For hver bombe som faller og for hver innbygger som blir såret eller drept, øker oppslutningen om Taliban. Situasjonen i landet har gått fra vondt til verre. Tusenvis av sivile er drept siden invasjonen i 2001, og de sivile dødsfallene øker hvert år.

SV mener at:

• Det norske militære engasjementet i ISAF-styrkene i Afghanistan må avvikles.
• Norge bør konsentrere sin innsats på det sivile området
• Norge må bidra til å styrke mulighetene for at FN overtar ansvaret for støtte til sikkerhet og stabilisering.

Skaper verken stabilitet eller trygghet

Dagens NATO-styrker skaper verken stabilitet eller trygghet for befolkningen i Afghanistan. En forskningsrapport fra Norges fremste Afghanistaneksperter, i samarbeid med afghanske forskere, viser at tilliten til de internasjonale styrkene er på et lavmål og at mange afghanere tviler på styrkenes motiver for å være i landet.

I mange NATO-land diskuteres den militære strategien i Afghanistan. Det er debatt om både eventuell forlengelse av militære styrker og om deltakelse i kamphandlinger i sør. Stadig flere innser at offensiv krigføring og flere soldater ikke er løsningen på problemet. Flere land har trukket ut sine styrker, blant annet Nederland.

Sikkerhet for sivilbefolkningen i Afghanistan er avgjørende for fred og utvikling. Afghanistans befolkning trenger fredsforhandlinger og omfattende humanitær hjelp, ikke mer krig. De amerikanske og internasjonale styrkene må trekkes ut, og erstattes med en internasjonal fredsbevarende styrke med FN-mandat. FN-styrkens formål må være å sikre stabilitet rundt fredsforhandlinger og gjenoppbygging av landet. Den langsiktige utviklingsbistanden vil kunne gi mye større effekt når den ikke lenger kobles til en overordnet militær strategi.

Krig mot terror?

Barack Obama var krystallklar da han la fram sin Afghanistan-strategi våren 2009: Målet med de militære styrkene i Afghanistan er å hindre at landet blir et fristed for terrorister som truer USA og dets allierte. Kamp mot terror var også begrunnelsen da norske styrker ble sendt til Afghanistan i 2001. Høyres daværende utenriksminister Jan Petersen uttalte i stortingsdebatten at den amerikanske militære operasjonen var ”helt avgjørende for å lykkes i kampen mot terror”.

SV var mot å delta i amerikanernes jakt på Osama bin Laden gjennom deltakelse i Operation Enduring Freedom (OEF), og vi var mot norske styrker til Irak. Begge standpunktene var kontroversielle, begge forslagene er nå norsk offisiell politikk, og ingen av opposisjonspartiene har foreslått å sende soldatene tilbake til verken Irak eller OEF.

Den rødgrønne regjeringen har vedtatt at vi skal være militært tilstede i Afghanistan, men regjeringsplattformen fra 2009 slår fast at en gradvis nedtrapping kan være aktuelt.

Ingen militær løsning

Det finnes ingen enkel løsning eller klar strategi for Afghanistan og det afghanske folk. Det eneste vi vet med sikkerhet er at en strategi for en fredelig utvikling og et stabilt demokrati må inkludere deltakelse. En forhandlingsløsning kan gi flere interesse og mulighet til å delta i politiske prosesser. Fredsprosessen må inkludere afghanske myndigheter, Taliban og ulike etniske grupper i landet. Da SV foreslo dette for to år siden ble vi latterliggjort. I dag mener de fleste at en forhandlingsløsning som inkluderer Taliban er eneste vei til en mulig løsning på konflikten.

Gjennom politiske prosesser og bistand må afghanske institusjoner bygges opp igjen, rettsapparatet og politiet styrkes, og sikkerheten for folk bli ivaretatt.

Mange afghanere ønsket de militære styrkene velkommen og hadde håp om at de ville bidra til fred og utvikling i Afghanistan. En av dem var parlamentsmedlem Shukria Barakzai. I dag er situasjonen en annen. Barakzai er en av mange afghanere som ber oss revurdere den militære strategien. Det er disse oppfordringene vi må lytte til og følge opp, ikke de mange mytene som gjenfortelles i media. I et intervju sa hun: ”Send oss 30 000 lærere i stedet. Eller 30 000 ingeniører. Men ikke send flere militære styrker – det vil kun føre til mer vold.”