Innvandringspolitikken er sammensatt og omhandler personer som trenger beskyttelse, personer som skal besøke familie, stifte familie, personer som skal utvises og til organiseringen av utlendingsforvaltningen og mottaksapparatet.

Asylpolitikk

43,7 millioner mennesker er på flukt på grunn av krig, konflikt og grove brudd på menneskerettighetene i følge Flyktninghjelpen. Halvparten av disse er barn. 16 millioner lever i eksil, mens 27,7 millioner er internt fordrevne flyktninger i eget land. Norsk asyldebatt dreier seg mye om tall, og gjerne om lavest mulig tall. SV er opptatt av at alle personer som kommer til Norge og har beskyttelsesbehov etter FNs anbefalinger skal få oppholdstillatelse.

Alle mennesker har rett til å søke om asyl. Asylsøkere kommer i hovedsak fra diktaturer og land hjemsøkt av krig og konflikter. Alle som søker om asyl skal behandles med respekt og få rask behandling av asylsøknaden sin. Det er imidlertid ikke alle som søker om det som har gode nok grunner til å få innvilget oppholdstillatelse. SV mener at de som får avslag på søknaden skal returnere raskt. Det skal legges til rette for frivillig retur. SV vil arbeide gjennom det europeiske flyktningkontoret (EASO) for å løfte europeiske standarder.

Antall asylsøkere varierer fra år til år. Svigninger i antallet asylsøkere skyldes i hovedsak situasjonen i verden, og i sær vårt nærområde. I 2010 søkte over 10000 personer asyl i Norge. I 2009 var tallet 17 200 personer. Søkerne kom fra 110 ulike land i 2010. De fleste kom fra Eritrea, Somalia, Afghanistan, Russland og Etiopia. I 2011 er det ventet at det kommer ca 11 000 asylsøkere til Norge. I 2008 var det 285 690 asylsøkere til industrilandene. I 2001 var tallet 655 000.

Antall kvoteflyktninger som får opphold i Norge gjennom FNs høykommisær for flyktninger er økt fra 1200 til 1450 i 2011. 340 personer skal få opphold i Norge som en følge av situasjonen i Middelhavsområdene.

Personer med flyktningbakgrunn (inkludert familiegjenforente til flyktninger) utgjorde 33 prosent av alle innvandrere i Norge pr 1. januar 2010. Antall personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge er 151 100, eller 3,1 prosent av den totale folkemengden. Flest har bakgrunn fra Irak (19 800), Somalia (17 700) og Bosnia-Hercegovina (12 200).

Hva har SV gjort i regjering?

Regjeringen la fram en ny utlendingslov, som ble vedtatt våren 2008. Her understrekes det at også kjønnsrelatert forfølgelse gir grunnlag for anerkjennelse som flyktning etter Flyktningkonvensjonen. SV har fokusert spesielt på asylbarns rettigheter i den nye utlendingsloven. Enslige mindreårige asylsøkere er i endringene i barnevernloven beskyttet på lik linje med andre barn i Norge. Dette er et viktig gjennomslag for SV. Norskopplæring for asylsøkerne som satt i mottak ble gjeninnført umiddelbart etter regjeringsskiftet. Den nye utlendingsloven innebærer styrkede rettigheter for personer som for opphold av beskyttelsesgrunner, og styrkede prosedyrer for kvinner og barn.

Ap og Sp la fram sine innstrammingstiltak i september 2008 som en reaksjon på at antall asylsøkere til Norge økte, og formodentlig som en reaksjon på at Frps økte oppslutning på meningsmålingene. Ap og Sp mener blant annet at vi skal følge asylpraksis til ”naboland”, mens SV mente dette betød at Norge i mindre grad følger FNs råd når det gjelder behov for beskyttelse, og at dette vil redusere barns rettigheter i asylpolitikken. Å legge mindre vekt på FN og mer vekt på hva våre naboland gjør, slik Ap og Sp legger opp til, for eksempel hva gjelder råd om beskyttelse kan bety at asylsøkere som tidligere fikk opphold fordi de kom fra et svært konfliktfylt område nå kan risikere å sendes i retur, eller at de kan sendes i retur til en annen del av landet de ikke har tilknytning til. SV tok dissens på flere hovedpunkter, se

