For SV er det viktig at alle barn og unge sikres nødvendig hjelp rask. Vi vet at jo tidligere vi kan starte arbeidet med å hjelpe barn og deres familier, desto større er sjansen for å lykkes. De siste årene har det vært en stor vekst i antall henvendelser til barnevernet, og antallet barn som får hjelp har steget. Ressursene til å hjelpe har ikke steget like mye. Det betyr at hver ansatt i barnvernet må behandle flere saker og hjelpe flere barn nå enn tidligere.

For å møte dette har regjeringene i år øremerket 200 millioner kriner til stillinger i det kommunale barnevernet. Dette tilsvarer 400 nye stillinger. Midlene er fordelt til alle landets fylker, og arbeidet med å besette disse er godt i gang.

SV ønsker å videreføre og styrke denne satsingen i årene fremover, slik at vi i alle kommuner sikrer at bekymringsmeldinger blir undersøkt raskt, og nødvendig hjelp blir i gangsatt. Vi må også sikre at de ansatte i barnevernet har den kompetansen som trengs for å utføre den vanskelige og viktige jobben det er å skulle jobbe med barn og familer som trenger hjelp. Vi må derfor ikke bare sikre et tilstrekkelig antall ansatte, men også at de gis mulighet til etter og videreutdanning for å møte stadig nye utfordringer.

Samtidig er det viktig at barnevernet samarbeider godt med barnehage, skole, helsetjenester og andre sentrale kommunale tjenester.

I 2005 blei viktige oppgaver innen barnevernet overført fra fylkeskommunene til staten. Vi har nå satt i gang et omfattende arbeid for evaluere denne reformen. Vi må sikre at vi får en organisering som sikrer høy kvalitet på tjenestene i hele landet, og at ikke ressurser forsvinner i dobbeltarbeid og unødvendig byråkrati.

Vi har satt ned et panel med erfaring og kompetanse fra ulike deler av barnevernet for å gi oss innspill, samtidig som det gjennomføres et stort forskningsarbeid. Forslag til endringer vil bli presentert våren 2011.

Når barn ikke lengre kan bo hjemme, og det offentlige må overta omsorgen, stiller det store krav til det tilbudet vi gir barna. Vi er opptatt av at det som er barns hjem, i størst mulig grad skal drives av det offentlige, eller ideelle ikke kommersielle aktører, og at det skal sikres langsiktighet i avtaler som inngås, slik at det er mest mulig langsiktighet.