Vi står i dag overfor store samfunnsutfordringer som vil kreve økt forskningsinnsats. På komplekse områder som miljø, sikkerhet og helse er forskningsbasert kunnskap viktigere enn noensinne. Internasjonale studier viser at investeringer i forskning og utvikling generelt lønner seg, både i et bedriftsøkonomisk og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Fri og uavhengig forskning er en viktig forutsetning for en åpen og opplyst samfunnsdebatt, og et levende demokrati.

SV vil at hele samfunnet skal ta del i kunnskapsutviklingen, og vil derfor at vi jobber bredere med kunnskap enn bare forskning; fra barnehager og skoler til høyere utdanning og forskning.

Hva har SV og regjeringen gjort siden 2005?

Siden SV kom inn i regjering i 2005 har vi blant annet:

• Økt den offentlige finansieringen av forskning med reelt 4,5 milliarder kroner i perioden 2005-2011. Dette er en årlig realvekst på 3,7 prosent.
• Hevet den offentlige forskningsfinansieringen til 0,94 prosent av BNP. Dette tilsvarer 24,3 milliarder i 2011. Dermed nærmer vi oss målet på 1 prosent av BNP.
• Økt kapitalen i Fondet for forskning fra med 44 milliarder kroner til 80 milliarder kroner i 2011-budsjettet. Dette har gitt en økt fondsavkastning på 1,35 milliarder kroner.
• Opprettet regionale forskningsfond med en kapital på 6 milliarder kroner, noe som tilsvarer 219 millioner kroner i årlig avkastning.
• Gått inn i EUs sjuende rammeprogram for forskning der norske deltakere gjør det særlig bra innenfor kategorien energi og miljø.
• Bevilget midler til i underkant av 1000 nye stipendiat- og post doc-stillinger ved universiteter og høyskoler i perioden 2006-2011.
• Innført en ordning der ansettelse av kvinner i førstestillinger innen matematikk, naturfag og teologi gir en økonomisk bonus.
• Lagt fram en ny forskningsmelding (St.meld. 30 (2008-2009) Klima for forskning). I denne meldingen rettes oppmerksomheten mot resultatene og effektene av forskning, og bort fra et ensidig fokus på ressursinnsatsen.
• Økt bevilgningene til forskning om fornybar energi og karbonfangst og lagring med i alt 600 millioner i perioden 2008-2010 i tråd med klimaforliket.
• Øvrig klimaforskning er styrket med 50 millioner kroner i 2010, blant annet til etablering av et nytt klimaforskningssenter i Bergen

(Du kan lese mer om hva vi har gjort i regjeringens femårsrapport, side 48-49 og 194-195.)

Bevilgninger til universiteter og høyskoler

I Tora Aasland sin periode (2007-2011) har det vært en vekst på 9,1 prosent i den reelle budsjettutviklingen til universitets- og høyskolesektoren. Totalt under den rødgrønne regjeringens periode har veksten vært på 9,4 prosent

Forskningsbevilgninger (inkludert Skattefunn)

I Tora Aasland sin periode (2007-2011) har det vært en vekst på 10,6 prosent i den reelle utviklingen i den offentlige FoU-finansieringen (inkludert Skattefunn). Totalt under den rødgrønne regjeringens periode har veksten vært på 27,1 pst.

Publikasjonspoeng

I Tora Aasland sin periode (2007-2011) har det vært en vekst på 25 pst i antall publikasjonspoeng. Totalt under den rødgrønne regjeringens periode har veksten vært på 47,7 pst.

Forskningsutstyr

Den rødgrønne regjeringen har trappet opp investeringene i forskningsutstyr og bevilger deler av avkastningen fra forskningsfondet til dette formålet. Fra og med 2011 dobles den årlige bevilgningen til nasjonal satsing på infrastruktur fra 140 millioner kroner til om lag 280 millioner kroner. Økningen kommer som følge av at vi økte kapitalen i Forskningsfondet med 5 milliarder i 2010, og at to tredeler av avkastningen av den økte kapitalen nå er øremerket infrastruktur.

Hva gjorde den forrige regjeringen?

Før valget i 2005 la den forrige regjeringen fram stortingsmeldingen ”Vilje til forskning”, med mål om å øke forskningsinnsatsen til tre prosent av bruttonasjonalprodukt i 2010 (Bruttonasjonalprodukt, BNP, er summen av all verdiskaping i Norge). Av disse tre prosentene skulle den offentlige andelen utgjøre én prosent, den private to.

Da den rødgrønne regjeringen tiltrådte var forskningsmidlene 1,51 prosent av BNP og dermed langt under målsettingen. De offentlige forskningsmidlene hadde ujevn vekst under den forrige regjeringen, og forskningsfondet økte bare i begrenset grad med unntak av ett år. Det var i 2003, da SV og øvrige opposisjonspartier tvang den daværende regjeringen til kompensasjon for bortfall av tippemidler til forskning.

I 2005 foreslo regjeringen Bondevik II en økning i forskningsfondet på hele 39 mrd. kroner. Denne ble lagt fram etter at den hadde tapt stortingsvalget. Regjeringen Bondevik hadde aldri tidligere foreslått noen slik satsing. De faktiske økningene i forskningsfondet er det derfor opposisjonen i forrige stortingsperiode og de nåværende regjeringspartiene som har sørget for.