Store deler av fiskeressursene som tidligere var grunnlaget for bosetting langs hele kysten er ikke lengre tilgjengelig for lokalsamfunnene. Dagens fiskeripolitikk fører til at havfiskefartøy og forvokste kystbåter frakter store mengder ubearbeidet fisk vekk fra lokalsamfunnene. SV vil ha en radikal omlegging av fiskeripolitikken med mål om:

• At ressursene blir tilgjengelige for fiskerisamfunnene
• Fiskeressursene er felles eiendom og et redskap i samfunnsutviklingen
• En moderne, variert og lønnsom fiskeflåte og industri som bidrar til aktivitet langs hele kysten

SV ønsker nedbygging av den kapital- og drivstoffkrevende flåten til fordel for mindre ressurskrevende og mer miljøvennlige fartøyer. SV ønsker å utvikle foredlingsindustrien for å sikre ilandføring og god råvarepris på fisken.

Fakta: Eksportverdien er av norsk sjømat var på 4,2 milliarder kroner i januar 2011, ifølge Norsk Sjømat. Dette er en økning på 19 % fra i fjor. Etter Russland er Norge Europas desidert viktigste fiskerinasjon. En lang kyst med vide havgrunner og mange fjorder gir Norge gode forutsetninger for å høste rikelig fra havet. I dag er fisk den tredje viktigste eksportartikkelen etter olje/gass og metall, og står for 5,7 prosent av den totale norske eksportverdien. Norske båter leverte 2,7 millioner tonn fisk, reker, skaldyr og skjel i 2010, 6 prosent mer enn året før. Det tilsvarer en verdi på over 13 mrd, ifølge SSB.

Fiskeri

SV jobber for at fiskebestandene Norge forvalter, alene eller sammen med andre, forvaltes på en bærekraftig måte. I tillegg vil SV ha en desentralisert flåte som kan skape trygge arbeidsplasser langs hele kysten. En bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene innebærer at bestandene ikke må overbeskattes, og at fisket foregår slik at utslippene av klimagasser blir minst mulig.

Fiskeriene er ryggraden i mange kystsamfunn. Flåten skaper arbeidsplasser på sjøen, og på land gir fiskemottak og foredlingsbedrifter mange arbeidsplasser. En flåte som hovedsakelig består av kystfartøy, skaper flere arbeidsplasser enn en flåte som for en stor del består av trålere. Grunnen er at trålen tar opp mer fisk per årsverk enn det kystflåten gjør. I tillegg er trålere konsentrert til færre steder, mens kystflåten er spredt langs hele kysten, og bidrar til spredt bosetting.

En undersøkelse fra Norges Naturvernforbund fra februar 2008 viser at den norske fiskeflåten slipper i dag ut like mye CO2 som innenlands flytrafikk. En årsak til de høye utslippene er at drivstoff til fiskeflåten er subsidiert. Havgående fartøy får mellom 100.000 og 170.000 kroner i støtte i året, mens et kystfartøy får mellom 5000 og 20.000 kroner. Til sammen utgjør denne støtten 500 millioner kroner.

Trålerne mottar mest i støtte. I perioden 2003 til 2006 fikk en tråler i gjennomsnitt 75 øre mer i drivstoffstøtte per kilo torsk enn det et kystfartøy fikk. Kystflåten er derfor mer klimavennlig enn trålerflåten.

SVs arbeidsprogram slår fast at vi blant annet skal jobbe for:

• Reduksjon av klimagassutslipp i flåten. Dette kan gjøres ved å fjerne drivstoffsubsidiene i fiskeflåten og øke fiskerfradraget tilsvarende.

• At regionale folkevalgte organer skal få økt innflytelse over utviklinga av fiskeriene

• At deltakerloven og råfiskloven styrkes som redskaper for bedre lønnsomhet i fiskerinæringen, og for å hindre sentralisering. En fisker skal bare kunne eie et fåtall fartøyer.

• Tiltak for å bedre rekrutteringen til fiskeryrket, blant annet med kvoter forbeholdt ungdom som vil inn i næringa

• Internasjonalt forbud mot utkast av fisk

• Styrke den minste flåten

• Satse på små og mellomstore foredlingsbedrifter

Havbruk

Havbruksnæringen står for en betydelig verdiskapning langs kysten. Verdiskapningen kan økes, blant annet ved å øke foredlingsgraden i Norge. Likevel har havbruksnæringen store utfordringer knyttet til sykdom, lus, rømming og ressursbruk. Dette er problemer næringen må få bukt med. For å sikre en bærekraftig havbruksnæring, sier SVs arbeidsprogram at vi skal jobbe for:

• Lavere forbruk av ville fiskeressurser i fôret og strenge miljøkrav for alle råvarer

• Styrking av den offentlig finansierte forsknings- og utviklingsinnsatsen retta mot havbruksnæringen, spesielt innenfor miljøkonsekvenser, produktutvikling og markedsføring, og oppdrett av nye arter.

• Opprettelse av ”referansefjorder” av forskningshensyn.

• Utvikling av rømningssikre anlegg, blant annet ved å stille krav og bidra til forskning

• Forbud mot genmodifisert fôr

• Forbud mot torskeoppdrett i Lofoten og tilgrensende områder

Hva har regjeringen gjort?

Regjeringen har blant annet gjennomført disse tiltakene for fiskeri og havbruk:

• Forbudt torskeoppdrett i gyteområder for vill torsk.

• Vesentlig styrking av forskning på lakselus.

• Strengere kysttorskforvaltning.

• Slått fast i havressursloven at utkastforbudet/ilandføringsplikten nå gjelder for all fisk fanget i norske farvann (med unntak av levedyktig fisk fanget på ulovlig vis).

• Norge har vært pådriver for at Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) har vedtatt et utkastforbud.

• Økt innsats fra norske og russiske myndigheter har gjort at det ulovlige, uregulerte og urapporterte fisket (UUU-fisket) av torsk er redusert fra over 100.000 tonn til at det i 2009 ikke ble avdekket noe slikt fiske av torsk.

• Regjeringspartiene har fått igjennom en ny Havressurslov som slår fast at de viltlevende marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge. Det innebærer at fiskeressursene ikke skal privatiseres.

• I regjering har vi fjernet evig eierskap til kvoter, slik Høyres fiskeriminister Svein Ludvigsen (H) innførte.