SV vil dele godene

Selv om Norge er et rikt land, er det ikke alle som får ta del i rikdommen. Å være fattig i rike Norge handler i stor grad om å ikke kunne delta i samfunnet på linje med andre, om skamfølelse, ufrihet og mangel på framtidshåp, noe som rammer barn særlig hardt.

Med SV i regjering har forskjellene i Norge blitt mindre. Evalueringen av skattereformen viser også at de endringene som ble gjort med Kristin Halvorsen som finansminister bidrar til mindre forskjeller. Mer om skatt her.

Hva har regjeringen gjort?

· Fra 2006 til 2010 er innsatsen mot fattigdom styrket med 3,9 milliarder kroner

· Det er nesten 300 000 flere sysselsatte i Norge nå enn for ti år siden

· Tiltakspakken mot ledighet som ble lagt frem i januar 2009 var rettet mot å bekjempe arbeidsløshet og skulle gi 15 000 flere arbeidsplasser ved utgangen av året.

· Regjeringen styrket NAV med 710 millioner kroner våren 2009 for å sikre at etaten skal kunne oppnå de mål som er satt og samtidig ruste opp etaten for en situasjon med økt arbeidsledighet.

· De veiledende sosialhjelpssatsene har økt. De veiledende satsene for hva en enslig person mottok i 2004 var 4 140 kroner i måneden, i 2011 er nivået på 5 288 kroner i måneden.

· Kvalifiseringsprogrammet er innført. Les mer om det hos NAV.

· Minstepensjonen og de laveste ytelsene fra folketrygden ble hevet til 2G fra 1. mai 2010 (i dag utgjør 2 G kr 151 282 kroner, og beløpet justeres årlig).

· Økningen til 2 G gjelder også for minsteytelsen på arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad for enslige forsørgere. Opptrappingen utgjorde over 2 mrd kroner i budsjett for 2009.

· Reglene for skatt og bostøtte er endret slik at økt minstepensjon ikke skal føre til mer skatt eller mindre bostøtte.

· Regjeringen har gjort bostøtteordningen tilgjengelig for flere. Ved å bruke en milliard mer i året gir vi mellom 40 000 – 50 000 flere rett til å bruke ordningen. Nå kan alle søke bostøtte, uten at det er spesielle krav til inntektskilde eller hvor boligen er finansiert.

· I tillegg skal det bygges 3 000 rimelige utleieboliger.

· Det er bevilget penger til prosjekter med sosial entreprenørskap i statsbudsjettet for 2011

· Fra 2010 har alle under 16 år gratis tilgang til helsetjenester mot alle under 12 år tidligere.

· Regjeringen bevilget 175 millioner til tiltak mot frafall i videregående skole i 2011

Hva vil SV?

SVs mål er å avskaffe fattigdommen. Å forebygge og bekjempe fattigdom handler både om samfunnsstrukturer som hindrer at fattigdom oppstår og tiltak som kan gjøre at den enkelte som får slike problemer kommer over i en bedre livssituasjon (eller ut av fattigdommen). SV prioriterer universelle velferdsordninger foran målrettede tiltak. SV vil:

· Styrke universelle velferdsordninger, holde egenandeler på barnehager og helsetjenester nede

· Jobbe for omfordeling gjennom skattesystemet

· forsterke innsatsen for lav arbeidsløshet, små økonomiske forskjeller og en sterk velferdsstat. I tillegg må de som ikke har muligheten til å komme seg i arbeid i kortere eller lengre perioder, sikres en minsteinntekt.

· jobbe for å holde nivået på arbeidsmarkedstiltak høyt selv når ledigheten er lav, og sikre individuelt tilpassede opplegg og gi sikkerhet for økonomiske rettigheter i omstillingsperioder.

· innføre nasjonale minstesatser for sosialhjelp basert på reelle beregninger av levekostnader og hva som er et rimelig forbruksnivå.

