Den store endringen med innføringen av datalagringsdirektivet er at det som før var en mulighet for teleselskapene til å lagre data i en begrenset periode (for faktureringsformål) nå blir en pliktig, lovpålagt lagring i seks måneder. Det samme gjelder en pålagt lagring av data om når du var pålogget internett, og hvem du sender og mottar e-post fra.

I april 2011 sto SV sammen med den såkalte Personvernalliansen bestående av Sp, Frp, KrF og Venstre i Stortinget og stemte mot direktivet. Allerede i regjeringserklæringen fra 2009 var det avklart at SV og Sp ville ta dissens i denne saken.

Motargumentene kan i hovedsak kategoriseres i tre:

• Personvern: Lagring av så mange data øker risikoen for at data kommer på avveie.
• Rettsstat: Alle skal være uskyldig til det motsatte er bevist. Nå lagres data i tilfelle du blir kriminell.
• Hvor nyttig er egentlig dette for etterforskninga? Politiet har ikke – på forespørsel fra SV – kunne dokumentere hvorvidt datalagringsdirektivet faktisk vil føre til økt oppklaringsprosent. Politinytten må uansett veies opp mot personvernsyn.

Forsvarerne av direktivet – Høyre og Ap – sier at den ryddejobben som ble gjort i forbindelse med direktivet har styrket personvernet, framfor å svekke det. Det er paradoksalt nok riktig, men det skyldes utelukkende at før-situasjonen ikke var bra. Før kunne politiet få ut trafikkdata i alle typer saker gjennom å henvende seg direkte til Post- og teletilsynet, som kunne pålegge teleselskapene å utlevere slike data. Nå blir det innført domstolskontroll, med fire års strafferamme for å få trafikkdata (fem år for data om hvor du befant deg, såkalt lokasjonsdata). Det er også riktig når Høyre og Ap påstår at direktivet ble innført på en mindre restriktiv måte enn det mange EU-land har gjort.

Men ingenting av dette er gode nok argumenter til å være for direktivet. Domstolskontroll kunne man selvsagt innført uten samtidig å innføre lagringsplikt. Og at Norge har innført et dårlig direktiv på en mindre klønete måte enn andre EU-land er selvsagt ikke et argument for et dårlig direktiv.

Personvernalliansen sin skisse til personvernopplegg var i hovedsak dette:

• Ikke lovfestet lagringsplikt av trafikkdata fra mobiltelefon.
• Domstolskontroll (dvs at dommere, ikke Post- og teletilsynet skal avgjøre om politiet kan få
• Pålegg om kryptering (Høyre og Ap sier i avtalen at ”Datatilsynet kan pålegge kryptering”)