Idrett og friluftsliv gir positive opplevelser, økt livsutfoldelse og en viktig helsegevinst både for den enkelte og for samfunnet. SV mener det er et offentlig ansvar å legge til rette for at mulighetene til å drive idrett og friluftsliv blir så gode som mulig. SV arbeider for å styrke det uorganiserte tilbudet, gjennom blant annet åpne flerbrukshaller, balløkker, isflater og lignende. SV vil arbeide for at idrettslagenes og friluftsorganisasjonenes viktige arbeid styrkes og videreutvikles. SV har vært og er spesielt opptatt av breddeidrettens kår, både som sosial utjevning, som integreringstiltak og ikke minst i et folkehelseperspektiv.

Det frivillige arbeidet er viktig

Det frivillige arbeidet innen idrett og friluftsliv representerer en betydelig dugnadsverdi. I 2004 deltok 58 prosent av befolkningen i Norge i frivillig arbeid. Samlet utgjorde det frivillige arbeidet som ble lagt ned i idrettsorganisasjonene i 2004 rundt 21 prosent av all frivillig arbeidstid for frivillige organisasjoner i Norge. Dette kan omregnes til drøyt 23.000 fulltidsårsverk (et fulltidsårsverk er satt til 1703 timer).

For nesten alle idrettslagene er virksomheten i all hovedsak basert på frivillig innsats. 67 prosent av idrettslagene baserte driften utelukkende på ulønnet arbeid i 2006. Over 84 prosent av lagene baserte 90 prosent eller mer av driften på frivillig innsats.

Norsk Tippings overskudd står for den viktigste økonomiske bidragsyter til norsk idrett og idrettsanlegg, og i 2010 gikk nærmere 1,6 milliarder kroner til idrettsformål.

God breddeidrett og god toppidrett er avhengige av hverandre. SV vil legge til rette for at både bredde- og mosjonsidrett, konkurranse- og eliteidrett får utvikle seg på egne vilkår og på utøvernes ulike premisser og ulike ambisjonsnivå. SV vil opprettholde landslinjene for idrett. Grunnlaget for et etisk, dopingfritt og faglig kvalifisert toppidrettsmiljø må sikres.

SV arbeider for en langsiktig og stabil finansiering av norsk idrett. Det må sikres gode offentlige idrettsanlegg i hele landet, som er tilgjengelige for brukerne gjennom ordinær idrettsslagsvirksomhet. Konkurransen fra private treningsinstitutter og annen kommersiell idrettsvirksomhet må møtes med offentlige, ikke-kommersielle tilbud som er tilgjengelige for alle.

Det er i dag et stort etterslep på utbygging og vedlikehold av norske idrettsanlegg. SV mener det må gis statlige tilleggsbevilgninger til nasjonale anlegg og svømmeanlegg for å redusere dette etterslepet.

Etter at SV i regjering gjennomførte et forbud mot spilleautomater fikk frivillige lag redusert sine inntekter fra disse automatene. Derfor har vi samtidig sørget for at idretten kommer inn i tippenøkkelen og vil motta over 300 millioner kroner mer i året i tippemidler. I 2009 ble det tildelt 250 millioner ekstra til idrettsanlegg gjennom krisepakken, dette utløser over 1 milliard til idrettsanlegg over hele landet. Det er fra flere ulike hold tatt til orde for en forandring av tippenøkkelen, og SV er enige i at denne er moden for revidering, slik at idretten skal få en større andel av disse midlene.

I tillegg innførte vi ”grasrotandelen” fra 1. mars 2009, hvor en stor del av midlene vil gå til idrettslagene. ”Grasrotandelen” dreier seg om at den som spiller kan nå velge et lag eller en forening som får fem prosent av spillinnsatsen, uten at innsatsen eller vinnersjansene reduseres. Alle opposisjonspartiene stemte mot grasrotandelen.

Vi har også satt i gang flere viktige prosjekter blant annet et prosjekt for å få flere mennesker med minoritetsbakgrunn med i idretten, og et stort folkehelseprosjekt, som skal få flere til å bli fysisk aktive. Idretten er i dag kanskje den største enkeltfaktoren for integrering i det norske samfunnet, og alle som har stått på sidelinja under en fotballkamp for barn vet hvor lett det er å komme i kontakt med andre mennesker, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn. SV ønsker å videreutvikle slike arenaer for å bygge ned sosiale og kulturelle skillelinjer.

Frivillige organisasjoner slipper å legge moms på kontingenter eller billettinntekter, og dermed har de heller ikke kunne trekke fra moms på sine innkjøp. Kravet fra organisasjonene har vært at de skal slippe moms på kontingenter eller billetter - samtidig som de får trekke fra momskostnadene på sine innkjøp, dvs. en subsidieordning hvor støtten fra staten kanaliseres til de som har de største momsutgiftene. Organisasjonene selv har hevdet at prislappen ved å innføre en slik subsidieordning vil være på 1 mrd kroner.

SV var skeptisk, både på grunn av faren for smitteeffekt (flere vil ønske å uthule et hittil konsekvent momssystem), samt spørsmålet om statens inntektstap faktisk begrenses til 1 mrd. Og det er en støtteordning som ikke nødvendigvis går til de organisasjonene som trenger det mest, men til de som har de største momsutgiftene. Likevel la den rødgrønne regjeringen fram forslag om en slik kompensasjon i juni 2009, oppad begrenset til én milliard kroner, til stor jubel fra de frivillige organisasjonene. Denne er nå under opptrapping, og SV ønsker at målet om 1 milliard skal nås.