Innvandrere er en ressurs og tilfører Norge verdifull kompetanse. Å sikre at alle får like muligheter til å delta i arbeidslivet, skaffe seg et hjem og et sosialt liv er nøkkelen til en god integrering. Minoritetsbefolkningen har generelt dårligere levekår sammenlignet med resten av befolkningen. Bekjempelse av klasseforskjeller er derfor helt sentralt for å lykkes med integrering.

Det tredje standpunkt i integreringspolitikken

To motstridende syn har dominert integreringsdebatten. På den ene siden de som mener at minoritetene skal bli mest mulig like majoriteten og dermed må gi slipp på sin identitet. På motsatt side er standpunktet om at forskjellige kulturer i et samfunn skal dyrke hvert sitt særpreg og ha sine egne verdier og levemåter, også når disse går på bekostning av grunnleggende fellesverdier. SV arbeider for et tredje standpunkt i integreringspolitikken.

Det tredje standpunkt handler om å insistere på et samfunn med et sett med felles rettigheter og plikter i bunn, der det er rom for store forskjeller i levemåte, kultur og religion. SV mener at mangfold er en verdi i seg selv. Demokrati, likestilling og sosial utjevning er ufravikelige grunnverdier i det samfunnet SV arbeider for å skape. SV vil bekjempe alle forsøk på å bryte med disse verdiene, også når det begrunnes med religion eller kultur.

Dagens integreringsdebatt er ofte preget av generaliseringer og forenklinger. Kunnskap skal være bærende for SVs integreringspolitikk. En kunnskapsbasert debatt vil vise oss to ting. For det første at det går bedre med integreringen enn det de fleste tror. For det andre at det finnes reelle problemer som krever politisk mobilisering og handling. Tvangsekteskap, arbeidsløshet, diskriminering, overrepresentasjon på enkelte kriminalitetsstatistikker og mindre likestilling i deler av minoritetsbefolkningen skal tas alvorlig av oss på venstresiden. For SV er det viktig ikke å generalisere og kollektivisere skyld for individuelle handlinger, og samtidig støtte krefter som ønsker å bryte undertrykkende strukturer.

Inkludering er en toveisprosess som stiller krav om at både storsamfunnet og innvandrere må tilpasse seg. Myndighetene må sikre gode velferdsordninger som forhindrer at innvandrere blir en ny underklasse, blant annet gjennom å sikre god språkopplæring, styrke innsatsen innenfor kvalifisering til arbeidsmarkedet, bekjempe frafall i videregående skole og skaffe billige barnehager til alle. Arbeidsgivere må få bukt med diskriminering i arbeidslivet og folk flest må mobilisere mot hverdagsrasisme. Samtidig plikter alle å gjøre en innsats for å lære språk og komme i arbeid. Det er viktig at minoritetsmiljøene selv mobiliseres når enkelte vil isolere seg fra samfunnet, og at det mobiliseres til deltakelse på fellesarenaer, alt fra foreldremøter og idrettslag til deltakelse i valg.

Deltakelse i arbeidslivet gir den enkelte økonomisk sikkerhet, muligheten til et sosialt nettverk og en meningsfull hverdag. En vellykket integrering er derfor avhengig av at kommunene har en aktiv arbeidsmarkedspolitikk rettet mot innvandrere.

Blant enkelte grupper av ikke-vestlige minoritetskvinner er sysselsettingsgraden særlig lav. For SV er det en prioritert oppgave å få flere kvinner med minoritetsbakgrunn i arbeid. Arbeidsdeltakelse gir en økonomisk selvstendighet. Dette er en forutsetning for kvinnefrigjøring og likestilling mellom menn og kvinner. Det er også et effektivt tiltak mot barnefattigdom og isolasjon.

Slik vil SV gi arbeid og kvalifisering til alle:

• Tilby gratis halvdagsplass i barnehager og SFO, kombinert med oppsøkende tiltak for å gi minoritetskvinner utenfor arbeidslivet språkopplæring, arbeidstrening og sosiale nettverk
• Samarbeide med lokalt næringsliv om å gi språkopplæring kombinert med arbeidspraksis for deltakere i introduksjonsordningen
• Styrke språkopplæringstilbudet for arbeidsledige og arbeidsinnvandrere

Dette har regjeringa gjort:

