En stor andel av verdiene i Norge skapes i distriktene. Samtidig er det stort press på enkelte byområder, både når det gjelder trafikk, boliger og infrastruktur. Samfunnet har mye å tjene på å gjøre det attraktivt å bo og arbeide over hele landet. SV vil føre en aktiv politikk for å utvikle distriktene og de verdiene de representerer. Målet må være ny vekst og levende lokalsamfunn.

Distriktene står for en betydelig andel av verdiskapning og innovasjon i Norge. Landbruk, fiskeri, industri og tjenestesektoren er alle viktige distriktsnæringer, og viktige for norsk samfunn og økonomi. For å styrke distriktene vil SV blant annet:

• Styrke den distriktsrettede næringsutviklingen
• Styrke norsk landbruk
• Investere i infrastruktur som bredbånd, kollektivtransport og gode veier i distriktene
• Ha en sterk kommuneøkonomi
• Holde Norge utenfor EU
• Holde fast ved at hovedprinsippet om at nye statlige arbeidsplasser fortrinnsvis legges til andre byer og tettsteder enn Oslo

Næringsutvikling i distriktene

Innovasjon Norge må bruke en større andel av sine midler til å skape vekst utenfor pressområder. I tillegg må det stimuleres til at bedrifter lokalisert i pressområder legger noe av sin virksomhet til steder der presset er mindre. SV vil tilføre såkornfondene (Se faktaboks) mer statlig kapital for å skape flere arbeidsplasser i distriktene.

I tråd med at stadig flere velger å ta lang utdannelse, så vil behovet for å skape ulike arbeidsplasser i distriktene øke. Ikke minst vil behovet for kunnskapsarbeidsplasser bli større. For å imøtekomme dette behovet, har regjeringspartiene blant annet etablert regionale forskningsfond. SV vil øke de regionale forskningsfondene og bruke statlige midler til styrke FoU-miljøene i nord, med utgangspunkt i landsdelens egne fortrinn.

Regjeringen har egne strategier for verdiskaping basert på miljøteknologi og marin bioprospektering, som begge er viktig for å skape arbeidsplasser over hele landet.

Landbruk

Primærnæringer, som fiske og jord- og skogbruk, er ryggraden i mange småsamfunn. Forsvinner fiskeren eller bonden, er det ikke lenger mulig å opprettholde bosettinga. Det er derfor viktig å sikre et levedyktig landbruk i hele landet. I tillegg vil SV satse på kystflåten, blant annet fordi den bidrar mye mer til spredt bosetting enn det trålerne. Les mer om dette i argumentasjonsbasens sider om fisk og landbruk (se lenker nederst i dokumentet).

En mer miljøvennlig framtid vil gi mange distrikter nye muligheter. For å redusere utslipp av klimagasser, vil bioenergi vil bli en viktig erstatter for kull, olje og gass. Økt bruk av bioenergi vil skape mange arbeidsplasser i distriktene, ikke minst for de som eier skog eller arbeider i den. Miljøstiftelsen Zero har anslått at biodrivstoff basert på skog og skogsavfall alene kan gi 20.000 arbeidsplasser. Også landbruksavfall er viktige ressurser å utnytte.

Infrastruktur

I tillegg til arbeidsplasser er det også behov for en god infrastruktur, blant annet for å frakte varer og tjenester. SV satser derfor på veiutbygging i distriktene, ikke minst for å sikre mot ras. I tillegg må alle ha tilgang til god elektronisk kommunikasjon (bredbånd).

Siden 2005 har regjeringen blant annet gjort dette:

• Økt bevilgningene til riksvegnettet reelt med om lag 6,8 milliarder kroner i perioden 2005-2011 (kompensert for overføringa som fant sted fra og med 2010 når det gjelder overføring av ansvar for om lag 2/3-deler av riksvegnettet til fylkeskommunene).
• For 2011 foreslår regjeringen å bevilge om lag 5 milliarder kroner til drift og vedlikehold av riksvegnettet. På vedlikeholdssiden innebærer forslaget en økning på 60 prosent i forhold til saldert budsjett for 2010.
• Rassikringsmilliarden er nå på plass. Det bevilges over 1 milliard kroner (1051 millioner) til rassikringstiltak.
• Trafikksikkerhetsarbeidet fortsetter, og vil bli prioritert i NTP-perioden 2010-2019 (NTP – Nasjonal Transportplan). Den langsiktige trenden viser ulykkesnedgang for antall drepte og hardt skadde i trafikken. I 2009 omkom 212 personer og 751 ble hardt skadde. Dette er de laveste tallene siden 1954, til tross for sterk økning i trafikken.
• Siden 2006 har regjeringen satt av mer enn 875 millioner kroner til bredbånd. Mange områder ville ikke hatt bredbånd om ikke det offentlige hadde stilt opp. I dag har 99,7 prosent av tilgang til bredbånd. I 2004 var dekningen ca. 81 prosent.

Kommuneøkonomi

I perioden 2005-2011 har kommunesektorens samlede inntektsvekst vært på reelt 47 milliarder kroner (i 2011-kroner). Dette er en realvekst på 17 prosent. Fra 2005 til 2009 er det blitt omtrent 40.000 flere avtalte årsverk i kommunesektoren, blant annet innenfor helse, omsorg, skoler og barnehager.

Høyresidens politikk

I Høyres alternative statsbudsjett for 2011 foreslo de milliardkutt i støtten til nyskaping og næringsutvikling i distriktene . Til sammen kutter Høyre 2, 2 milliarder kroner til regional utvikling og nye bedrifter og arbeidsplasser i distriktene. Høyre prioriterer 12 milliarder i skattelette og finansierer dette ved å ta penger fra viktige næringsaktører som fylkeskommunen, Innovasjon Norge og SIVA.en rekke kutt i regionale utviklingsmidler, til sammen 2,2 milliarder kroner. Skal vi ta vare på distriktene kreves en aktiv næringspolitikk som støtter bedriftene og som reduserer risikoen ved omstilling og nyetableringer. Høyre gjør det motsatte. De øker risikoen gjennom å kutte i investeringsstøtten, næringshager og veiledning til etablering og omstilling Forslagene inkluderte:

• 1,52 milliarder kroner til næringsutvikling i distriktene gjennom Fylkeskommunene og Innovasjon Norge. Hele denne satsingen fjernes i Høyres budsjett.
• Nasjonalt samarbeid for regional utvikling: Høyre kutter 200 mill kr av en total pott på 502 millioner kroner.
• Høyre tar også 200 millioner kroner fra den nasjonale satsingen på innovasjon for å gi til ”petroleumskompetanse” for å fremme oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Høyre vil gjøre landsdelen mer oljeavhengige på bekostning av andre næringer, for eks reiseliv, fiskeri, grønn industri, kulturnæringer og småbedrifter.
• Høyre reduserer rammetilskuddet til fylkeskommunene med 500 millioner kroner: Det vil effektivt frata fylkene siste rest av muligheter til å drive aktiv næringspolitikk for å skape nye jobber og bedrifter.