SV er for et sterkt og aktiv offentlig eierskap, blant annet fordi:
• Vi trenger staten som lokomotiv i strategisk viktige selskaper til å løse store samfunnsutfordringer. Dette handler om at vi trenger selskapene kompetanse til å få en utvikle samfunnet i riktig retning, og noe så grunnleggende som å ta tilbake styringen av samfunnet
• Staten er en god og langsiktig eier. Det er grunnleggende naivt å tro at offentlig eide selskaper automatisk blir bedre når de eies av amerikanske pensjonsfond, franske banker og russiske oljemilliardærer. Norge har utviklet seg til å bli en av verdens mest teknologisk avanserte og kunnskapsrike nasjoner på vannkraft, til tross for at eierskapet i all hovedsak har vært offentlig
• Det offentlige bør eie naturressurser og infrastruktur av prinsipp. Naturressurser fordi ingen bør ha privat enerett på noe som tilhører alle. Infrastruktur fordi ingen bør kunne nektes noe som alle bør ha tilgang til – samt at infrastrukturselskap etter min mening ikke bør kunne gå konkurs

Ny eierskapsmelding i 2011

SV fikk gjennomslag for offensive krav om miljø og klima i den siste eierskapsmeldingen.
• Det stilles klare krav til rapportering slik at det blir mulig å stille styrene til ansvar for manglende oppfølging av miljøkravene
• Det forventes det at selskaper med staten som eier skal ”skal være ledende i sin bransje på lavutslipp og utvikling av klimareduserende teknologi.”
• Meldingen er så tydelig når det gjelder statlige selskapers ansvar i utlandet. Den nye meldingen sier at ILOs kjernekonvensjoner skal legges til grunn, og det skal rapporteres på sentrale indikatorer innen samfunnsansvar. Det stilles også krav om åpenhet og pengestrømmer for å sikre at vertslandene kan få sin del av verdiskapningen. Det stilles også krav om åpenhet om pengestrømmer for å sikre at vertslandene kan få sin del av verdiskapningen.
• Med meldingen etableres det nye ordninger som sikrer oppkjøp av nye statlige eierandeler. I tillegg forsterkes regjeringens eierforventinger, blant annet med konkretiseringer innefor lederlønninger, selskapers ansvar i utlandet og klimatiltak.
• Det slås fast at det statlige eierskapet ikke skal minke og at det samtidig legges opp til et fleksibelt eierskap som sikrer at statens strategiske interesser blir ivaretatt

Sikret arvesølvet

Verdien av norsk vannkraft skal ikke fylle lommebøkene til aksjespekulanter. Dette er verdier som tilhører det norske samfunnet og som skal komme folket til gode. Høsten 2008 slo SV og regjeringen fast at vannkraften skal være offentlig eid, og at vi sier nei til Norsk Hydro og selskapets leder Eivind Reitens forsøk på omkamp om den såkalte hjemfallsordningen – den loven som sier at 60 år skal private vannkraftverk falle hjem til staten (se egen sak om vannkraft). Dels som en reaksjon på dette har det oppstått en debatt om industrien kunne få leie vannkraft lenge av staten. Mens LO og industrien ønsket å leie offentlig vannkraft opptil 30 år av gangen, har regjeringen sagt ”opp til 15 år, punktum”. Dette fordi jo lengre tid en leieavtale varer, jo mer likner dette på et kjøp og dermed en privatisering av vannkrafta.
Slik har den rødgrønne regjeringen brukt statens eierskap siden 2005

For første gang på svært lang tid har en regjering i Norge sagt at statens eierskap skal brukes til å oppnå politiske mål, i tillegg til hensynet til fortjeneste. Argumentet er at det er ingen motsetning mellom å drive økonomisk forsvarlig og etisk ansvarlig. Etter at Stortingets kontrollkomité hadde behandlet saken om Aker Solutions påpekte alle partiene på Stortinget at staten "deltar aktivt og tydelig, med klare, velbegrunnede og selvstendige standpunkter knyttet til større strategiske og industrielle disposisjoner i selskapet” – med andre ord et aktivt og bevisst eierskap til gagn for selskap og til gagn for samfunn.

Dette er et klart brudd med det passive eierskapet som SV har kritisert høyresiden for i en årrekke. Dette betyr at vi fra nå av forventer at Staten som eier skal ha et standpunkt i saker av strategisk betydning og ikke bare være passiv (og la de andre, ofte minoritetseierne, bestemme). I statens eierskapsmelding fra 2006 kom noen presiseringer rundt hvordan eierskapet skal utøves. Dette gjelder blant annet på miljø, hvor regjeringen sier at statlige selskaper skal være ”…i fremste rekke når det gjelder miljøtiltak innen sin bransje”. Dette har blant annet vært grunnlaget for SVs kritikk av Statoils omstridte investeringer i oljesand i Canada. Vi har også endret formålsparagrafen i Statkraft, slik at selskapet i større grad skal vektlegge ny fornybar energi.

Innstrammingene i eierskapet kom i statens eierskapsmelding som ble lagt fram før jul 2006. Her var lederlønninger et sentralt tema. Her ble det slått fast at der staten er eier skal staten heretter stemme nei til forslag om opsjoner. FrP og Høyre var mot dette. Det settes også en grense på hvor stor andel bonuser, aksjeprogrammer, opsjoner og lignende kan være av den faste lønnen. Denne grensen er nå femti prosent. Det settes dessuten klarere regler for pensjoner, pensjonsalder og etterlønn. Tidligere har regjeringen vedtatt at lederlønninger skal fastsettes av generalforsamlingen og ikke av styret. Dette er for å skape større åpenhet om lederlønninger, og er en kopi av en EU-regulering.