• Innført gratis halvdagsplass i barnehager i enkelte bydeler med høy andel minoritetsspråklige barn, i Oslo, Bergen og Drammen.(68,8 mill i 2011)
• Innført nye tiltak som sikrer kvinner med innvandrerbakgrunn språkopplæring og kvalifisering for arbeid eller utdanning
• Utvidet retten til introduksjonsprogram til personer med selvstendig oppholdstillatelse etter samlivsbrudd på grunnlag av mishandling i samlivsforholdet, eller som ikke kan returnere til hjemlandet eller der ekteskapet er kjent ugyldig på grunn av tvang.
• Innført av en egen del av omsorgspermisjonen til far for deltakere i introduksjonsordningen – for å gi far en mulighet til mer samvær med barnet i det første leveåret og for å redusere mors avbrudd fra deltakelse i introduksjonsprogrammet.
• Gjeninnført norskundervisning til asylsøkere på mottak, og utvidet retten og plikten til norskopplæring fra 300 til 600 timer for de som har fått opphold

SV vil styrke arbeidet mot diskriminering i arbeidslivet, på boligmarkedet og på utesteder, og bekjempe rasisme og hets mot bestemte grupper i befolkningen.

Diskriminering er en viktig årsak til segregering og økte motsetninger. Diskriminering og fordommer hindrer at personer med minoritetsbakgrunn får brukt sine ressurser og i å få jobber de er godt kvalifisert for.

Slik vil SV bekjempe rasisme og diskriminering:

• Aktivt rekruttere personer med minoritetsbakgrunn, blant annet gjennom kvotering, og ved at minst en kvalifisert søker med minoritetsbakgrunn innkalles til intervju til fylkeskommunale og kommunale stillinger.
• Alle skoler bør ha en person som skal ha et særansvar for arbeid mot diskriminering og rasisme. Personen kan både være kontaktperson for elevene og ha ansvar for skolens arbeid for inkludering.
• Kommunen skal i samarbeid med lokalt næringsliv, fagbevegelse og frivillige organisasjoner, vedta handlingsplaner for å forebygge og hindre rasisme og diskriminering.
• Skjenkebevilgninger skal inndras dersom det forekommer gjentatt diskriminering på utesteder.

Dette har Regjeringen gjort:

• Lagt fram en handlingsplan mot etnisk diskriminering.
• Iverksatt forsøk med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn i 12 virksomheter i statsforvaltningen
• Alle offentlige og private virksomheter med over 50 ansatte skal rapportere hvilke aktiviteter de har gjennomført for å hindre diskriminering
• Satt i gang lokale samarbeidsprosjekter for å sikre økt rekruttering av personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn mellom utvalgte kommuner, partene i arbeidslivet og andre aktører (Fredrikstad, Skien og bydel Søndre Nordstrand i Oslo).

SV vil arbeide for en sosial boligpolitikk, et godt nærmiljø med varierte fritidstilbud for barn og ungdom og et tettere samarbeid med skole, frivillige organisasjoner og andre relevante instanser for å motarbeide segregerte ungdomsmiljøer.

SV vil jobbe for flere felles møteplasser og dialogforum som tiltak for å forebygge og løse konflikter i nærmiljøet. Alle ungdommer fortjener et godt nærmiljø og fritidstilbud. SV vil lovfeste ungdoms rett til fritidsklubber.

Mangelen på boliger er det største hinderet for rask bosetting i mange kommuner. SV vil styrke innsatsen for å skaffe flere boliger og sikre tettere oppfølging av nyankomne flyktninger. Dette vil vi gjøre ved å gi mer ressurser til flyktningkonsulentene og samarbeide i større grad med de frivillige organisasjonene i inkluderingsarbeidet. Ved bosetting av nyankomne flyktninger bør kommunen sørge for spredt bosetting, slik at det i kommunal regi ikke opprettes egne boligfelt kun for innvandrere.

Slik vil SV jobbe for inkluderende kommuner:

• Føre en sosial boligbyggingspolitikk som sikrer en variert boligsammensetning i alle områder, og at det bygges kommunale boliger i alle områder.
• Motarbeide segregerte ungdomsmiljøer gjennom samarbeid mellom skole, fritidstilbud og kommunen, og sikre gode fritidstilbud.
• Legge til rette for god integrering i lokalmiljøet ved å styrke flyktningskonsulentene og styrke samarbeidet med de frivillige organisasjonene i integreringsarbeidet.

Dette har Regjeringen gjort:

• Styrket og opprettet flere tilskuddsordninger som understøtter det frivillige arbeidet som gjøres for å øke innvandreres deltakelse i samfunnet.
• Inngått samarbeidsavtaler med flere frivillige organisasjoner, for å inkludere flyktninger i lokalsamfunn og å skape gode møteplasser.
• Satt kommunene bedre i stand økonomisk for å legge til rette for rask bosetting (gjennom å øke integreringstilskuddet).

Med SV i regjering har integrerings- og inkluderingsfeltet blitt styrket med til sammen 977 millioner kroner i perioden 2006-2011.