• APs og SPs innstramminger i asylpolitikken

• SVs dissens i innstrammingen av asylpolitikken

På grunn av situasjonen i Hellas og avgjørelse i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) stanset Regjeringen retur til Hellas i dublin-saker i oktober 2010. Dette innebærer at asylsøkere som tidligere har søkt om asyl i Hellas og som deretter søker i Norge, likevel ikke ble returnert til Hellas for å få saken behandlet der, men saken blir behandlet i Norge.

SV har fått til en endelig løsning i MUF-saken. I over 12 år har flere kurdiske asylsøkere fra Nord-Irak bodd i Norge uten å få permanent oppholdstillatelse. De har hatt begrenset oppholdstillatelse, såkalt midlertidig oppholdstillatelse uten rett til familiegjenforening, derav betegnelsen Mufere. I flere av disse sakene har det vært usikkerhet rundt identitetsfastsettelse. Etter at norske myndigheter i fjor inngikk en avtale med kurdiske selvstyremyndigheter i Nord-Irak om å få klarlagt identiteten har de fleste nå fått behandlet de nye søknadene sine, og fått permanent opphold. De irakiske kurderne har vært i en uholdbar situasjon med livet på vent i mange år, og nå kan vi endelig sette punktum for saken.

I tillegg har SV fått gjennomslag for følgende:

• Regjeringen har stanset retur til Mogadishu i Somalia
• En ny bosettingsordning som sikrer at de som får opphold skal få raskere bosetting i kommunene
• I 2011 har regjeringen økt antall kvoteflyktninger fra 1200 til 1450.
• Barns rett til å bli hørt i utlendingssaker skal bli styrket
• Gjort det enklere for asylsøkere å kunne delta i frivillig arbeid

Hva vil SV gjøre framover?

• Øke antall kvoteflyktninger til minst 1500 personer
• Styrke arbeidet overfor enslige mindreårige asylsøkere med en bedre vergeordning og bedre omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år
• Rettssikkerheten til asylsøkere skal styrkes. Klagebehandlingen må gi bedre mulighet for personlig fremmøte i Utlendingsnemnda enn i dag og muligheten til å imøtegå myndighetenes påstander under klagebehandlingen må styrkes (kontradiksjonsprinsippet). Dette oppnås best ved å erstatte dagens klageordning (UNE) med en utlendingsdomstol etter svensk modell.

Spesielt om barn

Barn som kommer til Norge som asylsøkere, enten alene eller med voksne, er en særlig sårbar gruppe. Det å leve med en mangeårig uavklart situasjon rammer barn og unge sterkt. Mottakene er heller ikke lagt til rette for at barn og unge skal oppholde seg der over lang tid. SV har lenge jobbet for å få en mer avklart situasjon hvor man både gjøre noe med saksbehandlingstiden og ivaretar barnas rettigheter i henhold til FNs Barnekonvensjon. Regjeringen vil nå lage en stortingsmelding om situasjonen for barn på flukt.

I ny utlendingslov er det tydeliggjort at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i saker som gjelder barn. Det er også laget et permanent regelverk der barn får egne rettigheter til å bli vurdert selvstendig, og deres tilknytning til Norge skal veie tungt. Barns tilknytning til Norge skal tillegges særlig vekt i vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn som grunnlag for opphold. Dette regelverket praktiseres etter SVs mening i strid med Stortingets intensjon. I stortingsmeldinga som kommer høsten 2011 vil det bli diskutert om det bør bli satt en årsgrense for hvor langt opphold som skal til for at barn skal få bli. Barn opparbeider tilknytning til bosted fortere enn voksne. SV mener barn må innvilges opphold på selvstendig grunnlag ut fra en barnefaglig vurdering om tilknytning.

