller renoverte anlegg må tilrettelegges for brukere med nedsatt funksjonsevne. Det må gis støtte til lag og foreninger som arbeider aktivt overfor denne brukergruppa. Samarbeidet med behandlingsinstitusjonene må styrkes.

Se også 4.2 «Universell utforming og tilgjengelighet»

Allemannsretten gir alle rett til hensynsfull ferdsel i norsk natur. SV vil hegne om og styrke denne retten i tråd med samfunnsutviklinga. Vi arbeider for en revisjon av Friluftsloven som blant annet gjør fri ferdsel i strandsonen til hovedregel, tar retten til sanking inn i loven, og gjør at skogplantefelt regnes som utmark. SV vil arbeide for en grunnlovsfesting av allemannsretten.

Plan– og bygningsloven må brukes aktivt for å sikre naturområder for friluftsliv, og attraktive nærfriluftsområder til boligområder, barnehager og skoler må ivaretas. SV vil derfor bygge ut nett av veier og stier for gående og syklende som binder sammen boligområder med ulike aktiviteter. SV vil samtidig prioritere midler til kjøp, tilrettelegging og drift av de mest verdifulle friluftslivsområdene. Særlig innsats må rettes mot grupper som ut fra kulturell bakgrunn, funksjonsnedsettelser og sosiale skjevheter i samfunnet ikke har fullgode friluftslivsmuligheter.

Grøntområder i og rundt byer må bevares og utvikles slik at de i størst mulig grad kan benyttes av innbyggerne. SV mener viktige bymarker skal vernes etter mønster for vern av Oslomarka.

For mer om naturvern, se 2.5 «Naturmangfoldet»