Den politiske debatten

Norsk integreringspolitikk står foran et veiskille. På den ene siden står de som setter sin tiltro til en sterkere konfronterende assimilieringspolitikk, der minoritetene tvinges til å ”tilpasse seg” det norske samfunnet, og der skreddersydde tiltak som kan sikre minoriteter arbeid og utdanning skal begrenses. Ved å behandle alle ”likt”, skal alle blir norske. SV ønsker en mer nyansert og virkelighetsnær integreringspolitikk. Som vil møte konkrete problemer med konkrete tiltak og legge til rette for at alle innbyggere i Norge får like muligheter til jobb og utdanning. SV ønsker et stort mangfold i levemåte og kultur, men med ufravikelige verdier i bunn.

SVs utgangspunkt har aldri vært verdinøytralitet. Vi har alltid kjempet for at samfunnet skal bygges på noen felles verdier, og at de skal prege måten vi lever livene våre på alle samfunnets arenaer: Likestilling i familie og arbeidsliv, makt til ansatte i arbeidslivet, respekt for homofile, toleranse for annerledes tenkende, en barneoppdragelse fri for vold.

På noen av områdene er disse målene så ufravikelige at de er lovfestet, på andre områder er det verdier vi kjemper for politisk gjennom holdninger og debatt. Et mer mangfoldig samfunn, hvor nordmenn kan ha ulik bakgrunn, og være oppvokst i ulike verdenshjørner setter verdiene våre på prøve. SV kan bare ha et svar på den utviklingen: å møte alle på samme måte.

Vi er skeptiske til muslimske privatskoler, som vi er det til kristne.

Vi krever at nyankomne nordmenn må tilpasse seg idealene kvinnebevegelsen og venstresiden har kjempet igjennom om at kvinner skal ha like mye makt og ha like stor rett til å jobbe, sånn som vi krever av alle andre i det norske samfunnet.

Vi krever at foreldre som kommer fra land hvor det er vanlig å slå barn i oppdragelsen slutter med det, slik vi krever av alle andre foreldre.

Et flerkulturelt samfunn trenger en venstreside som står fast på våre verdier i møte med alle, og behandler alle likt – enten de fortjener kritikk eller støtte. SV gjør det.

Frp gjør ikke det. De vil ha flest mulig kristne skoler, men ingen muslimske. De synes ikke likestilling er viktig for kristne menn, men veldig viktig for muslimske. De synes ikke det er viktig at de selv har toleranse for homofile, men veldig viktig at muslimene har det.

Motsatt Fremskrittspartiet så går våre krav til alle, til både majoritet og minoritet, til både nye og gamle nordmenn. Motsatt Fremskrittspartiet mener vi krav og plikter må kombineres med rettigheter, som gjør det mulig å oppfylle kravene. Motsatt Fremskrittspartiet er vi ikke opptatt av å kreve endringer i hva folk tror på, spiser eller kler seg i, men av at alle skal lære seg norsk, gjøres i stand til å komme seg i arbeid og forsørge seg selv. Og motsatt Fremskrittspartiet er vi opptatt av alt som går bra, vi tror på det mangfoldige Norge, vi mener det styrker oss og gjør oss bedre rustet til å møte framtiden.

Dersom Frp hadde fått gjennomslag for sine alternative budsjett hadde dette hatt store konsekvenser for integreringen. De kutter i det vi ser fungerer: Frps integreringspolitikk vil bidra til å skape det parallellsamfunnet som de hele tiden truer med. Kutt i ytelser, færre vil få den hjelpen de trenger for å komme seg i jobb og arbeid, slutt med gratis halvdagsplass i barnehagen og nedleggelse av den etaten i Norge som kan mest om integrering (Imdi).

Robert Eriksson fra Frp har foreslått å kutte i alle velferdsrettigheter for innvandrere, herunder rett til legehjelp, og utelukker heller ikke å innføre skolepenger. Slike tiltak vil øke motsetningene i samfunnet. Forskjellen på Frp og SV er at vi har en inkluderingspolitikk, mens Frp har en eksluderingspolitikk. Dette er i tråd med handlingsprogrammet til Frp hvor det står ”Sosiale ytelser bør i større grad knyttes til statsborgerskap og andre hensiktsmessige avgrensninger”. (”Handlingsprogrammet 2009-2013 s 32)

Frp er en integreringspolitisk katastrofe. Høyre er enig i flere av tiltakene som vi har foreslått – de bare gjennomførte ikke det sjøl da de satt med makta. For eksempel norskopplæring for nyankomne på asylmottak som de fjernet og vi gjeninnførte.

SV-kommunen Vinje i Telemark (link settes inn her) er én av kommunene i landet som har lykkes i integreringspolitikken og ble i 2008 belønnet for sitt arbeid med Amnestyprisen.