Et bredt flertall på Stortinget har tidligere slått det klart fast at vi skal senke terskelen for at barn av asylsøker med avslag skal kunne få opphold i Norge. Det er et åpenbart dilemma at foreldre kan spekulere i å trenere ventetiden i Norge etter de har fått endelig avslag, for på den måten å få opphold gjennom at de har barn som bor her sammen med dem. Det stiller imidlertid bare sterkere krav til raskere saksbehandling av sakene til barnefamilier og rask utsending dersom de får avslag. Når tiden går og barna slår rot her i landet, er det helt nødvendig å skjære igjennom og la barna få bli. Det ansvaret har vi – etter våre internasjonale forpliktelser og for barnas skyld.

Stortingsmeldinga skal ta for seg barns situasjon i ulike faser; oppbrudd fra hjemlandet, opphold i regionen/første land utenfor hjemlandet, barn i transittsituasjon i ulike eksilland, og barn som asylsøkere i Norge, og tiden mens søknaden er til behandling her. Meldingen vil drøfte hva norske myndigheter gjør og kan gjøre for barn i ulike faser av flukten.Meldingen vil omhandle situasjonen til alle barn på flukt, både de som forlater hjemlandet sammen med omsorgspersoner, og barn som forlater hjemlandet uten foreldre eller andre omsorgspersoner.

SV vil legge følgende til grunn for behandlingen av stortingsmeldingen:

• At barn, og de som har kommet til Norge som barn, må innvilges opphold på selvstendig grunnlag ut fra en barnefaglig vurdering om tilknytning til Norge. SV mener at tre år er svært lenge i barns liv og at de fleste vil ha opparbeidet sterk tilknytning til Norge i løpet av enn sånn periode. I disse sakene må hensynet til barns beste og barns tilknytning til Norge gå foran innvandringspolitiske hensyn. Mange har ikke noe forhold til landet de forlot. Det er et viktig prinsipp at barn ikke skal gjøres ansvarlig for foreldrenes handlinger.
• At ordningen med midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere opphører
• At alle barn, også asylsøkerbarn, skal sikres rett til barnehageplass
• At alle enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge må få sin søknad behandlet her, uavhengig av om de etter Dublin 2 kan returneres til et annet land i Schengen.
• At enslige mindreårige skal ikke sendes tilbake til sine hjemland uten at de er sikret at foreldre eller andre omsorgspersoner har evne og vilje til å ta omsorg for barnet.

Papirløse

Papirløse er en betegnelse på de som har fått avslag på sin asylsøknad men som myndighetene ikke får returnert til sine hjemland. SV har lenge jobbet for å bedre vilkårene for denne gruppen og fremmet første gang forslag om en regulariseringsordning for papirløse i 2004.

Norge er i ferd med å få en økende underklasse av mennesker som har levd her i inntil 17 år uten lovlig opphold. Det er en situasjon vi ikke kan leve med over tid. Vi må nå ta den vanskelige debatten om hvordan vi kan gi disse menneskene en verdig framtid. SV arbeider for en permanent regulariseringsordning for papirløse immigranter. 23 av 27 EU-land har gjennomført en eller flere former for reguleringsprogrammer. Det er med andre ord særnorsk å ikke ha finne en løsning for papirløse immigranter.

Utsendelsen av Maria Amelie i januar 2011 bidro til å sette de papirløses situasjon på dagsorden. I arbeidet med Maria Amelie-saken, var det viktig for SV å sørge for en generell løsning som gjør at Marie Amelie, og andre i tilsvarende situasjon, fikk muligheten til å bli lovlig norske. Fram til endringen kom våren 2011, har det vært slik at dersom du ikke reiser ut frivillig etter avslag på søknad om oppholdstillatelse, får du som hovedregel et innreiseforbud, såkalt utvisning. Innreiseforbudet kan gjelde fra ett år til varig utvisning, og gjelder som hovedregel hele Schengenområde. Uten endringene om som innebar at personer som har vært i Norge uten oppholdstillatelse kan søke om arbeidstillatelse og likevel raskt komme tilbake til Norge, hadde ikke Maria Amelie og andre i samme situasjon kunne kommet tilbake til Norge på mange år, i verste fall aldri.

