Landstyret i SV fastslo høsten 2008 at Forsvaret trenger kampfly for å ivareta ressursforvaltning og sikkerhet i våre nærområder. SV jobber for at kostnadene skal bli lavest mulig, og mener antall fly må ses i sammenheng med nordisk forsvarssamarbeid og den samlede nordiske kampflyflåten.

Norge forvalter viktige fiskeri- og oljeressurser, og et forsvar av disse ressursene mot trusler eller angrep krever den raske reaksjonsevnen og fleksibiliteten som ligger i kampfly. Norge skal derimot ikke delta i offensive krigsoperasjoner i utlandet.

Regjeringen har vedtatt å forhandle om kjøp av det amerikanske Joint Strike Fighter. Stortinget har ennå ikke gitt endelig ja til kampflykjøpet, og SV mener det må det foreligge en detaljert gjennomgang av kostnadene i forkant av Stortingets behandling. SVs stortingsgruppe vedtok våren 2011 å foreslå en ”forhåndsgjennomgang, utført av den norske Riksrevisjonen eller andre”. Bakgrunnen for vedtaket er at SV ønsker å unngå store budsjettoverskridelser og feilinvesteringer. En ekstern gjennomgang av kostnadene i kampflyprosjektet kan bidra til å unngå nok en forsvarsinvesteringsskandale, slik det for eksempel ble gjort av den danske Riksrevisjonen i Danmark.

SV i regjering har sørget for flere alternativer og konkurranse om kampflyprodusent, samt en vurdering av muligheten for levetidsforlengelse av F-16-flyene vi har i dag. Primært ønsket vi å forlenge levetiden på de kampflyene vi allerede har, men levetidsforlengelse ble vurdert som et svært kostbart valg på sikt, dersom en ønsker kampfly.

I siste runde høsten 2008 var det to produsenter som sloss om kontrakten: amerikanske Joint Strike Fighter og svenske JAS Gripen. Mange i SV hadde håpet at den svenske leverandøren skulle vise seg å være billigere og best egnet til kjerneoppgavene. Når vi først skal bruke store penger på dette formålet, kunne en avtale med svenskene åpnet for spennende nordisk samarbeid og nyorientering i sikkerhetspolitikken. Evalueringen og kvalitetssikringen av tilbudene fra de to produsentene konkluderte med at det amerikanske flyet var bedre og billigere. SVs landstyre stilte seg derfor bak forslaget om å forhandle videre med den amerikanske produsenten Joint Strike Fighter.

Prosessen frem mot valg av produsent har vært mye omtalt i ettertid. SV har lagt til grunn evalueringene og kvalitetssikringen av tilbudene, og valgt å stole på disse. Derimot er antall fly ennå ikke avgjort. SV mener det er to viktige argumenter for at antall fly reduseres. Før det første går SV inn for èn hovedflybase, noe som vil få betydning for antall fly. For det andre mener vi den norske kampflykapasiteten må ses i et nordisk perspektiv. Valg av amerikansk flyprodusent svekker ikke det nordiske samarbeidet.

SVs hovedoppgave i denne saken er å sørge for at vi ikke bruker mer penger enn nødvendig på militære formål i en verden der behovene er så store på andre områder – for eksempel klima og fattigdom. Regjeringen har bedt om fullmakt til å innlede forhandlinger om kjøp av kampfly, og Stortinget har gitt denne fullmakten. Etter forhandlingene er ferdige skal regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag på antall fly og finansiering. I arbeidet for at kostnadene skal bli lavest mulig er det avgjørende at det gjøres grundige analyser av kostnadene, både av Forsvarsdepartementet og av eksterne aktører.