Europa er rammet av arbeidsledighet og økonomiske nedgangstider. Millioner av unge møter et stengt arbeidsliv. Norge er i en absolutt særstilling. Mens kjøpekraften for lønnsmottakere i en rekke land vil gå ned eller stå stille, så øker den i Norge. Vi har gode lønnsoppgjør og en av Europas laveste arbeidsledighet. Dette skyldes den rødgrønne regjeringen. De har satset på offentlig sektor framfor privatisering. Det har begrenset virkningen av finanskrisa. Store deler av helsevesenet, skoler og forsikringsordninger er unntatt markedet. Fellesskapet deler risikoen og folk flest har et sikkerhetsnett i velferdsstaten.

Tidligere Finansminister Kristin Halvorsen ledet Norge gjennom finanskrisen med mindre problemer enn de aller fleste andre land. Det som i utgangspunktet var en boligkrise i USA utviklet seg til børskrakk, arbeidsledighet og store økonomiske problemer i hele verden på slutten av 2008 og gjennom 2009. Fremdeles sliter EU og USA med arbeidsledighet rundt 10 prosent.

Regjeringens tiltak mot arbeidsledighet

I Norge ble finanskrisen møtt med en kraftfull rødgrønn tiltakspakke. Totalt 27,5 milliarder kroner ble brukt for å holde arbeidsledigheten nede. En ekstra finanskrisepakke ble lagt fram i januar 2009. Den inneholdt blant annet:
• 4 mrd kroner i ekstraordinært tilskudd til oppussing av skoler og andre kommunale bygg
• 2 mrd kroner i økte frie inntekter til kommunene
• 1500 sykehjemsplasser og omsorgsboliger
• Et forbedret permitteringsregelverk
• 6000 flere arbeidsmarkedstiltak
• 300 studentboliger og en rekke byggeprosjekter innen høyere utdanning ble framskyndet.
• 1,2 mrd kroner til energieffektivisering gjennom ENOVA
• 1,3 mrd kroner til jernbanen og 500 millioner kroner på gang- og sykkelveier
• 340 millioner kroner til naturforvaltning og kulturminner.
• Ser bunnlinja til bedriftene i sammenheng over flere år slik at bedrifter som sliter midlertidig fikk utsatt skatten.
• Garantier til bankene sikret at bankene kunne fortsette å låne ut penger.
• Styrking av GIEK og Innovasjon Norge bidro også til kapitaltilgang og aktivitet i norsk næringsliv.
• 3800 flere studieplasser på blant annet lærerskoler og sykepleierstudiet.
Dette bidro sterkt til at Norge gjennom hele krisen hadde Europas laveste arbeidsledighet.

Tiltak mot nye kriser

I etterkant av krisen ble det nedsatt et finanskriseutvalg som skulle analysere årsakene til krisen og foreslå tiltak for å gjøre Norge mer motstandsdyktig mot nye finanskriser. Utvalgets rapport konkluderer med at "Gjennom en blanding av flaks, dyktighet og forsiktighet er Norge blant de landene som så langt har klart seg best igjennom finanskrisen. Uten omfattende myndighetstiltak kunne utslagene av krisen blitt svært alvorlige også i Norge."

Utvalget anbefaler en rekke tiltak. Innføring av en stabilitetsavgift basert på finansinstitusjonenes gjeld utover egenkapital og sikrede innskudd vil medføre at bankene må betale for den risiko de påfører samfunnet. Dette vil stimulere bankene til mindre risikofylt atferd. En aktivitetsavgift vil motvirke effekten av manglende merverdiavgift for finanssektoren, og motvirke at denne sektoren vokser seg større enn det er behov for. Utvalget understreker også behovet for langsiktig bærekraft i den økonomiske politikken og god regulering av næringen, og foreslår tiltak for å styrke forbrukernes interesser i finansmarkedet.