Det norske forsvaret må prioritere Norge og nordområdene, samt et internasjonalt engasjement for forsvar av folkeretten. SV i regjering har bidratt til en dreining av norsk forsvar- og sikkerhetspolitikk, og klimatrusselen, nordområdene og FN har fått langt større betydning enn tidligere.

Forsvarspolitikk er den del av sikkerhetspolitikken som omhandler bruk av militære virkemidler. SV ønsker et effektivt og defensivt forsvar. Forsvaret skal til enhver tid stå i forhold til de reelle sikkerhetsutfordringer vi står ovenfor. Utgangspunktet for forsvaret skal være våre nasjonale sikkerhetsoppgaver innenfor et tett nordisk samarbeid.

Kapasiteten til å forsvare Norge og forvalte de norske havområdene må legges til grunn for Forsvarets prioriteringer. Regjeringen har fått bred støtte for økt satsning på Nordområdene, en satsning som lenge har vært en viktig del av SVs forsvar- og sikkerhetspolitikk. Klimaendringer og forandringer i internasjonale maktforhold skaper nye utfordringer og øker nordområdenes strategiske og økonomiske betydning. Det krever nytenkning rundt Norges internasjonale samarbeid og sikkerhetspolitikk, og en styrking av båndene til land vi har sterke interessefelleskap med. Nordisk forsvarssamarbeid vil gi store gevinster, både sikkerhetspolitisk, kapasitetsmessig og økonomisk. SVs visjon er et nordisk forsvarssamarbeid hvor Norden er Norges viktigste sikkerhetspolitiske forankring.

NATO er i dag ingen garantist for norsk sikkerhet – snarere tvert i mot. Alliansen favner om land med en rekke motstridende interesser, og har vist seg ute av stand til å opptre samlet i viktige krisesituasjoner. NATO har fortsatt førstebruk av atomvåpen som del av sin strategi, og forbeholder seg retten til å bruke militærmakt utenfor sitt eget område, også uten FN-mandat. NATO-medlemskap øker dermed faren for at Norge blir dratt inn i angrepskriger i strid med folkeretten. Denne typen krigsdeltakelse trekker oss dypere inn i stormaktspolitikken og vil svekke norsk evne til å spille en aktiv rolle i internasjonalt fredsdiplomati.

Det er avgjørende for norske interesser at småstater sikres av et fungerende internasjonalt lovverk for konflikthåndtering. Derfor er det en viktig del av norsk sikkerhetspolitikk å støtte opp om FNs kapasitet og autoritet i konfliktsituasjoner. Som et lite land har Norge interesse av å verne om folkerettens forbud mot krig, og bevare restriktive regler for når maktbruk er legitimt. Norge må derfor alltid kreve et utvetydig og konkret mandat fra FN dersom vi skal delta i internasjonale operasjoner.

SV i regjering har bidratt til en dreining av norsk forsvar- og sikkerhetspolitikk, og styrket kampen for å bygge en internasjonal rettsorden. Den rødgrønne regjeringen har bidratt til et langt sterkere engasjement for FN i norsk sikkerhetspolitikk. Norge har alltid støttet opp om FN verbalt og økonomisk, men omprioriteringene av norsk deltakelse i fredsoperasjoner fra FN til NATO de siste 10 årene bidrar i realiteten til å svekke FN. Soria Moria-erklæringen var et viktig steg for å snu denne utviklingen, og for å binde Norge til å inngå et langsiktig og helhetlig samarbeid og styrkebidrag til fredsbevarende i Afrika. I regjeringserklæringen fra 2009 slås det fast at FN skal respekteres og prioriteres: Norsk deltakelse i internasjonale operasjoner skal være forankret i FN-pakten og ha et klart FN-mandat. Når det gjelder bidrag til internasjonale operasjoner vil regjeringen prioritere deltakelse i FN-ledende fredsoperasjoner.

I 2001 foreslo SV at Norge skulle jobbe for et internasjonalt forbud mot klasevåpen. I dag har over hundre land undertegnet en avtale mot klasevåpen. SV skal fortsette arbeidet med å hindre håndvåpenspredning og for etableringen av en internasjonal juridisk bindende våpenhandelkonvensjon.