Videre har regjeringa sagt at selskapene bør ”…vurdere de hensyn som ligger til grunn for Pensjonsfondets etiske retningslinjer når de lager egne etiske retningslinjer”. Hvor strengt dette skal tolkes har variert avhengig av hvilket regjeringsparti man spør. SV har ment at formuleringa er et signal om at handel mellom statlig eide selskaper og selskaper som er boikottet av oljefondet ikke er akseptabelt, for eksempel den amerikanske forsvarsgiganten Lockheed Martin, som blant annet lager jageflyet JSF.

I eierskapsmeldingen fra 2007, hvor mange av disse kravene er slått fast, heter det også at ”…de beste tradisjoner for samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner skal tas med når selskapet har virksomhet i andre land”. Dette har vært grunnlaget for kritikken mot blant Norsk Hydros utnyttelse av uorganiserte arbeidere i Qatar og Telenors underleverandørers gjentatte bruk av barnearbeidere i Bangladesh. Begge disse sakene har dukket opp etter at regjeringa formulerte sine krav til selskapene.

Eierskapet brukes også til å få opp forskninga. Et stort flertall på Stortinget – inkludert de rød-grønne – har sagt at de framover forventer en strategi for økt forskning i de industrielle selskapene som staten er en stor eier i.

Millionpensjonen til DnB-NOR-sjef Rune Bjerke har staten stemt mot flere ganger, men siden vi bare eier 34 prosent av aksjene fikk vi ikke flertall. Høyresidas kritikk av oppkjøpene har vært at staten allerede er en stor eier på børsen. Men dette skyldes jo at store statlige selskaper, som Telenor og Statoil, ble børsnotert og delprivatisert på slutten av nittitallet.

SVs arbeidsprogram sier at ”Det offentlige eierskapet bør være større og langt mer aktivt enn i dag”, og viser til at et sterkt offentlig eierskap i ressurser, infrastruktur og næringsliv betyr mer makt til folk og folkevalgte, i stedet for at makten skal ligge hos dem som har flest penger. SV mener det er viktig med et sterkt offentlig eierskap i energisektoren. SV vil opprettholde og sikre hjemfallsinstituttet for vannkraftressurser, og utvide hjemfallsinstituttet til også å gjelde nye energisektorer. SV vil også jobbe for at staten med sin kapitalstyrke skal sikre at viktige nasjonale næringsmiljøer forblir i Norge.

Regjeringen har som mål å være en langsiktig og stor eier i det nye StatoilHydro, som ble opprettet i 2006 etter at Statoil kjøpte Hydros olje- og gassdivisjon. Vi har brukt rundt 20 mrd kroner på å øke eierandelen i selskapet, opp til to tredjedeler. Det nye selskapet har rundt 30 000 ansatte, hvorav drøyt halvparten i Norge. Med åtti prosent av produksjonen på norsk sokkel er selskapet en sentral aktør. Selskapet blir verdens åttende største børsnoterte oljeselskap. SV mener at staten må bruke sitt eierskap i StatoilHydro til å gjøre selskapet til et energiselskap for framtiden, som satser på ny, fornybar energi.

Et sterkt offentlig eierskap

Eierskap er også et svar på finanskrisa: ” Et sterkt offentlig eierskap og en omfattende velferdsstat fungerer stabiliserende og gir økt trygghet for folks arbeid, bolig og velferd. Det trengs derfor en varig styrking av det offentliges andel av vekst og verdiskaping i samfunnet vårt (…) Et sterkere statlig eierskap i forretningsbankene og opprettelsen av egne statlige banker kan også virke stabiliserende. Økonomisk støtte til bankene må betinges av økt statlig eierskap. Slikt eierskap må være varig”.

Staten brukte i 2007 4,8 mrd kroner på en 30 prosent eierandel i det nyetablerte Aker Holding, som igjen eier 40,1 prosent av Kjell Inge Røkkes Aker Solutions (tidligere Aker Kværner). Dette tilsvarer en andel på 12 prosent av Aker Solutions. Svenske SAAB og Investor (Wallenberg) gikk samtidig inn og kjøpte ti prosent av holdingselskapet (tilsvarer fire prosent av Aker Solutions), mens Røkke eier de siste 60 prosentene. Argumentet for det statlige kjøpet var å sikre norsk, langsiktig eierskap i en viktig norsk industribedrift. Staten forplikter seg til å eie aksjene i Aker Holding i ti år.

Kjøpet har i ettertid blitt sterkt kritisert for å være en sammenblanding av Arbeiderpartiet og Røkke med statens penger. Kritikken kom spesielt som et resultat av at Røkke i påsken 2009 solgte flere av sine egne selskaper inn i Aker Solutions, til en pris som Røkke satte selv. I og med at staten eier aksjer oppsto det dermed debatt om prisen han hadde satt var riktig, om aksjonæravtalen mellom Røkke og staten var god nok, om Røkke hadde lurt staten (og Wallenberg), og hva statens representant (Berit Kjøll) hadde fått vite på styremøte i Aker Solutions og hva hun videreformidlet til næringsdepartementet. Saken blir behandlet av Kontroll- og konstitusjonskomiteen våren 2009.