Høyresiden har i mange år hatt monopol på frihetsbegrepet. Det er det ingen grunn til. Før finanskrisa lovte Høyre ”trygghet for hus, hjem og jobb” – etter finanskrisa har de klokelig tonet dette løftet ned betydelig.

Her er frihetsforskjellene mellom den rød-grønne regjeringa og Høyre:

Friheten til gratis skolebøker: De rødgrønne har gitt alle elever i den videregående skolen gratis skolebøker og andre læremidler. Høyre vil ikke betale for elevenes skolebøker i videregående, men kun innføre en behovsprøvd ordning for de aller fattigste.

Frihet til å ha en jobb: Med SV i finansdepartementet holdt vi arbeidsløsheten i Norge under 3 prosent gjennom hele finanskrisen. I EU og USA har den ligget på 10 prosent. Det betyr at 97 prosent av alle de som ønsker det har jobb og inntekt. Skulle Norge hatt samme arbeidsløshet som EU hadde vi hatt 200 000 arbeidsløse, eller 130 000 flere enn i dag.

Frihet til et skikkelig arbeidsliv: Den rød-grønne Regjeringen har nå styrket en del av de bestemmelser i arbeidsmiljølov som Høyre svekket. Bl.a. redusert adgang til midlertidige ansettelser, gjeninnføring av regler om overtid, styrking av vern for ansatte som tar opp kritikkverdige forhold på arbeidsplassen (varslere), samt reversering av andre lovformuleringer som ville slå uheldig ut for arbeidstakere. Regjeringen har også reversert Høyres svekkelser av embets- og tjenestemannsloven. Dette innebærer bl.a. at stillingsvernet for statsansatte fortsatt i hovedsak vil være regulert i tjenestemannsloven.

Frihet til å velge fag: Den rødgrønne regjeringa gjeninnfører valgfag i ungdomsskolen. Mange elever sliter med motivasjon, og ved å gi elevene mulighet til å velge mellom 10-12 gode, ulike valgfag samtidig som vi styrker ungdomsskolen med bedre og mer praktisk opplæring legger vi grunnen for at flere lærer mer og at flere står helt ut i skoleløpene.

Frihet fra å være fattig: Den rød-grønne regjeringen har økt fattigdomssatsingen med over 5 mrd etter at vi overtok. Det er omtrent tre ganger så mye som Høyre gjorde i regjering. Vi har gitt minstepensjonene et løft til 2G og det samme med unge uføre. Regjeringen har innført kvalifiseringsprogrammet som gir bedre og mer stabil inntekt mens man jobber seg fra sosialhjelp til arbeidslivet. Etter 2005 har forskjellene i Norge blitt redusert med nesten en tredjedel (Gini redusert fra 0,33 til 0,24).

Frihet til billig barnehager: Gjennom å innføre makspris på 2.330 kroner støtter vi i snitt hver barnehageplass med rundt 4.000 kroner måneden. Ved ikke å endre / prisjustere maksprisen siden 2003 har vi i praksis redusert prisen med ytterligere om lag 500 kroner måneden. Høyre vil fjerne maksprisen i barnehager, som betyr dyrere barnehager og større egenbetaling. Det vil i praksis kunne frata småbarnsforeldre friheten til å velge mellom arbeid og pass av egne barn.
Frihet fra svevestøv og trafikkork: Høyre er mot rushtidsavgift - selv om det virker for å få ned biltrafikken og gir frihet til de som trenger det mest. Høyre prioriterer bileierne framfor unger med astma, eldre med kols og støyutsatte folk. Retten til luftkvalitet - friheten fra luftveisplager og retten til helse og miljø. Vegtrafikken er største kilde til svevestøv og Nox i byene og står for 80 pst av alle registrerte støyplager. Vegtrafikk står for 50 - 70 pst av klimautslippene i de største byene.

Frihet fra reklame på skolen: Barn og unge utsettes i stadig større grad for kommersielt press som kan påvirke holdninger, adferd og verdier. For å motarbeide kommersialisering av undervisningssektoren har regjeringen fremmet forslag om forbud mot reklame i skolen. Firmalogoer på skolebygg og reklamekampanjer i skolebøkene skal ikke forekomme i den norske skolen. Skolen skal være en friplass fra kjøpepress og et sted for god og trygg utvikling og læring. Høyre innførte reklame.

Frihet fra en priskarusell når du kjøper bolig: Progressiv provisjon ved boligsalg kan gi megler en for stor interesse i salgssummen og således være problematisk i forhold til kravet om meglers uavhengighet. Derfor blir det nå forbudt med progressiv provisjon på boligsalg. Det er også blitt forbudt å sette en akseptfrist på bud på boliger som er kortere enn 24-timer fra siste annonserte visning. Formålet med bestemmelsen er i første rekke å senke tempoet i budrunden, og særlig i begynnelsen av budrunden. Med den nye regelen ønsker man å hindre at budrunden ”kuppes”, ved at en interessent gir et bud med kort akseptfrist, gjerne før visning. Slike bud setter press på selger om å ta stilling til budet før andre interessenter har kommet til. For å bidra til åpne budrunder og motvirke fiktive bud pålegges nå meklere å legge ved budjournalen til salgskontrakten ved kjøp av bolig. Fram til nå har det kun vært anledning å be om innsyn i eiendomsmeklerens budjournal.

Frihet fra dyre lån: Regjeringen har innført krav til tydelig informasjon om effektiv rente, slik at lånetaker skal få vite hva det faktisk koster å ta opp et lån eller handle på kreditt. På denne måten blir låntakeren bedre i stand til å vurdere om han eller hun har økonomisk evne til å ta opp lånet eller kreditten. Det har blitt forbudt å tilby lån via SMS. Slike tilbud kan være lettvinte å slå til på i et svakt øyeblikk, men med en rente på opp til 360 prosent kan slike lån bli en dyr erfaring dagene derpå. Høyre gjorde ingenting.

Frihet fra selvangivelsen: I 2005 var det om lag 3,3 millioner skatteytere som mottok forhåndsutfylt selvangivelse. Av disse hadde 55 prosent ingen endringer eller tilføyelser til de forhåndsutfylte opplysningene. Forslaget innebærer at skatteytere som etter å ha kontrollert den mottatte selvangivelsen, finner at den er fullstendig og korrekt utfylt, ikke trenger å levere denne, verken papirutgave eller elektronisk via telefon eller Internett.

Frihet til å reise: Vi har halvert prisen på pass (og vi har økt vinkvota fra tre til fire flasker vin…)

Frihet fra å betale formueskatt: Ved å øke bunnfradraget og stramme til i toppen er antall som betaler formuesskatt omtrent halvert siden vi tok over (fra 1 253 000 til 653 100 personer). Bunnfradraget var i 2005 151 000 kroner, også for ektepar som lignes felles for formue. Nå er bunnfradraget 700 000 kroner, og 1 400 000 for ektepar.
Samtidig som antall betaler

e går ned, er samlet innbetalt formuesskatt økt – fra ti til tretten milliarder kroner i året. Mens folk flest altså betaler mindre skatt er snittskatten per betalende (altså de rikeste) mer enn doblet, fra 16.500 kroner til 37.500 i regjeringsperioden.