Stabilt boligmarked

Det er i praksis ingen reguleringer igjen i det norske boligmarkedet, enten du skal eie eller leie. Markedet bestemmer. Det betyr store svingninger i boligprisene, med påfølgende usikkerhet for den enkelte. Boligprisene på tidspunktet du etablerte deg, skilte deg eller mistet jobben påvirker de økonomiske betingelsene dine resten av livet.

Nordmenn finansierer boligkjøp med lån med flytende rente. Det gjør at boligprisene påvirkes raskt av renteendringer, noe som gir økt utrygghet for boligeiere.

Dette har regjeringen gjort

Det har vært en systematisk skjevhet i ligningsverdier av boliger. Dyre boliger i sentrale strøk har hatt i gjennomsnitt vesentlig lavere ligningsverdier som andel av markedsverdi enn rimelige boliger i distriktene. Regjeringen har innført et enklere og mer rettferdig system som gir en omfordeling fra by til land, fra vest til øst i Oslo og fra høyinntekts- til lavinntektsgrupper. Med dette nye systemet vil om lag 615 000 personer få redusert formueskatt, mens 155 000 vil få økt formueskatt.

Vi har forbedret rettighetene til kjøpere av nye boliger der det oppdages feil og mangler.

SV mener

For å gi mer stabilt boligmarked vil SV sørge for mer stabil boligbygging. Husbanken må ha lånerammer som gjør det mulig å drive motkonjunkturpolitikk. Kommunene må ta sterkere ansvar for jevn boligbygging i deres kommune. Finansnæringen må få sterkere grav av konjunkturstyring av lånegivningen gjennom innføring av en stabilitetsavgift. Fastrentelån bør gjøres til norm ved boligkjøp.

SV vil gjenreise den sosiale boligbyggingen

I dag er over 6000 mennesker bostedsløse. Mange i etableringsfasen sliter med å skaffe seg et bra sted å bo som de har råd til.

Dette har regjeringen gjort

Bostøtten er utvidet til å gjelde flere, og med økt støtte. Regelverket endres slik at person- og finansieringskrav oppheves og boligkravene moderniseres. Inntektsgrensene er hevet slik at flere barnefamilier får støtte og slik at personer som verken lever på trygd eller har barn kan få støtte. Antallet bostøttemottakere er økt med 15 prosent, og gjennomsnittlig støtte er økt med 8 prosent.

Arbeidet mot bostedsløshet har fått høyest prioritet innenfor Husbankens virksomhet, gjennom rådgivning til kommunene og tilskudd til bygging av utleieboliger på inntil 40 prosent av kostnaden. I 2009 ga Husbanken tilskudd til 2441 utleieboliger, noe som mer enn en dobling fra året før.

Husbankens startlån gir flere unge muligheten til å kjøpe sin egen bolig. Kommunene får de midlene de ber om til startlån. I 2009 fikk rekordmange startlån (7 868 husstander), og det ligger an til videre økning.

Det er gitt tilsagn om totalt 4 225 studentboliger fra 2006-10.

SV vil:

• Øke boligtilskuddene for å sikre at flere med lav inntekt skal kunne kjøpe bolig.
• Bygge minst 4000 leieboliger og 1000 studentboliger årlig, inntil om lag halvparten boliger til leie er ikke-kommersielle.
• Bygge 1000 prisregulerte lavinnskuddsboliger i året.

Et sterkere husleievern må innføres, med husleietvistutvalg alle steder hvor det finnes behov for det. Boligprisene må stabiliseres gjennom en stabil boligbygging ved Husbankens hjelp, og ved å gjøre det mer lønnsomt for folk å velge fastrentelån ved boligkjøp. Husbankens tiltak for utvikling av gode bomiljøer og opprustning av eksisterende boligmasse må styrkes. Særlig viktig er opprustning av boliger i områder hvor det er fare for forslumming.

I flere av de store byene lar eiendomsspekulanter boliger stå tomme og forfalle gjennom flere år, slik at de senere kan rives. SV vil foreslå at det skal bli lovlig å bebo hus som er regulert til boligformål, men som ikke har vært i bruk det siste året.

SV mener kommunene må få mulighet til å pålegge vedlikehold. Kommunen har ansvar for gjennomføringen av boligpolitikken. SV mener kommunen må sikres
gunstige lån til strategiske tomtekjøp, og tilskudd til å kunne delta som en aktiv part i områdeutvikling, byfornyelse, universell utforming og miljøprosjekter.