SVs slagord er ”Ulike mennesker – like muligheter”. Kunnskap og kompetanse er den viktigste forutsetningen for at disse mulighetene kan bli til virkelighet. Et samfunn med små forskjeller er bra på alle måter og for både de som er øverst og nederst.

Utdanning og inntekt går i arv. Den sosiale mobiliteten i Norge er svak. Det er uakseptabelt at ungdommer med anlegg og interesse velger bort høyere utdanning ut fra sosial bakgrunn. Samfunnet er avhengig av at stadig flere tar høyere utdanning og det stilles stadig strengere krav til den enkelte student.

SVs visjon er å gjøre Norge til et grønt kunnskapssamfunn. Målet er at hele samfunnet skal ta del i kunnskapsutviklingen. Derfor arbeider vi for en bred satsing på kunnskap; fra barnehager og skoler til høyere utdanning og forskning.

”Demokratisering av kunnskap” er SVs ledesnor i vitenskapspolitikken. I vår tid er kunnskap og kompetanse det viktigste for både samfunn og for enkeltmennesker. Historisk kjempet venstresiden for folkeskole og videregående skole. Nå kjemper SV for å gi kunnskap til flere:

• Flere må få plass i høyere utdanning
• Flere må få yrkesutdanning og fagskoleutdanning
• Flere må få etter- og videreutdanning.

At flere får tilgang til kunnskap – av forskjellig slag – er til fordel for alle:

• Den enkelte får et meningsfullt yrkesliv. Individuell utvikling er positivt for enkeltmennesket.
• Den enkelte gis forutsetninger for å delta. Informasjon og kunnskap er en forutsetning for å delta i yrkes- og samfunnslivet.
• Framtidas samfunn vil preges av at folk skifter arbeidssted og ofte også yrke. God utdanning er viktig for at den enkelte lykkes med omstilling, og for at samfunnet lykkes med slik omstilling.
• Kompetanse er bra for utvikling av økonomien. I den nordiske modellen blir folk lyttet til på grunn av sine evner. ”Når de fleste stemmene høres, kommer de beste ideene fram”

Slik vil SV gi alle like muligheter til utdanning:

• Si kategorisk nei til studieavgifter i høyere utdanning.
• Sikre en god studiefinansiering for alle. De med behov for særlig god finansiering, for eksempel person med nedsatt funksjonsevne, bør få det.
• Fortsatt stor utbygging av studentboliger
• Jobbe for at flere skal få plass i høyere utdanning. I de kommende årene vokser ungdomskullene. SV vil kjempe for at flere får plass.
• Ta hele landet i bruk og satse på høgere utdanningsinstitusjoner og fleksibel utdanning i hele landet.

Høgskole eller Universitet?

SV mener navnet på et lærested ikke er avgjørende, men det som gjøres der. Norge trenger både gode profesjonsutdanninger, akademiske utdanninger og ulike typer forskning, fra direkte anvendt forskning for arbeidsliv og samfunn til akademisk toppforskning.

Til grunn for all høyere utdanning ligger prinsippet om forskningsbasert utdanning. For profesjonsutdanninger er det også viktig at utdanningene er solid praksisbaserte. Det betyr at kompetansen og ressursene må utvikles både ved høyskoler og universiteter.

SV mener statusen som universitet skal være basert på kvalitet. Høyskoler som har utviklet gode forskerutdanninger og et høyt nok vitenskaplig nivå skal kunne kvalifisere seg til å bli universitet dersom de ønsker det. Men SV understreker at vi har like stor bruk for gode høyskoler. Grunnlaget for sterke universiteter og høyskoler har aldri vært bedre – det er flere studenter, flere med doktorgrad, flere vitenskaplige ansatte, og flere med høy kompetanse.

SV mener hele landet må tas i bruk. SV ønsker derfor å utvikle gode læresteder og forskningsmiljøer i hele landet. SV mener Norge har omtrent passe antall læresteder, men mener det må være opp til lokale beslutninger om læresteder ønsker å inngå ulike typer av forpliktende samarbeid eller å slå seg sammen. SV er opptatt av at lærestedene skal være levedyktige. Da vil det noen ganger være riktig med fusjoner, mens i andre tilfeller vil andre former for samarbeid være riktig.

SVs vitenskapspolitikk for mangfold, bredde og spiss

• SV vil ta hele landet i bruk
• SV ønsker sterke fagmiljøer som hevder seg både nasjonalt og internasjonalt
• SV vil ivareta lokalt og regionalt særpreg og mener lokale og regionale styrker må utnyttes
• SV forsvarer kvalitet som kriterium for om et lærested skal være høyskole eller universitet.
• SV mener frivillighet og lokale initiativ skal legges til grunn for samarbeid og utvikling av universiteter og høyskoler

Hvordan skiller SV seg fra de andre partiene i politikken for lik rett til høyere utdanning?

SV har vært en pådriver for at den rødgrønne regjeringen fører en god politikk for at:

• frivillighet ligger til grunn for utviklingen av universiteter og høyskoler
• kvalitet legges til grunn for utvikling av universiteter og høyskoler
• det satses på læresteder og forskningsmiljøer i hele landet

Hva har vi gjort?

• For å møte det økende behovet i framtida har vi opprettet om lag 7 000 nye studieplasser innen blant annet lærerutdanning, helse- og sosialfag, teknologi og realfag. Med videreføring og opptak til nye kull betyr det en økning på om lag 19 200 flere studieplasser i 2015.
• Utdannet flere politifolk. Det rekordhøye opptaket på 720 studenter ved Politihøgskolen i 2010 opprettholdes neste år. En tredobling av opptakene under Bondevik II-regjeringen.
• Økt bevilgningene til universiteter og høyskoler nominelt fra om lag 18, 3 milliarder kroner i 2005 til om lag 25 milliarder kroner i 2011.
• Etablert en ny grunnskolelærerutdanning fra høsten 2010. Den nye utdanningen har bedre relevant praksisopplæring, bedre sammenheng mellom praksisopplæring og teori og bedre tilpasset opplæring i grunnleggende ferdigheter.
• Gitt tilsagn om totalt 4 225 studentboliger fra 2006-10, herav 1 592 i 2009 og 983 i 2010. Det foreslås en videreføring av nivået på antall nye tilsagn i 2011.
• Utvidet foreldrestipend for studenter fra 42 til 44 uker.
• I 20011satte Regjeringen av 14 millioner i statsbudsjettet til å innføre en egen ordning med studiefinansiering for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette skal gå til en ordning med 12 måneders studiefinansiering og 3200 kr i månedlig tilleggsstipend til studenter som på grunn av sin nedsatte funksjonsevne ikke kan ha sommerjobb eller deltidsjobb ved siden av studiene. I tillegg skal studenter som på grunn av sin nedsatte funksjonsevne ikke rekker å fullføre studiet på normert tid sikres mot å ende opp med større studielån enn normalt.