Maria Amelie sin sak har også bidratt til å gi de papirløse et ansikt. Fram til nå har det vært et stort flertall blant de politiske partiene som ikke har ønsket å ta på alvor at det finnes et økende antall mennesker som lever uten lovlig opphold i Norge, og som har vært her i mange år. SV har i flere år arbeidet for at papirløse innvandrere som har vært lenge i Norge skal få opphold. Nå har flere partier tatt til orde for å finne en løsning. Også Arbeiderpartiet har i sitt nye integreringspolitiske dokument understreket ”behovet for en grunnleggende diskusjon om hvordan man skal forholde seg til disse personene”. Jo større og breiere engasjementet er, jo mer øker muligheten for å få til de nødvendige endringene. SV vil fortsette å arbeide for en regulariseringsordning slik at personer som blir værende lenge i landet, gis en mulighet til å få opphold så de kan forsørge seg selv. Særlig viktig er det å få på plass sterkere rettigheter for barn som har kommet som asylsøkere og har vært lenge i Norge.

Hva har SV gjort tidligere?

• SV fremmet forslag for å gi papirløse muligheten til å få opphold i Norge i 2004. Forslaget fikk bare støtte av SV og Senterpartiet. Forslaget kan du lese her. Og innstillingen kan du lese her.
• Sørget for at barn som har vært lenge i Norge fikk opphold. I 2004 ble det foreslått fra Stortinget, V/Heikki Holmås, Audun Bjørlo Lysbakken, Magnhild Meltveit Kleppa og Rune J Skjælaaen om å løse situasjonen for de lengeværende barna i mottak. Dette endte opp med en midlertidig forskrift i medhold av utlendingslovens § 8 annet ledd. Forskriften trådte i kraft 15.07.2004. I forskriften het det: Barn som er under 18 år og søkte asyl senest 01.07.2001, anses for å ha særlig tilknytning til riket dersom de befinner seg i Norge uten arbeids- eller oppholdstillatelse når denne forskriften trer i kraft, og har oppholdt seg her i totalt 3 år og fikk endelig avslag på søknad om asyl senest 01.07.2003. Det samme gjelder foreldre uten arbeids- eller oppholdstillatelse i tre års perioden, dersom dette ikke var i hjemlandet. Etter denne forskriften fikk 102 av 104 familier som søkte innvilget oppholdstillatelse.
• I 2005 fremmet Heikki og Ågot på ny forslag om lengeværende siden den midlertidige ordningen fra 2004 var avsluttet. Les forslaget her. Dette ble nedstemt. I 2006 blir det på ny behov for en regulering og på bakgrunn av forslag fra Stortinget v/ Bjørg Tørresdal og Jon Lilletun så blir de barna som per 01.04.07 har 3 års botid berostilt i påvente av en forskriftsendring. Juni 2007 var forskriften på plass, tidligere forskrift § 21 b nå § 8-5 i ny utlendingsforskrift: ” Ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter lovens § 38, skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt”. (denne forskriften gjelder nå)
• SV er spesielt opptatt av å finne en løsning for barn som har vært lenge i Norge og det er ett av punktene vi arbeider med opp mot den kommende Stortingsmeldinga om ”barn på flukt”. På tross av den permanente forskriftsendringen som nevnt ovenfor ser vi at praktiseringen i UNE er mye strengere enn det vi mener var stortingets intensjon da det nye regelverket ble vedtatt. Justisministeren har også vært opptatt av dette og har blant annet uttalt at 2-3 år er et hav av tid for barn å ha en uavklart status. Vi arbeider spesielt med at hensynet til barnets beste og tilknytning til riket skal tillegges avgjørende vekt i disse sakene.
• SV arrangerte 30. november 2010 en høring om papirløse innvandrere i samarbeid med Krf, Venstre og de 30 organisasjonene som står bak kampanjen ”Ingen mennesker er ulovlig.” Se om høringen her:

Familiegjenforening

I 2010 fikk nesten 10 000 personer innvilget tillatelse til familieinnvandring. I 2009 var tallet 18 100 og i 2008 var det 20 800 – det høyeste antall familiegjenforeningstillatelser som er gitt. Fram til 1. oktober 2009 måtte borgere av alle ikke-nordiske medlemsland i EU ha en familiegjenforeningstillatelse. Tallene for 2010 gjelder derfor bare for borgere fra land som ikke er medlem av EU, samt fra Bulgaria og Romania som fortsatt var omfattet av overgangsordning. 72 prosent av søknadene om familieinnvandring ble innvilget i 2010. Nesten 25 prosent av dem som fikk tillatelse kom fra Thailand, Filippinene eller Somalia.

