Målet om 1 prosent bistand nådd

Økonomisk støtte kan bidra til å flytte makt og ressurser, og dermed gi mennesker makt over sine egne liv. Siden 2009 er det derfor satt av én prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (et lands samlede inntekter) til utviklingshjelp og bistand. Dette er et formidabelt løft og en innfrielse av et viktig politisk løfte.

Pengestrømmen har i mange hundre år gått fra sør til nord: Billige råvarer, renter og avdrag på lån, multinasjonale selskapers utnyttelse av ressurser i sør og subsidiert import fra nord. Slik er det også i dag. Bistand bidrar til å snu pengestrømmen fra sør, og bedrer mange menneskers hverdag. Utviklingshjelp og bistand bidrar til bedre helse, utdanning og høyere levealder.

En helhetlig utviklingspolitikk

Bistand kan være en katalysator for å redusere fattigdom, men vil aldri alene kunne løse verdens fattigdomsproblemer. Norge må stå for en helhetlig utviklingspolitikk og fremme interessene til utviklingslandene i alle sammenhenger hvor dette er mulig. En god bistand må ta hensyn til ulike lands spesielle sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle forhold, og ta utgangspunkt i landenes egne utviklingsstrategier.

Kvinner i fattige land befinner seg nederst på samfunnsstigen. 75 prosent av de aller fattigste på kloden er kvinner. Styrking av kvinners stilling er sentralt i fattigdomsbekjempelsen og en forutsetning for bærekraftig utvikling. Derfor har regjeringen prioritert kvinners rettigheter og likestilling, både gjennom politisk handling og økonomisk. Norge er en av de største bidragsyterne til FNs kvinneorganisasjon (UN Women) og FNs befolkningsfond (UNFPA), som arbeider for kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter.

En grønnere utvikling

Vi må sikre utviklingslandenes rett til økonomisk vekst og velferdsutvikling. Samtidig må vi redusere verdens samlede klimagassutslipp for å begrense menneskeskapte klimaendringer. Utfordringene med miljø og fattigdom må løses i fellesskap, ellers taper vi på begge fronter.

Utviklingslandene bestemmer selv, men vi kan bruke bistanden og utviklingspolitikken til å gjøre det mer attraktivt å velge grønne utviklingsveier. Den rødgrønne regjeringen skal være en pådriver for gode løsninger og brobygger mellom ulike grupper av land, særlig fattige og rike. Regjeringen skal satse på ren energi, videreføring av skogprosjektet og jobbe for klimatilpasning.

Gjeldsslette

For hver $1 utviklingsland mottar i bistand, brukes 5 $ på nedbetaling av gjeld. SV har kjempet i mange år for at Norge skal lede an i arbeidet med å avvikle utestående gjeld til de fattigste landene, og selv slette gjeld. Den rødgrønne regjeringen har tatt denne saken på alvor, og blant annet inngått flere avtaler om gjeldssletting og slettet gjelden fra feilslåtte skipseksportkampanjen. Regjeringserklæringen fra 2009 slår fast at regjeringen skal: arbeide for internasjonale gjeldsslettemekanismer for behandling av illegitim gjeld, et bindende internasjonalt regelverk for ansvarlig långivning og gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon. Kostnadene for bilateral gjeldslette skal ikke belastes bistandsbudsjettet, og det skal ikke stilles betingelser om privatisering

Stans skatteflukten!

Utviklingsland taper anslagsvis 160 mrd dollar i skatt hvert år på skatteunndragelser fra multinasjonale selskaper. Til sammenligning var samlet internasjonal bistand 120 mrd dollar i 2009.

SV jobber for at Norge fortsatt skal være i forkant internasjonalt i kampen mot skatteparadiser og kapitalflukt.For at utviklingsland skal få muligheten til å dra nytte av egne ressurser, må hemmelighold bekjempes og skatteinntektene økes. Åpenhet om internasjonale pengestrømmer er en forutsetning i kampen for å redusere nasjonale og globale forskjeller.

For å begrense skatteunndragelse bør det innføres en såkalt land-for-land-rapportering som regnskapsstandard for multinasjonale selskaper. Selskapene må da rapportere på all økonomisk aktivitet, innbetalt skatt, alt kjøp og salg internt i selskapet og til andre selskaper, spesifisert for hvert enkelt land selskapet opererer i.

Regjeringen la i vår fram en handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, hvor det åpnes for å vurdere innføring av land-for-land-rapportering – enten i forbindelse med EUs arbeid eller på selvstendig grunnlag.

Svar på kritikk av bistandsmålet

De aller fleste er positive til at regjeringen har nådd målet om én prosent. I etterkant har det imidlertid vært noe kritikk mot regnemåten, fordi bistandsmidlene inkluderer bevaring av regnskog og penger til flyktningtiltak. Klimaendringene rammer de fattigste landene hardest, og kan i verste fall reversere kampen mot global fattigdom. Klimagassutslipp fra avskoging står for om lag 20 prosent av de årlige totale utslippene. Tiltak mot avskoging er derfor et viktig tiltak for utvikling, og ikke minst viktig for de 20 millioner menneskene som bor i Amazonas. Kritikken mot bokføring av kostnader for flyktningers første år i Norge er derimot mer betimelig. Regnemåten er lik internasjonal standard, men SV har selv vært kritiske til denne praksisen. Vi har foreløpig ikke fått gjennomslag for å endre denne regnemåten (slik KrF heller ikke gjorde da de satt i regjering).