· jobbe for en rettferdig og anstendig uførepensjon

· innføre et gjeldsregister, hvor all gjeld vi har samles ett sted og gir en totaloversikt for låneinstansene, og forsterke bankenes frarådningsplikt ved utlån av store pengesummer.

· begrense mulighetene til aggressiv markedsføring av forbrukslån. Det samme gjelder adgangen til videresalg av gjeld. Det bør være en offentlig instans som har ansvaret for ulike tvangsinnkrevingsordninger, og satsene for livsopphold bør bli mer like.

· sette i gang en storstilt sosial boligbygging, med vekt på ikke-kommersielle utleieboliger og studentboliger og mener det må bygges minst 4 000 leieboliger og 1 000 studentboliger årlig. Et sentralt virkemiddel må være at boligtilskuddene økes.

· Ha et helsetjenestetilbudet som er likeverdig for hele befolkningen, uavhengig av økonomi. For at alle skal ha lik tilgang på behandling og medisiner, vil SV arbeide for lavere egenandeler. SV vil også at ungdom til og med 20 år skal få gratis konsultasjoner hos fastlege, i 2010-budsjettet ble aldersgrensen flyttet fra 12 til 16 år, SV vil fortsette utvidelsen.

· jobbe for en tannhelsereform som innebærer at tannlegebehandling som er medisinsk nødvendig i størst mulig grad er underlagt de samme betingelser som sykehus- og legebehandling. Egenandelen bør begrenses til kr 2 500 kroner per år. Utredningen av dette igangsettes av regjeringen i 2011.

· jobbe at rettshjelpstilbudet skal bli en del av velferdssystemet og bli et viktig redskap for å sikre rettigheter og rettssikkerhet for alle. SV vil utvide det saklige dekningsområdet for at den offentlige rettshjelpsordningen skal bli bedre. Dagens egenandeler må fjernes. SV vil innføre et progressivt egenandelssystem der man ser på faktisk betalingsevne. Juridiske lavterskeltilbud er viktige for de som har størst behov for rettshjelp.

· bidra til å styrke de fattiges organisasjoner og arbeide for bedre systemer for brukermedvirning både på individ- og systemnivå.

Fakta om fattigdom

· 5 prosent av husholdningene i Norge har vedvarende lavinntekt (når man trekker studentene fra og bruker OECDs fattigdomsdefinisjon). Bruker man EUs mål er tallet 10 prosent. Forskjellen på definisjonene er at OECD bruker 50 prosent av medianinntekt (med 2008-tall: 392 000 kroner x 0,5 = 196 000 kroner) som mål mens EU bruker 60 prosent av medianinntekten (235 200 kroner) som mål (medianinntekten er den inntekten som ligger helt i midten dersom vi rangerer alle inntektene til alle lønnstagere etter hverandre i stigende rekkefølge).

· Hos SSB finner du info om inntekter i Norge

· Inntektsfattigdom i Norge blir ofte definert på bakgrunn av reelle beregninger av levekostnader for å kunne ha et rimelig forbruksnivå.

· Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) anslår at en voksen person bør klare seg på rundt 7.500 kroner i måneden. SIFOs standardbudsjett finner du her

· Fattigdom kan også bety dårlige levekår og mangel på goder.

· Mer om inntektsforskjeller i regjeringens perspektivmelding

De fleste fattige i Norge mangler arbeid. Mange har helseproblemer, er langtidsledige, sosialhjelpsmottakere, trygdede, unge enslige, ikke-vestlige innvandrere, rusmiddelavhengige og innsatte i fengsler. Det kan være vanskelig for dem å beholde eller skaffe seg et sted å bo, vanskelig å betale egenandeler i helsevesen eller tannhelse. De kan ikke avse selv små beløp for å delta i samfunnet på linje med de aller fleste, og er dermed mer utsatt for isolasjon, psykiske og fysiske problemer – og veien til eller tilbake til et liv med muligheter for å skaffe egen inntekt blir lengre og vanskeligere.