Hva vil SV gjøre?

Å kunne leve sammen med familien sin er av avgjørende betydning for de fleste. Familiegjenforening bør gis uten noen tilleggskrav i form av botid, arbeid, økonomi eller lignende. SV vil arbeide for at alle typer oppholdstillatelser skal gi rett til familiegjenforening.

Hva har SV gjort i regjering?

• Fjernet underholdskravet (krav om at forelderen har en inntekt tilsvarende lønnstrinn 8) for barn i saker der barn er født i Norge
• Økt bevilgningen til UDI med 15 millioner i revidert budsjett 2011 for få ned saksbehandlingstiden i saker som omhandler barn
• Presisert at det i hovedsak bare er foreldre som kan anses som ”omsorgsperson” ved vurderingen av om det skal gjøres unntak for forsørgelseskravet for barn under 15 år uten omsorgsperson i hjemlandet.
• Fått gjennomslag for at det skal foretas en gjennomgang av underholdskravet i familiegjenforeningssaker for å sikre at dagens regelverk ikke virker urimelig begrensende for barns rett til familiegjenforening med foreldrene. Regjeringen vil vurdere å sette ned underholdskravet, samt vurdere om dagens ordning for dokumentasjon av inntekt er hensiktsmessig. Regjeringen vil også vurdere om underholdskravet i visse situasjoner kan slå unødig strengt ut for blant annet studenter.

Andre temaer vi arbeider med:

• Gjøre det enklere å få visum til Norge, blant annet gjennom å utvide ordningen med bankgaranti som betingelse for å få visum også til å gjelde nær familie, og sikre en praktisering av ordningen som gir flere mulighet for visum.
• Heve terskelen for utvisning fra Norge. SV har fått gjennomslag for at personer som blir utvist pga brudd på utlendingsloven maks kan utvises for 2 år dersom de har barn i Norge. SV har også fått gjennomslag for at regjeringen skal vurdere alternativ til utvisning som følge av brudd på utlendingsloven.

Spørsmål og svar

Lønnsomme og ulønnsomme innvandrere?

Flyktninger og asylsøkere har ikke kommet til Norge som et resultat av en kostnadsanalyse. De er her fordi samfunnet vårt bygger på humanitære prinsipper. Vi forholder oss til internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter og flyktningers rett til beskyttelse. Er det rimelig å forvente at Norge skal ”tjene” på flyktninger i et kortsiktig perspektiv?

SV vil slippe inn alle og enhver?

Norge er et av verdens rikeste land, noe som gjør at vi har mulighet og er moralsk forpliktet til å hjelpe flere enn vi gjør i dag. FN og andre hjelpeorganisasjoner kritiserer Norge for å være for restriktive. Å søke asyl er en menneskerett. SV vil verne om retten til asyl, og sikre folk som flykter til Norge en rettferdig behandling av søknad om asyl. Et minstemål er at anbefalingene fra FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) følges. Norske myndigheter har ansvar for å bevise at det er trygt å sende asylsøkere med endelig avslag tilbake til hjemlandet. SV støtter rask tilbakesending av de som får avslag. SV støtter også tiltak som kan begrense at mennesker uten krav på beskyttelse kommer til Norge for å søke asyl. Men SV godtar ikke at slike tiltak svekker muligheten for beskyttelse av flyktninger som kvalifiserer til det.

Les regjeringens gjennomføringsplan på utlendingsfeltet.

SVs landsmøteuttalelse: En human og solidarisk asylpolitikk